NO323704B1 - Seteanordning for en rullestol - Google Patents

Abstract

En seteanordning (21) for en rullestol innbefatter en forholdsvis stiv setebunn (12) med stort sett ensartet tykkelse med en overside (14) som er formtilpasset og en puteanordning montert på setebunnen. Puteanordningen innbefatter en forholdsvis myk skumdel (30) som i det vesentlige dekker setebunnen (12) for lokal deformasjon av skumdelen og for overføring av virkningen av formtilpasningene på setebunnen (12) gjennom skumdelen (30) til brukeren. I den foretrukne utførelse er en fleksibel pung (40) som inneholder et viskøst væskelignende materiale anbrakt i en fordypning (38) i skumdelen (30) i området for brukerens endeballer og haleben og en vanntett fleksibel elastomerisk omhylning (50) som fullstendig omslutter skumdelen (30) og den væskefylte pung (40). Den væskefylte pung (40) har en størrelse som er større enn det plane areal av fordypningen (38) i skumdelen (30) og er anbrakt i en halvt sammenfoldet tilstand i fordypningen for å kunne være forskyvbar uten stramning. I tillegg har den elastomeriske omhylning (50) et areal som er større enn arealet av den halvt sammenfoldede væskefylte pung (40) for å sikre at omhylningen (50) ikke strammer under brukerens vekt. Sluttelig kan et vannawisende trekk (60) monteres over puteanordningen og setebunnen (12). En fremgangsmåte til understøttelse av en bruker i et hjulstolsete er også omhandlet.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår hovedsakelig seteanordninger av den type som innbefatter en stiv setebunn eller panne som bærer en pute, og mer bestemt angår oppfinnelsen en seteanordning for en rullestol. 1. Betraktninger vedrørende utformning av systemer for rullestolseter.

Pasienter som er bevegelseshemmet av en eller annen grunn, er utsatt for å få trykksår eller decubitus ulcers. Det er i høy grad ønskelig å utforme setesystemer for rullestoler til pasienter der dette problem er gjort minst mulig. Problemet med trykksår er særlig alvorlig ved et hvilket som helst punkt på legemet der et lastbærende ben står overfor et underliggende understøttelsesmedium. Trykksår er områder med vevsvinn som skyldes lokal trykkonsentrasjon i et område av legemet på grunn av lang kontakt med en stol eller en seng. Personer som er offer for slag, hoftebrudd, skade på ryggraden og hode-skader såvel som lammelser og alderdomssvakheter, blir særlig utsatt for trykksår ved bruk av rullestoler.

De områder der trykksår utvikles på en pasients legeme er meget lokale. Det er blitt anslått at når en person sitter på en plan flate, vil opp til 75% av personens legemsvekt bli fordelt over et område som bare dekker 25 cm<2>, vanligvis i området ved hofte- eller setebenene. For en person som veier 75 kg, betyr dette at så mye som 55 kg vekt blir fordelt over bare 25 cm<2> eller over 2,2 kg/cm<2>. Det er også blitt anslått at det kapillære blodtrykk når en person sitter, er omtrent 40 mm kvikksølvhøyde eller omtrent 0,06 kg/cm<2> i disse områder. Hvis trykk som er høyere enn 40 mm kvikksølvhøyde utvikles når en person sitter, kan blodstrømmen gjennom kapillarene bli begrenset. Denne be-grensning fører til en meget høyere sannsynlighet for at en sittende person skal utvikle såre trykksteder.

I tillegg til såre trykksteder som skyldes trykkonsentrasjoner, er mange setesystemer for rullestoler konstruert på en måte som skaper skjærpåkjenninger i brukerens hud. Dette skjærproblem oppstår som regel når pasientens ben beveger seg i forhold til pasientens hud, f.eks. når huden hviler på en seteflate som ikke er strekkbar og pasientens ben forskyves på tvers i forhold til den stillestående hud. Gnidning av ben på innsiden av hud-vevet kan skape trykksår enten alene eller i kombinasjon med uønskede trykkonsentrasjoner. Dette problem blir ytterligere forsterket når pasienten er utsatt for muskelsvinn siden det ikke lenger finnes muskelvev tilstede som kan dempe den innbyrdes bevegelse mellom ben og hudvev.

Skjærkrefter i huden har tilbøyelighet til å oppstå enten rullestolens seteflate er formtilpasset til legemets form eller ikke. Skjærkreftene er imidlertid mer fremtredende når den ustrekkbare flate heller ikke passer til pasientens legeme eller når den ustrekkbare flate er strammet under pasientens legeme. Stramning er definert som understøttelse av lemmer med ben hos brukeren eller en pasient på overflaten av en pute eller sete der puten er hindret fullstendig å forme seg etter brukerens legeme og dette vil på sin side hindre fullstendig utligning av trykk. Som følge av dette, finnes det et behov for et setesystem som mens det er anatomisk formtilpasset til pasientens legeme, heller ikke blir strammet under pasienten. Dermed kan det understøttende trykk utlignes og skjærkrefter på pasientens hud reduseres ved at huden kan forskyve seg eller følge pasientens ben. Slike setesystemer vil redusere sannsynligheten for utvikling av trykksår.

Vellykket behandling av trykksår krever som regel daglig stell og utvidelse ved innsnitt i en periode på mange måneder. I noen tilfeller er kirurgisk hudtransplantasjon nødven-dig. De problemer og omkostninger som er knyttet til behandling av et enkelt trykksår, er store og å unngå disse sår må betraktes som en faktor av største viktighet når det gjelder utformning av setesystemer for rullestoler.

Spørsmålet om sete-til-gulv høyden er også en meget viktig betraktning med utformning av et vellykket setesystem for rullestoler. Et felles problem for seteanordninger for rullestoler er at de er konstruert på en måte som øker sete-til-gulv høyden vanligvis som et resultat av at det er anbrakt en trykkavlastende pute på toppen av det eksisterende rullestolsetet. Bare å anbringe en fyldig pute under en bruker av en rullestol, fører derfor til bedre komfort på bekostning av at høyden mellom setet og gulv blir større. Spørsmålet vedrørende sete-til-gulv høyden er meget viktig for rullestolbrukere som fysisk sett er i stand til selv å kjøre rullestolen med sine føtter. Disse brukere må for selv å kjøre rulle-stolene, anvende en eller begge føtter. Anbringelse av en fyldig pute under enden på en rullestolbruker, hever sete-til-gulv høyden slik at brukerens føtter ikke kan berøre gulvet eller tvinger brukeren til å rette ut benene slik at brukeren mister sin riktige sittestilling når føttene skal berøre gulvet. Det at brukeren må rette ut sine ben, gjør det vanskelige-re når han selv vil kjøre rullestolen. En økning av pasientens setehøyde kan også hindre brukeren i å komme inn under normale bord. Videre kan noen rullestolputer bli så store og tunge at de begrenser brukerens bevegelighet og frihet.

