NO166022B - Luftavtrekksinnretning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en luftavtrekksinnretning, f.eks. for kjøkken i catering-industrien eller lignende, slik det fremgår av ingressen til det etterfølgende selvstendige krav.

Ventilering av kjøkken i caterings-industrien, grillbarer eller lignende, er svært vanskelig å håndtere, hvilket er vel kjent. Fra kjøkkenutstyres frigjøres ulike spillvarmebelast-ninger, slik som dufter, damper osv. som burde håndteres for å oppnå vellykket ventilering.

Ventilering av kjøkken i catering-industrien kan forstås som et prosessventileringssystem. I et kjøkken i catering-industrien utgjør mattilberedningsapparater steder hvor uren luft frigjøres. Gode indre luftforhold kan kun skapes dersom spredning av de frigjorte urenheter i arbeidsområdet av kjøkkenet kan forhindres til den sone av kjøkkenet hvor personer står og særlig deres spredning til pusteluftsonen.

Til nå har de nevnte detaljer vært tatt i betrakning, og apparater for kjøkken i catering-industrien har gjennomgått en meget intensiv utvikling. Med den tidligere kjente teknikk er det gjort bestrebelser for å eliminere den produserte spillvarme og urene luft på en slik måte at spillvarmen og den urene luft overhodet ikke kan spre seg i kjøkkenet. Denne type apparater tilhører slike som vaskemaskiner og ovner, hvor de produserte damper og dufter fjernes direkte fra innretningenes indre til et kanalsystem for luftavtrekk. Dette tilfelle utgjør et såkalt lukket system.

Ikke alle kjøkkenapparater i catering-industrien kan forbindes direkte til kanalsystemet for luftavtrekk slik at arbeidsforholdene i catering-kjøkken ikke påvirkes. Denne type utstyr innbefatter ovner, kjeler stekerister, griller, stekepanner og fettbad. Urenhetene som frigjøres fra denne type apparater kommer ofte inn i personellets pusteluftsone, og forringer således deres arbeidsforhold. Friskluftfordel-ingen til pusteluf tsonen er ofte et umulig problem fordi urenhetene blandes med inntaksluften før den har nådd pusteluftsonen til arbeiderne. Det er gjort bestrebelser på å eliminere de nevnte ulemper ved å bygge en såkalt damphette over kjøkkenapparatet, men driften av damphette- eller ventilatorhetteinnretninger av eksisterende slag er utilfredsstillende. Virkningen av hettene avhenger av graden av deres innkapsling, av ders form, frontflateareal, mengde ventilasjonsluft og plasseringen av sugeåpningen. I tillegg er de ovenfor nevnte faktorer innbyrdes avhengig av hver-andre .

Anbefalte frontflatehastigheter er angitt i relevant litteratur for ulike lokale utslippspunkter. I kjøkken for catering-industrien anbefales en verdi for frontflatehastigheten, eller den såkalte inntakshastigheten på 0,25 - 0,7 m pr. sek.pr. frontflateareal av kjøkkenventilatoren. Ved strømningshastigheter på 0,25 m pr. sek. kan kun såkalte langsomme strømmer som bærer med seg lite varme og damper tas inn. Med økende konveksjon kreves høyere inntakshastigheter.

Det er funnet i praksis at verdier nevnt i det foranstående ikke er anvendbare i praksis fordi utslippsluftmengdene vil bli forholdsvis høye slik at den nødvendige erstatningsluft ikke kan føres inn i kjøkkenrommet uten å medføre trekk. Derfor har konstruktørene redusert utslippsluftmengdene ifølge sitt eget skjønn, hvorved luftmengdene brukt i kjøkken for catering-industrien har vært godtagbare.

Når frontflatehastigheten reduseres, er følgen at deler av den brukte kjøkkenluft kan unnslippe til pusteluftsonen, på grunn av reduksjonen av den såkalte inntakshastighet. Dermed er kjøkkenhetten ikke lenger i drift, og luftfuktigheten og dens temperaturgradient blir ubehagelig i kjøkkenet. Situasjonen presentert i det foranstående er fortsatt tilstede i alle typer luftventileringsapparater brukt i catering-industriens kjøkken for tiden.

