NO164273B - Anordning ved vannmadrass for vannseng, og spesielt for terapivannseng. - Google Patents

Abstract

Anordning ved vannmadrass (1) for vannseng og spesielt for terapivannseng, hvor vannmadrassen (1) omfatter en vannpose (2) av fleksibelt og vanntett dukmateriale anbragt i en ramme (3) av elastisk materiale, f.eks. skumgummi, beregnet til under bruk å bli understøttet av en fast flate, såsom en sengebunn, og hvor vannposens (2) bunn (4) og topp (5) er forbundet med hverandre langsmed den elastiske rammes (3) øvre, smale kant (3a), idet vannposens (2) topp med sideforlengelser (6) er strukket over rammens (3) øvre kant (3a) og ytre sideflate (3c) og fastholdt, mens vannposens (2) bunn (4) ligger an mot rammens (3) indre skråstilte sideflater (3b) og understøttelsesflaten, og ventil (7) for påfylling resp. avtapping av vann. Vannposens (2) bunn (4) er dobbelt med et mellomliggende luftkamraer (8) forbundet med en lufttil-førselsslange (9). I luftkammerets (8) toppflate (8a) er det anordnet oppragende, mot luftkammeret (8) åpne, luftlommer (10) av et luft-/vanntett fleksibelt materiale.Ved lufttilførsel til luftkammeret (8) og luftlommene (10), som fortrinnsvis er langstrakte, vil luftlommene fortrenge vann i vannposen (2), hvorved en person som ligger på vannmadrassens liggeflate, blir understøttet. , av vann samt luft i nevnte luftlommer (10). Fortrinnsvis er det anbragt en oppblåsbar luftmadrass (11) mellom vannposens (2) topp (5) og luftlommenes (10) øvre ender for regulering av vannmadrassens (1) liggeflate fra myk til fast tilstand.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved vannmadrass for vannseng, og spesielt for terapivanriseng, og av den art som er angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1.

Et velkjent problem ved vannsenger og terapivannsenger, er den store vannmengde som skal til for å oppnå tilstrekkelig stor vanndybde slik at vedkommende som ligger i sengen ikke støter mot sengebunnen når vedkommende ligger på siden eller sitter.

Dette problem er forsøkt løst på flere måter, f.eks. ved å forme en fast bunn slik at den er grunnest på de steder hvor brukerens kropp ikke stikker ned i sengen, såsom ved fotenden i en terapivannseng, eller på vannmadrasser for bruk i vanlige senger. Det er også kjent i forbindelse med bruk av vannmadrassposer, å heve posens fleksible bunn ved å blåse opp luftslanger som ligger mellom det faste underlag og vannposebunnen, eller å forme den faste bunn ved å anbringe sekker fylt med plastkuler på denne før anbringelse av vannposen og fylling av denne med vann. Hvis en slik seng skal brukes av forskjellige personer med høyst forskjellig kroppsvekt, må den tilpasses hver brukers kroppsvekt. Dette er spesielt tilfelle ved bruk av slike vannsenger til bruk på sykehus, hvor en rekke forskjellige personer kommer til å bruke vannsengen/vannsengene og hvor vekten av en slik vannseng er av betydning ved transport av sengen ut og inn av sykerom og til og fra behandlingsstasjoner. Under slike forhold er det av stor betydning å tilveiebringe en vannseng hvor vannmengden til enhver tid kan reguleres til et minimum i avhengighet av brukerens kroppsvekt.

For å legge inn sekker med plastkuler for forming av den faste bunn, må selve vannmadrassposen være lett tilgjengelig utenfra og vannet må tappes ut. Å forme vannmadrassposens bunn ved å blåse opp ballonger eller slanger under vannposebunnen, krever stort lufttrykk, og det vil være vanskelig å forme bunnen utover en på forhånd gitt form, på grunn av at luftballongene/-slangene, må framstilles av armert plast eller gummi. Dette minsker fleksibiliteten og muligheten for individuell forming av bunnen for maksimal vektreduksjon. I tillegg blir vannsengbunnen fast på grunn av det store trykk som må til under vannposebunnen for å heve denne med den iværende vannmengde samt understøtte, brukeren.

For å kunne forme en slik vannsengbunn etter behov, f.eks. ved å gjøre den dypere under midten når brukeren skal sitte, og grunnere under ryggdelen for å minske vannmengden, må for eksempel luften pumpes fra nevnte midparti hvor brukerens seteparti befinner seg, til vannsengens ryggparti. Dette krever at de oppblåsbare slanger/ballonger må være oppdelt 1 grupper fordelt i en midtre og en øvre, eventuelt en nedre seksjon i vannsengen. Dette krever videre en nøye kontrol-lert operasjon for at man skal kunne beholde vannmengden konstant for å slippe etterjustering av vannmengden, og man er hele tiden avhengig av en luftpumpe for pumping av luften fram og tilbake i ballongene i de forskjellige seksjoner.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en anordning ved vannmadrass for vannseng og spesielt for terapivannseng, som innledningsvis nevnt, hvor de ovennevnte ulemper er avskaffet.