Som en følge av dette, har det lenge vært et behov for et setesystem for rullestoler der dette byr på den ønskede komfort og understøttelse av brukeren med særlig vekt på å redusere dannelsen av trykksår uten for stor hevning av pasientens effektive gulv-til-sete høyde. Videre skal denne komfort fortrinnsvis oppnås sammen med reduksjon av om-fanget og vekten av rullestolens setesystem.

2. Tidligere kjente systemer

Mange tidligere kjente setesystemer for rullestoler har angått bare et eller to av de problemer som er gjengitt ovenfor. For eksempel beskriver US patent nr. 5,074,620 tilhø-rende Jay med flere, et setesystem for rullestoler der systemet bare gjelder problemene med å justere høyden, skråstilling og sidestilling av seteanordningen eller pannen på en rullestol. US patent nr. 5,437,479 tilhørende Hutson, angår også utelukkende justering av høyden på et rullestolsete. Spørsmålet om bedre vektfordeling og reduksjon av trykkonsentrasjoner i ende- og halebenområdene er ikke omhandlet i noen av disse systemer.

US patent nr. 5,088,747, tilhørende Morrison, er illustrerende for en løsning som legger vekt på trykkfordeling på bekostning av sete-til-gulv høyde, krav til plass, vekt og komplisert utførelse. En vertikalt stablet anordning av en platelignende del, en skumdel, en gelomhylning og en andre skumdel blir alle anbrakt på toppen av et standard slyngesete for rullestol. Denne anordning er utvilsomt effektiv når det gjelder å redusere trykkonsentrasjoner, men dens sete-til-gulv høyde, volum og vekt er meget uønskelig.

US patent nr. 4,953,913, tilhørende Graebe og solgt under varemerket «ROHO» av Roho, Inc. i Belleville, Illinois, benytter en kombinasjon av en anatomisk formtilpasset forholdsvis tynn stiv setepanne eller bunn med en pneumatisk flercellet setepute. Setebunnen er montert over et standard slyngesete og kan ikke monteres på en rullestol som ikke har det eksisterende slyngesete og dette vil som følge derav øke sete-til-gulv høy-den noe. Den pneumatiske flercellede pute synes å bli forholdsvis effektiv når det gjelder å fordele trykk, men det er velkjent at slike celler mangler den ønskede grad av tverrstabilitet og har betydelig høyde. Problemet med den økede høyde og lave tverrstabilitet finnes fortsatt i Graebes seteanordning.

I US patent nr. 4,629,246, tilhørende Fulton, er det beskrevet en seteanordning for rullestol med en monteringsutførelse som overvinner problemet med sete-til-gulv høyden.

Her er en setepanne eller setebunn hengt eller sluppet ned under rullestolens setebærende rammedeler for å gi plass for en fyldig myk setepute samtidig med at den opprinneli-ge sete-til-gulv høyden bibeholdes. Setebunnen har utsparinger for å unngå forstyrrelser med rullestolens komponenter, særlig kryssdeler som kan foldes sammen. På denne måte oppnås trykkfordeling sammen med bibehold av sete-til-gulv høyden, men disse mål er nådd på bekostning av volum og seteanordningen tar ikke hensyn til reduksjon av skjærkrefterpå pasientens hud.

Det finnes imidlertid en rekke forskjellige seteanordninger for rullestoler der setene har en modifisert form for understøttelsespute eller polstring av rullestolsetet fra den rek-tangulære blokk av Fulton-typen til en mer anatomisk fonnet overflate. Utformningen av disse anatomisk formtilpassede puter sørger for bedre fordeling av brukerens vekt og gjør brukeren mer stabil.

Et eksempel finnes i US patent nr. 4,643,481, til Saloff med flere, som beskriver en to-delt setebunn laget med en anatomisk formtilpasset overside. En sammensatt skum- og fluidpute er anbrakt over seteanordningen. Både bunnen og puten er formet som et par vinger omgitt av et tomrom over hvilket brukerens ende- og haleben skal plasseres. Grunntanken ved denne utformning er å avlaste trykket under setebenene ved omforde-ling av trykket til de omgivende områder av bakende og lår. Uheldigvis byr denne konstruksjonen ikke på noe som understøtter brukerens ende- og haleben og utførelsen kan godt føre til økning av skjærkreftene på pasientens hud. Brukerens sete-til-gulv høyde og vekten og volumet på seteanordningen blir tydelig større.

En annen løsning er å utføre putene av materiale som har forskjellig ettergivenhet i forskjellige områder under sete for pasienten slik at bedre støtte gis visse anatomiske områder. US patent nr. 4,951,334, til Maier, og US patent nr. 4,837,881 tilhørende Kondo med flere, beskriver begge puter som har partier med forskjellige egenskaper når det gjelder sammentrykning. En annen tilsvarende type av setepute er beskrevet i Vasio «PARA» putebrosjyren, 1982 fra Preston Corporation i Clifton, New Jersey. Anordningen i Maier-patentet er ikke anatomisk formtilpasset og plasserer endebenene og halebenet over et tomrom (som tilsvarende var funnet i systemet til Saloff med flere, og som er omhandlet ovenfor). Den gir ingen understøttelse i det hele tatt i dette viktige området. Mens Maier, Kondo og «PARA»putene byr på stor stivhet og derfor under-støttelse i kritiske anatomiske områder, gjelder ingen av disse systemer de problemer som de skaper ved at det må anvendes større putetykkelse, nemlig problemet med sete-til-gulv høyde og ytterligere volum og vekt.

I US patent nr. 3,987,507, tilhørende Hall, blir det benyttet en trelags skumpute som har tre runde skuminnsatser med mindre tetthet enn det omgivende skum som ligger i for-dypninger i et sentralt skumlag. US patent nr. 4,753,480, tilhørende Morrell, beskriver også en skumpute med utskårede seksjoner som har innsatser med mindre tetthet. Begge disse patenter byr på ytterligere understøttelse rundt de kritiske anatomiske områder ved endeben og haleben. Siden det er store lagdelte skumputer, løser de imidlertid ikke problemet med økende sete-til-gulv høyde og heller ikke problemet med volum og vekt.

Det finnes også seteanordninger som har puter med fluidum eller luftfylte lommer som

er spesielt plassert for å understøtte pasientens endebenområde. For eksempel beskriver US patent nr. 4,796,948, tilhørende Paul med flere, et støttesystem for en rullestol der en oppumpbar understøttelsesblære er plassert direkte under pasientens endeballer. Denne understøttende blære er imidlertid lufttom slik at det eksisterer minimalt understøttende trykk på dette endeområdet. Imidlertid kan et fluidum tilføres for å pumpe opp den un-derstøttende blære, noe som fører til at en langt større del av pasientens legemsvekt blir understøttet av denne oppumpbare lomme. Ved veksling mellom høye og lave nivåer for oppumpningen i blæren, kan pasientens vekt periodisk bli omfordelt fra og tilbake til pasientens endeballer for derved å motvirke dannelsen av trykksår.

