NO166692B - Industrielt utsugningsventilasjonssystem. - Google Patents

Abstract

Et industrielt utsugningsventilasjonssystem gjør det mulig å suge ut genererte prosessdamper på en kontrollert måte.En dekselanordning (27) er festet til konstruksjonen som genererer de avgitte gasser og er anordnet med et frem- og tilbakegående deksel som har en åpen og lukket stilling.De avgitte damper er kun tilgjengelige for uttrekking når dekselet er åpent. Et konvensjonelt utsugningssystem (33) er også anordnet for å opprettholde det lave nivå av luft-sirkulering som er nødvendig for å transportere den genererte damp til et behandlingsanlegg. Ventilasjonssystemet kan om ønskelig anordnes med en omhylling (21) for et arbeidsstykke som kan forflyttes til utvalgte prosesskontruksjoner (5) og danner et dampholdig område ved samvirke med dekselanordningen (27) når omhyllingen (21) er plassert på konstruksjonen (5) .

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et industrielt ventileringssystem, samt en fremgangsmåte for ventilering av avgasser slik det fremgår av ingressen til de etterfølgende selvstendige krav.

Mange industrielle prosesser genererer røyk og gasser som er miljømessig skadelige - både for det omgivende fysiske anlegg og for driftspersonalet. Dette er særlig tilfelle i kjemiske behandlingsprosesser av metaller. Store kar av særlig skadelige oppløsninger anvendes i et utall behandlingsprosesser i fra de enkleste metallrense- og syrebadoperasjoner til de sofi-stikerte kjemiske malebehandlinger, anodisering og metallplettering. Disse prosesser krever vanligvis et antall separate behandlingstanker, hvor metallarbeidsstykket blir forflyttet fra én tank til den neste etterhvert som reaksjonen fremskrider. For å gi enkel adkomst til prosessoppløsningen for innsetting

og uttak av arbeidsstykket har alle disse tanker tradisjonelt vært utildekket, hvor røyk eller damper regenereres over hele oppløsningsoverflaten. I tillegg blir mange av reaksjons-tankene oppvarmet for å påskynde de kjemiske reaksjoner, og genererer derved ennå større mengde damper ved innsetting av arbeidsstykket i tanken. Deretter vil igjen uttak av arbeidsstykket skape ytterligere mengder damp da den oppvarmede væske hurtig fordamper fra det nå behandlede (og varme) arbeidsstykke. I tillegg til disse topp-punkter for røykdan-nelse, er det alltid det konstante problem av damper som forlater de åpne tanker under 90% av tiden når de oppvarmede tanker ikke blir brukt som en del av et kjemisk prosesstrinn.

Dersom det etterlates uavgrenset og/eller usikret, er de mettede, oppvarmede damper potensielt en dødelig helsefare for drifts-personellet, med nesten sikre langtids eksponeringsrisikoer. Videre vil disse damper til slutt ødelegge alle konstruksjons-elementene i fabrikasjonsanlegget med hvilke de kommer i kontakt.

Disse oppløsninger er faktisk så korrosive at byggbetong

hurtig eldes til pulver.

Helse- og arbeidsforskrifter påaktet tidlig i dette århundre oppmuntret industrien til å oppsamle og kontrollere disse giftige damper. Siden hurtig adkomst til tankoppløsningene er nødvendig under" drift, gjorde de konvensjonelle systemer bruk av store volumer:, oppsamlingshetter med undertrykk plassert inntil tanken. 1 de fleste tilfeller ble disse oppsamlingshetter plassert motsatt hverandre på den øvre kant av de kjemiske tanker.

Utviklet fra oppsamlingsmetodene for fine partikler, måtte tilstrekkelig luft trekkes igjennom ventilasjonshettene, hvilket ifølge teorien ville oppfange alle damper som unnslapp fra tankoverflaten. Dette system, i det beste litt effektivt, var upraktisk, for tanker som hadde bredder større enn ca.

122 cm. For de bredere tanker ble en av paret av sugehetter omdannet til en tvangsluftventilator, med luft blåsende fra denne hette, tvers over væskeoverflaten, og inn i den korre-sponderende utsugningshette. Disse sistnevnte systemer, referert til som støtluftsystemer, hadde de samme luftsirkulasjonsinn-blandingsprobTemer som det konvensjonelle system, bare forverret ved den positive eller tvungne luftstrømning over tankoverflaten. Varme dannet ved den varme væske hadde tilbøyelighet til å avlede støtluftstrømmen på et vis oppad, og ofte i en slik utstrekning at en vesentlig andel av støtluften "unnslapp" over utsugningshetten og ut i det omyivende miljø.

Et andre problem oppsto hver gang et arbeidsstykke ble senket ned eller hevet, fra væskeflaten. Arbeidsstykket virket som en luftledeplate, og bevirket at støtluften ble vilkårlig av-ledet, og derved igjen unngikk utsugningshetten og ble sluppet ut, mettet med> damper, i den omgivende luit.

Bortsett fra de- praktiske problemer at disse systemer ikke er effektive "oppsamlere" for damper, er deres største ulempe

at svært høye luftstrømningsvolum er nødvendig for å

oppnå selv de minste standardnivåer for oppfangningsnivåer av damp. Svært store mengder kraft er nødvendig for fysisk å bevege enorme luftmengder i sirkulasjon gjennom systemet Videre, som i ethvert lukket sirkulasjonssystem, representerer også den fjernede luft en stor mengde tapt termisk energi for systemet som må erstattes dersom behandlingsprosessen skal effektivt fortsette. Erstatningsluften må enten opp-varmes eller avkjøles til riktig temperatur, og tapt varme-energi fra prosessoppløsningene må også erstattes. I et frem-støt for å redusere dette store energibehov, er ulike konstruksjoner foreslått. Som vist i den publiserte britiske patent-ansøkning nr.GB 2,077,419A (publisert 16.desember 1981), er en hette eller dekselplate anordnet som senker seg over og delvis dekker tankflåten under en elektroplétteringsoperasjon. Som tidligere nevnt er imidlertid en tank vanligvis i "drift" mindre enn 10% av tiden. Denne britiske søknad har ikke angrep-et dette problem.

