NO167647B - Lokk for en beholder. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører lokk for en beholder, Innbefattende et første og et andre lokkelement som kan plasseres etter hverandre på beholderen, Idet lokkelementene er Innbyrdes sammenhengslet med hverandre via et hengselavsnitt med første og andre avstandsplasserte parallelle hengsler på en hengselplate slik at lokkelementene kan svinges uavhengig av hverandre om parallelle hengselakser.

Ved utlevering av et bredt spekter av strømningsdyktige produkter, eksempelvis mel, granulert ost, krydder o.l., er det ofte ønskelig både å ha mulighet for strø-utlevering og en mer bulkpreget utlevering. Dette kan skje ved at det forefinnes selektivt tilgjengelige uttømmingsåpninger, hvorav den ene kan bestå av flere små strøhull, mens en annen kan være i form av en stor åpning hvor igjennom materialet kan helles eller tas ut med en skje.

Det er således kjent et dreibart lokk, montert på en beholder for selektiv frigjøring av åpninger ved å dreie lokket.

Det er også kjent lokk med flere lukkepartier tilknyttet ulike åpninger, med mulighet for selektiv åpning og fri-gjøring av en åpning. Et eksempel på en slik utførelse finnes i US Patent 4.369.901. Med den derfra kjente utfør-else er hvert lukke-element separat hengslet eller svingbart montert og innbefatter et fremspring som kan snepplåses i en nisje. For hvert lukke-element forefinnes det en egen fremspring-nisjekombinasjon for selektiv låsing av lukke-elementene i en åpen stilling.

Et lignende deksel eller lokk med flere svingbare lukke-elementer er også kjent ifra US-mønster 200.270.

Lokk som foreslått i det nevnte US Patent fremstilles fordelaktig som en enhetlig del i et egnet formbart termo-plastisk harplksmaterlale, eksempelvis polyetylen, idet slike materialer har egenskaper som muliggjør utforming av integ-rerte hengsler langs spor eller i spesielle områder med redusert tykkelse. Slike hengsler er velkjente og finnes blant annet omtalt i US Patenter 3.289.877, 3.629.901 og 4.457.458.

Lokk for en beholder ifølge foreliggende oppfinnelse har minst en fjærstrimmel mellom lokkelementene, idet hver fjærstrimmel har en første og en andre svingeakse mellom seg og de respektive lokkelementer, idet disse svingeakser vekselvist utgjiør en proksimal og en distal svingeakse relativt lokk - elementene, parallelt med de nevnte første og andre hengsler, idet hver svingeakse ligger i en avstand utenfor det respektive hengsel, hengslene ligger i et felles plan og svingeaksene er forskjøvet fra en første side av planet når begge lokkelementer er i en første hengselstilling, hvorhos den proksimale svingeakse, ved en hengsel-bevegelse av et lokkelement til en andre hengselstilling, vil bevege seg over til den andre siden av planet, til en oversenterstilling, med den distale svingeakse fortsatt på den nevnte første side av planet.

Med uttrykkene proksimal og distal svingeakse menes her henholdsvis nærmeste og fjerneste svingeakse relativt det aktuelle lokkelement.

De felles komponenter veksler i virkemåte i samsvar med hvilket lukke som manipuleres. I alle tilfeller er disse felles komponenter lukkestillingskomponenter som ved hjelp av en oversentervirkning selektivt vil presse hvert av lukkene til åpen eller lukket stilling helt til man ved en spesifikk manuell påvirkning bringer lukket til den andre stilling. Det kreves ingen mekanisk sammenlåsing, eksempelvis av den type som krever inngrep av fremspring i en nisje. Istedet utnyttes et par felles plasseringsavsnitt, hvert forsynt med et par samvirkende hengsler, sammen av de to lukke-elementer, for selektiv holding av holde-elementene etter en manuell manipulering. Stillingsavsnittene er slik anordnet at deres virkning kan dupliseres, slik at det altså ikke er nødvendig med en duplikatstruktur.

I utgangspunktet innbefatter det nye lokk et par i lengde-retningen innbyrdes innrettede lukker eller lukke-elementer som begge er hengselforbundne med en sentral hengselplate ved hjelp av et respektivt tverrgående hengsel. Hengselplaten og de tilhørende hengsler danner et hengselavsnitt som forbinder lukke-elementene med hverandre. Ved hver ende av hengselavsnittet og adskilt fra dette ved hjelp av grønne spor, er det anordnet et par parallelle ytre fjæravsnitt eller stillingsavsnitt, som også forbinder lukke-elementene med hverandre. Hvert slikt stillingsavsnitt innbefatter et sentralt felt som ved sine motliggende ender er utformet i ett med de hosliggende lukke-elementer, idet de er knyttet til disse ved hjelp av et par ytre hengsler som virker parallellt med hengslene mellom hengselavsnittet og lukke-elementene .