US patent nr. 4,930,171, tilhørende Franz, beskriver en fluidumfylt blære som er innlei-ret i en skumpute. Denne blære er plassert direkte under pasientens endeområde. Imidlertid er området under halebenet ikke understøttet i det hele tatt siden både skumdeler og fluidumdeler av puten er skåret ut i dette parti. Siden både Paul og Frantz benytter en blære med et enkelt rom der fluidum eller luft beveger seg fritt, blir løsningene både til Frantz og Paul utsatt for for store vandringer av fluidum, noe som kan føre til at brukeren blir sittende på bunnen i blæren idet fluidum beveger seg og pasientens vekt blir flyttet fra side til side.

Det finnes også puteanordninger der en fluidumfylt omhylning dekker hele overflaten av en forholdsvis stiv og anatomisk formtilpasset skål av skum. US patent nr. 4,726,624,

tilhørende Jay, beskriver f. eks. en seteanordning med en fluidumomhylning som dekker en formet halvstiv skål av skum. Denne skål er utført med en fordypning i området ved hale- og endebenene. Fluidumputen er delt i to rom som dekker hele skålen. Skålen har sidekanter som heller nedad fra den øvre kant mot fordypningen for hale- og endeområde ved bruk av thiksotropisk flytende materiale i omhylningen som skal flyte mot dette nedsenkede området. US patent nr. 5,018,790, til Jay, og US patent nr. 5,378,045, til Siekman med flere, beskriver begge seteputer som har tilsvarende utformede fluidumfylte omhylninger. De to Jay systemer angår ikke problemet med øket sete-til-gulv høy-de for pasienten og fluidumblærene som dekker hele seteskålen har tilbøyelighet til å øke uønsket vekten på seteanordningen.

Et system som selges under varemerket «AKROS» fremstilles av Akros Manufacturing Inc. i Cloversville, New York. Dette systemet omfatter en fluidumpung som i det vesentlige dekker en stiv setebunn. Fluidumpungen har utskjæringer svarende til Maier patentet slik at endeben og haleben blir plassert over et tomrom og ikke får noen støtte.

US patent nr. 5,395,162, tilhørende Jay, beskriver en rullestolseteanordning der en fluidumfylt pute er plassert over et formtilpasset sete eller en pute. Denne anordning har ikke en setebunn og heller ikke har den noe som kan senke setebunnen eller skålen for å opprettholde setehøyde. En pute med rom er imidlertid vist og denne kan strekke seg over hele puteområdet eller bare over ende-, halebenområdet.

Sluttelig er det tidligere kjent en seteanordning for rullestol med en kammeroppdelt fluidumfylt innsats i en setepute av skum som danner rullestolputen. U.S. patent nr. 5,189,747, tilhørende Mundy med flere, beskriver en setepute med en flat forholdsvis stiv «innvendig» bunn eller panne som bærer en formet skumpute. Den innvendige setepanne er på sin side montert på en annen eller «utvendig» stiv bunn eller setepanne som innbefatter monteringsklemmer for montering av anordningen i en senket stilling for å gi plass til den forholdsvis svulmende puteanordning. Denne skumputeanordning har en fordypning eller lomme der det kan settes inn en innsats i form av enten et viskoplastisk skum eller en fluidfylt pung. Innsatsen blir stappet inn foldet som et trekkspill i fordypningen eller lommen for puten. Hvis det benyttes en fluidfylt pung, inneholder denne tre kammere for endebenene og det sakrale eller halebenområdet. Begrensningen ved dette system er at selv om det byr på støtte fra en fluidfylt pung i de kritiske endeben og halebenområder, oppnås denne anatomiske støtte over resten av seteanordningen med en svulmende kombinasjon av formede skum med forskjellige tettheter. Videre vil den dobbelte setebunn eller pannekonstruksjon på uønsket måte øke seteanordningens vekt.

3. Formål med oppfinnelsen

Det er derfor et formål med den foreliggende oppfinnelse å komme frem til en seteanordning for en rullestol der seteanordningen er effektiv når det gjelder å fordele brukerens vekt over seteområdet, danner en meget stabil støtteplattform som muliggjør egen kjøring av rullestolen, byr på jevn lavtrykks understøttelse i ende-halebenområdet, ikke særlig øker sete-til-gulv høyden og har en forholdsvis lav vekt og lite volum.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en komfortabel seteanordning for en rullestol som avlaster trykket mot hvert av pasientens endeben og halebenet og byr på ytterligere adskilt isolerende understøttelse i disse tre kritiske anatomiske områder.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en seteanordning for en rullestol som kan benyttes som erstatning for et sete av slyngetypen uten særlig å heve pasientens sete-til-gulv høyde, noe som ellers ville redusere brukerens bevegelighet.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en seteanordning for en rullestol der setesystemet vil redusere skjærkreftene på pasientens hud såvel som forflytte fordelingen av personens vekt bort fra endebenene og halebenet.

Det er videre en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en seteanordning for en rullestole der bunnen har en flate som er anatomisk formtilpasset en pasients legeme for bedre vektfordeling og større tverrstabilitet.

Det er en videre hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en tynn, stiv anatomisk formtilpasset seteanordning med en monteringsinnretning som er egnet for løsbar montering av seteanordningen i rullestolens rammedeler for understøttelse av setet.

Det er videre en hensikt med den foreliggende oppfinnelse å komme frem til en seteanordning som er konstruert for å redusere skjærpåkjenningetie ved å holde overflaten av den elastomeriske omhylning som omslutter setekomponentene i en løs tilstand som hindrer stramming.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en seteanordning for en rullestole der bunnen ikke forstyrrer monteringen av mekaniske deler, sammenfoldende tverrstag og komponenter i en typisk sammenleggbar rullestol for å muliggjøre etter-montering av rullestolputen ifølge oppfinnelsen på mange forskjellige rullestoler.

Videre er det en hensikt med oppfinnelsen at vekten på seteanordning skal holdes på et rimelig minimum og dermed ikke forringe brukerens bevegelsesmulighet.

Det er dessuten en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en barriere mot fuktighet og lukt mellom brukeren og det understøttende putematerialet i seteanordningen og komme frem til en flate som er lett å tørke av og rengjøre og som virker som en barriere mot fuktighet og lukt.

På denne bakgrunn er det i samsvar med den foreliggende oppfinnelse skaffet til veie en seteanordning for en rullestol omfattende en setebunn som har en breddedimensjon mellom motstående sider tilstrekkelig for å spenne over avstanden mellom rullestolens seterammedeler for understøttelse på toppen av seterammedelene, som videre har en formtilpasset overside vendt oppover, og som i tillegg strekker seg sammenhengende fra en stilling på toppen av seterammedelene innover og nedover fra disse til en stilling under seterammedelene nær seterammedelene og deretter strekker seg på tvers mellom seterammedelene i nivåer under seterammedelene, kjennetegnet ved at setebunnen er i form av en separat, tynn materialplate valgt for å ha tilstrekkelig styrke og stivhet, slik at rna-terialplaten ene og alene utgjør understøttelsen av en bruker mens vedkommende sitter på denne, når materialplaten er montert på toppen seterammedelene, og at en festeanordning er tildannet ved hver side av materialplaten og tilformet for å feste materialplaten til seterammedelene.

