NO165604B - Anordning for befestigelse av bygningsplater til en baerekonstruksjon. - Google Patents

Abstract

En anordning (4) for befestigelse av bygningsplater, fortrinnsvis gipsplater (3), til en bærekonstruksjon (1, 2) omfatter et platestykke (8) med tenner (9) langs den ene kant. Tennene (9) ut-gjør en integrerende del av platestykket (8) og er byet til en spiss vinkel (cM på ca. 75° med platestykket (8). Tennene (9) har trekantet form med en toppvinkel (( 3 ) på ca. 36°. Tennene (9) er innbyrdes adskilt ved hjelp av uttagninger (10) hvis bredde (b) er ca. 30% av tennenes bredde ved roten. Motsatt tennene (9) har platestykket (8) et kantparti (11) som er avbyet i motsatt retning av tennene og danner en butt vinkel ( V ) på ca. 137°. med platestykket (8). En vulst (12) forbinder. platestykket (8) med kantpartiet (11). Vulsten (12) rager i stort sett samme retning som tennene (9) og har en høyde (H) som er tilpasset materialtykkelsen av den del (2) av bærekonstruksjonen som anordningen (4) skal samvirke med. Anordningen er laget av herdet stål med karboninnhold ca. 0,7%.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et festeelement som angitt i innledningen av krav 1.

Festeplater for befestigelse til den ene side av en gipsplate er tidligere kjent fra GB-PS nr. 1 439 018 og 1 600 887. I disse tidligere kjente anordninger har platestykket et stort antall utragende tenner, hhv. 49 og 28 som må slås inn i gipsplaten. Det store antall tenner fortreng-er mye gips og svekker således gipsplaten, og platestykket er såvidt stort at når man skal slå dette fast til gipsplaten med en vanlig snekkerhammer, må man slå mot platen på 8 - 10 forskjellige punkter etter tur i flere runder for å få bragt platestykket til anlegg mot gipsplaten. Herunder vil det uvilkårlig skje en viss roterende skjevstilling av platestykket, noe som igjen fører til at tennene knuser mere gips enn ønskelig, med derav følgende svekkelse av gipsplaten og tennenes holdekraft. Platestykket er forsynt med en nedad åpen lomme, som et klips kan føres opp i for fasthold-else til gipsplaten. Når gipsplaten festes til bærekonstruksjonen, hektes klipset inn på en vange av et kanalfor-met avstandsstag i bærekonstruksjonen. Spesielt ved den nedre del av lommen i platestykket vil klipset utøve en tilnærmet ren strekkraft som lett vil kunne trekke tennene ut av gipsplaten, spesielt dersom veggen utsettes for vibrasjoner. Slike vibrasjoner er ofte vanskelige å unngå, f.eks. ved at en dør åpnes og lukkes.

Disse tidligere kjente anordninger er således omstendelige i bruk, bl.a. fordi de omfatter flere deler og fordi platestykket må slås relativt forsiktig på plass for at ikke gipsplaten skal skades i faretruende grad. Til tross for sin relativt kompliserte og dyre utformning gir disse anordninger ikke den ønskelige holdekraft i sterkt vibra-sjonsbelastede installasjoner.

Det er således oppfinnelsens formål å tilveiebringe et element for befestigelse av bygningsplater, spesielt gipsplater, til en bære konstruksjon, som ikke er beheftet

med ovennevnte mangler og ulemper.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et festeelement av den innledningsvis nevnte type som er kjennetegnet ved de trekk som er angitt i karakteristikken av krav 1.

Prøver har vist at oppfinnelsen gir uovertruffen holdekraft selv i sterkt vibrasjonsutsatte installasjoner. Således har festeanordningen vært underkastet en prøve hvor et vegg-stykke ble utsatt for slagvibrasjoner. Prøven ble utført ved at en dør midt i veggfeltet ble åpnet mekanisk og lukket med en fjær. Veggen fikk en utbøyning på ca. 20 - 3 0 mm for hvert slag. Den stabiliserte seg deretter før neste åpning og lukning. Det ble gjennomført 22 000 slike slagsykluser uten at det var mulig å observere noen synlig svekkelse i forbindelsen mellom festeanordningene og veggens gipsplater.

Man er ikke sikker på hva det er som gir festeanordningen dens overlegne holde-egenskaper, men man antar at den spisse vinkel mellom tennene og platestykket gjør at når tennene slås inn i gipsplaten, bøyes samtidig platestykket slik at det oppstår en forspenning mellom platestykket og tennene som øker friksjonen mellom tennene og gipsplaten. Krefter som søker å trekke festeanordningen ut av gipsplaten vil øke denne spenning og gjøre at tennene biter seg sterkere fast i gipsplaten.