De ytre stillingsavsnittene ligger i et plan parallellt med og under planet til hengselavsnittet og er utformet på en slik måte at det oppnås et stabilt forhold ved en horisontal orientering og innretting av hengselavsnittet og stillingsavsnittene. Når et av lukke-elementene løftes, idet det svinges opp om hengselet som forbinder lukke-elementet med hengselplaten, vil begge stillingsavsnitt utsettes for en strekkpåkjennlng. De stillingsavsnitt-hengslene som er nærmest det lukke-element som manipuleres, vil brette seg sammen i samsvar med bevegelsen til det primære lukkehengsel og som følge av den relaterte svingebevegelse av de andre stillingsavsnitt-hengsler, vil de førstnevnte stillingsavsnitt-hengsler bevege seg oppover til en oversenterstilling relativt primærhengslet. Når således disse stillingsavsnitt-hengsler beveger seg til en oversenterstilling vil den iboende fjærhukommelse og avlastningen av den manuelle trykkraft mot det manipulerte lukke-element resultere i at stillingsavsnittene får en tendens til å trekke seg sammen og derved fiksere det manipulerte lukke-element i dets bevegede eller åpne stilling. Samme virkning vil man få dersom det andre lukke-element manipuleres tilsvarende, idet stillingsavsnitt-hengslene da virker omvendt.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene hvor i

Fig. 1 viser et perspektivriss av den øvre del av en

beholder med påmontert lokk ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et eksplosjonsriss av lokk og tilhørende behol-derdel som lokket er beregnet for samvirke

med,

fig. 3 viser et perspektivriss av lokket med et lukke-element svingt opp til åpen stilling,

fig. 4 viser et grunnriss av et på beholderen montert

lokk,

fig. 5 viser et sideriss av beholderens øvre del med

påmontert lokk,

fig. 6 viser et snitt etter snittlinjen 6-6 i fig. 4, fig. 7 viser et snitt etter snittlinjen 7-7 i fig. 4,

fig. 8 viser et snitt etter snittlinjen 8-8 i fig. 4,

fig. 9 viser et riss som i fig. 5, men med et av lukke-elementene svingt opp til åpen stilling,

fig. 10 viser et snitt av fig. 9,

fig. 11 viser et sideriss med det andre lukke-element

svingt opp til åpen stilling,

fig. 12 viser et snitt gjennom utførelsen i fig. 11, og fig. 13 viser i et utsnitt mer detaljert hvordan over-senter-låsingen fremkommer.

I figurene viser henvisningstallet 14 til den øvre delen av en krydderbøsse. Bøssen 10 innbefatter en i toppen åpen beholder 12, en derpå montert toppdel 14, vanligvis påsatt ved hjelp av sneppmidler, og et dobbelthengslet lokk 16 som er sneppet på ov/erdelen 14.

Overdelen 14 har et nedragende, rundt omkretsen forløpende skjørt 18 utformet for frlksjonssamvirke og sneppsammenlåsing med beholderens 12 lett utvidede øvre kantparti 20. Overdelen 14 følger beholderens 12 omriss og har en i hovedsak avlang form, med et par løftede partier 22 og 24. Partiet 22 har en stor åpning 26, som kan benyttes for helling eller uttak av produktet fra beholderen 12 ved hjelp av en skje. Denne åpning kan naturligvis også benyttes som en fylle-åpning. Partiet 24 har flere små åpninger 28 beregnet for strøutlevering av beholderinnholdet.

Et tverrgående monteringsparti 30 er utformet tvers over overdelen, mellom de to partier 22 og 24, og er senket noe ned relativt disse to partier. Sentralt i monteringspartiet 30 er det et par innbyrdes avstandsplasserte, vertikalt oppragende boss 32, med et mellom bossene forløpende av-stivende ribbeparti 34. Bossene 32 rager litt opp over topplanet til de to partier 22 og 24.

i'

Lokket 16 er utformet som en enhetlig del i et egnet termo-plastisk harpiksmateriale så som polyetylen eller poly-propylen. Dette gir et lokk som samtidig som det er relativt stivt vil ha en viss fjæring og en iboende egenskap til å kunne tåle gjentatte bøyinger uten brudd i utformede hengsel-områder.

Lokket 16 innbefatter et par innbyrdes innrettede lukke-elementer 36 og 38 beregnet for plassering over de respektive overdelpartier 22 og 24. Lukke-elementet 36 har et nedragende skjørt 40 utformet for frlksjonssamvirke med inner-kanten til åpningen 26, slik at det her kan oppnås en mot-retning. Lukke-elementet 38 har flere nedragende fremspring 42 beregnet for inngrep i strøåpningene 28 med tilhørende tetting av disse. To av fremspringene 42, fortrinnsvis de ytterste, er forlenget med små tapper 44 beregnet for løsgjørbar snepplåslng derved at de kan gripe inn i et par tilsvarende åpninger 28. For oppnåelse av bedre tetning er lokket 16 også forsynt med et omkretsskjørt 46 beregnet for grep rundt partiene 22, 24 og 30. For at man både skal se og føle hva slags åpning som ligger under de enkelte lukke-elementer er her lukkeelementet 38 forsynt med små lnntryk-nlnger 43 på oversiden, utformet 1 samsvar med plasseringen av de små fremspringene 42 på undersiden.