Seteanordningen for rullestoler ifølge oppfinnelsen har andre fordeler og trekk som vil fremgå i detalj av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene som gjelder den beste måte å utføre oppfinnelsen på.

Uttrykt på annen måte omfatter seteanordningen for rullestoler ifølge oppfinnelsen gans-ke kort en anatomisk formtilpasset forholdsvis stiv setebunn, en fleksibel fluidumfylt pung, en anatomisk formtilpasset skumdel og en anatomisk formtilpasset elastomerisk omhylning som er lagt rundt og dekker skumdelen av den fleksible pung.

Den forholdsvis stive setebunn innbefatter en monteringsinnretning som er egnet for montering av setebunnen på de setebærende rammedeler i en rullestol. Setebunnen er videre formet for å stikke nedenfor rammedelene over så godt som hele breddedimensjonen av setebunnen for dermed å senke setebunnen og opprettholde en setehøyde som bidrar til kjøring av rullestolen. Setebunnen kan med fordel være laget av en tynn plate av materiale med en oppadvendt formtilpasset øvre flate, som f.eks. en aluminiumplate som er anatomisk formtilpasset for å fordele brukerens vekt mer jevnt og for å stabilisere brukeren i tverretningen når han sitter på setebunnen. Den anatomisk formtilpassede overside av setebunnen har fortrinnsvis et oppadvendt konvekst abduktorområde nær ved den forreste kant, en muslingformet forreste kant på hver side av abduktorområdet, et nedre område under brukerens ende og en avskrånet bakre kant.

Den fleksible fluidumfylte pung i den foreliggende setebunn inneholder et viskøst fluidum og pungen er montert inne i og forankret til en elastomerisk omhylning. Den fleksible pung er fortrinnsvis delt i tre rom som hvert inneholder et viskøst fluidum og pungen har en utformning med ett av rommene under hver endeballe hos brukeren og ett av rommene under halebenet hos en bruker som sitter på anordningen. Rommene er forseglet fra hverandre for å hindre vandring av viskøs fluid fra et rom til et annet.

Den elastomeriske omhylning for den foreliggende setebunn er utformet fortrinnsvis ved termoformning slik at den får et område i brukerens ende/halebenområde som er tilstrekkelig større enn dette området for å hindre stramning av brukerens benekstremiteter på den elastomere omhylning. Undersiden av den elastomeriske omhylning har minst ett luftutløp som fortrinnsvis er dannet av et lag pustende materiale som befinner seg mellom lagene av elastomerisk materiale.

En skumdel som fortrinnsvis er forholdsvis myk, ligger også i den elastomeriske omhylning der den myke skumdel er tilstrekkelig myk og fleksibel til lokal deformasjon av skumdelen under en bruker som sitter på setet. Den myke skumdel kan ha en fordypning ved den bakre kant av skumdelen for å understøtte ende/halebenområdet på en bruker som sitter på setebunnen. Den fleksible pung er innlagt i fordypningen og er større enn fordypningen slik at den kan legges inn i denne i en halvveis sammenfoldet tilstand, noe som hindrer stramming.

Et vannfast tekstiltrekk kan anbringes over setebunnen for å muliggjøre luftsirkulasjon mellom brukeren og puten for bedre velvære.

Kombinasjonen av en forholdsvis stiv formtilpasset platelignende setepanne, en forholdsvis myk skumpute og en fleksibel fluidumholdig pung som er omgitt av en elastomerisk omhylning, reduserer konsentrasjoner og skjærkrefter på huden ved å skape en lavtrykks understøttelse under benprominenser og ved å la brukerens hud følge forflyt-ning av hans eller hennes ben. Setebunnen byr imidlertid også på tverrstabilitet samtidig med at stort sett samme sete-til-gulv høyde stort sett bibeholdes og vekt og volum blir forholdsvis lite.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 viser i perspektiv og skjematisk en seteanordning for rullestol konstruert i henhold til foreliggende oppfinnelse med delene trukket fra hverandre. Figur 2 viser i forstørret målestokk seteanordningen på figur 1 sett forfra og vist montert på en rullestols rammeskinner med setetrekk og vanntett omhylning fjernet. Figur 3 viser sett ovenfra seteanordningen på figur 2 med deler delvis i snitt av hensyn til forklaringen. Figur 4 viser i forstørret målestokk og sett ovenfra en ventilasjonsanordning som er egnet til bruk i seteanordningen for rullestoler. Figur 5 viser sett forfra og i snitt ventilasjonsanordningen på figur 4, tatt hovedsakelig etter linjen 5-5 på figur 4.

Figur 6 viser et snitt forfra, tatt hovedsakelig etter linjen 6-6 på figur 3.

Figur 6A viser sett forfra et snitt svarende til figur 6 med en alternativ utførelse av seteanordningen i henhold til oppfinnelsen.

Figur 7 viser sett forfra et snitt tatt hovedsakelig etter linjen 7-7 på figur 3.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en komfortabel seteanordning med lav profil for rullestoler med ytterligere understøttelse der det er behov for rundt området ved endeben og haleben. Seteanordningen er basert på bruk av en forholdsvis stiv platelignende setepanne som er anatomisk formtilpasset og fortrinnsvis benyttet sammen med en forholdsvis myk skumpute. En ennå mykere skuminnsats eller fluidumfylt puteinnsats er fortrinnsvis anbrakt i området ved endeben og haleben. Den myke skumpute lar brukeren synke ned i skummet på en måte som øker kontaktområdet fordeler trykket mens den stive underliggende setepanne sørger for den nødvendige anatomiske forsterkning av puteformene for å stabilisere brukeren i tverretningen på den myke pute. Ytterligere lavtrykks understøttelse fås i ende-/halebenområdet med den meget myke skuminnsats eller en fluidumfylt pung.

Den tynne utførelse av setepannen såvel som den konkave utforming gjør det mulig å anbringe pannen på toppen av rullestolens rammedeler straks setets polstring er fjernet og kan med en gang bue ned under rammedelene slik at den samlede sete-til-gulv høyde for seteanordningen ikke blir særlig endret fra høyden ved et vanlig slyngesete. Den konkave utformning av setepannen har også en stabiliserende utformning ved kantene av setet noe som i kombinasjon med en utformning av et sentralt abduktorområde byr på en høy grad av tverrstabilitet.

