NO165807B - Fremgangsmaate for rask etterherding av polyeter-polyuretanskumblokker. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for rask etterherding av polyeterpolyuretanskumblokker uten negativ påvirkning av kompresjonsherdingen for skummet.

Polyuretanskum fremstilles kommersielt i form av store blokker som senere kuttes til ønsket form for anvendelse ved fremstilling av forskjellige gjenstander som krever skurn-stopping. Det er velkjent at polyuretanskum krever tid for utvikling av de fullstendige fysikalske egenskapene. Ved typiske polyuretanskum-utførelser omsettes en polyol, vann og diisocyanat i nærvær av katalysatorer eller andre additiver. En stor del av tiden forblir en liten prosent andel terminale isocyanat-grupper ureagerte i skumstrukturen. Dersom skummet vris eller komprimeres i denne tilstanden gjenopptar det ikke de opprinnelige dimensjonene når den vridende eller komprime-rende kraften fjernes. Normalt vil de terminale isocyanatgruppene som forblir ureagerte i skumstrukturen reagere med restvannet i skumstrukturen, eller med vanndampen i atmos-færen i løpet av et tidsrom på flere timer eller dager, og skummet vil opnå de fullstendige fysikalske egenskapene.

Som angitt i "Encyclopedia of Polymer Science and Technology"

(John Wiley and Sons, New York 1969 ) i avsnittet om polyuretaner, er polyetere kommersielt de viktigste av poly-hydroksy-forbindelsene ("polyolene") som benyttes til fremstilling av polyuretaner. På det nåværende tidspunkt er de fleste av polyeterne som benyttes ved fremstillingen av bøyelige polyuretanskum avledet fra propylenoksyd og etylenoksyd. Ved denne fremstillingen omsettes propylenoksyd med glyserol i nærvær av en basisk katalysator, slik at det dannes en poly(oksypropylen)homopolymer som videre omsettes med etylenoksyd, slik at blokk-kopolymeren dannes.

Poly(oksytetrametylen)glykoler fremstilles ved polymerisasjon av tetrahydrofuran. Poly(oksypropylen)trioler er idag den viktigste klassen av polyetere som benyttes ved fremstillingen av polyuretaner. Disse triolene fremstilles ved de samme generelle reaksjonene som poly(oksypropylen)glykolene.

De viktigste vanlige monomerene som benyttes i polyestere for fremstillingen av uretanpolymerer er adipinsyre, ftalsyre-anhydrid, etylenglykol, propylenglykol, 1,3-butylenglykol, 1,3-butylenglykol og dietylenglykol. Polyuretanene avledet fra polyetere byr normalt ikke på etter-herdingsproblemer. Betegnelsen "polyeter-polyuretan", slik den benyttes i foreliggende søknad, refererer til polyuretaner avledet fra polyeterpolyoler.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en rask fremgangsmåte for å oppnå rask og fullstendig etterherding av polyeter-polyuretanskum, slik at skummet oppnår lave kompresjonsherdeverdier målt ved standard-kompresjonsherdeforsøket (Constant Deflection Compression Set Test, ASTM D-3574 ). Fremgangsmåten reduserer den totale etterherdetiden fra mange timer til mindre enn 5 minutter. Ved anvendelse av denne fremgangsmåten kan de fleste typene av polyeter-polyuretanskum herdes, fremstilles og forsendes på mindre enn 24 timer.

U.S. patent nr. 3,061,885 tilhørende Rogers og Peabody beskriver en fremgangsmåte hvori trykkluft i støt tilføres for å gjennomtrenge skumblokken. Fremgangsmåten ifølge dette patentet åpner opp cellestrukturen i skummet og gjør den mer porøs.

U.S. patent nr. 3,890,414 tilhørende Ricciardi et al behandler et nyfremstilt skum, dvs. 15 til 240 minutter etter det forlater skumdannelsesområdet med luft eller annen ikke-reagerende gass. Oppfinnerne angir at ved avkjøling av skummet gjøres de fysikalske egenskapene mer uniforme i løpet av et kortere tidspunkt enn det som normalt kreves for å utvikle disse egenskapene.

