NO855218L - Vannseng, fortrinnsvis til privat bruk som terapivannseng. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vannseng, fortrinnsvis til privat bruk og særlig til bruk som terapivannseng av den type som er angitt i innledningen til det etterfølgende selvstendige krav 1. Tradisjonelle vannsenger består av en plastsekk med vann som ligger i en kasse. Vannmengden varierer fra ca. 400 kg til ca. 1000 kg. Liggeflaten er fleksibel, men ikke elastisk. Når en person ligger i den tradisjonelle vannseng, blir liggeflaten stiv/fast på grunn av det strekk i plastsekkens materiale som oppstår når trykket i sekken øker på grunn av den belastning som frembringes av personens kroppsvekt. I tradisjonelle vannsenger føyer liggeflaten seg bra etter kroppen i dens lengderetning, men lite etter kroppens tverrform. En person som ligger i en tradisjonell vannseng synker således ikke dypere ned i sengens liggeflate enn at vedkommende med letthet kan snu seg. I en terapivannseng utgjøres liggeflaten av et fleksibelt og elastisk materiale, slik som f.eks. kjent fra søkerens norske patentsøknad nr. 850345. I en slik terapivannseng synker brukeren lenger ned i liggeflaten som derved gir større trykk-avlastning mot kroppen i alle liggestillinger enn det som oppnås ved tradisjonelle vannsenger, hvor personen ikke synker tilsvarende langt ned og hvor følgelig flatetrykket mot kroppen blir større.

Erfaringer ved bruk av terapivannseng i behandlingsøyemed

viser at den gir en kraftig avspenningseffekt til pasienten/ klienten. Denne effekt blir nå brukt som metode ved behandling av bl.a. nervøse lidelser og ved store søvnproblemer.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en vannseng til privat bruk, som også egner seg som terapivannseng og som er vesentlig lettere enn de innledningsvis nevnte tradisjonelle vannsenger ved at vannvolumet i vannsengen er minsket og hvor selve vannmadrassen i vannsengen er utført på en slik måte at enhver tradisjonell seng omfattende en kasseform, dvs. sidevegger og endevegger med bunn, kan omgjøres til en vannseng bare ved å skifte den vanlige

madrass med en sekk for ifylling av vann og med de karakteris-tiske trekk som fremgår av karakteristikken til det etter-følgende selvstendige krav samt av karakteristikken til de etterfølgende uselvstendige krav.

Vannsengen eller terapivannsengen ifølge den foreliggende oppfinnelse er utformet slik at personer opptil 130 kg skal kunne ligge og sitte i alle tenkelige stillinger uten å

komme i kontakt med bunnen. I prinsippet trenger man således ikke mer vann i sengen enn at personen som ligger der så vidt går klar av bunnen.

En vannseng til privat bruk blir brukt mest av en og samme person, slik at det ideelle ville være å kunne forme sengen etter denne persons bakre form og samtidig å beholde de angitte egenskaper i liggeflaten. I en slik seng vil vekten kunne reduseres til det minimale på grunn av det nedsatte krav til vannmengde.

I de tradisjonelle vannsenger lar dette seg ikke gjøre fordi de må ha et minimum antall liter vann og sekkeoverflate å fordele trykket på. Blir sekken for liten, eller lav,

synker personen ned til bunnen og liggeflaten blir av vannet presset opp langs personens sider. For å hindre dette i "små vannsenger", såkalte vannmadrasser til sykehusbruk, blir topp og bunn i plastsekken forbundet med hverandre med bånd jevnt fordelt over flatene, eller plastsekken er utformet med kanaler. Når en person ligger på en slik vannmadrass vil derfor trykket i madrassen øke og skape strekkspenninger i liggeflaten som derved blir fastere enn i de tradisjonelle vannsengene.

Et utførelseseksempel av oppfinnelsen vil bli omtalt i det følgende med henvisning til tegningens eneste figur, som viser et tverrsnitt av denne i perspektiv.