Konstruksjonene ifølge teknikkens stand har flere ulemper. Konstruksjonene er vanligvis overdimensjonerte med hensyn til deres avtrekksluft og marginale blåsemengder. Konstruksjonene ifølge tidligere teknikk frembringer en blåsestråle, hvor formen av denne er utilfredsstillende. Likeledes er strøm-ningsfeltet ufordelaktig, og konstruksjonen av kantområdene og det indre av hetten er utilfredsstillende. I de for tiden kjente konstruksjoner er reguleringen av luftmengden videre vanskelig å utføre. I de tidligere kjente konstruksjoner er det ingen mulighet til å Justere fettfiltrene ved hvilke fettfiltreringseffekten kunne påvirkes.

Som teknikkens stand gis henvisning til finsk patent

nr. 58971, US-patent nr. 4286572 og svensk publikasjonsnummer 7904443-4, samt US- patenter nr. 3952640 og 4047519, i hvilke noen av de tidligere kjente konstruksjoner er beskrevet.

Det vises spesielt til US-4047519 som viser en konvensjonell dysespalt og 8056 av den totale utsugde luftmengde innføres gjennom blåsekammeret og gjennom dysespalten. Det er således en betraktelig tilsats av luft.

US-4117833 viser et arrangement som er spesielt for å inneha blåseåpninger, og dermed dysene, i et eksisterende avsugs-kammer, og arrangementet er til for at dysene kan settes opp korrekt slik at de er rettet mot fettfilteret. I dette tilfelle oppnås en korrekt retning ved å ha åpningene i et tverrgående, langstrakt, kasselignende utløp der helningen kan endres. Utløpet innbefatter et antall begrensende ledeplater som deler utløpet i et antall nært hosliggende blåseåpninger, og deres formål er å sørge for å få strøm-linjet luft. Inntil blåseåpningene, og særlig like under blåseåpningene, er det en ledeplate for å rette de respektive stråler mot fettfilteret. En spesiell ulempe med dette arrangement er at innføringen av den sekundære luftstrøm er forholdsvis ineffektiv.

Det er ønskelig å forbedre de tidligere kjente konstruksjoner .

Dette oppnås med en luftavtrekksinnretning av den innled-ningsvis nevnte art som kjennetegnes av de trekk som fremgår av karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de etterfølg-ende uselvstendige krav.

Ved bruk av oppfinnelsen oppnås et antall bemerkelsesverdige fordeler. Strålenes utsendelseseffekt har maksimal virkning i området nær blåseåpningene, fra hvilke luftstrømmen trekkes inn i avtrekkskammeret. En minimal luftmengde må blåses gjennom blåseåpningene, mens det samtidig likevel oppnås en svært høy impuls og ønsket turbulens. Videre kan blandekoeff-Isienten være svært høy. Den kontrollerte luftstrøm bremser den stigende konveksjonsstrøm. Unnslippelse av urenheter fra luftavtrekksinnretningen til sonen opptatt av arbeidere kan forhindres. Driftspersonell kan øke eller redusere den blåste luftmengde, og på denne måte styre luftstrålen som kommer inn og således endre luftstrømningsfeltene i kjøkkenet.

Den innkommende luftstråle kan dimensjoneres slik at denne hindrer virkningen av interfererende turbulenser på den inntakseffekt som vanligvis oppnås. Det er mulig å redusere luftmengdene som benyttes og fortsatt oppnå det ønskede resultat.

Tilformingen av kantene i hovedåpningen inn i oppsamlingskammeret kan gi laminær strømning fra kantene og innover. Virkningene er strålevarme kan vesentlig reduseres.

Beskrivelsen er beskrevet i detalj under henvisning til visse fordelaktige utførelser av oppfinnelsen presentert i de vedlagte tegninger, men til hvilke oppfinnelsen ikke er ment å være begrenset.

Fig. 1 er et skjematisk oppriss av luftavtrekksinnretningen

ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et snitt langs linjen II-II, i fig. 1,

fig. 3 viser detaljen A i fig. 1 i større målestokk,

fig. 4 viser fig. 3 når sett i retning B,

fig. 5 viser fig. 1 i forstørret målestokk, hvor luftstrøm-ningene i luftavtrekksinnretningen ifølge oppfinnelsen er indikert i denne figur,

fig. 6 viser fig. 5 når sett i retning C,

fig. 7 viser et snitt langs linje VII-VII i fig. 6,

fig. 8 viser blåseåpningene som er i en av endesonene,

fig. 9 viser, sett ovenfra, blåsestrålene slik de rettes ved

blåseåpningene ifølge fig. 8,

fig. 10 er et oppriss, sett i motsatt retning i forhold til

fig. 8, og viser blåsestrålene.

