NO164839B - Kopolymerer paa basis av maleinsyreanhydrid og alfa,beta-umettede forbindelser, fremgangsmaate til deres fremstilling, og deres anvendelse som parafininhibitorer. - Google Patents

Description

Reflektor.

Foreliggende oppfinnelse angår en reflektor for anvendelse sammen med en strålingskilde.

Det er tidligere kjent materialer som har en evne til selektiv refleksjon av lys med forskjellige bølgelengder. Dette betyr at visse bølgelengder slipper gjennom materialet mens andre bølge-lengder reflekteres. For selektiv refleksjon anvendes det belegg eller lag, fortrinsvis av harde og kjemisk stabile metaller som er dielektriske og som påføres et gjennomskinnelig underlag ved hjelp av termisk pådampning av metallelementer i et vakuumkammer. Slike lag eller belegg betegnes gjerne som dikroiske fordi de slipper gjennom visse bølge-lengder og reflekterer andre. Underlaget er fortrinsvis av varmebestandig materiale, såsom glass, fordi materialet normalt vil være utsatt for sterk oppvarmning fra strålingskilden.

Reflektoren i henhold til oppfinnelsen skal være utført av et slikt materiale fordi det derved blir mulig å slippe gjennom og å reflektere slike bølgelengdekombinasjoner at man med reflektoren kan korrigere fargetemperaturen på det lys reflektoren sender ut. Således kan lys fra en glødelampe, med en fargetemperatur på 2950°K korrigeres til en fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K ved hensiktsmessig valg av de dikroiske belegg. Likeledes kan fargetemperaturen på en hvilken som helst annen strålingskilde heves tilsvarende.

Som nevnt er dikroiske belegg og deres egenskaper vel-kjente, men dikroiske materialer har i speil og reflektorer bare vært anvendt for å reflektere samtlige bølgelengder i det synlige spektrum, mens de slipper gjennom omtrent alle bølgelengder utenfor det synlige spektrum. Et eksempel på dette er beskrevet i U.S. patent 3«099.403.

Ved foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å komme frem til en reflektor som samvirker med den tilhørende strålingskilde slik at man får en fargekorrigert lyssøyle, f.eks. en lyssøyle hvis fargetemperatur ligger nær opptil sollysets mens lyskilden har en fargetemperatur som ligger vesentlig lavere enn sollysets.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at reflektoren omfatter et gjennomskinnelig underlag, et antall lag av selektivt reflekterende materiale for refleksjon av omtrent all den synlige strålingsenergi og gjennornslipning av omtrent all den usynlige strålingsenergi, mens en del av den synlige strålingsenergi også slippes gjennom slik at det frembringes en lyssøyle med en fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K.

Et annet trekk ved oppfinnelsen består i at underlaget

er et varmebestandig glass, og det er dessuten et særpreg ved oppfinnelsen at den er innrettet til fra strålingskilden å reflektere tilbake noe strålingsenergi som skal samvirke med strålingskilden og sammen med lys utstrålt fra denne, danne en fargekorrigert lyssøyle med en fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K, hvilken reflektor omfatter et gjennomskinnelig underlag og et antall lag av selektivt reflekterende materiale for refleksjon av omtrent all den synlige strålingsenergi bortsett fra den del som er nødvendig for å frembringe den nevnte fargetemperatur, mens omtrent all den usynlige strålingsenergi slippes gjennom sammen med den nevnte del av den synlige strålingsenergi.

En hensiktsmessig utførelsesform er kjennetegnet ved at underlaget er buet og utført av varmebestandig glass, og dessuten kan reflektoren være innrettet til å reflektere en del av strålingsenergien fra kilden og til å danne en lyssøyle med en fargetemperatur som er vesentlig høyere enn fargetemperaturen på kilden, hvilken reflektor omfatter et gjennomskinnelig underlag og et antall lag av selektivt reflekterende materiale på underlaget for refleksjon av all den synlige strålingsenergi, bortsett fra den del som er nødvendig for å frembringe en fargetemperatur som er vesentlig høyere enn strålingskildens og for gjennomslipning av omtrent all den usynlige strålingsenergi og den nevnte del av den synlige strålingsenergi.

For at oppfinnelsen lettere skal forstås vil den i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 skjematisk viser en lysarmatur med en reflektor utført i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser en grafisk gjengivelse av refleksjon og gjennomslipning eller transmisjon av lys ved en utførelsesform for reflektoren i henhold til oppfinnelsen,

fig. 3 viser en grafisk gjengivelse av lyssøyleenergien

som frembringes av en strålingskilde og en reflektor i henhold til oppfinnelsen og også av lyssøylen frembrakt av strålingskilden uten reflektor eller med en standardreflektor som reflekterer all strålingsenergi og

fig. 4 viser grafisk fargeinnholdet i en lyssøyle frembrakt ved hjelp av strålingskilden og en reflektor i henhold til oppfinnelsen og av selve strålingskilden alene eller med en reflektor som reflekterer alle strålingsenergier.