Dette oppnås ifølge den foreliggende oppfinnelse ved de karakteristiske trekk som er angitt i karakteristikken til det etterfølgende selvstendige krav 1 samt i de etterfølgende uselvstendige krav.

Det er herved tilveiebragt en vannmadrass av den innledningsvis nevnte type, hvor vannposens bunn er dobbelt med et mellomliggende luftkammer forbundet med en lufttilførsels-slange. I luftkammerets toppflate er det anordnet oppragende, mot luftkammeret åpne, luftlommer av et luft-/vanntett, fleksibelt materiale. Ved lufttilførsel til nevnte kammer vil dette og luftlommene fylles og delvis fylle opp rommet inne i vannmadrassens vannpose og således delvis erstatte det nødvendige vannvolum med et luftvolum. Vannet i vannposen blir da liggende ovenpå luftkammeret i vannposens bunn og mellom de oppragende luftlommer. Luftlommene strekker seg fortrinnsvis til vannposens øvre flate/topp. Mellom nevnte topp og luftlommenes øvre ender kan det fortrinnsvis legges en oppblåsbar luftmadrass tilkoplet en lufttilførselsslange.

Luftlommene kan eventuelt koples sammen i grupper etter behov for gruppevis erstatning av vann med luft utover vannposens utstrekning slik at man kan fjerne det meste av vannet der en ikke trenger dette i øyeblikket, samt beholde vannet der hvor brukeren synker ned i vannmadrassens overflate, såsom ved vedkommendes seteparti under sitting i vannsengen, eller når brukeren ligger på siden, hvorved vedkommendes hofteparti vil synke ned i madrassen. Det effektive volum av luftlommene kan justeres med lufttrykk, hvorved man kan justere vannmengden i de forskjellige områder av vannposen, individuelt på en enkel måte med lite trykk på luften. Videre kan vann tømmes fra vannposen ved å øke trykket i luftlommene og dermed deres volum, eventuelt at luftlommenes effektive volum reduseres ved luftutslipp, hvilket muliggjør etterfylling av vann i vannposen for tilpassing av denne etter brukerens kroppsvekt.

I de områder av vannmadrassen hvor det blir behov for ofte tilpasning, for eksempel under brukerens rygg og seteparti når vedkommende snur seg fra rygg til sideleie, eller skal sitte oppreist, kan luftlommene gjøres tynne og lange, dvs. med lite tverrsnitt, og kan sammenlignes med f.eks. "tarmtotter". Ved å holde konstant lufttrykk i disse tynne luftlommer, vil disse sammen med det omliggende vann, yte en viss understøttelse mot personen som ligger i vannmadrassengen. Når vedkommende person enten snur seg på siden eller setter seg opp i sengen, vil de tynne luftposene bli presset til siden i de aktuelle partier i vannposen og omkringliggende vann vil strømme til under vannposens flate med økt belastning og således øke oppdriften, i dette området. Med disse tynne luftlommer "tarmtotter" med konstant trykk i de områder av vannsengmadrassen hvor det erfaringsmessig er mest behov for Justeringer, vil man eliminere stadig justering av luft- og vannmengden i vannposen for tilpassing til brukerens sitte-/liggestiIlinger.

Ved bruk av luftlommer med store tverrsnitt - stort volum - i de områder av vannmadrassposen hvor det erfaringsmessig ikke er behov for justeringer etter at vannmadrassengen er tilpasset brukeren, kan disse områder, f.eks. vannsengens fotende, gjøres tilnærmet tomme for' vann ved oppblåsing av luftlommene som i stor grad fortrenger vann fra disse områder. I de områder hvor de tynne luftlommer forekommer, hvilke skal bøyes unna for trykk, må det være litt mellomrom mellom luftlommene. Når noen få luftlommer blir trykket ned, f.eks. ved vannsengens fotende eller i under vedkommendes seteparti i sittestilling, eller under skuldrene når man ligger på siden, vil luftposene bli trykket ned i vannet og bøyes til siden og luften fordeles til de andre lommene og i luftkammeret i vannposens dobbeltbunn og eventuelt i en del av dobbeltbunnen som kan strekke seg opp et stykke langs den omgivende rammes indre flate.