Lukkeelementene 36, 38 er enhetlig forbundne med hverandre ved hjelp av et hengselavsnitt 48 samt ved hjelp av et par utenfor hengselavsnittet, ved hver ende av dette, plasserte fjaeravsnitt eller stillingsavsnitt 50. Hvert slikt stillingsavsnitt 50 er adskilt fra det indre hengselavsnitt ved hjelp av et spor 52.

Hengselavsnittet 48 innbefatter en sentral hengselplate 54 som er utformet i ett med lukkeelementene 36 og 38 ved hjelp av et par enhetlig utformede hengsler 56. Disse hengslene er innbyrdes parallelle og strekker seg tvers over lokket 16.

De ytre fjaeravsnitt eller stillingsavsnitt 50 innbefatter hver en sentral flate 58 som er utformet i ett med lukke-elementene 36 og 38 ved hjelp av et par hengsler 60. Disse hengsler 60 går parallellt med hengsleravsnittets hengsler 56. Hver slik ytre flate 58 har en dimensjon eller utstrekning i lokkets 16 lengderetning som er større enn tilsvarende dimensjon eller utstrekning for den sentrale hengselplate 54. Det skal også nevnes at lokkets 16 avlange sentrale parti er løftet noe opp, slik at det dannes et parti med det indre hengselavsnitt 48 således plassert i et plan noe høyere og parallellt médi planet som de to ytre stillingsavsnitt 50 ligger i.

Hengslene 56 og 60 er tilveiebrakt ved at materialet er gitt mindre tykkelse langs hengsel1 injene, på i og for seg kjent måte.

Lokket 16 monteres på overdelen 14 ved hjelp av et par nedragende tapper 62. Disse tappene er utformet i ett med og rager ut fra hengselplaten 54 og er beregnet for snepplåsing i bossene 32 som rager opp fra overdelen 14. Ønsker man en permanent montering av lokket 16 så kan tappenes 62 nedre ender deformeres etter at de er ført gjennom åpningene i bossene 32. I montert tilstand kan de to lukkeelementer 36 og 38 manipuleres individuelt, mellom en plan stilling i hvilket elementet lukker over en åpning, og en oppoversvingt åpen stilling, se særlig fig. 9-12. Manipuleringen av lukkeelementene kan lettes ved hjelp av utragende kantlepper eller flenspartier 64 på hvert lukkeelement.

Med hensyn til manipuleringen av lokket 16, mer særskilt de to lukkeelementene 36 og 38, så er i utgangspunktet lukke-elementene 36, 38 i de lukkede stillinger som er vist i fig. 1, 5 og 6. Dette er en stabil stilling hvor hengselavsnittet 48 og stillings- eller fJæravsnittene 50 befinner seg i innbyrdes vertikalt forskjøvne parallelle plan. Ved en oppoverrettet svingning av lukkeelementet 36 eller 38 til den i fig. 9-12 viste åpne stilling vil lukkeelementet dreie seg om en hengselakse som dannes av hengselsporet 56. Den sentrale hengselplate 54, som er den del hvormed lokket 16 er montert på overdelen, forblir i sin stabile fikserte stilling relativt overdelen 14.

Når lukkeelementet 36 eller 38 svinges oppover om hengsel-aksen 56 vil hvert av stillingsavsnittene bevege seg oppover til en oversenterstilling i forhold til hengselet 56. Dette skyldes utformingen av hengslene 60 og den iboende fjæring i disse. Under bevegelsen vil hengslene 60 samvirke derved at hengslene 60 som befinner seg nærmest lukkeelementet vil brette seg sammen med en vinkel som i hovedsak svarer til brette- eller svingevinkelen for hengslet 56, idet den felles akse for de to hengsler 60 vil forskyves opp over aksen til det tilordnede hengsel 56. Samtidig vil hengslene 60 som befinner seg lengst fra det manipulerte lukkeelement samvirke og gi en lett oppoversvinging av de sentrale plater 58 i stillingsavsnittene 50. Denne lette oppoverrettede svingning skjer om en akse som går parallellt med aksen til de nærmest lukkeelementet for hånden værende hengsler 60. Særlig av fig. 13 vil det gå frem at ved en slik svingning eller bretting om parallelle akser som definert av hengslene 60 vil stillingsavsnittene 50 innta en oppoverrettet oversenterstilling, symbolisert med den stiplete linje 66. Derved vil lukkeelementet presses til den oppsvingede åpne stilling og det vil således være nødvendig med en positiv manuelt påtrykket bevegelse av lukkeelementet for å bringe det tilbake til den lukkede stilling.