Ser man på tegningene, og særlig på fig. 1, vil man finne en lysarmatur 10 utført i henhold til oppfinnelsen med et hus 11 for anbringelse av en reflektor 12 og en strålingskilde 13- Selv om reflektoren 12 som vist, innbefatter reflektorsegmenter 12a, 12b som er hovedsakelig parabolske, langstrakte segmenter, skal det påpekes at reflektorene godt kan være av en annen geometrisk form og reflektoren kan dessuten være i ett stykke. Reflektoren innbefatter et gjennomskinnelig underlag 14 med et antall lag av selektivt reflekterende materiale 15» Underlaget kan være av et hvilket som helst passende materiale, men det er ønskelig at det er varmebestandig, for eksempel et varmebestandig glass, særlig hvis strålingskilden har en høy varme-avgivning. Beleggene eller lagene 15 kan være på forsiden eller bak-siden av. underlaget eller på begge sider, men fortrinsvis på forsiden, som vist, for å unngå tap av de bølgelengder av strålingsenergi som man ønsker å reflektere hvis disse blir absorbert i underlaget eller bæreren.

Lagene av selektivt reflekterende materiale er fortrinsvis påført underlaget med en velkjent metode til termisk pådampning av metallelementer i et vakuum, hvorved man får et reflekterende belegg med høy virkningsgrad for refleksjon av bestemte bølgelengder av strålingsenergi.

Reflektoren i henhold til oppfinnelsen frembringer en lys-søyle av fargekorrigert lys uten energier utenfor det synlige spektrum, og lyset ligger tett inntil det det menneskelige øye er følsomt overfor når det gjelder farger, slik at fargede gjenstander som man ser med øynene lett kan godkjennes, og spesielt kan man oppfatte avskygninger av en hvilken som helst farge. Videre vil de ikke synlige strålingsenergier som ikke kan nyttes til bestemmelse av farger, ikke bli re-flektert av reflektoren i henhold til oppfinnelsen, hvorved man elimi-nerer en vesentlig del av den varmeenergi som ligger i den infrarøde del av spektret. Som man ser på fig. 1 blir de uønskede bølgelengder i strålingsenergien fra kilden 13, der disse treffer reflektoren 12, sluppet gjennom reflektoren som antydet generelt med de sorte piler 16, mens de Ønskede bølgelengder av strålingsenergien fra kilden 13 treffer reflektoren 12 og reflekteres i den lyssøyle som er vist med de hvite piler 17.

På fig. 2 er refleksjonen og gjennomslipningen for en reflektor i henhold til oppfinnelsen for samvirkning med en strålingskilde med en fargetemperatur på 2950°K, såsom en vanlig kvartsjodlampe som arbeider med riktig spenning og med den nevnte fargetemperatur, vist henholdsvis med stiplet linje 18 og heltrukken linje 19. Går man mer i detalj vil man finne at egenskapene ved reflektoren som er gjengitt på fig. 2, er slik at omtrent all den synlige strålingsenergi mellom 4000 og 6000 Å reflekteres, mens omtrent intet slippes gjennom, mens omtrent halvparten av den synlige strålingsenergi mellom 6000 og 7500 Å reflekteres mens en annen halvpart slippes gjennom. En reflektor med disse egenskaper og slik utført at den samvirker med strålingskilden med en fargetemperatur på 2950°K, vil resultere i en lyssøyle med en fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K, og spesielt med en fargetemperatur på 3400°K. I en utførelsesform som tilsvarer den som er vist på fig. 1, vil man lett se at en del av strålingsenergien fra kilden 13 vil treffe reflektoren 12 og deretter vil. en del av energien reflekteres som lyssøylen, mens en annen del av strålingsenergien fra lyskilden 13 vil gå direkte i lyssøylen. Der fargetemperaturen på den utstrålte energi som kommer direkte fra kilden 13 er omtrent 2950°K vil den strålingsenergi som går direkte til lyssøylen bli blandet med strålingsenergi som reflekteres fra reflektoren 12 med en langt høyere fargetemperatur, slik at blandingen i lysstrålen vil ha en resulterende fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K.

En grafisk gjengivelse av de bølgelengder og strålingsenergi som reflekteres av reflektoren i henhold til oppfinnelsen og i henhold til den refleksjonskurve 18 og gjennornslipningskurven 19 overfor strålingsenergiene fra en glødelampe med en fargetemperatur på 2950°K, er vist på fig. 3> der kurven 20 representerer energien som reflekteres av reflektoren på fig. 2, og kurven 21 representerer energien som fra glødelampen stråles direkte ut eller reflekteres av en reflektor som er i stand til å reflektere samtlige bølgelengder i strålingsenergien. Man ser lett at kurven 20 representerer en mer balansert fargeenergi enn kurven 21 som strekker seg dypt inn i det usynlige infrarøde område.