Når belastningen og dermed trykket blir redusert i de aktuelle luftlommer, vil luften strømme tilbake til disse nedbøyde luftlommer og de vil løfte seg og innta sin opprinnelige stilling. Det i luftlommene innesperrede luftvolum vil således flytte seg fra et område med stort trykk/ belastning til et område med mindre trykk/belastning og etter at belastningen opphører, jevne seg ut til den opprinnelige luftfordeling. Herved kan vannmengden i vannposen holdes konstant uansett hvordan man ligger eller sitter. Det kan derved også oppnås en maksimal reduksjon av vannvolumet samt likevel opprettholde den dybde og oppdrift fra vannet som man til enhver tid måtte trenge uten etterjustering av bunnens form utenfra. Man justerer det nødvendige vannvolum inne i vannposen ved hjelp av nevnte luftlommer, mens formen på vannposens bunn holdes konstant. Med en vannmadrass med vannpose ifølge oppfinnelsen, er det prinsipielt mulig også å løfte vannposen, f.eks. ved vannmadrassens hodeende for oppnåelse av ryggstøtte for person i sittende stilling. Vannet vil da renne ned til vannmadrassens sentrale parti og fotende og derved øke trykket på luftlommene i disse områder i tillegg til at luftlommene under brukerens sitteparti blir trykket ned. Luften i luftlommene blir da trykket opp i luftlommene i vannposens rygg- og hodeende og øker lufttrykket der, slik at disse luftlommer vil understøtte ryggen og hodet. Når luftlommene rekker helt opp til vannposens liggeflate/toppflate, vil vannmadrassen beholde sin ytre form ved ryggdelen. Vedkommende som sitter i sengen får da den nødvendige vannmengde under setepartiet som er nødvendig for oppnåelse av riktig trykkfordeling og samtidig understøttelse av ryggen.

En ytterligere fordel ved den foreliggende oppfinnelse er at når man pumper opp luftmadrassen som ligger løs mellom vannposens toppflate og luftlommene i vannposen, vil luftmadrassen trykke mot de underliggende luftlommer samt vannposens topp. Luftmadrassen vil herved fordele vekten av en liggende person på et stort antall luftlommer. Jo større trykk i luftmadrassen jo stivere blir denne og desto flere luftlommer blir kroppsvekten fordelt på. På denne måte kan vannmadrassens liggeflate reguleres fra en fast liggeflate ved helt oppblåst luftmadrass, til en helt myk liggeflate ved ikke oppumpet luftmadrass.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen vil bli beskrevet i det etterfølgende med henvisning til den eneste tegningsfigur, som i perspektiv og snitt viser en utførelsesform av oppfinnelsen.

Tegningen viser således en vannmadrass 1 for vannseng, hvor vannmadrassen 1 omfatter en vannpose 2 av fleksibelt, vanntett dukmateriale anbragt i en ramme 3 av elastisk materiale, f.eks. skumgummi. Vannposen 2 med<1> omgivende ramme 3 er beregnet til under bruk å bli understøttet av en fast flate, f. eks. en sengebunn. Vannposens 2 bunn 4 og topp 5 er forbundet med hverandre langsmed den elastiske rammes 3 øvre smale kant 3a. Vannposens 2 topp 5/liggeflate med sideforlengelser 6, er strukket over rammens 3 øvre kant 3a og ytre sideflate 3c og fastholdt på hensiktsmessig måte. Vannposens 2 bunn 4 ligger an mot rammens 3 indre skråstilte sideflater 3b og understøttelsesflaten. Vannposen 2 er forsynt med en ventil 7 for påfylling resp. avtapping av vann.

Vannposens 2 bunn 4 er dobbelt med et mellomliggende luftkammer 8 forbundet med en lufttilførselsslange 9. I luftkammerets 8 toppflate 8a er det anordnet oppragende, mot luftkammeret åpne, luftlommer 10 lav et luft-/vanntett, fleksibelt materiale. Luftlommene er langstrakte og anbragt utover hele toppflaten 8a til luftkammeret 8. Luftlommene 10 er fortrinnsvis tilnærmet sylindriske (pølseformede) og anbragt med små mellomrom utover nevnte toppflate 8a og rekker opp til vannposens 2 topp 5.

Luftlommene 10 kan være anordnet i grupper 10a,10b som vist, med forskjellige tverrsnittsdimensjoner, hvorved de oppnår forskjellige volum i fullt oppumpet tilstand.

Luftkammeret 8 kan være delt opp i seksjoner, tilsvarende hver gruppe 10a,10b av luftlommer 10. Hver luftkammerseksjon kan være forbundet med hver sin lufttilførselsslange for individuell regulering.