Den spisse vinkel mellom tennene og platestykket kan med fordel ligge i området 60 - 80°, fortrinnsvis i området 72,5 - 77,5 . Med vinkelen i dette område vil tennene ved begynnende inndrivning i gipsplaten danne en vinkel med denne som ikke avviker altfor meget fra 90°. Dermed ledes tennene inn i gipsplaten uten for sterke bøyekrefter som ellers ville kunne skade tennene og/eller gipsplaten. Ifølge oppfinnelsen har man funnet at tennene med fordel kan gjøres trekantet med en toppvinkel i området 3 0 - 40°, fortrinnsvis ca. 36°. Denne vinkel synes å være optimal når det gjelder å oppnå maksimal friksjon uten å fortrenge mye gipsmasse i platen.

Mellom tennene vil det være fordelaktig å ha uttagninger som strekker seg over i platestykket. Derved sikres at gipsplatens pappbelegg forblir intakt mellom tennene, noe som har vist seg å ha betydning for gipsplatens styrke i området hvor tennene trenger inn.

Av samme årsaker har man funnet det fordelaktig å forsyne festeanordningen med fire tenner og med en innbyrdes avstand mellom tennene på 1/4 - 1/3 av tennenes bredde ved roten. Samtidig får man en bredde på festeanordningen som er tilnærmet lik diameteren av hodet på en vanlig snekkerhammer, hvilket igjen vil si at festeanordningen kan slås inn i gipsplaten uten å flytte hammerens slagpunkt, slik at tennene alle drives inn samtidig uten noen rotasjon i sitt plan eller midlertidig skjevstilling av platestykket. Dette gir minimal knusning av gipsen og tilsvarende godt feste for tennene. I en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen er det kantparti av platestykket som befinner seg motsatt tennene, avbøyet i motsatt retning av tennene slik at det danner en butt vinkel med platestykket, hvilken vinkel ligger i området 130 - 160°, fortrinnsvis i området 135 - 140°. Dette kantparti tjener til å lette anbringelsen av gipsplaten på bærekonstruksjonen, og nevnte vinkel har vist seg å være et egnet kompromiss mellom ønsket om å kunne la gipsplaten henge med festeanordningens kantparti på toppkanten av avstandsstagets sidevange inntil gipsplaten er skjøvet sideveis til riktig stilling mot den tilstøtende gipsplate og nødvendigheten av å kunne bøye festeanordningens platestykke ut fra gipsplaten for å gi plass for avstandsstagets sidevange når gipsplaten trykkes ned mot gulvet etter slik innretting med naboplaten.

Med fordel kan det mellom nevnte kantparti og den øvrige del av platestykket foreligge en vulst som rager stort sett i samme retning som tennene, hvilken vulst har en høyde som kan være 1/6 - 1/5 av tennenes lengde. Vulsten tjener som anlegg mot avstandsstagets sidevange og bør ha en høyde som er minst like stor som materialtykkelsen i sidevangen for at denne skal kunne trenge ca. halvveis opp mellom gipsplaten og festeanordningens platestykke uten å utøve noen nevnever-dig kilevirkning mot dette.

For at festeanordningen skal få tilstrekkelig styrke og forønskede fjærende egenskaper etter herdingen, har stålet et karboninnhold på 0,7 - 0,8%.

Fra et materialøkonomisk synspunkt har man funnet at tennenes lengde med fordel kan være tilnærmet lik kantpartiets bredde, idet denne dimensjon bør være tilnærmet lik halvparten av lengden av det mellomliggende parti av platestykket, hvilken dimensjon er av størrelsesordenen 10 mm.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal denne beskrives nærmere under henvisning til det utførelseseksempel som er vist på de vedføyede tegninger. Fig. 1 viser perspektivisk en veggkonstruksjon som innbefat-ter anordninger ifølge oppfinnelsen med enkelte deler fjernet for oversiktens skyld. Fig. 2 viser et vertikalsnitt gjennom veggkonstruksjonen på fig. 1. Fig. 3 viser perspektivisk en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 viser anordningen på fig. 3, sett i retning av pilen

IV.

Fig. 5 viser anordningen på fig. 3, sett i retning av pilen

V.

Fig. 6 viser i større målestokk anordningen på fig. 3, sett

i retning av pilen VI.

Veggkonstruksjonen vist på fig. 1 omfatter et stenderverk med stolper 1 og avstandsstag 2. Til avstandsstagene 2 er det festet gipsplater 3 ved hjelp av festeanordninger 4 utformet ifølge foreliggende oppfinnelse.

Avstandsstaget 2 har et karakteristisk tverrsnitt som er nærmere vist på fig. 2. Avstandsstaget er primært kanalfor-met med sidevanger 5, men bunnsteget har avtrappet form slik at det dannes et forhøyet parti 6. Det er hensikten at isolasjonsplater som veggen forsynes med skal føres opp mot det forhøyede parti og således holdes på plass lateralt selv om gipsplatene 3 skulle bli ødelagt i en brann. Den avtrappede form bidrar også til å gi veggen gode støydemp-ende egenskaper.