Det antas å være av særlig betydning at hengselparene 60 i hvert fjaeravsnitt 50, samvirker for å holde lukkeelementet i åpen stilling, samtidig som hengslene vekselvis virker som primærhengsler under oppsvingningen av lukkeelementet, hhv. som sekundærhengsel, som bare bretter seg sammen tilstrekke-lig i tilpasning til det andre hengsel når dette går til oversenterstillingen over hengselet 56. De to hengslene 60 i hvert stillingsavsnitt 50 har altså to funksjoner. I alle tilfeller samvirker de med hverandre og veksler innbyrdes funksjon alt utifrå hvilket lukkeelement 36 eller 38 som manipuleres. Som nevnt oppnår man den fjærende låsing ved at avsnittene 50 anordnes i et plan paralellt med og under planet til hengselavsnittet 48, med hengslene 60 anordnet parallellt med og utenfor de tilsvarende hengselavsnitt-hengsler 56. Sporene 52 som skiller hengselavsnittet 48 fra de utenforliggende stillingsavsnitt 50, går forbi, dvs. krysser hengslene 56 og ender i hengslene 60.

Forholdet mellom stillingsavsnittene 50 og hengselavsnittet 48 er slik at når et åpent lukkeelement bringes til den lukkede stilling vil aksene til de tilordnede primært eller helt sammenklappede stillingsavsnitt-hengsler 60 som følge av en svingebevegelse av de sentrale plater 58 bevege seg vertikalt nedover og under det tilordnede hengselavsnitt-hengsel 56, slik at det oppstår en nedre oversentertilstand som vil resultere i at lukkeelementet påvirkes i retning av den horisontale stilling eller lukkestilling relativt beholderens overdel 14. På denne måten vil den iboende pressvirkning i stillingsavsnittene 50 forsterke samvirket mellom lukkeelementene og overdelen. Videre vil den verti-kale planparallelle forskyvning mellom hengselavsnittet og stillingsavsnittene tendere til å gi stabiliseringskrefter som resulterer i en stabil horisontal plassering av lokket 16 helt til det underkastes en klar fysisk manipulering.

Av det foregående vil det gå frem at det med oppfinnelsen er tilveiebrakt et dobbelthengslet lokk hvor resp. lukkeelementer er montert for svingebevegelse mellom åpen og lukket stilling og for å holdes eller presses i/til disse stillinger ved hjelp av et oversenterarrangement av tilhørende såkalte stillingsavsnitt. Disse stillingsavsnitt virker ved hjelp av et par samvirkende hengsler til å presse lukkeelementene i ønsket grad og denne virkning oppnås som følge av at de samvirkende hengsler har en dobbeltfunksjon, som oppnås uten at det er nødvendig med en duplisering av enkeltfunksjon-komponenter.

Claims (3)

1. Lokk (10) for en beholder (12), innbefattende et første og et andre lokkelement (36,38) som kan plasseres etter hverandre på beholderen, idet lokkelementene (36,38) er innbyrdes sammenhengslet med hverandre via et hengselavsnitt (48) med første og andre avstandsplasserte parallelle hengsler (56) på en hengselplate (54) slik at lokkelementene kan svinges uavhengig av hverandre om parallelle hengselakser, karakterisert ved minst en fjærstrimmel (50) mellom lokkelementene (36,38), idet hver fjærstrimmel (50) har en første og en andre svingeakse (60) mellom seg og de respektive lokkelementer, idet disse svingeakser vekselvist utgjør en proksimal og en distal svingeakse relativt lokkelementene, parallelt med de nevnte første og andre hengsler (56), idet hver svingeakse ligger i en avstand utenfor det respektive hengsel, hengslene (56) ligger i et felles plan og svingeaksene (60) er forskjøvet fra en første side av planet når begge lokkelementer (36,38) er i en første hengselstilling, hvorhos den proksimale svingeakse, ved en hengsel-bevegelse av et lokkelement (36,38) til en andre hengselstilling, vil bevege seg over til den andre siden av planet, til en oversenterstilling, med den distale svingeakse fortsatt på den nevnte første side av planet.

2. Beholderlokk ifølge krav 1, karakterisert ved at det på motsatte sider sideveis utenfor hengselplaten (54) mellom hengslene ligger en fjærstrimmel (50).

3. Beholderlokk ifølge krav 2, karakterisert ved at i lokkelementenes (36, 38) lukkede stilling ligger hengselplaten (54) og fjærstrimlene (50) i i hovedsak parallelle, innbyrdes forskjøvne plan.