U.S. patent nr. 3,723,292 tilhørende Kistner beskriver en fremgangsmåte hvori isocyanat eller haloformyl-terminerte hydrofyliske polyoksyalkylenprepolymerer omsettes med visse forbindelser inneholdende avspaltbare hydrogenatomer så som hydroksy, tiol, amino, amid, ammoniakk, eller primære aminer, slik at det dannes en hydrofil amid-endeavsluttet prepolymer. Prepolymeren kryssbindes med et kryssbindingsmiddel under sure betingelser, slik at det tilveiebringes et herdet hydrofilt materiale.

Etterherdingen av polyuretanskum er diskutert i "Plastic Foams", del I, av Frisch og Saunders (M. Dekker Inc., New York 1973) på sidene 232 til 235.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt en fremgangsmåte for rask etterherding av polyeter-polyuretanskum-blokker uten negativ påvirkning av kompresjonsherdingen for skummet, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at den innbefatter at polyeter-polyuretanskummet som har en porøsitet høyere enn 0,085 m<3> pr. minutt utsettes for en blanding av luft og gassformig ammoniakk, primært eller sekundært amin ved en temperatur over 10"C, hvor mengden av ammoniakk eller amin er tilstede ved en konsentrasjon på minst 0,5 volum-# av luft/ammoniakk eller aminblandingen, luften har en relativ fuktighet over 50$ og luft/ammoniakk eller aminblandingen reagerer med skummet i et tidsrom på minst 1 minutt.

Nevnte skumblokker har en porøsitet fortrinnsvis i området 0,085-0,170 m<3> pr. min., målt ved standard porøsitets-forsøket, og den temperatur som benyttes, er fortrinnsvis i området 10-65,5°C, og prosessen foretas slik det fremgår fra det ovenstående også i nærvær av vanndamp. Konsentrasjonen av ammoniakk er fortrinnsvis i området 0,5-15 volum-$, og fuktigheten holdes fortrinnsvis i området 50-100$ i et tidsrom på fortrinnsvis 2-5 min. Ved avslutning av denne tiden er polyeter-polyuretanskummet herdet og vil gjenvinne sine opprinnelige dimensjoner når vri- eller kompresjonskrefter påføres og fjernes.

Denne prosessen tilveiebringer en rask fremgangsmåte for å oppnå fullstendig etterherding av polyeter-polyuretanskum som har lave kompresjonsherdeverdier. Ved anvendelse av denne prosessen kan de fleste typer av polyeter-polyuretanskum støpes, herdes, ferdigfremstilles og forsendes på mindre enn 24 timer..

Tegningen viser det foretrukne utstyret for utførelse av foreliggende oppfinnelse.

Kjernen 1 foreliggende oppfinnelse ligger i oppdagelsen av at reaksjonen mellom de resterende Isocyanatgruppene i skum med ammoniakk, primære eller sekundære aminer i nærvær av fuktighet foregår praktisk talt øyeblikkelig, og følgelig er mye raskere enn reaksjonen mellom gjenværende isocyanat-grupper og vann alene, eller ammoniakk alene. Reaksjonen av ammoniakk, aminer, hydroksylgrupper og vann med isocyanat-grupper er velkjent innen teknikkens stand. De sistnevnte tre reaksjonene er innbefattet i kjemien for polyuretanskum-fremstiling.

Imidlertid sentrerer kjemien, som er innbefattet i foreliggende oppfinnelse, rundt reaksjonen mellom fuktig ammoniakk og isocyanatgruppene som finnes igjen etter skumf remsti11ingsprosessen.