Slik det vil fremgå av fig. 1, har det sentrale parti av bunnsteget av avstandsstaget 2 en rekke relativt store åpninger 7. Hensikten med disse er å gi forbindelse mellom luftvolumene over og under avstandsstaget, noe som også bidrar til å redusere lydtransmisjonen. Fig. 2 viser videre hvorledes festeanordningene 4 ifølge oppfinnelsen fastholder gipsplatene 3 til avstandsstaget 2. Gipsplatene hviler nedentil på en understøttelse (ikke vist), og festeanordningene 4 er posisjonert slik på gipsplatene 3 at avstandsstagets sidevanger 5 stort sett ikke trenger lenger opp mellom gipsplaten og festeanordningen enn tegningen viser. Fig. 3-6 viser de nærmere detaljer ved festeanordningens utformning.

Festeanordningen omfatter et platestykke, som ved sin ene kant er forsynt med tenner 9. Tennene er utformet i ett med platestykket og er bøyet i forhold til dette til en spiss vinkel a på ca. 75°, slik det best fremgår av fig. 6. Tennene har trekantet form med en toppvinkel 3 tilnærmet lik 37°, slik fig. 5 viser.

Tennene er adskilt med en uttagning 10, hvis bunn er avrundet med radius R og strekker seg såvidt over i platestykket 8. Bredden b av uttagningen 10 er ca. 30% av bredden av tennene 9 ved deres rot.

Ved motsatt ende av tennene 9 har platestykket 8 et kantparti 11 som er avbøyet i motsatt retning av tennene og danner en butt vinkel "y med platestykket. Vinkelen y er med fordel ca. 137°. Kantpartiets 11 lengde LK er omtrent lik halvparten av lengden LM av det parti av platestykket 8 som ligger mellom kantpartiet 11 og tennene 9. Lengden LK av kantpartiet og lengden LT av tennene er tilnærmet lik og av størrelsesordenen 10 mm.

Mellom kantpartiet 11 og det mellomliggende plateparti 8 er det dannet en vulst 12 som rager i samme retning som tennene 9. Høyden H av vulsten 12 er tilpasset tykkelsen av sidevangene 5 av avstandsstaget 2 og vil i praksis være mellom 1/6 og 1/5 av tennenes lengde LT.

Bredden B av selve anordningen er ca. 32 mm, hvilket tilsvarer diameteren av hodet på en vanlig snekkerhammer.

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i det foregående i forbindelse med et foretrukket utførelseseksempel, vil det være klart at oppfinnelsen kan varieres og modifiseres på en rekke måter innenfor rammen av de påfølgende krav.

Claims (10)

1. Festeelement for bygningsplater, særlig gipsplater, omfattende et platestykke (8) av fjærende metallmateriale med derfra utbøyde tenner (9) som er anordnet ved kun én kant av platestykket (8), idet den hovedsakelige del av platestykket (8) .er innrettet til å tjene som klipsorgan for fasthekting av bygningsplaten (3) til en bærekonstruksjon (1,2), karakterisert ved at tennene (9) før inndrivningen i bygningsplaten danner en spiss vinkel (a) med platestykket (8), og at nevnte metallmateriale er herdet stål.

2. Festeelement ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte spisse vinkel (ot) ligger i området 60" til 80°.

3. Festeelement ifølge krav 2, karakterisert ved at vinkelen (oc) ligger i området 72,5° til 77,5°.

4. Festeelement ifølge et foregående krav, karakterisert ved at tennene (9) er trekantet med en toppvinkel (P) i området 30° til 40°, fortrinnsvis ca. 36°.

5. Festeelement ifølge et foregående krav, karakterisert ved at tennene (9) er innbyrdes adskilt ved hjelp av uttagninger (10) som strekker seg over i platestykket (8).

6. Festeelement ifølge et foregående krav, karakterisert ved at den har fire tenner (9), idet den innbyrdes avstand (b) mellom tennene (9) er 1/4 - 1/3 av tennenes bredde ved roten.

7. Festeelement ifølge et foregående krav, karakterisert ved at platestykkets (8) i forhold til tennene (9) motsatte kantparti (11) er avbøyet i motsatt retning av tennene (9) slik at det danner en butt vinkel ("Y) med platestykket (8), hvilken vinkel (7) ligger i området 120° til 160°, fortrinnsvis i området 135° til 140°.

8. Festeelement ifølge krav 7, karakterisert ved at det mellom nevnte kantparti (11) og den øvrige del av platestykket (8) foreligger en i stort sett samme retning som tennene (9) ragende vulst (12), hvis høyde (H) fortrinnsvis er 1/6 - 1/5 av tennenes (9) lengde (LT).

9. Festeelement ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at stålet i platestykket (8) har et karboninnhold på 0,7 - 0,8%.

10. Festeelement ifølge et av de foregående krav 7-9, karakterisert ved at tennenes (9) lengde (LT) er tilnærmet lik kantpartiets (11) lengde (LK), idet denne dimensjon er tilnærmet lik halvparten av lengden (LM) av det mellomliggende parti av platestykket (8), hvilken dimensjon er av størrelsesordenen 10 mm.