Den grafiske gjengivelse på fig. 4 viser en kurve 22 for en lyssøyle som frembringes av en strålingskilde og en reflektor i henhold til oppfinnelsen av den type som har refleksjon og gjennomslipning i henhold til fig. 2, samt en kurve 23 for samme strålingskilde i kombinasjon med en standard reflektor som reflekterer samtlige strålingsenergier. Den grafiske gjengivelse innbefatter også en kurve 24 som representerer en teoretisk balansert fargelinje, der avvikel-ser fra fargebalansen er tegnet over og under den nevnte linje alt etter hvor langt utefra fargebalansen lyset ligger. De avlesninger som er gjengitt i kurvene 22 og 23 representerer relative energi-mengder i hvert fargeområde sammenliknet med energimengdene som hvitt lys har i hvert fargeområde. Man vil se at kurven 22 ligger vesentlig tettere til den teoretiske fargebalanselinje 24 enn kurven 23 og at reflektoren i henhold til oppfinnelsen reflekterer mer i det blå område (4000-5500 Å) og mindre i det røde område (550-7000 Å). Det mest fremtredende er imidlertid fjernelsen av energien 25 som ligger i det røde.

Selv om det i denne beskrivelse er angitt at det benyttes

en reflektor i henhold til oppfinnelsen sammen med en glødestrålings-

kilde eller en strålingskilde med en fargetemperatur på 2950°K skal det påpekes at oppfinnelsen like godt kan anvendes i forbindelse med andre strålingskilder, såsom kvikksølvdamplamper eller fluorescerende lamper eller liknende som stråler ut energi med høyt innhold av synlig blått lys. Det er velkjent at strålingskilder som bygger på

glødeprinsippet har stort innhold av rødt lys. Hvis strålingskilden er en som stråler ut meget blått må reflektoren selektivt reflektere bare en del av det blå lys og alt av det røde, samtidig med at en del av det blå slipper gjennom, hvis reflektoren skal kunne frembringe en fargekorrigert lyssøyle. En reflektor i henhold til oppfinnelsen vil således ha lag av selektivt reflekterende materiale for refleksjon av synlige strålingsenergier på en slik måte at det fremkommer en ønsket fargetemperatur, samtidig med at mesteparten av resten av strålings-

energiene slippes gjennom.

Det skal påpekes at modifikasjoner og endringer kan ut-

føres uten at man går utenom oppfinnelsens ramme.

Claims (5)

1. Reflektor for anvendelse sammen med en strålingskilde, karakterisert ved at den omfatter et gjennomskinnelig underlag, et antall lag av selektivt reflekterende materiale for refleksjon av omtrent all den synlige strålingsenergi og gjennomslipning av omtrent all den usynlige strålingsenergi, mens en del av den synlige strålingsenergi også slippes gjennom slik at det frembringes en lyssøyle med en fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K.

2. Reflektor som angitt i krav 1, karakterisert v e d at underlaget er et varmebestandig glass.

3. Reflektor for anvendelse med en strålingskilde med en fargetemperatur på omtrent 2950°K, karakterisert ved at den er innrettet til fra strålingskilden å reflektere tilbake noe strålingsenergi som skal samvirke med strålingskilden og sammen med lys utstrålt fra denne, danne en fargekorrigert lyssøyle med en fargetemperatur på mellom 3200 og 3800°K, hvilken reflektor omfatter et gjennomskinnelig underlag og et antall lag av selektivt reflekterende materiale for refleksjon av omtrent all den synii^e- strålingsenergi bortsett fra den del som er nødvendig for å frembringe den nevnte fargetemperatur, mens omtrent all den usynlige strålingsenergi slippes gjennom sammen med den nevnte del av den synlige strålingsenergi . H.

Reflektor som angitt i krav 3, karakterisert v e d at underlaget er buet og utført av varmebestandig glass.

5. Reflektor for anvendelse sammen med en strålingskilde, karakterisert ved at den er innrettet til å reflektere en del av strålingsenergien fra kilden og til å danne en lyssøyle med en fargetemperatur som er vesentlig høyere enn fargetemperaturen på kilden, hvilken reflektor omfatter et gjennomskinnelig underlag og et antall lag av selektivt reflekterende materiale på underlaget for refleksjon av all den synlige strålingsenergi, bortsett fra den del som er nødvendig for å frembringe en fargetemperatur som er vesentlig høyere enn strålingskildens og for gjennomslipning av omtrent all den usynlige strålingsenergi og den nevnte del av den synlige strålingsenergi.