Disse gjenværende isocyanatgruppene er fastlåst i den faste uretanstrukturen for skummet. De er separert eller isolert fra eventuelle reaktive hydroksyl- og aminogrupper. Ammoniakk reagerer med de terminale isocyanatgruppene i overensstemmelse med følgende ligning:

Den terminale isocyanatgruppen overføres til de mono-substituerte ureagruppene. Det er viktig å legger merke til at den normale ureagruppen i polyuretanskum er en di-substituert gruppe.

Det er åpenbart at vann Ikke inngår i reaksjonen ovenfor. Polyuretanskum inneholder normalt ubundet fuktighet i strukturen. Dette måles normalt ved fuktighetsgjenvinning. Nyfremstilt skum er seg selv vannfrltt, idet vann forbrukes i skumdanningsreaksjonen. Fuktigheten med ammoniakken tilfredsstiller fuktighetsgjenvinningskapasiteten for skummet og tilveiebringer i sin tur en mulighet hvorved ammoniakk kan tre inn i den faste uretanstrukturen.

Det nyfremstilte skummet får eldes og avkjøles i minst 4 timer. Skumme må ha en porøsitet på over 0,057, fortrinnsvis 0,057 til 0,170 m<3> pr. minutt målt ved standard porøsitets-forsøket (forsøk G ASTM D-3574) for å være lett herdbart. Blokken fremstilles for det neste trinnet av fremgangsmåten ved å dekke endene av blokken og åpne huden på topp- og bunndelen av blokken for gasstrøm. Ideelt fjernes topp- og bunnhudene ved hjelp av en horosontal sag montert over transportbåndet som benyttes til å håndtere blokken.

Selv om fjernelse av huden er foretrukket kan en hvilken som helst mekanisk fremgangsmåte så som oppruting, punktering, hulldannelse, eller sliping med sandpapir benyttes.

De andre trinnene i fremgangsmåten beskrives best med referanse til figuren. Figuren viser en tilførselskanal 10, montert på toppen av en reaktor 11. Tilførselskanalen 10 innbefatter en fukter 12 og ammoniakk-inntaksrør 13 og luftinntak 14 og luftvarmer 15. En vifte 16 er montert over transportbåndet 19, som benyttes til å bevege blokken av skum 18 inn i reaksjonsenheten 11. Dører 17 er anbrakt ved hver ende av reaksjonsenheten. Tegningen er en grov fremstilling av utstyret for å demonstrere fremgangsmåten. Egnede instrumenter er montert på utstyret for å overvåke luftstrømmene og trykkdifferansene overskumoverflaten. Lengden av reaktorområdet er ikke kritisk, men er bestemt ved hastigheten hvorved det er ønsket å herde blokken.

Bevegelige sidepaneler (ikke vist) er montert på innsiden av reaktorenheten. Disse sidepanelene forhindrer effektivt luft fra å bringes rundt blokken til sidene når skummet er riktig plassert i enheten med sldepanelet fast mot sidene av blokken. Ved dette tidspunktet er rommet under blokken effektivt isolert fra rommet direkte over blokken.

I det neste trinnet av fremgangsmåten utføres herdingen ved å føre fuktig ammoniakkgass gjennom tilførselskanalen og inn i reaktorenheten. Blandingen av vanndamp og ammoniakk tilføres til enheten. Rommet under blokken er forbundet med ventila-torer som genererer et vakuum på 5,1 til 38,1 cm vann. Generering av vakuum ved bunnen av blokken forårsaker at luft passerer gjennom blokken og rommet over blokken. Varme-enheter 15 er plassert i tilførselskanalen 10 for å øke temperaturen til 10-65,5°C. Fuktigheten kontrolleres ved å tilføre damp gjennom fukteråpningen 12. Fuktigheten kontrolleres ved over 50$, fortrinnsvis mellom 50 og 100$ relativ fuktighet ved de ovengfor angitte temperaturene. En strømningsmåler benyttes for å regulere mengden av ammoniakk som tilføres. Ammoniakkonsentrasjonen holdes over 0,5, fortrinnsvis ved 0,5 til 15 volum-$.