Vannsengen omfatter en oppad åpen kasse 1 og en i kassen plassert vanntett, lukket sekk 2 av et fleksibelt foliemateriale med åpning 3 for påfylling henholdsvis tømming.av vann og en utluftingsåpning 4 for utlufting av sekken, for eksempel ved vannpåfylling. Sekkens 2 overside 5 består av et fleksibelt, elastisk materiale, f.eks. et gummitrekk, og undersiden 6 utgjøres fortrinnsvis av en PVC-duk. Duken 6 og gummitrekket 5 er limt og sydd vanntett sammen langsmed sine kantpartier 5' og 6'. Sekkens 1 underside 6/PVC-duk er utformet med et større flateareal enn sekkens 2 overside 5, slik at den vil følge kassens 1 form og kan brettes over kassens kant sammen med sekkens 2 overside 5, som strammes over kassens kanter og blir festet til. yttersiden av kassens 1 sidevegger lb ved hjelp av festeorganer 7a ved oversidens kantpartier 5' og som samvirker med komplementære festeorganer 7b utenpå kassens 1 sidevegger lb. Nevnte festeorganer 7a og 7b er fortrinnsvis borrelåser, slik at sekken 2 kan festes henholdsvis løsgjøres fra kassen 1 etter'ønske. I bunnen av sekken 2 er det festet en stuss med slange som utgjør vann-påfyllings/tømmeåpningen 3, idet slangen er ført frem.til kassens 1 bunn la nær sideveggen lb og munner ut med en stuss 3' med ikke vist ventil. I et hjørne av sekken 2 er det anordnet en tilsvarende stuss med slange som utgjør utluftings-åpningen 4 og som er ført ut ved kassens 1 bunn la, som en stuss 4' med ikke vist ventil. Over sekkens 2 overside 5, som utgjøres av det nevnte gummitrekk, er det anordnet et løst gummitrekk med ønsket tykkelse, som kan varieres for å oppnå ønsket fasthet eller oppdrift og dermed de egenskaper' ved liggeflaten som man vil ha. Sekken 2 er som nevnt festet langs kassens 1 yttersider ved hjelp av borrelås 7a,7b hvor den ene part er sydd og limt fast i kantpartiet 5',6' til gummitrekket/PVC-duken 5 og 6, og den andre parten 7b er limt til karets 1 sidevegg lb. Borrelåsparten 7b på karet 1 festes i en slik høyde på sideveggen lb at gummitrekket 5 blir

liggende med ønsket stramming over karets 1 åpning. Det løse, utskiftbare gummitrekk 9 som ligger over sekkens 2 overside 5, justeres etter strammingen i sekkens 1 overside 5 og festes

med borrelås 10a,10b på samme måte som sekkens 1 overside 5, til karets.ytterside, men nedenfor festet 7a,7b for vannsekken 2. På denne måte kan sekken 2 og overtrekket 9 tilpasses forskjellige dimensjoner av kassen 1 ved å variere høyden for borrelåspartene 7b,10b på karets 1 sidevegg lb.

Kassen 1, som sekken 2 ligger i, kan være av plast, tre, sponplater eller lignende. I og med at sekken 1 kan tilpasses forskjellige kassedimensjoner, har man her/mulighet til å lage kasser 1 tilpasset de forskjellige standard sengemål,

og deretter tilpasse sekken 2 etter kassen 1.

Hvis kassen 1 ikke er vanntett, kan det anvendes en sikker-hetsduk 13 av vanntett materiale ned i denne under vannsekken og som er ført opp over kassens øvre kanter. Denne sikker-hetsduken skal samle opp vann ved eventuell lekkasje i vannsekken 2. Ved den angitte spesielle konstruksjon av vann-sengens liggeflate, oppnås at en selv kan bestemme liggeflatens fasthet ved å variere tykkelsen på det løsbare overtrekk 9. Derved oppnås også at en ikke trenger |mer vann i sekken enn at man så vidt går klar av kassens 1 bunn la. Innsiden av kassen 1 kan da formes slik at den følger kroppens form. Det er tidligere kjent, spesielt i forbindelse med terapivannsenger for sykehusbruk, å støpe kassen slik at bunnen følger kroppens lengdekontur til en person på 130 kg. Dermed kan alle personer under 130 kg bruke sengen uten å komme i kontakt med selve karet eller kassen 1. Den faste form på kassen gjør at det blir unødvendig mye vann i sengen når den brukes av personer med mindre kroppsvekt enn 130 kg. Det vil også være upraktisk å lage egne kasser 1 for hver kroppsform og vekt. I vannsengen/terapi sengen ifølge