En fullstendig innelukket tank ville eliminere alle utslipps-problemer, imidlertid måtte tanken også omsluttes.på en måte som tillot hurtig adkomst til behandlingsoppløsningen med arbeidsstykket. US-patent nr.3,106,927 (Madwed) beskriver bruken av et dampkondenserende kammer 10 som er innelukket på alle sider bortsett fra en åpen bunn. Kammeret sitter over behand-lingstanken og mottar et arbeidsstykke gjennom inngangs- og utgangsdører dannet i sideveggene av kammeret 10. Luftslør er også anordnet for å redusere damputslipp når dørene er åpne. Denne anordning fungerer på mange måter som en "luftlås" og dens halvpermanente oppstilling reduserer vesentlig allsidig-heten til prosesslinjen, siden den er konstruert for å motta arbeidsstykker fra et visst forutgående sted, hvor arbeidsstykket føres til luftlåsen fra et spesifikt forutgående sted i et rettlinjet transportsystem.

Hovedandelen av kjemiske prosessinstallasjoner gjør bruk av kransystemer ogi/eller enskinnede heisemekanismer for å føre arbeidsstykker tiil og fra behandlingstankene. Disse heiser tilveiebringer stor frihet med hensyn til å skape adkomst til behandlingstankene i en vilkårlig rekkefølge (avhengig av den nødvendige prosessbehandling) uten hensyn til den umiddelbare nærhet av de va'lgte prosesstanker til hverandre. Det faste transportlinjesystem som er nødvendig ved anordningen ifølge Madwed tilveiebringer ikke en slik frihet. US-patent nr. 3,444,802 (Barton) erstatter dørene ifølge Madwed med intense, nedad rettede luftstrømmer, og oppstiller enheten på en heis. Arbeidsstykket heves og senkes mens det forblir i ét "inne-lukke" dannet av sideveggplater 37 og to nedad rettede luft-slør. US-patent nr. 3,567,614 (Vauriac) tilveiebringer en lignende anordning, men for et noe ulikt formål. For å beskytte overføringsmaskineriet for arbeidsstykket fra de kjemiske damper, anviser Vauriac bruken av en innelukket, deleholdende heis som er anordnet med positivt indre lufttrykk for å forhindre damper fra å komme inn i det omsluttede apparat. Oppsamling av de utstrømmende damper etterlates til konvensjonelle utsugningssystemer.

Den store mobiPitet tilveiebragt ved heiser har skapt vanske-ligheter når det er forsøkt å gjøre modifikasjoner i de konvensjonelle utsugningssystemer. De justerbare hetter av den type som er vist i US-patent nr.3,205,810 (Rosenak) er ikke praktiske hvor et kransystem opererer. US-patent nr.2,939,378 (Zalkind) forsøker å løse dette mobilitetsproblem ved å la kanalene bevege seg opp og ut av veien når en kran må passere gjennom. Forbindelse av utsugningsventilåsjonssystemet til heisen sikrer at ventilasjonssystemet vil være der behovet er, hvilket er inntil arbeidsstykket. Imidlertid krever denne løsning en ikke konvensjonell type koblinger som sammenknytter heisekanalen til det sentrale utsugningsventilåsjonssystem.

Selv om det ikke; er beskrevet i nærmere detalj, anviser Vauriac en mulig mekanisme for å tilveiebringe en slik fleksibel forbindelse, som sikrer adekvat positivt lufttrykk i den inneluk-kede heismekanisme. US-patent nr.4.389.923 (Ludscheidt) anvender en avlang stasjonær kanal forbundet til en slange ved forskyvbare tetningselement. Tetningselementene er sammenknyt-tet for sekvensmessig å bevege seg oppad og nedad og derved tilate passering av slangen mens tetningen opprettholdes.

En mindre komplisert mekanisme er foreslått i US-patent nr. 4.087.333 (Naevestad) hvor en kjølevogn brukt i koksproduksjon er anordnet med en bevegelig hette. Toppen av hetten avsmalner til en avlang hals, som i sin tur fremspringer inn i en utspart utsugningskanal. Parallelle fleksible tetningsstrimler avtetter kanalen rundt den avlange hals og tillater halsen å bevege seg sideveis langs den utsparte kanal. Ingen av de foranstående anordninger har oppnådd en adekvat løsning på problemet a kontrollere og oppfange utslipp generert under den kjemiske prosessbehandling av metaller, eller andre fler-trinns kjemiske prosesser hvor mobilitet av arbeidsstykket er nødvendig. Tidligere forsøk har ikke vært istand til å løse konflikten mellom det å tilveiebringe en tetningsstruktur som fysisk holder de genererte damper på en mer "positiv" måte enn ved et luftslør, og likevel tillater vilkårlig forflytning av arbeidsstykket til et antall arbeidsstasjoner, hvor det opprettholdes tetningsintegriteten ved hver stasjon.

Den foreliggende oppfinnelse har som et underliggende formål

å forbedre de til nå kjente typer av utsugningsventilåsjonssystemer anvendt i forbindelse med kjemiske prosesser som anvender heisemekanismer for transport av arbeidslaster, ved å tilveiebringe to separate utslippshettesystemer som samvirker på en måte som tilveiebringer fullstendig kontroll over de genererte damper.

Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen med et industrielt ventileringssystem, samt en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art, som kjennetegnes ved de trekk som fremgår av karak-teristikken i de etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Andre formål, fordeler.og trekk ved den foreliggende oppfinnelse vil straks fremkomme fra den etterfølgende detaljerte beskrivelse, og de nye trekk vil spesielt pekes ut i de vedlagte krav.

Fig.l er en pespektivskisse som viser en heisførings-linje i en kjemisk prosess som har et industrielt utsugningsventilåsjonssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse;

fig.2 er en perspektivskisse, i likhet med fig.l, som viser en individuell kjemisk prosesstank med et utsugningsventilåsjonssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse;

fig.3 er en forstørret perspektivskisse i likhet med fig.2, som viser en individuell kjemisk prosesstank med et utsugningsventilåsjonssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse;

fig.4 er en sprengskisse som viser en individuell kjemisk prosesstank med et utsugningsventilasjonssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig.5 er en partiell perspektivskisse som viser partier av en bevegelig utsugningsomhylling for arbeidslasten, og særlig mekanismen brukt til å heve og senke en baldakin av denne;

fig.6 er en partiell perspektivskisse som viser-et deksel og en alternativ drivmekanisme for prosesstanken ifølge den foreliggende oppfinnelse, med den håndopererbare mekanisme vist med stiplede linjer;

fig.7 er et partielt sideriss tatt i hovedsak langs linje 7-7 i fig.6, som viser dekselet for prosesstanken vist festet til en oppviklingsaksel for dekselet ifølge den foreliggende oppfinnelse;

fig.8 er et sideoppriss i uregelmessig snitt tatt

langs i hovedsak linjen 8-8 i fig.3, som viser en kjemisk prosesstank utstyrt med et industrielt utsugningsventilåsjonssystem ifølge den foreliggende oppfinnelse;

fig.9 er en perspektivskisse med bortbrutte partier som viser en utsugningskanal som opptas i et utspart kanalplenum ifølge den foreliggende oppfinnelse, med partier av utsugningskanalen

vist med stiplede linjer;

fig.10 er en partiell perspektivskisse som viser en kanoformet utsugningskanal når montert på

den bevegelige utsugningsomhyllingen for arbeidslasten ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig.11 er en partiell perspektivskisse, med partier

i snitt og partier bortbrutt, som viser innfestingen av drivstroppen for den transparente omhylling for arbeidslasten når festet til en

nedre ramme av baldakinen;

fig.12 er en snittskisse tatt i hovedsak langs linje 12-12 i fig.11, som viser innfestingen av den fleksible drivstropp til en nedre ramme av

baldakinen ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig.13 er en perspektivskisse som viser en alternativ utførelse av en ytre ramme for prosesstank-dekselet ifølge den foreliggende oppfinnelse, og fig.14 er en perspektivskisse i likhet med fig.13, som viser en alternativ utførelse av prosesstank-dekselet ifølge den foreligende oppfinnelse, med partier av dekselet bortbrutt for å vise dekselets støtteelementer, med andre av støtteelementene vist med stiplede linjer.

Fig.l viser en heiselinje 1 av den type brukt i stor utstrekning i ulike kjemiske prosesser, innbefattende kjemiske maleopera-sjoner, anodisering, metallplettering, metallrensing og syrebadoperasjoner. Disse typer prosesser krever vanligvis flere separate trinn for å utføre de nødvendige kjemiske reaksjoner, og et antall separate prosesstanker 5 blir vanligvis brukt. Selv om det er mulig å forflytte det behandlede metall fra tank til tank for hånd, gjøres det vanligvis ved bruk av et heise-kransystem 8. Ein eller flere støtteskinner 9 for heisen (kun én er vist) er anordnet for å danne en bevegelsesbane, med heisekranen 8 montert på et antall sporhjul 10 for å tilveiebringe enkel adkomst til hver av prosesstankene 5.

Kransystemets hei<;>s 8 er støttet av støtteskinnen 9 for heisen på en heiseramme 12. En heisemotor 15 er anordnet på heiserammen 12, og brukes til å heve og senke materialene som skal behandles inn og ut av de ulike prosesstanker 15 ved bruk av en heiseline 16 festet til en heisetrommel 17 (vist i fig.2).

1 heiselinjen 1 ifølge den foreliggende oppfinnelse, er en omhylling 21 for arbeidslasten festet til og opphengt fra heiserammen 12. Omhyllingen 21 for arbeidslasten skaper et dampholdende område som omgir materialet som skal behandles og båret fra tank til tank med heisekransystemet 8.Som vist i fig.l, er heisekranen 8 plassert over en av prosesstankene 5, med en resiproserende dekselanordning 27 vist mellom prosesstanken 5 og omhyllingen 21 for arbeidslasten. Dekselanordningen 27, som vist mer fullstendig i de gjenværende prosesstanker 5 vist i fig.l, er. en separat del av utsugningsventilåsjonssystemet ifølge den foreliggende oppfinnelse, og tilveiebringer et deksel for prosesstankene 5 når materialet som behandles ikke blir plassert i eller trukket ut fra prosesstankene 5. Hver av tankene 5 er anordnet med en prosessoppløsning 29