I en spesielt foretrukket utførelse av fremgangsmåten kontrolleres den relative fuktigheten til ca. 70$ relativ fuktighet, temperaturen kontrolleres til ca. 46°C, og ammoniakkonsentrasjonen er 0,5 til 1 volum-$.

Fremgangsmåten er beskrevet ved anvendelse av ammoniakk som gassen. Imidertid kan primære og sekundære aminer så som metylamin, dimetylamin, etylamin og dietylamin substitueres for ammoniakken.

Som angitt ovenfor bør blokken av polyeter-polyuretan være forbehandlet, fortrinnsvis ved å fjerne topp- og bunnhuden av blokken. Dette gir ammoniakken og vanndampen rask tilgang til de indre porene av skummet. Den foretrukne fremgangsmåten er å fjerne hudene med en sag. Ved fremgangsmåten forblir sidehudene intakte og endene av blokken dekkes for å forhindre luft fra å gå Inn gjennom endene.

Selv om etterherding fra topp til bunn er foretrukket oppnås tilfredsstillende resultater når etterherdingen utføres som en prosess fra side til side ved å fjerne eller på annen måte åpne sidehudene for gasstrøm.

Herdeprosessen fra topp til bunn er foretrukket siden det er lettere å kontrollere høyden av blokken enn bredden av denne.

Eksempel 1

Et kontinuerlig stykke polyeter-polyuretanskum ble fremstilt ved å anvende kommersielt skumfremstillingsutstyr av et preparat som hadde følgende sammensetning:

Sammensetning ( i deler/ vekt)

Denne sammensetningen ble benyttet til å fremstille skummet i eksemplene II t.o.m. VII.

Eksempel II

Dette eksempelet illustrerer fordelene som oppnås ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse. En stor autoklav ble utstyrt med en vakuumpumpe, og et tilførsels-system for vannfri ammoniakk, og en Innretning for spyling av autoklaven med komprimert luft for å fjerne ubenyttet ammoniakk. Autoklaven var stor nok til å romme en blokk av polyuretanskum 50,8 x 50,8 x 101,6 cm stor. Store blokker av bøyelig polyuretanskum ble fjernet fra produksjonslinjen og kuttet til en størrelse på 50,8 x 50,8 x 101,6 cm. De kuttede blokkene ble grundig innpakket i polyetylen for å beskytte blokkene mot atmosfærisk fuktighet før behandlingen 1 autoklaven. Disse blokkene vil bli betegnet som små blokker.

En beskyttet ubehandlet, liten blokk ble undersøkt etter elding 1 2, 8, 14 og 24 timer fra produks j ons ti dspunktet. Herdingen av blokken ble overvåket ved å anvende ASTM-forsøk D-3574 nevnt ovenfor. Dette forsøket er beskrevet i detalj i Publication ASTM American National Standard ANSI/ASTM B-3574-77. Denne publikasjonen er innbefattet heri som referanse. Kort uttrykt består fremgangsmåten av bøying av skumprøven under spesifikke betingelser vedrørende tid og temepratur og registrering av virkningen på tykkelsen av prøven. Kom-presjonsinnretningen består av to eller flere flate plater anbrakt slik at platene holdes parallelt til hverandre og romet mellom platene er regulerbart til den påkrevde bøyningstykkelsen ved hjelp av avstandsgivere. Prøvene har parallelle topp- og bunnoverflater og perpendikulære sider med en dimensjon på 50 x 50 x 25 mm. Lengden hvori prøven måles, måles ved hjelp av en måleinnretning med et minimalt fotareale på 650 mm^.