den foreliggende oppfinnelse er dette "overvektsproblem"

løst ved å legge en lett fyllmasse av små luftfylte plastkuler, isoporkuler eller lignende, mellom sekkens 2 underside 6 og kassens 1 bunn la, og derved forme bunnen etter den person som skal bruke vannsengen.

Fyllmassen kan ikke ligge løs mellom sekkens 2 bunn 6 og kassens 1 bunn la fordi det da kan være vanskelig å forme massen før sekken 1 blir fylt med vann samt at når sekken 1

er fylt med vann, blir fyllmassen fiksert av vanntrykket,

slik at den ikke kan flyttes på for å forme bunnen.

For å løse dette problem er fyllmassen anbragt i langstrakte hylstre 8 i form av "pølser". Hylstrene kan være av vevet nylon. Disse fylte hylstre er lette å flytte på, og kan nyttes til å bygge opp og forme kassens 1 bunn i de volum-områder av kassen hvor man ikke trenger vann under bruk av vannsengen. :

Ved eventuell tilpassing av kassens 1 bunnform etter at

sekken 2 er fylt med vann, kan en løsne overtrekket 9 ved hjelp av borrelåsen 10a,10b samt vannsekken 2 ved hjelp av borrelåsen 7a,7b, hvoretter sekken 1 med vann rulles vekk fra det sted hvor en ønsker å endre kassens bunnform ved for-flytting av et hylster 8 eller ved innlegging eller vekk-taking av et hylster 8. Det vil si at hylstrene 8 eller pølsene kan stables for oppnåelse av ønsket bunnform i kassen 1, hvoretter sekken 5 rulles tilbake og festes ved hjelp av borrelåsen 7a,7b under samtidig stramming av over-siden 5, hvoretter overtrekket 9 strammes og festes på samme måte ved hjelp av borrelåsen 10a,10b. Deretter kan eventuelt vannmengden i sekken 2 justeres hvis nødvendig, via stussen 3' .

Under sekken 2 kan det anbringes et vannisolert termostat-styrt varmeelement (ikke vist) for opprettholdelse av riktig temperatur i vannsengen.

I de tilfeller hvor vannsengen skal brukes både for avspenning/terapi og til å sove på, må liggeflaten være så myk som mulig for å oppnå maksimal avspenning. Vannsengen kan da bli for myk, slik at personen synker så langt ned i ligge flaten at vedkommende får problemer med å snu seg under søvn. 1 slike tilfeller kan det legges inn en luftmadrass 11 i sekken 2 og som kan pumpes opp fra utsiden via stussen 12' med ikke vist ventil. Denne luftmadrass gir da en ekstra oppdrift i vannet og øker liggeflatens fasthet, slik at man ikke synker lenger ned i liggeflaten enn at man lett kan snu seg. I den beskrevne vannseng er det så lite vann i sekken 2 at det ikke vil kunne oppstå slike dønninger når luftmadrassen 11 er i bruk, som man kan oppleve i vanlige vannsenger eller i de forekommende sykehusversjoner av terapivannsenger.

Luftmadrassen 11 kan f.eks. være oppbygget med en fleksibel, strekkfast bunn lia forbundet med en fleksibel, elastisk topp 11b via fleksible strekkfaste sidevegger lic og avstandsbånd lid jevnt fordelt utover nevnte bunn og topp.

Den beskrevne konstruksjon av vannseng/terapivannseng til privat bruk gjør det mulig å 1. tilpasse madrassdelen bestående av sekken 2, til hvilket som helst standard sengemål. 2. redusere vekten på madrassdelen slik at den kan plasseres i vanlige senger, idet man kun behøver å skifte ut den gamle madrass med den beskrevne madrassdel, dvs. sekken 2 med overtrekk 9, samt anordne festeorganer 7a,7b og 10a,

10b.