I utførelsen ifølge fig. 1 - 4 er luftavtrekksinnretningen ifølge oppfinnelsen indikert generelt ved henvisningsnummeret 10. I denne utførelse innbefatter luftavtrekksinnretningen 10 et ytre hus 11, et avtrekkskammer 12, et oppsamlingskammer 25 for gassurenheter og et blåsekammer 18. Som vist i fig. 1 er avtrekkskammeret 12 anordnet med én eller flere fettfilteren-heter 13. Istedenfor fettfilter 13 kan det naturligvis være kun en sugeåpning. Med henvisningstallet 14 er det indikert en fettkanal og oppsamlingsboks. FettfUtrene 13 er anordnet med en demper 15, ved hjelp av hvilken luftstrømmengden gjennom filtrene 13 kan reguleres. Videre innbefatter avtrekkskammeret 12, på en i og for seg kjent måte, en forbindelse 16 som kommuniserer med ventilasjonsluftkanalsy-stemet, og en styredemper 17, med hvilken luftmengden som strømmer inn i kanalsystemet kan reguleres. Styredemperen 17 kan naturligvis likeledes være en branndemper. Målepunktene for differensialtrykket er indikert ved henvisningstall 23. Størrelsen på blåse- og avtrekksluftmengdene kan bestemmes ved hjelp av differensialtrykket Ap målt ved hjelp av målepunktene 23 for differensialtrykket.

Som anvist ved et viktig karakteristisk trekk av oppfinnelsen, er blåsekammeret 18 anordnet i sitt nedre parti med et antall blåseåpninger 20, anordnet for å tilveiebringe den ønskede startimpuls av blåseluft. Blåsekammeret 18 innbefatter en kopling 19 som kommuniserer med luftinntakskanalene (ikke avbildet), og hvor koplingen er anordnet med en styredemper 24 som kan betjenes med en betjeningsanordning 22 anordnet nær inntil blåseåpningene 20.

Som vist i fig. 1-4, er blåseåpningene 20 og ledeplaten 21 som er anordnet over blåseåpningene innpasset til å utøve en virkning på den Innkommende luftstrømning, slik at den ønskede startimpuls oppnås og at den rettede blåsestråle er arrangert til å dø ut før den kommer til fettfilteret 13. Ledeplaten 21 er fordelaktig anordnet til å tjene som fettkanal på den side som ligger inntil blåsekammeret 18.

Det skal således forstås at i konstruksjonen ifølge oppfinnelsen anvendes prosedyren vist i fig. 5-7, slik at i det nærliggende virkningsområdet, indikert i fig. 5 med henvisningstallet 34, er den innkommende luftstråle slik formet at dens startimpuls er svært høy. Det skal bemerkes at arbeid-eren arbeoder under det nærliggende virkningsområdet 34. I tillegg er denne hovedstråle i seg selv, eller den såkalte bærestråle, anordnet slik at den danner turbulente områder 32. Som det kan ses i fig. 5 skaper de turbulente områder 32 av hovedstrålen 31 kun et lite undertrykk i området 33. Et slikt undertrykk medfører ingen skadelige effekter.

Den indre overflate 18a av blåsekammeret 18 er fordelaktig en uisolert flate, som virker som en varmeoverføringsflate for å gjenvinne varmen som innehas av luften som skal renses, og varmen som utstråles fra hvilken som helst annen varmekilde, og for å overføre den gjenvundne varme til den innkommende, eller blåseluften som strømmer Inn i blåsekammeret 18. Dysene 20 ifølge oppfinnelsen er slik dimensjonert at avstanden mellom dysene er fordelaktig i det minste omkring tre ganger diameteren på dysene. Herved oppnås den ønskede effekt i luftavtrekksinnretningen ifølge oppfinnelsen som vist i fig. 6, idet dysene 20 er anordnet til å blåse luft slik at de skadelige urenheter i kjøkkenluften trekkes til nærheten av dysene på den måte som er vist i fig. 6.

Som avbildet i fig. 8-10, er dysene 20a i kantområdene av luftavtrekksinnretningen 10 anordnet til å rette blåsestrålene 31a mot senterområdet av luftavtrekksinnretningen 10, mens dysene 20 I det sentrale området retter blåsestrålene 31 i hovedsak rett fremad, dvs. i rett vinkel på den respektive kant av oppsamlingskammeret 25. Således utgjør blåsestrålene 31 den faktiske bærestråle 31. Blåsestrålene 31a og den faktiske bærestråle 31 er i ulike plan som best ses i fig. 10. Blåsestrålene 31a er fortrinnsvis rettet under selve bærestrålen 31.