Alle målinger utføres på prøver ved en temperatur på 23 ± 2°C i en atmosfære på 50 2$ relativ fuktighet. Ovnsbetingel-sene er 70 ± 2°C og 5 1$ relativ fuktighet. Prøvene måles som beskrevet ovenfor og prøvene plasseres i apparaturen og avbøyes til enten 50 ± 1,75 ± 1 eller 90 ± 1$ av sin tykkelse. Den avbøyde prøven i apparaturen plasseres i en mekanisk konveksjonsovn i 22 timer. Prøven fjernes fra apparaturen og måles etter 30 til 40 minutters restitusjon. Den konstante avbøyningskompresjonsverdien beregnes og uttrykkes enten som en prosentdel av tykkelsen eller som en prosentdel av den opprinnelige avbøyningen, avhengig av hvilken av formlene som benyttes for å utføre beregningen. Tre forsøk ble fullført ved å anvende følgende teknikk.

1. En liten blokk ble pakket ut og plassert i autoklaven. Døren ble lukket og forseglet. 2. En vakuumpumpe ble startet og et vakuum på 63,5 til 68,6 cm kvikksølv ble målt i autoklaven. Dette tok 25 til 30 minutter. 3. Vakuumet ble slått av og en ammoniakkinjeksjon i autoklaven ble straks startet. Trykket på autoklaven ble øket fra 76,2 til 63,5 cm kvikksølv. Når trykket nådde 58,4 cm kvikksølv, ble ammoniakken slått av. Dette tok ca. 1 minutt. 4. Frisk damp ble injisert i autoklaven inntil trykket i autoklaven var 53,3 cm kvikksølv. Dette trinnet tok 7 til 10 minutter. 5. Luft ble straks injisert i autoklaven inntil måleren viste 0 cm kvikksølv hvilket indikerte at autoklaven befant seg ved atmosfæretrykk. Dette tok 2 minutter. 6. Autoklavluftingen ble åpnet og luft ble injisert gjennom systemet for å fjerne overskudd av ammoniakk fra autoklaven. Dette rensetrinnet tok mindre enn 15 minutter.

I forsøk nr. 1 ble en liten blokk behandlet ifølge fremgangsmåten angitt ovenfor bortsett fra at trinn 3 ble utelatt og blokken ble behandlet bare med damp. Kompresjonsherde-prøver ble skåret fra blokken øyeblikkelig og etter 6, 12 og 24 timer. Prøven som straks ble fjernet og prøvene tatt etter 6 og 12 timer viste kompresjonsherdetap større enn 80$, dette'indikerer at skummet ikke var herdet. Prøven tatt etter 24 timer viste et kompresjonsherdetap på 10$. Det fremgår fra disse resultatene at dersom damp alene benyttes, kreves et tidsrom på ca. 24 timer for å oppnå herding av polyuretanskummet.

Forsøk 2. I dette forsøket ble en liten blokk behandlet ifølge fremgangsmåten ovenfor bortsett fra at trinn 4 ble utelatt. Følgelig ble blokken behandlet bare med ammoniakk. Kompresjonsherdeprøver ble skåret fra blokken som i forsøk 1 ovenfor. Prøven tatt straks og prøven tatt etter 6 timer viste, bare delvis restitusjon med det meste av prøvearealet ved større enn 80$. Prøvene tatt etter 12 og 24 timer viste kompresjonsherdetap på mindre enn 10$. Det fremgår fra disse resultatene at etterherdingen kan oppnås i løpet av ca. 12 timer ved anvendelse av ammoniakk alene.

Forsøk 3. I dette forsøket ble en liten blokk behandlet ifølge fremgangsmåten ovenfor, alle seks trinnene var innbefattet. Prøven tatt øyeblikkelig viste fullstendig restitusjon (mindre enn 10$). Prøvene tatt etter 6, 12 og 24 timer viste tap på mindre enn 10$ og var derfor fullstendig restituert. Det fremgår fra disse resultatene at polyeter-polyuretanskummet herder øyeblikkelig når det behandles med en blanding av damp og ammoniakk.

Eksemplene II og, IV er beskrevet med referanse til tegningen. Det er to teknikker som kan anvendes for å etterherde en riktig fremstilt blokk. Disse to teknikkene er diskutert i de følgende eksemplene.