som inneholder de ulike reagenter som trengs for å oppnå de kjemiske reaksjoner nødvnedig for å utføre den bestemte be-handling. Mange av prosessoppløsningene 29 rr skadelige, syrebaserte eller kaustiske materialer som genererer skadelige damper. Mange av/ de kjemiske reaksjoner som oppstår under behandlingsprosessene krever at prosessoppløsningene 29 blir oppvarmet, som- i. sin tur vesentlig øker mengden damper som vil bli generert.. Det resiproserende deksel 27 reduserer dramatisk størrels.en på overflatearealet av prosessoppløsningen 29 som eksponeres, for det omgivende arbeidsmiljø. De konvensjonelle utsugningsventilåsjonssystemer forsøker å kontrollere dampproblemet ved rå- kraft,, som genererer en intens luftstrøm

over prosesstankene 5 i et forsøk på å fange alle dampene avgitt ved tanken, og blande disse damper med luftstrømmen for sluttbehandling et annet sted. Ved å redusere den effektive størrelse av det eksponerte overflateareal for prosessoppløs-ningen 29, reduserer det resiproserende deksel 27 dramatisk størrelsen på den nødvendige luftstrøm for å etablere et vedvarende luftstrømningssirkulasjonssystem.

Enten det anvendes et konvensjonelt system, eller utførelsen ifølge den foreliggende oppfinnelse, fjernes de innblandede damper fra prosesstankene 5 gjennom én eller flere sideut-sugningshetter 33 plassert inntil overflaten av prosessopp-løsningen 29. Fra utsugningshettene 33, passerer luftstrømmen gjennom et utsugningsrør 35 og inn i en utsugningsoppsamler 39, hvor oppsamleren 39 mottar utsugningsluft fra et antall ulike prosesstanker 5.

Selv om det ikke er nødvendig for utøvelse av oppfinnelsen, tilveiebringer også utførelsen vist i fig.l for oppsamling av utslippsluft innenfra omhyllingen 21 for arbeidsstykker. Et øvre utsugningsforbindelsesrør 43 er anordnet for å danne en luftpassasje mellom det indre parti av omhyllingen 21 og den utsparte utsugningskanal 47. Luft strømmer innenfra omhyllingen 21, gjennom forbindelsesrøret 43 og inn i den utsparte utsugningskanal 47. Luft slippes ut fra den utsparte kanal 47 og inn i en hovedutsugningsmanifold (ikke vist). Når det anvendes en slik utførelse ifølge oppfinnelsen, genereres en utsugningsluftstrøm for å holde og kontrollere dampene ved luften som strømmer gjennom sideutsugningshettene 23 og en utsugningsluftstrøm som strømmer fra omhyllingen 21 gjennom forbindelsesrøret 43.

Ytterligere strukturelle detaljer ved omhyllingen 21, og for hele utsugningsventilåsjonssystemet er vist i fig.2, med en^, arbeidslast 53 vist festet til heisemotoren 15, og opphengt over prosessoppløsningen 29. Som vist i fig.2 består dekselanordningen 27 av en ytre dekselramme 63 som omgir og danner en sentral åpning 67. Arbeidslasten 53 er gitt adgang til prosessoppløsnåingen 29 gjennom den sentrale åpning 67. Den ytre dekselramme 63 mottas av og hviler på prosesstanken 5. Når dekselanordlningen 27 ikke danner en integrert enhet med prosesstanken 5>„ som er tilfelle når den igjen er innpasset til et eksisterende heiselinesystem, kan et utsugningsav-standsrør 71 brukes til å forbinde sideutsugningshettene 33 til én eller flere utsugningsåpninger 73 (se fig.8) formet i dekselrammen 63. Materialene brukt til å fremstille både dekselanordningen 27 og omhyllingen 21 kan innbefatte hvilke som helst ulike materialer som kan motstå angrep av prosess-oppløsningene. Slike materialer som rustfritt stål. PVC, fiberglass og lignende korrosjonsmotstandig materiale er passende, imidlertid er et foretrukket materiale polypropylen med tykkelser som varierer fra 3-19 min slik som de tilvirket av Dynamit Nobel.

Fig.2 illustrerer en andre driftsposisjon av omhyllingen .21. Hvor det er nødvendig å oppnå adkomst til arbeidslasten 53, for eksempel for først å innsette denne på heisemekanismen, eller dersom-arbeidslasten 53 posisjonsendres under behandlingsprosessen, installeres en bevegbar baldakin 74 på et antall støttepillarer 77 for baldakinen. Når baldakinen 74 er i sin fullt utstrakte stilling, som vist i fig.l, holder omhyllingen 2.:L i sin helhet alle damper som genereres i prosesstanken 5- lokalisert under heisekransystemet 8. Når den er i sin helttilbaketrukne stilling som vist i fig. 2, tilveiebringes; adkomst til arbeidslasten 53. En baldakin-motor 81 er anordnet for å forlenge og trekke tilbake baldakinen 74. Motoiren 81 kan hensiktsmessig være enhver type av dreiende motor/system, innbefattende pneumatiske og konvensjonelle elektriske motorer. En særlig fordelaktig motor er småmotorer av den type tilvirket av W.W. Granger. Som tidligere nevnt, ledes damper fra omhyllingen 21 inn i den utsparte utsugningskanal. 47 gjennom forbindelsesrør 43. Som vist i fig.2 er forbindelsesrøret 43 anordnet med en kanoformet utslippskanal 87 av en størrelse egnet for innføring av forbindelsesrøret 43 i den utsparte kanal 47. Forbindelses-røret 43 kan også tilvirkes av polypropylen, fiberglass eller de tidligere opplistede korrosjonsmotstandige materialer.