Luftlommer 10 med store tverrsnittsdimensjoner - stort volum - kan f.eks. være ved vannmadrassens 1 benende, eventuelt også ved dens hodeende, dvs. ved de områder av vannmadrassen, hvor vannposen 2 blir utsatt for lavere punktbelastninger enn ved vannposens 2 sentrale område.

Mellom luftlommenes 10 øvre ender og vannposens 2 topp 5, kan det være anbragt en oppblåsbar luftmadrass 11, som vist i tegningen, forbundet med en lufttilførselsslange 12.

Ved økning og minskning av lufttrykket i luftmadrassen 11, kan vannmadrassens 1 liggeflate gjøres fastere eller mykere.

Luftkammeret 8 i vannposens 2 dobbeltbunn, kan strekke seg oppad langsmed minst to av rammens 3 motstående indre, skråstilte sideflater 3b, fortrinnsvis rammens 3 langsgående sidekanter, hvorved oppnås en vannfortrengende effekt helt ute ved rammen 3.

Luftkammeret 8 i vannposen 2 kan være oppdelt i tre avsnitt med luftlommer 10 med store tverrsnittsdimensjoner i de to ytre luftkammeravsnitt og luftlommer 10 med små tverrsnittsdimensjoner i det midtre luftkammeravsnitt. Dette for å oppnå en god understøttelse med stor punktbelastning i vannmadrassens sentralområde, mens de to endeområder inneholder mindre vann idet punktbelastningene der ved ben- og hodeparti blir som regel mindre. Herved nedsettes vannvolumet i nevnte endeområder og vannmadrassens totale vekt blir nedsatt.

Claims (10)

1. Anordning ved vannmadrass (1) for vannseng, og spesielt for terapivannseng, hvor vannmadrassen (1) omfatter en vannpose (2) av fleksibelt, vanntett dukmateriale anbragt 1 en ramme (3) av elastisk materiale, f.eks. skumgummi, beregnet til under bruk å bli understøttet av en fast flate, såsom en sengebunn, og hvor vannposens (2) bunn (4) og topp (5) er forbundet med hverandre langsmed den elastiske rammes (3) øvre, smale kant (3a), idet vannposens (2) topp (5) med sideforlengelser (6) er strukket over rammens (3) øvre kant (3a) og ytre sideflate (3c) og fastholdt, mens vannposens (2) bunn (4) ligger an mot rammens (3) indre skråstilte sideflater (3b) og understøttelsesf laten, og ventil (7) for påfylling resp. avtapping av vann, karakterisert ved at vannposens (2) bunn (4) er dobbelt med et mellomliggende luftkammer (8) forbundet med en lufttilførselsslange (9), og at det i luftkammerets (8); toppflate (8a) er anordnet oppragende, mot luftkammeret (8) åpne, luftlommer (10) av et luft-/vanntett, fleksibelt materiale.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at luftlommene (10) er langstrakte og anbragt utover hele toppflaten (8a) til luftkammeret (8).

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at luftlommene (10) er tilnærmet \ sylindriske (pølseformede) og anbragt med små mellomrom utover luftkammerets (8) toppflate (8a).

4. Anordning ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luftlommene (10) rekker opp til vannposens (2) topp (5).

5 . Anordning ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luftlommene (10) er anordnet i grupper (10a,10b) med forskjellige tverrsnittsdimensjoner - forskjellige volum.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at luftkammeret (8) er delt opp i seksjoner tilsvarende hver gruppe (10a,10b) av luftlommer (10), idet hver luftkammerseksjon er forbundet med hver sin lufttilførselsslange.

7. Anordning ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luftlommer (10) med store tverrsnittsdimensjoner - stort volum - anbringes ved vannmadrassens (1) benende, eventuelt også ved dens hodeende, dvs. ved de områder av vannmadrassen (1) hvor vannposen (2) blir utsatt for lavere punktbelastninger enn ved vannposens (2) sentrale område.

8. Anordning ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det mellom luftlommenes (10) øvre ender og vannposens (2) topp (5), er anbragt en oppblåsbar luftmadrass (11) forbundet med en lufttilførselsslange (12).

9. Anordning ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luftkammeret (8) strekker seg oppad langsmed minst to av rammens (3) motstående, indre skråstilte sideflater (3b).

10. Anordning ifølge hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at luftkammeret (8) i vannmadrassens (1) lengderetning, er oppdelt i tre avsnitt med luftlommer (10) med henholdsvis store tverrsnittsdimensjoner i de to ytre luftkammeravsnitt og luftlommer (10) med små tverrsnittsdimensjoner I det midtre luftkammeravsnitt.