Som vist på figur 1 der seteanordningen ifølge oppfinnelsen er generelt betegnet med 21, vil det sees at den omfatter en forholdsvis stiv setepanne eller -bunn 12 og en puteanordning i form av en skumdel 30 som fortrinnsvis har en utsparing eller lomme 38 der det legges inn en fluidumfylt pung 40. Skumdelen 30 dekker så godt som hele setebunnen 12 og overlapper i virkeligheten en forreste kant 18 og en bakre kant 22 av setebunnen på en måte som beskrives i det følgende. Over skumdelen 30 og pungen 40 er det lagt en vanntett elastomerisk omhylning 50 som beskytter skumdelen mot å absorbere fluider. Sluttelig innbefatter seteanordningen 21 fortrinnsvis et vannawisende tekstil-dekk 60 som kan være i form av en trekktype svarende til en dusjhette. Trekket 60 legges over en omhylning 50 og rundt kantene 27 og 28 på setepannen 12 for å danne et mer komfortabelt grensesnitt mellom brukeren og rullestolens seteanordning.

For å komme frem til en seteanordning med lav profil som opprettholder sete-til-gulv høyden på samme høyde som et standard slyngesete, innbefatter seteanordningen 21 ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis en meget tynn og allikevel stiv og sterk setebunn eller -panne 12 som best vist på figur 2 kan setebunnen 12 med fordel være laget av et forholdsvis tynt platemateriale fortrinnsvis av metall som aluminium som har gode styr-ke/vektegenskaper. Setebunnen er fortrinnsvis uttagbart montert med klemmer 24 på toppen av rullestolens rammedeler 25 i stedet for å etter å ha fjernet det standard slyngesetet. Monteringsbeslag leveres av de fleste produsenter av rullestoler. Det skal imidlertid påpekes at den foreliggende seteanordning også kan leveres som originalt utstyr på rullestoler og kan være permanent og ikke løsbart montert på rammedelene 25.

Som det vises på figur 2,6 og 7, har setepannen 12 en hovedsakelig oppadvendt konkav overside 14 og en nedadvendt konveks underside 15. Denne utformning fører til at setebunnen kan falle hurtig ned tett inntil rammedelene 25 til en stilling under et plan 17 (figur 2) ved underkant av de setebærende rammedeler 25. Nær ved rammedelene 25 kommer bunnen 12 på denne måte under planet 17 og bunnen er formet slik at en ho-veddel av breddedimensjonen av setebunnen 12 blir liggende under planet 17 og under rammedelene 25. Setepannen eller -bunnen 12 er derfor fortrinnsvis mer konkav enn et typisk slyngesete slik at størstedelen av bredden av seteputen 30 som brukeren sitter på, vil være understøttet med setebunnen 12 godt under rammedelene 25. Det skulle være klart at dette reduserer sete-til-gulv høyden for anordningen 21 over størstedelen av dens bredde og gjør dette uten å kreve noen spaltet pute eller oppdelt setebunn. Foldemeka-nismen for rullestolen vil ikke forstyrre monteringen av seteanordningen 21 på rullestolen eller omvendt, selv om seteanordningen 21 som regel må fjernes før rullestolen foldes til en sammenlagt tilstand.

I tillegg til å være utformet konkav for å senke setets høyde, er den forholdsvis stive setebunnen 12 videre fortrinnsvis anatomisk formtilpasset på sin overside eller oppadvendte flate 14. Ved den forreste kant 18 på bunnen 12 finnes det således et oppad konvekst område 19 som virker som en abduktorunderstøttende flate på seteanordningen. Abduktorområdet 19 danner med nedad hellende sider 20 av setepannen to oppadvendte daler eller forsenkede partier 16 som er plassert for å understøtte brukerens lår. Ved den bakre kant 22 av setebunnen 12 er setebunnen utført nedad buet til en større dybde enn ved den forreste kant 18. Dette fører til en avlastning i området ved brukerens endeballer. Sluttelig sørger en innadrettet muslingform 22 ved den bakre kant av pannen 12 til en avlastning av området ved halebenet.

Et viktig trekk ved setepannedelen ved anordningen ifølge oppfinnelsen er at pannen 12 fortrinnsvis er laget av et tynt platemateriale med stort sett ensartet tykkelse som blir avstivet med tverrgående ribber 26a, 26b, 26c. Bruken av en tynn plate bibeholder en lav profil og vekt mens ribbene 26a-26c sikrer at forskjellige formtilpasninger i overflaten 14 ikke forsvinnger under belastning. Formtilpasningene i oversiden 14 vil derfor innvirke på og i virkeligheten bli overført gjennom skumputen 30 til brukeren for å stabilisere og bestemme hvorledes brukeren skal sitte på en måte som vil bli beskrevet mer i detalj i det følgende. Platematerialet som benyttes til å danne bunnen 12, kan være et fiberforsterket plast eller en metallplate. Den bør være av tilstrekkelig størrelse til å spenne over avstanden mellom rammedelene 25 og skal ha tilstrekkelig styrke og stivhet når den bæres av rammedelene 25 for å virke som den eneste understøttelse for en bruker som sitter på setet. Normalt som påpekt ovenfor, må slyngesetet eller annen seteanordning på rullestolen fjernes og mens seteputen kan understøtte noe bøyepåkjenning, vil slik ytterligere understøttelse som regel være nominell. Pannen 12 er dermed den konstruksjonsdel som må bære brukerens vekt.

I den foretrukne form er bunnplaten 12 utført av 5052 legering aluminium i en tykkelse på omtrent 0,75 mm til omtrent 5 mm fortrinnsvis 1,5 mm til 3 mm med ribber 26a, 26b og 26c med en dybde på omtrent 5 mm. Setebunnen 12 kan lages av en plan plate av aluminium som blir varmebehandlet eller pressformet for å få en anatomisk formtilpasset overside 14. Det skal imidlertid påpekes at ribbene har samme høyde over hele deres lengde slik at noen særlig deformasjon av platen ikke er nødvendig. I virkeligheten er også den nedadvendte flate 15 og ribbene 26a-26c også formtilpasset på samme måte som oversiden 14. Dette forenkler fremstilling av bunnen 12 og opprettholder den lave profil. Som det sees av figur 3, strekker ribbene 26a-26c seg stort sett fra en side av bunnen til den annen og det er fordelaktig å deformere de motstående sidekanter 27,28 på bunnen 12 nedad for ytterligere å avstive bunnen og danne avrundede kanter som ville redusere sannsynligheten for at brukeren utilsiktet kan bli skadet eller skrubbet opp på kantene av bunnen.

Det er videre fordelaktig at setepannen eller bunnen 12 av seteanordningen 21 er muslingformet ved 31 langs den forreste kant 18 på begge sider av det midtre abduktorområdet 19 på setebunnen for å gi avlastning under brukerens knær for brukerens lår. Som det fremgår av figur 3, strekker skumdelen 30 seg frem foran muslingformene 31 og en gummi eller plaststreng 13 kan være anordnet ved den forreste kant 18 for videre å danne en avrundet kant som ikke vil skjære inn i puten eller brukerens ben. Siden skumdelen er forholdsvis myk og ettergivende kan den forreste kant 32 av skumdelen 30 lett forskyves ettergivende i en retning nedad og bakover mot muslingene 31 og kantstreng-en 13 av brukerens ben når brukeren selv setter stolen i bevegelse.