Den forlengede stilling av baldakinen 74 er muligens bedre vist i fig.3. Baldakinen 74 består av et antall separate vindusseksjoner 93a,93b,93c og i den forlengede stilling, henger vindusseksjonen 93a,93b,93c fra hverandre og danner tettende forhold derimellom. Ved å vise et øyeblikk til fig.8, består hver av vindusseksjonene 93a,93b,93c av en støtteramme 95 som omgir og mottar en transparent rute 86. Støtterammene kan hensiktsmessig tilvirkes av polypropylen eller hvilke som helst av de tidligere nevnte korrosjonsmotstandige materialer, og de transparente ruter 9 6 kan egnet være av akryl.

De øvre og nedre partier av støtterammen 95 danner en øvre tetningsstrimmel 101 og en nedre tetningsstrimmel 103 som når baldakinen 74 er i sin helt forlengede stilling, danner inngrep med hverandre som vist i fig.8, og danner et avtettet innbyrdes inngrep mellom vindusseksjonene 93a,93b,93c.

Et baldakinskjørt er festet til vindusseksjonen 93c som er inntil dekselanordningen 27 når baldakinen 74 er i sin helt utstrakte stilling. Baldakinskjørtet 97 er fortrinnsvis oppbygd av et elastisk materiale, og danner et temporært tettende innbyrdes samvirke mellom baldakinen 74 og topp-flaten 98 av den ytre dekselramme 63. Neopren er et foretrukket elastisk materiale for baldakinskjørtet 97.

Fig.4 og 5 illustrerer drivmekanismen brukt for å trekke tilbake og forlenge baldakinen 74 av omhyllingen 21. De eksponerte partier av denne drivmekanisme er vist i fig.4, hvor baldakinmotoren 81 bevirker dreining på motorakselen (ikke vist) hvilke i sin tur overføres i en girveksel 113 for å • bevirke dreining av en første drivaksel 117 for baldakinen og en andre drivaksel 118 for baldakinen. Den første drivaksel 117 støttes ved én ende av girvekselen 113 og ved sin andre ende ved san første lagertappbukk 123 for baldakinen. Likeledes vil d'en\ andre drivaksel 118 støttes av girvekselen 113 og i sin andbr.e ende av en andre lagerbukk 124. Selv om drivakslene kara, tilvirkes av ethvert av de foran nevnte egnede materialer, er i. en alternativ utførelse drivakslene 117,118 bestående av et' C PVC-rør med eventuelt en polyuretan skum-fyller. Rørakselen er av den type som leveres av Ryan.Herco, Burbank, California.

Dreiebevegelsen av drivakslene 117,118 overføres til lineær bevegelse for å heve og senke baldakinen 75 ved én eller flere par fleksible stropper, med én ende av stroppen festet til den dreiende drivaksel og den andre festet til den lengst utstrakte vindusseksjon. I utførelsen vist i fig.5, er det anordnet et første par fleksible baldakinstropper eller bånd 128a,128b og et andre par fleksible baldakinstropper eller bånd 129a,129b. Disse fleksible-baldakinbånd kan tilvirkes av polypropylen med størrelse på 25-12mm bredde og 3 mm tykk for bruk med en omhylling 21. Fra den fullt utstrakte stilling av baldakinen 74 vist i fig..5> bevirker dreining av drivakslene 117,118 i den retning som.er vist ved pilen A at de innfestede fleksible baldakinbånd 128,129 vikles rundt og opptas på baldakindriv-akslene 117,118'. Dette forkorter effektivt baldakinbåndene 128,129 som i sin tur bevirker at den lengst utstrakte vindusseks jon 93c begynner å trekke seg tibake. Ved dette punkt vil de sammenhengende øvre og nedre tetningsstrimler 101,103 hhv. separere med den' øvre tetningsstrimmel 101 liggende langs ut-siden av den tilhørende vindusseksjon 93b (ikke vist i fig.5) når vindusseksjonen 93c trekker seg tilbake. En hjørneplate 133 er anordnet i hvert hjørne for alle unntatt den øverste vindusseks jon 93:a. H jørneplatene 133 (hvor kun én er vist i fig.5) er festet til vindusseksjonen og beveger seg oppad med denne etterhvert, som baldakinen 74 trekkes tilbake. En nedre overflate 134 aw den nederste tetningsstrimmel 133 (se fig.8) mottas av hjørneplaten 133 når den nedre, tilstøtende vindusseksjon trekker: seg tilbake og legger således den andre vindusseksjon 93b i den ytre, tilbaketrukkede vindusseksjon 93c. Fortsatt dreining av drivakslene 117,118 resulterer i at de to i hverandre lagte vindusseksjoner fortsetter å trekke seg tilbake som en enhet, hvor den øvre tetningsstrimmel 101 av den andre vindusenhet deretter bryter sitt tettende inngrep med den nedre tetningsstrimmel av den øvre, tredje vindusseksjon 93a. Hvor mer enn tre vindusseksjoner er anordnet, vil hele denne tibaketrekningsprosedyre repetere seg selv, hvor de suksessive vindusenheter legger seg i hverandre, inntil man når den øverste vindusenhet 9 3a. Ved dette punkt er baldakinen 74 i sin fullt tilbaketrukkede stilling. Forlengelse av baldakinen 74 er kun å reversere den foranstående prosess, med drivakslene 117,118 dreiende ifølge pilen B, og vindusenhetene vil suksessivt gå fra hverandre når baldakinen 74 strekker seg ut.