Eksempel III

Dette eksemplet illustrerer den "trinnvise" teknikken. Ved denne teknikken er endene av blokken 18 som skal behandles dekket og blokken føres inn i behandlingssonen 11 ved hjelp av transportbåndet 19 inntil bare 5,1 eller 7,6 cm stikker ut fra de motstående endene av behandlingssonen 11. De vertikale endedørene 17 felles ned inntil de forseglede rullene ved bunnen av dørene presses inn i skummet 18, 1,27 til 2,54 cm. Ventilatoren 16 ved bunnsystemet startes automatisk og starter automatisk varmeren 15 og fukteren 12 slik at fuktig luft passerer gjennom varmetrakten 10 og beveges gjennom skumblokken 18. Ammoniakk beveger seg deretter gjennom åpningen 13 inn i tilførselskanalen 10 for å starte herdingen. Det tidspunktet hvor ammoniakktilførselen startes, registreres, og gassblandingen får passere gjennom blokken i det ønskede tidsrommet, fortrinnsvis 2 til 5 minutter. Ved avslutningen av den ønskede herdetiden startes transportbåndet 19 og en ny, ubehandlet del av blokken føres inn i behandlingsområdet 11. Så snart transportbåndet stoppes, registreres igjen tidspunktet og en seksjon behandles som omtalt ovenfor. Denne trinnsvise fremgangsmåten gjentas inntil hele lengden av blokken er behandlet. Ved å anvende denne fremgangsmåten med en trinnlengde på 4,3 m og en herdetid på 2 minutter, kan en blokk som er 30,5 m lang herdes i løpet av ca. 18 minutter.

Eksempel IV

Det følgende eksemplet illustrerer den andre teknikken - den "kontinuerlige" teknikken. I denne teknikken er behandlingen av den første seksjonen av blokken identisk med den trinnvise fremgangsmåten. Etter at den innledende seksjonen er behandlet, startes transportbåndet 19 og blokken beveger seg med en konstant hastighet gjennom behandlingssonen uten å stoppe. Hastigheten gjennom behandlingssonen er begrenset av lengden av blokken og skumporøsiteten. Ideelt beveger transportbåndet 19 seg med en hastighet på 0,61 til 9,1 m pr. minutt, 3,05 til 7,6 m pr. minutt er foretrukket. Ved å anvende denne fremgangsmåten kan en blokk som er 30,5 m lang herdes I løpet av ca. 11 minutter.

Eksempel V

I dette eksemplet var reaksjonstidene 1 og 2 minutter. Ammoniakkstrømmen ble holdt konstant og luftstrømmen (ca. 70$ relativ fuktighet) ble holdt konstant. Resultatene oppnådd 1 disse to forsøkene er angitt i tabell 1 nedenfor.

Det fremgår fra disse resultatene at den tilfredsstillende herding for polyuretanet oppnås med en reaksjonstid så lav som 1 minutt. Dette er en svak forbedring sammenlignet med • en reaksjonstid på 2 minutter.

Eksempel VI

I dette eksemplet ble reaksjonen utført i et tidsrom på 4 minutter. Den fuktede luftstrømmen ble variert fra 5,1 til 12,7 cm vann. Ammoniakkstrømmen ble holdt konstant. Resultatene oppnådd i denne serien av forsøk er angitt i tabellen nedenfor.

Det fremgår fra disse resultatene at tilfredsstillende resultater oppnås når luft som er bragt til en relativ fuktighet på 70$ benyttes ved et trykk på 7,6 til 12,7 cm vann. Resultater fra forsøk B viser at et lufttrykk på 5,1 cm vann ikke er tilstrekkelig til fullstendig å herde bunnen av blokken når en reaksjonstid på 4 minutter benyttes.

Eksempel VII

Dette eksempler illustsrerer betydningen av å la skummet stå i minst 2 timer før herding. I denne serien av forsøk ble den fuktede luftstrømmen og ammoniakkstrømmen holdt konstant og skummet som ble benyttet ble fjernet fra systemet og behandlet etter 32, 51 og 69 minutter. Resultatene oppnådd i denne serien av forsøk er angitt i tabellen nedenfor.