For å få til trykkavlastning i området ved halebenet er det fordelaktig at den bakre kant 22 av setebunnen 12 er utført tilsvarende med en buet innadrettet muslingform av en dybde tilstrekkelig til å avlaste trykk under halebenet. Som det sees, har skumputen 30 en bakre kant 33 som strekker seg bakover fra den skråstilte bakre kant 22 for på denne måte å danne i det minste noe ettergivende understøttelse. En kantstreng kan være anordnet på kanten 22, men er ikke vist på tegningen. I motsetning til mange tidligere kjente seteanordninger for rullestoler skal seteanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse fortrinnsvis ikke gjøre bruk av en forholdsvis stiv eller fast formet skumflate på toppen av setebunnen 12. I stedet er skumdelen 30 i seteanordningen ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis en forholdsvis myk skumdel som er tilstrekkelig myk og fleksibel for lokal deformasjon av skumdelen under vekten av en bruker som sitter på setet. Videre er setet tilstrekkelig mykt til at formene på den oppadvendte overside 14 overføres gjennom putens skum 30 til en overside 35 på skumdelen og dermed til brukeren. Den myke pute 30 strammes ikke over formene på oversiden 14 av bunnen 12.

I den foretrukne form er skumdelen 30 av polyuretanskum med høy elastisitet som har en mykhet som måler mindre enn 45,4 kg ved bruk av Indention Load Force Deflection test (I.L.D.) ved 25% over 322 cm<1> areal (ASTM D357) og helst skal I.L.D. være omtrent 9 kg ved 25% til omtrent 27 kg ved 65%. Tettheten i skumdelen 30 skal være mindre enn omtrent 170 g/l og fortrinnsvis i området fra omtrent 50 g/l til omtrent 85 g/l. Den lave tetthet og lave I.L.D. i skumdelen 30 har flere virkninger. For det første sikrer den lave tetthet at seteanordningen får en lav vekt. For det andre lar den lave I.L.D. brukeren synke ned i skummet i en betydelig grad. Som vist som eksempel på figur 2, kan brukerens lår trykke sammen den myke og fleksible skumdel 30 til den stilling som er vist med den stiplede linje 34. Overflatearealet som det blir anlegg mot og som er understøttet av skumdelen 24 blir dermed øket sammenlignet med forholdet når skummet er forholdsvis hardt og lite fleksibelt, for dermed bedre å fordele brukerens vekt og redusere sannsynligheten for dannelsen av trykksår.

I tillegg når brukeren synker ned i den myke skumdel 30, blir han eller hun mer stabil i tverretningen. Denne økede stabilitet forbedrer med den formtilpassede natur ved oversiden 14 av setebunnen. Kombinasjonen f.eks. av nedadrettede skrå sider 20 på setebunnen og oppadskrånende sider ved abduktorområdet 19 gir brukeren en høy grad av tverrstabilitet noe som er viktig når brukeren selv kjører rullestolen og skaper en god hofteposisjon når vedkommende sitter i rullestolen. En større nedsynkning av brukeren i skumdelen 30 bidrar også til brukerens evne til å berøre gulvet og som følge av dette mulighet til selv å kjøre rullestolen.

I den mest fordelaktige utførelse er skumdelen 30 ikke bare myk og fleksibel, men oversiden 35 og undersiden 37 er også formtilpasset. Undersiden 37 er fortrinnsvis formtilpasset for hovedsakelig å svare til den anatomisk formtilpassede oppadvendte flate 14 på setebunnen. Oversiden 35 av skumdelen 30 innbefatter fortrinnsvis et oppadrettet abduktorområde 39 ved en forkant av skumdelen såvel som konkave områder eller daler 41 ved den forreste kant for å gi plass for og understøtte lårene. Disse anatomiske formtilpasninger utfyller eller forbedrer tilpasningene i overflaten 14 på bunnen 12 og de samvirker med bunnens tilpasninger for å skape forbedring av stabiliteten for brukeren når han sitter og også på et forholdsvis mykt vektfordelende skum.

Selv om skumdelen 30 i den mest foretrukne utførelse er myk, er det også mulig å benytte en setebunn 12 med en skumdel som har form av et stivt skum av den type som er benyttet f.eks. i skumdelen i US patent nr. 4.726.624. I slike utførelser er undersiden 37 av den stive skumdel 30 formtilpasset for å svare til den formtilpassede toppflate 14 på setebunnen 12. Som regel vil en fluidumfylt pung bli anbrakt over stort sett hele arealet av den stive skumdel 30. Denne løsning øker vekten på seteanordningen 21, men denne virkning kan reduseres ved å benytte lettvektsfluider i den fluidumfylte pung.

Det vises nå til den foretrukne utførelse der det i området ved den bakre kant 33 av skumdelen 30 finnes en fordypning 38 som er plassert i skumdelen 30 i et område som vil understøtte endebenene og halebenet hos brukeren når han sitter på seteanordningen 21. Fordypningen 38 kan ha form av en oval fordypning som regjerer i dybde fra omtrent 6,5 mm ved sidene til omtrent 30 mm i området ved senterlinjen for skumputen. En innsats er anbrakt i fordypningen 38. Innsatsen kan ha form av en innsatsdel 30a av skum (som vist på figur 6A) som er ennå mykere enn skumdelen 30 eller fortrinnsvis er en fleksibel pung 40 med et fluidlignende materiale som f.eks. en viskøs thiksotropisk fluid eller en flytende blanding av mikroballonger og smøremiddel. Slike fluidfylte punger er velkjente i seter innen rullestolindustrien og er beskrevet mer i detalj i US patent nr. 4,726,624,5,189,747,5,395,162 og 5,378,045 som det her vises til som refe-ranse. Detaljene ved slike mikroballongbaserte fluidumlignende materialer vil ikke her bli omhandlet på annen måte enn at de skal betegnes som meget effektive ved frembrin-gelse av lavtrykks understøttelse som er særlig fordelaktig i det området som understøt-ter benekstremiteter. En av de vesentlige ulemper ved slike fiksorropiske fluider er imidlertid virkningen av deres vekt. I den foretrukne seteanordning ifølge oppfinnelsen er derfor bare det kritiske endeben/halebenområdet 38 forsynt med en pung 40 med tet-tere fluidum mens hele resten av setepannen 12 er dekket med en forholdsvis lettvekts skumdel 30.