Som vist i fig.5, er drivakslene 117,118 i hovedsak i samme plan med en første sidevinduseksjon 135. Dette plane forhold

muliggjør direkte overføring fra dreiebevegelse av drivakslene 117,118 til i hovedsak lineær, vertikal bevegelse av de fleksible baldakinbånd 128b. Selv om det er mulig å tilveiebringe et andre par drivaksler i et vertikalt forhold i samme plan med en andre sidevindusseksjon 136 for å oppnå denne samme dreiemessige, lineære overføring, kan den samme effekt oppnås ved å feste begge baldakinbånd 128a,128b til en enkelt drivaksel, ved å tilveibringe en strimmelføring 137 som er i samme plan med den andre sidevindusseksjon 136, og således overfører den lineære bevegelse av det fleksible baldakinbånd 128a til en i hovedsak vertikal lineær bevegelse. Det fleksible baldakinbånd 128,129 kan festes til den lengst utstrakte vindusseksjon ved enhver hensiktsmessig festeinnretning, hvor et antall båndfestebolter 141 er vist som festeinnretninger i både fig.5 og 8. Disse bolter kan tilvirkes av en type 304 rustfritt stål; hvor noen applikasjoner krever typen 316 rustfritt stål. En bevegelsesbane for de fleksible baldakin-

bånd 128 , 129 ((ikke vist) er anordnet i baldakinstøttestolpene 77 og inne i em første og andre øvre sidestøtteramme 143,144 hhv.

Fig.11 og 12 illustrerer en foretrukket måte for å feste de fleksible bald'akinbånd 128 til vindusseks jonen 93c. De fleksible bånd 128 mottas ved utsparinger 105 formet på de indre vegger 107 av baldakinstøttetolpene 77. En båndholdene blokk 109 er festet til vindusstøtterammen 95 og båndfeste-boltene 141 passerer gjennom båndet 128 og forankres i holde-blokken 109.

For å oppnå lufttetninger i omhyllingen 21, er det nødvendig at klaringene:og toleransene tillater bevegelse mellom de ulike separate' baldakinelement må være forholdsvis nøyaktige. Kreftene som-påføres baldakinelementene under tilbaketrek-ning og forlengelse må i hovedsak jevnt påføres hver av om-rådene for å forhindre at forkiling oppstår. Dette kan utføres ved. å ha de:individuelle baldakinelement senket og hevet på en horisontal hevemåte, som ikke tillater ett eller flere av hjørnene nårrsin hele utstrekning før de andre. Når det anvendes fleksible bånd 128, kan disse justeringer hurtig gjøres på en konvensjonell måte ved punktet hvor de fleksible bånd 128 er festetrtil vindusseksjonen 93c. Ved å anvende utsparinger formet; i de fleksible bånd (ikke vist) i forbindelsen med festebol.tene 141-, er det mulig å iverksette en forlengelse eller forkortelse av det fleksible bånd 128 i forhold til vindusseksjonen 93c.

En øvre baldakin 149 ligger over baldakinen 74 og danner et tettende forhold med denne. Den øvre baldakin 149 og baldakinen 74 i sammen danner omhyllingen 21 for arbeidslasten, med kun bunnen; åpen for å tillate innsettelse og uttak av arbeidsstykke*; 53 i prosessoppløsningen 29. Heisemotoren 15 ligger over d'e>n øvre baldakin 49, og en avtettet åpning 151 er dannet i den øvre baldakin 149 for å tillate passering av heiselinen 16.

I den foretrukkede utførelse vist i fig.8, er den øvre balda-

kin 149 formet som en halvkuppel. Luften inne i omhyllingen 21 blir ofte mettet med damper avgitt fra prosessoppløsningen

29. Når den treffer den kjøligere, indre flate av baldakinen

74 og den øvre baldakin 149, oppstår ofte kondensering,

som frembringer en mengde dampdråper 153. Ved å anordne den øvre baldakin 149 med halvkuppelformen, vil dampdråpene 153 bevege seg utad og mot baldakinen 74 før de drypper' tilbake til oppløsningen 29. Denne virkning forhindrer dampdråpene 153 fra å falle direkte på arbeidsstykket 53 plassert i ■ senteret av omhyllingen 21. Tidligere når dampdråpene 153

landet på arbeidsstykket 53, kunne det ofte generere en kjemisk reaksjon ved støtpunktet på metallet, som krevde at arbeidsstykket 53 ble returnert til det første.prosesstrinn og hele prosessen måtte repeteres. Et slikt resultat er.i hovedsak unngått ved å anordne den øvre baldakin 149 med en halvkuppelform ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Ved å gå tilbake til fig.4, er det resiproserende deksel 27

vist opphengt mellom omhyllingen 21 og prosesstanken 5. Når. det er installert,hviler dekselet 27 på prosesstanken 5, med i det minste et par monteringsflenser 162 (hvor kun én er vist), mottatt av en kant 166 utformet på toppveggen av prosess-

tanken 5. En eller flere utstyrspassasjer 169 er formet mellom tankkanten 166 og åpningene inntil hjørnene av den ytre dekselramme 63. To slike åpninger er vist i den ytre. ramme 63 avbildet i fig.4. Utstyrspassasjene 169 er tilgjengelige for å tillate ulike type rør å kjøres inn i tanken for slike formål som oppvarming, avkjøling og tilføring av ytterligere kjemiske reaktanter. Utstyrspassasjene 169 gjør det også mulig for utvendig luft å strømme inn i det lukkede område skapt av hvert enkelt eller begge omhyllingene 21 og det resiproserende deksel 27 når dekselet er helt utkjørt.

Et adkomstdeksel. 171 kan anordnes i den ytre dekselramme 63

for å gi adkomst; til dekselet og dekselets drivmekanisme. Likeledes er et. adkomstpanel 176 for motoren anordnet i den ytre dekselramme 63, som tillater hurtig adkomst til dekselets drivmotor (ikke; vist i fig.4). En mottagende utsparing 174

er utformet i de; indre vegger av den ytre dekselramme 63,

hvor den mottagende utsparing 174 fører dekselpanelene under deres forlengelse tvers over den sentrale åpning av dekselanordningen 27.