Dysene 20a har, som vist i fig. 9, avfasede flater og de er videre fordelaktig av eliptisk form som avbildet i fig. 8.

Blåsestrålene 31a utøver en effekt i begge kantområdene av luf tavtrekksinnretningen 10 ved en avstand av 50 cm fra kantene av luftavtrekksinnretningen 10 mot senteret.

Claims (11)

1. Luftavtrekksinnretning, f.eks. for kjøkken i catering-industrien eller lignende, innbefattende et ytre hus (11), et avtrekkskammer (12) med minst én sugeåpning eller minst ett fettfilter (13), et oppsamlIngskammer (25) for gassformige forurensninger, og et blåsekammer (18) med et antall blåseåpninger (20) gjennom hvilke stråler (31) avgis mot sugeåpningen eller fettfilteret (13), hvor strålene (31) frembringer en sekundær luftstrøm og derved trekker luft inn i avtrekkskammeret (12), idet det er en ledeplate (21) nær ved blåseåpningene (20) for å lede de respektive stråler mot sugeåpningen eller fettfilteret (13), karakterisert ved at avstanden mellom blåseåpningene (20) er større enn bredden av de individuelle blåseåpninger (20) slik at en sekundær luftstrøm frembringes i nærheten av blåseåpningene (20) og hele veien rundt hver blåseåpning (20) for derved å trekke luft inn i avtrekkskammeret (12) fra et område (34) nær ved blåseåpningene (20), at ledeplaten (21) ligger over blåseåpningene (20), at utstøtningseffekten for hver stråle (31) er ved et maksimum i nevnte nærliggende område (34) og strålens (31) impuls er ved et maksimum nær den respektive blåseåpning (20), og at hver stråle (31) har i det vesentlige dødt hen før den når sugeåpningen eller fettfilteret (13).

2. Luftavtrekksinnretning Ifølge krav 1, karakterisert ved at avstanden mellom blåseåpningene (20) er minst omkring tre ganger diameteren til blåseåpningen (20).

3. Luftavtrekksinnretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at f ettf Utrene (13) er forsynt med en styredemper (15) med hvilken luftstrømmen som passerer gjennom filtrene kan reguleres.

4. Luftavtrekksinnretning ifølge krav 3, karakterisert ved at styredemperen (15) er anordnet på innløpssiden av fettfUtrene (13) og er glidbar for å regulere luftstrømmen som passerer gjennom fettfilteret (13).

5. Luftavtrekksinnretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at blåseåpninger (20a) i endesonene av luftavtrekksinnretningen (10) retter blåse-stråler (31a) mot et sentralt område av luftavtrekksinnretningen (10).

6. Luftavtrekksinnretning ifølge krav 5, karakterisert ved at blåseåpningene (20) i et sentralt område av luftavtrekksinnretningen (10) retter stråler (31) hovedsakelig i rette vinkler til den respektive kant av oppsamlingskammeret (25) for å danne de egentlige bærestråler (31).

7. Luftavtrekksinnretning ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at strålene (31a) frembragt av blåseåpningene (20a) i endesonene er virksomme i ulike plan i forhold til selve bærestrålene (31) frembragt av hoved-blåseåpningene (20).

8. Luftavtrekksinnretning ifølge et av kravene 5-7, karakterisert ved at strålene (31a) frembragt av blåseåpningene (20a) i endesonene er rettet under selve bærestrålene (31) frembragt av hoved-blåseåpningene (20).

9. Luftavtrekksinnretning ifølge et av kravene 5-8, karakterisert ved at blåseåpningene (20a) i endesonene har avskrådde flater.

10. Luftavtrekksinnretning ifølge et av kravene 5-9, karakterisert ved at blåseåpningene (20a) i endesonene er hovedsakelig elliptiske i form.

11. Luftavtrekksinnretning ifølge et av kravene 5-10, karakterisert ved at strålene (31a) frembragt av blåseåpningene (20a) i endesonene utøver en virkning i begge endesoner av luftavtrekksinnretningen (10) i en avstand på omkring 0,5 m fra endene av luftavtrekksinnretningen mot dens senter.