I den mest foretrukne utførelse er fluidumpungen 40 utført med tre rom 41,42,43 selv om det også er mulig å ha tre separate punger 41,42,43 ved siden av hverandre. Disse rom eller adskilte punger er fortrinnsvis forseglet fra hverandre med forseglinger 44 og 46 og er forseglet ved omkretsen f.eks. ved varmeforsegling av den polyester polyure-tanmembran som med fordel kan benyttes til fremstilling av pungen 40. Ved forsegling av rommene 41 - 43 fra hverandre eller ved å bruke adskilte punger, blir muligheten for vandring av den understøttelsesfluid fra enkeltrommene opphevet. Rom som er forbundet med hverandre der fluidum fritt kan vandre fra et rom til et annet, er blitt benyttet, men kan resultere i at legemsdelen synker til bunns. I den foreliggende seteanordning er det derfor foretrukket at muligheten for vandring av det understøttende fluidum fra undersiden av kritiske benekstremiteter er eliminert.

Punganordningen 40 er fortrinnsvis betydelig overdimensjonert sammenlignet med fordypningen 38 slik det kan sees fra figur 1. Fluidumpungen 40 er ikke helt fylt og kan dermed klemmes sammen til en halvt sammenlagt tilstand når den anbringes i fordypningen 38. Dette resulterer i en rekke folder 47 (figur 3 og 6) i pungen 40 som lar brukerens endeben og haleben synke ned i pungen uten at denne strammer. Foldene 42 muliggjør dessuten forskyvning av brukerens hud på tvers slik at huden følger forflyt-ning av brukerens benekstremiteter. Som det sees av figur 6, kan den halvveis sammenfoldede pung 40 stige over nivået på oversiden av skumdelen 30 som danner understøt-telse for brukerens endeben og haleben. Den større størrelse av pungen sammenlignet med skumfordypningen 38 fører derfor til at oversiden av pungen kan forskyve seg vertikalt og på tvers og dermed sørge for trykkfordeling og at brukeren kan flytte seg. Dette reduserer skjærkrefter på huden hos brukeren som et resultat av trykk-konsentrasjoner og flytning på tvers. Denne halvveis sammenfoldede tilstand for pungen samvirker også naturligvis med den skjærkraftfrie natur i et thiksotropisk fluidum som befinner seg inne i pungen, noe som vil gi ytterligere velvære.

Som et alternativ og for å understøtte brukerens endeben/halebenområde samtidig med at vekt og omkostninger reduseres, kan seteanordningen 21 benytte en ettergivende fleksibel skuminnsats 40a (Figur 6A) i stedet for en flytende pung 40. Skumdelen 40a ville da fortrinnsvis være dannet av et skum med I.L.D. som er mindre enn den omgivende del 30, f.eks. under omtrent 9 kg ved 25% over 322 cm<2> slik at brukerens benekstremiteter kan synke ned i innsatsen for trykkutligning samtidig med at det ytes noe understøt-tende trykk i dette området. Som et alternativ kan skuminnsatsen 40a være et risikoelas-tisk skum som har en mykhet mindre enn den omgivende skumdel 30 og tilstrekkelig langsom tilbakefjæring til at brukeren kan løfte seg noe opp fra innsatsen og flytte seg på tvers før skuminnsatsen går tilbake til sin fulle høyde.

Selv om kombinasjonen av et mykt skum og formtilpasset stiv setebunn byr på en meget ønskelig vektfordeling og understøttelse såvel som god stabilitet, er det videre fordelaktig at seteanordningen ifølge oppfinnelsen har en ytterligere anordning som beskytter skummet og videre reduserer skjærkreftene på huden. Derfor er det over skumdelen 30 lagt et elastomerisk stykke materiale fortrinnsvis i form av en omhylning 50 som best vist på figurene 1 og 3.

Den elastomeriske omhylning SO er fortrinnsvis så godt som vanntett for å beskytte skumdelen 30 og skuminnsatsen 40a mot inntrengning av fuktighet i skummet. Svette, urin og fluidsøl er alle vanlige problemer som vil forringe rullestolens puteskum. Omhylningen 50 beskytter derfor skumdelene mot forurensning og fysisk sammenbrudd som et resultat av langvarig kontakt med slike fluider.

Like viktig er imidlertid at det elastomeriske materialet eller omhylningen 50 fører til ytterligere reduksjon i skjærkreftene. Som beskrevet ovenfor, vil endeben/halebenområdet hos en som bruker seteanordningen 21 bli understøttet av skumdelen 30 med et skumareal som er stort sett lik det plane areal av fordypningene 38. I den foretrukne utførelse er en fluidumholdig pung 40 anbrakt i fordypningen 38 i en halvt sammenfoldet tilstand slik at pungen har et pungområde som er overlagret over skum-området 38. Som påpekt ovenfor, er pungen større enn fordypningen 38 og er halvveis sammenfoldet slik at den har folder 47 som vil la pungen forflytte seg vertikalt uten at pungen strammes.

Det er derfor et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse at barrierematerialet eller omhylningen 50 mot fuktighet har et omhylningsområde 61 liggende over skumarealet 38 og pungarealet 40 som er betydelig større enn arealet av pungen i halvt sammenfoldet tilstand og arealet av skummet som understøtter endeben/halebenområdet. På denne måte kan det elastomeriske materialet/omhylning 50 bli termoformet for å danne en hvelvning 61 eller innad eller utad rettet område 61 som ligger over pungen 40 og fordypningen 38 der dette området 61 er foldet ved 59 (figur 3,6 og 6A) når det tynne fleksible elastomeriske materialet er lagt sammen ned på den underste pung eller skuminnsats i seteanordningen. Denne utførelse hindrer stramning av omhylningen 50 i forhold til skumdelene 30 og 40a i utførelsen som er vist på figur 6A og hindrer stramning av materialet 50 i forhold til fluidumpungen 40 og skumdelen 30 i den foretrukne utførelse. I den foretrukne utførelse er derfor både pung 40 foldet ved 47 og den elastomeriske omhylning 50 foldet ved 59. Brukeren kan synke ned i kombinasjonen for bedre tilpas-ning og bedre trykkfordeling. I tillegg kan brukeren flytte seg på tvers (side til side eller frem og tilbake) og flytning av brukerens hud kan bringes til å følge flytningen av brukerens benekstremiteter ved tverrforflytning av både pung 40 og den elastomeriske omhylning 50. I utførelsen på figur 6A sikrer foldene 59 i omhylningen 50 på tilsvarende måte at den beskyttende omhylning ikke er en kilde tilstramning.