Et deksel 181, egnet for bruk med dekselet 27 er vist i fig.6. Dekselet 181 kan bygges av mange ulike materialer, hvor de viktige kvaliteter for deres forventede bruk innbefatter fleksibilitet.og enkelhet ved hvilke den kan forlenges eller trekkes tilbake under operering av det resiproserende deksel 27. For eksempel kan et antall teleskoperende seksjoner bestående av fiberglassforsterkede, plastbelagte polyuretanskum-paneler anvendes som deksel 181. En egnet drivmekanisme for slike teleskoperende seksjoner (ikke vist) er fleksible bånd av den type br.ukt med baldakinen 74, festet til den førende seksjon med dé gjenværende seksjoner sammenlenket ved flenser eller lignende..

Som vist i fig..6, består en foretrukken konstruksjon for dekselet 101 av en enkelt plate av polypropylen med et lineært strip-ete mønster som skaper utseende av et antall separate plater. Imidlertid i den foretrukne utførelse er stripene 199 kun i

en viss dybde for å skape et levende eller fleksible hengsel 99 (fig.7). Stripene 199 tillater polypropylenplaten å enkelt bøye langs stripene, som vesentlig forøker fleksibiliteten til polypropylenplaten. Fleksibilitet for dekselet 181 er ønskelig for å: tillate den kompakte lagring av dekselet når det er i tilbaketrukket stilling, å gjøre det mulig å kjøre dette ut når ønsket.

Dekselet 181 er opptatt ved og forløper fra en hoveddeksel-aksel 184. Hove.d.!akseleru 1.8:4 dreies av en driftsmotor 187 for

dekselet som er plassert bak motorens adkomstpanel 176

(vist i fig.4). Som vist i fig.6 dreier driftsmotoren 187 gjennom et system av girveksling 188, hovedakselen 184 gjennom en akselforbindelse 189. I tilfelle av motor- eller kraftsvikt, kan en håndsveiv 191 festes til en feilsikker overgang 195 anordnet på hovedakselen 184 i motsatt ende av hvor dekselmotoren 187 er festet. For å håndoperere systemet, er det nød-vendig å frakoble dekselmotoren 187 fra hovedakselen 184,

som vist med stiplede linjer i fig.6. Deretter kan dekselet 181 hurtig opereres manuelt - enten det kjøres ut eller trekkes tilbake.

Det vises igjen til fig.8 hvor dekselet 181 er vist i sin helt tilbaketrukkede stilling, og ligger i et deksellagringskammer 204. I tillegg til å skape lagerrom for dekselet 181, tilveiebringer lagerkammeret 204 også en bane for usugningsluftstrøm. Luft forlater prosesstanken 5 gjennom en første utsugningsåpning 207 dannet i en indre vegg av den ytre dekselramme 63. Etter passering gjennom lagerkammeret 204, suges luften ut gjennom en andre utsugningsåpning 211 formet i den ytre dekselramme 63 og i avstandsrøret 71. De konvensjonelle sideutsug-ningshetter 33 blir deretter brukt for å fjerne utsugnings-gasser. Erstatningsluft tilføres systemet gjennom utstyrs-passasjen 169.

Selv om det ikke er nødvendig for å utøve den foreliggende oppfinnelse, kan omhyllingen 21 anordnes med separat ventileringssystem i tillegg til det skapt gjennom det resiproserende system 27. Luft og innblandede damper kan strømme gjennom det øvre utsugningsforbindelsesrør 43 og inn i den utsparte utsugningskanal 47. Som vist i fig.9, mottar den utsparte kanal 47 den kanoformede utslippskanal 87 gjennom en slisseformet åpning 237 formet i kanalen 47. En lufttetning opprettholdes rundt utslippskanalen 87 gjennom et tetningssystem som består av en indre fleksibel duk 241 støttet opp av et antall kurve-støpte fingre 242. Den fleksible duk 241 kan hensiktsmessig formes av neopren, og tvinges sammen og/eller mot sidene av den kanoformede utslippskanal 87 ved de støpte fingre 242, hvilke kan hensiktsmessig formes av fiberglassforsterket plast. Når opptatt i den utsparte eller slissede kanal 47, tillater forbindelsesrøret 43 passering av gasser og innblanding av damper innenfra omhyllingen 21, gjennom en åpning 232 formet i forbindelsesrøret 43 (se fig.10), og inn i den slissede kanal 47. for oppsamling av en sentral utsugningsmanifold

(ikke vist).

Fig.13 og 14 illustrerer en alternativ utførelse for den teleskopiske dekselanordning 27, hvor prosesstanken 5 (ikke vist) er særlig stor. For disse større tankåpninger, tilveiebringer de dekselmottagende utsparinger 7 4 ikke lenger tilstrekkelig støtte for dekselet 181 til å forhindre vesentlig nedhenging av dette, særlig mot midten av det åpne tankområde. Denne nedhenging risikerer ikke bare skade på dekselet 181, men gjør også utkjøring og tilbaketrekking av dekselet ut-satt for opphengning på grunn av binding av dekselet 181

under dens utkjøring og tilbaketrekking. For disse større prosesstanker, er et antall dekselstøttebukker 247 anordnet, og forlenges og trekkes tilbake simultant i forbindelse med forlengelse eller tilbaketrekking av dekselet. I tillegg til støttebukkene 247, kan et par halvdeksler 181a,181b anordnes med dekslene 181a,181b møtende i hovedsak på midten av prosess-apningen.