Det fremgår fra disse resultatene at fullstendig tilfredsstillende resultater Ikke oppnås når skummet får stå i 32, 51 og 69 minutter før behandling med luft som har et fuktighets-16

Innhold og gassformig ammoniakk. Økning av reaksjonstiden til 3 minutter forbedret ikke resultatene. 90$ kompresjonsherde-verdien for bunnen av hver av disse prøvene er over 82, dette indikerer at polyuretanskummet ikke var fullstendig herdet.

Eksempel VIII

I dette eksemplet ble det fremstilt skum av følgende sammensetninger.

Reaksjonstiden ble variert fra 2 til 4 minutter og trykket av den fuktede luften, ble holdt ved 5,1 og 7,6 cm vann.

Det fremgår fra resultatene at fremgangsmåten Ifølge foreliggende oppfinnelse gir tilfredsstillende resultater når forskjellige polyeter-polyuretanskum benyttes. Prøvene som ble fremstilt fra B og C hadde en noe bedre og noe mer fullstendig herding enn prøve D. Imidlertid tyder resultatene på at prøven betegnet D i virkeligheten var tilfredsstillende herdet.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for rask etterherding av polyeter-polyuretan-skumblokker uten negativ påvirkning av kompresjonsherdingen for skummet, karakterisert ved at den innbefatter at polyeter-polyuretanskummet som har en porøsitet høyere enn 0,085 m<3> pr. minutt utsettes for en blanding av luft og gassformig ammoniakk, primært eller sekundært amin ved en temperatur over 10°C, hvor mengden av ammoniakk eller amin er tilstede ved en konsentrasjon på minst 0,5 volum-$ av luft/ammoniakk eller aminblandingen, luften har en relativ fuktighet over 50$ og luft/ammoniakk eller aminblandingen reagerer med skummet i et tidsrom på minst 1 minutt.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at temperaturen holdes ved 43,3-48,9°C, den relative fuktigheten ved 65-70$, ammoniakk- eller aminkonsentrasjonen holdes ved 0,5-15$ av luft/ammoniakk eller aminblandingen og reaksjonen utføres 1-5 minutter.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det primære aminet er valgt fra gruppen inn-befattende metylamin og etylamin.

4 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at huden av blokken åpnes for gasstrøm.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at huden av blokken fjernes fra toppen og bunnen av blokken og endene av blokken dekkes for å forhindre utgang av luft derfra.

6. Fremgangsmåte for rask etterherding av polyeter-polyuretan-skumblokker som har en porøsitet høyere enn 0,085 m<3> pr. minutt uten negativ påvirkning av kompresjonsherdingen av skummet.karakterisert ved at den innbefatter : (a) plassering av blokken i et avgrenset rom, (b) åpning av huden på toppen og bunnen av blokken for gasstrøm, (c) føring av en blanding av gassformig ammoniakk, primært eller sekundært amin og luft hvor ammoniakk, eller amin, er tilstede i en konsentrasjon på 0,5 volum-$, og luften har en fuktighet på minst over 50$ inn i den ene siden av blokken, (d) opprettholdelse av et vakuum på den motstående siden av blokken, (e) fortsatt gjennomførsel av luft/ammoniakk eller aminblandingen gjennom blokken i minst 1 minutt mens temperaturen opprettholdes ved ca. 10°C.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert ved at endene av blokken er dekket for å forhindre at luft unnslipper derfra.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert ved at temperaturen holdes ved 43,3-48,9°C, den relative fuktigheten av luften ved 50-100$ relativ fuktighet og den gassformige ammoniakken eller aminet holdes ved en konsentrasjon på 0,5 til 15$ av luften.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakter! sert ved at det primære aminet velges fra gruppen inn-befattende metylamin og etylamin.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 5,karakterisert ved at huden fjernes fra toppen og bunnen av blokken.