3. liggeflaten har de samme egenskaper som ved kjente sykehusversjoner av terapivannseng ved at den kan tilpasses hvilken som helst kroppsvekt gjennom valg av tykkelse på

overtrekket 9 og dermed tilpasse liggeflatens fasthet.

4. Liggeflaten kan vaskes, renses og luftes som en vanlig madrass ved at overtrekket 9 kan tas av. 5. Man kan velge om man vil bruke vannsengen bare til avspenning - terapivannseng -, bare til å sove på - vannseng -, eller til kombinert avspenning og soving - vannseng/ terapivannseng .

Claims (7)

1. Vannseng, fortrinnsvis til privat bruk og særlig til bruk som terapivannseng, omfattende en oppad åpen kasse (1) og en i kassen (1) plassert vanntett, lukket sekk (2) av et fleksibelt foliemateriale med åpning (3) for påfylling henholdsvis tømming av vann, og en utluftingsåpning (4) for utlufting av sekken, f.eks. ved vannpåfylling, karakterisert ved at sekkens (2) overside (5) består av et fleksibelt, elastisk materiale hvis kantpartier (5 <1> ) er forsynt med festeorganer (7a) beregnet til løsbart inngrep med komplementære festeorganer (7b) utenpå kassens (1) sidevegger (lb) for å holde sekkens (1) overside (5) stram, og at sekkens (1) underside (6) er utformet til å henge-ned fra sekkens (1) stramme overside (5) i anlegg mot kassens (1) innside når fylt med vann.

2. Vannseng ifølge krav 1, karakterisert ved at det fleksible materialet som utgjør sekkens (1) underside (6), med sine kantpartier (6') er vanntett forbundet med kantpartiene (5 <1> ) til sekkens (1) overside (5).

3. Vannseng ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kassens (1) innside er formet etter lengde-profil og eventuelt tverrprofil av et mennesk elegemes] bakside/ ryggside, fortrinnsvis brukerens, som i og for seg kjent, ved hjelp av langstrakte fleksible hylser (8) fylt med lett fyllstoff, f.eks. skumplastpartikler, små luftfylte plastkuler og lignende, anbragt på kassens (1) bunn (la) og eventuelt mot kassens (1) langsgående sidevegger (lb).

4. Vannseng ifølge et av de foregående krav 1-3, karakterisert ved et overtrekk (9) av et fleksibelt, elastisk materiale for samvirke med sekkens (1) overside (5), og utstyrt med festeorganer (10a) ved sine kantpartier (9 <1> ) for samvirke med komplementære festeorganer (10b) utenpå kassens (1) sidevegger (lb) og nedenfor festeorganene (7b).

5. Vannseng ifølge hvilket som helst av de foregående krav 1-4, karakterisert ved en i sekken (2) løst anordnet luftmadrass (11) med lufttilførselsåpning (12), hvilken luftmadrass (11) i oppblåst og ubelastet tilstand, flyter oppunder sekkens (2) overside (5), for derved å tilveiebringe en fastere liggeflate som kan reguleres ved endring av lufttrykket i luftmadrassen.

6. Vannseng ifølge krav 5, karakterisert ved at luftmadrassen (11) består av en bunn (lia) av fleksibelt, strekkfast materiale med en topp (11b) av fleksibelt, elastisk materiale forbundet med hverandre via sidevegger (lic) av fleksibelt, strekkfast materiale og. avstandsbånd (lid) av fortrinnsvis lik lengde, som er festet til henholdsvis bunnens (lia) og toppens (11b) innsider og er jevnt fordelt utover disses flater, som i og for seg kjent.

7. Vannseng ifølge hvilket som helst av de foregående krav 1-6, karakterisert ved at de komplementære festeorganer (7a,7b og 10a,10b) utgjøres av borrelåser, som i og for seg kjent.