Claims (10)

1. Industrielt ventileringssystem innbefattende en beholderkonstruksjon (5) for opptak av prosessoppløsninger (29) som avgir avgasser, en dekselanordning (27) innbefattende et deksel og midler for bevegelse av dette fra en åpen stilling til en lukket stilling, et første avtrekkssystem (33) for tilveiebringelse av en strømningspassasje for avgassene fra den nevnte konstruksjon, en avgassoppsamler (39) i forbindelse med strømningspassasjen for oppsamling av avgassene, en arbeidslastomslutning (21) for å bringe en arbeidslast (53) til og fra konstruksjonen (5) og for å plassere arbeidslasten over konstruksjonen (5), og en heis (8) for å bære arbeidslastomslutningen (21),karakterisert ved at arbeidslastomslutningen (21) er bevegbar mellom beholderkon-struksjonen (5) og en annen beholderkonstruksjon som inneholder en annen prosessoppløsning, hvilken arbeidslastomslutning (21) følger lasten under transport mellom konstruksjonen (5) og den andre konstruksjon, og bæres av heisen tii og fra konstruksjonen (5), og at dekselanordningen (27) innbefatter en ytre dekselramme (63) for bæring av dekselet, og et teleskopisk deksel som kan beveges uavhengig av arbeidslastomslutningen (21), hvilket deksel på tett måte kan lukke hele beholderkonstruksjonens (5) overflate når dekselet er i den nevnte lukkede stilling, og ved at arbeidslastomslutningen (21) danner et lukket dampavgrensende område med dekselanordningen (27) når dekselet er i den nevnte åpne stilling, idet dekselanordningen (27) herunder gir adgang til oppløsningen i konstruksjonen (5) når dekselet er i den åpne stilling og muliggjør kontrollert avtrekk av avgassene ved hjelp av det nevnte første avtrekkssystem (33).

2. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter organer for inngrep og fråkopling mellom arbeidslastomslutningen (21) og dekselanordningen (27).

3. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at arbeidslastomslutningen (21) innbefatter innretninger (15) for å transportere arbeidslasten (53) inne i arbeidslastomslutningen (21), hvorved arbeidslasten er opphengt av transportinnretningen inne i arbeidslastomslutningen før inngrep mellom arbeidslastomslutningen (21) og dekselanordningen (27) og arbeidslasten (53) senkes ned i konstruksjonen (5) mens dekselet er i åpen stilling.

4. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at luftpassasjen for avtrekkssystemet (33) er tildannet i dekselanordningen og tillater føring av avgasser uten hensyn til dekselposisjonen.

5. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det videre innbefatter et andre avtrekkssystem (43,47) for å suge ut avgassene fra arbeidslastomslutningen (21) når arbeidslastomslutningen danner nevnte dampinneholdende område, idet det andre avtrekkssystem er festet til arbeidslastomslutningen og kommuniserer med de indre partier av dette.

6. Industrielt véntileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at arbeidslastomslutningen (21) innbefatter et antall elementer (74), bevegbare mellom en lukket stilling og en åpen stilling, hvor de bevegbare elementer avstenger arbeidslastomslutningen (21) i lukket stilling og gir adkomst til de indre partier av arbeidslastomslutningen i åpen stilling.

7. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte antall elementer utgjør et antall vindusseksjoner (93a,93b,93c) teleskopisk i inngrep med hverandre.

8. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at dekselanordningen (27) innbefatter et antall inntrekkbare støtter (247) for å støtte det teleskopiske deksel under lukking av dette.

9. Industrielt ventileringssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at det innbefatter flere be-holderkonstruks joner (5), og ved at det over hver slik konstruksjon er en individuell dekselanordning; (27), idet arbeidslastomslutningen (21) er beregnet til å kunne bringes fra en konstruksjon til en annen uten konflikt med åpning eller lukking av dekselanordningene.

10. Fremgangsmåte for ventilering av avgasser generert av kjemiske oppløsninger som benyttes i en kjemisk prosess, innbefattende følgende trinn: a. tilveiebringelse av et antall konstruksjoner for å romme de kjemiske oppløsninger, b. plassering av en arbeidslast i en arbeidslastomslutning, c. plassering av arbeidslastomslutningen over en av de nevnte konstruksjoner, karakterisert ved følgende trinn: d. tilveiebringelse av adkomst til en av de nevnte konstruksjoner, som hver innbefatter en dekselanordning med et tilbaketrekkbart deksel som beveges mellom en lukket stilling og en åpen stilling uavhengig av bevegelsen til arbeidslastomslutningen , e. bevegelse av dekselet til den åpne stilling, f. tilforming av et avtettet dampavgrensende område mellom dekselanordningen og*arbeidslastomslutningen, g. senking av arbeidslasten ned i den kjemiske oppløsning gjennom den åpne dekselanordningen, for derved å gjennomføre en prosessreaksjon, h. avtrekk av avgassene ved hjelp av i det minste et første avtrekkssystem, i. fjerning av arbeidslasten fra den kjemiske oppløsning, gjennom den åpne dekselanordning, J. bevegelse av dekselet til dets lukkede stilling for derved å stenge avgassene inne i konstruksjonen og hindre at de trenger ut til omgivelsene, k. fjerning av de i konstruksjonen innesperrede gasser ved hjelp av det nevnte første avtrekkssystem eller et annet avtrekkssystem, 1. overføring av arbeidslastomslutningen til andre konstruksjoner for derved å fullføre den kjemiske prosess, idet arbeidslastomslutningen derved følger arbeidlasten under dens transport fra en konstruksjon til en annen konstruksjon, og m. gjentagelse av trinnene e. til 1. helt til den kjemiske prosess er ferdig.