Et annet viktig trekk ved materialer eller omhylningen 50 er at det kan benyttes til å sikre den fluidumfylte pung 40 mot forskyvning på tvers (side til side eller frem og tilbake). Den fluidumfylte pung 40 kan festes til innsiden av omhylningen 50. Fastsettelsen foretas fortrinnsvis langs omkretsen av det utvidede arealet eller bulen 61 og ved omkretsen av pungen 40 for ikke å innvirke på muligheten for disse to deler til å forskyve seg på tvers i endeben/halebenområdet. En slik sammensetning vil redusere en innbyrdes forskyvning mellom den fluidumfylte pung 40 og omhylningen 50. Det er fordelaktig at omhylningen 50 er forholdsvis stram og formtilpasset for å svare til skumdelen 30 som sikrer at pungen 40 vil holde seg stort sett i samme tverrstilling i forhold til skum-putedelen. Som festet til omhylningen 50 og liggende i fordypningen 38, behøver derfor pungen 40 ikke være direkte forbundet med skumdelen 30 f.eks. med krok og løkkefes-teanordninger slik det tidligere har vært tilfelle. I stedet vil den fluidumfylte pung 40 bli låst i stilling bare ved at den er festet til omhylningen 50 på en rekke steder f.eks. ved varmeforsegling ved 51 (figur 3). Hvis et flertall punger 41,42 og 43 benyttes, kan hver av disse festes til omhylningen 50, f.eks. ved varmeforsegling.

I den mest foretrukne form er omhylningen 50 laget av en termoplastisk polyeter polyu-retanfilm med en tykkelse i området fra omtrent 0,075 mm til 0,50 mm og fortrinnsvis omtrent 0,20 mm. Videre kan omhylningen 50 være termoformet for å bli formtilpasset langs topp- og bunnflatene for å føye seg til formene på skumdelen 30 og for å danne det bulende materialområdet 61. Denne formtilpasning av omhylningen 50 sees på figur 1.

Som best vist på figurene 4 og 5, er omhylningen 50 fortrinnsvis utformet med minst en lufteanordning 52 som lar luft i skumdelen 30 unnvike gjennom omhylningen 50 ved sammentrykning av skumputen under brukerens vekt. I den foretrukne form for lufteanordningen 52 er et hydrofobt tekstilstykke 53 varmeforseglet ved 54 over de utstanse-de åpninger 56 i omhylningen 50. En ytterligere andre folie 57 av polyeter polyuretan finnes på undersiden av det hydrofobe stykket slik at varmeforsegling danner en lagde-ling mellom omhylningen 50 og selve materialet 57 som mellom seg inneslutter lufte-stykket. Det hydrofobe stykket, f.eks. en polyester vevnad, vil puste og la luft slippe ut fra omhylningen 50 og deretter la luft strømme tilbake når skummet ikke lenger er trykket sammen. Denne form for lufting hindrer også uretanet i selvklebning og demper eventuelle tilhørende vibrasjoner og støy. Lufteanordningen 52 er særlig fordelaktig plassert på en nedadvendt side av omhylningen i et område som ikke har anlegg mot setebunnen 12, f.eks. som vist på figur 3 lagt over en utskjæring eller tilbaketrukket bakre kant 22 av setebunnen. Den nedadvendte stilling og det hydrofobe materialet reduserer sannsynligheten for at fluid vil komme inn i skumdelen gjennom lufteanordningen 52.

Sluttelig innbefatter seteanordningen 21 fortrinnsvis et deksel 60 som er laget av et hydrofobt materiale og som kan danne et mer komfortabelt grensesnitt mellom brukeren og seteanordningen enn det å sitte direkte på den elastomeriske omhylning 50. Dekselet 60 kan være av den type som er i omfattende bruk i seteindustrien f.eks. et dusjhette-lignende deksel som har en elastisk del nær kanten av dekselet. Dekselet 60 strekkes over sidekantene 27,28 av setebunnen 12 og den elastiske del holder dekselet på plass. Eventuelt kan dekselet 60 ha gjennomgående åpninger som monteringsanordningen eller klemmer 24 kan stikke gjennom.

Claims (10)

1. Seteanordning for en rullestol omfattende en setebunn (12) som har en breddedimensjon mellom motstående sider tilstrekkelig for å spenne over avstanden mellom rullestolens seterammedeler (25) for understøttelse på toppen av seterammedelene, som videre har en formtilpasset overside vendt oppover, og som i tillegg strekker seg sammenhengende fra en stilling på toppen av seterammedelene (25) innover og nedover fra disse til en stilling under seterammedelene (25) nær seterammedelene (25) og deretter strekker seg på tvers mellom seterammedelene (25) i nivåer under seterammedelene (25), karakterisert ved at setebunnen er i form av en separat, tynn materialplate (12) valgt for å ha tilstrekkelig styrke og stivhet, slik at materialplaten ene og alene utgjør understøttelsen av en bruker mens vedkommende sitter på denne, når materialplaten er montert på toppen seterammedelene (25), og at en festeanordning (24) er tildannet ved hver side av materialplaten og tilformet for å feste materialplaten til seterammedelene (25).

2. Stiv seteanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialplaten er tildannet av en plate som har en anatomisk formtilpasset overside (14), idet materialplaten innbefatter et konveks abduktorområde (19) som er vendt oppover nær en forreste kant (18) av dette, en hovedsakelig horisontal muslingformet forreste kant (18) på hver side av abduktorområdet (19) og en skråttstilt bakre kant (22).

3. Stiv seteanordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at materialplaten er tilformet med i det vesentlige ensartet tykkelse og med tverrgående avstivningsribber (26a, 26b, 26c) i denne med stort sett ensartet høydedi-mensjon langs en lengdedimensjon av denne.

4. Stiv seteanordning som angitt i krav 1, karakterisert v e d at festeanordningene tildannet av monteringsklemmer (24) som danner inn-grep med seterammen, og som er innrettet for løsbart å understøtte materialplaten på seterammedelene (25).

5. Stiv seteanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at seteanordningen omfatter en skumpute (30) med et areal i det vesentlige lik arealet av materialplaten og montert liggende på oversiden av materialplaten, idet skumputen (30) er tilstrekkelig myk til å føye seg etter den formtilpassede overside av materialplaten uten stramning.

6. Stiv seteanordning som angitt i krav 5, karakterisert v e d at skumputen (30) har en formtilpasset underside som i det vesentlige svarer til oversiden av materialplaten, og at skumputen (30) har en anatomisk formtilpasset overside.

7. Stiv seteanordning som angitt i krav 6, karakterisert v e d en vanntett elastomerisk omhylning (SO) som i det vesentlige omgir og omslutter skumputen (30).

8. Stiv seteanordning som angitt i krav 7, karakterisert v e d at den elastomeriske omhylning (SO) er formtilpasset for å svare til undersiden og oversiden av skumputen (30).

9. Stiv seteanordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at skumputen (30) har en fordypning (38) i denne i et område som ligger nær en bakre kant (33) av denne for understøttelse av en brukers endeballer og haleben, og en fleksibel pung (40) som har et flytbart fluidlignende materiale, idet pungen (40) er montert i fordypningen (38) i skumputen (30).

10. Stiv seteanordning som angitt i krav 9, karakterisert v e d at den fleksible elastomeriske omhylningen (SO) i det vesentlige omgir skumputen (30) og den fleksible pungen (40), idet fleksible pungen (40) er festet til omhylningen (50) for å motvirke innbyrdes bevegelse i forhold til denne.