NO163987B - Sonaranordning medledanningsnettverk og en signala nalyseringskrets. - Google Patents

Description

Regulerings- og styreanordning

for elektrolytiske avsetningsanlegg.

Denne oppfinnelse angår en regulerings- og styreanordning for elektrolytiske avsetningsanlegg med et bad i hvilken en strom passerer mellom en elektrode og en motelektrode, således at forskjellige strømtettheter frembringer indre spenninger i det avsatte belegg og boyning av elektroden.

Ved elektrolytisk avsetning, særlig elektrisk plettering, er det en kjent sak at den spesielle strømtetthet som anvendes, er

en av parametrene som bestemmer om det resulterende belegg får indre spenning, fortetning eller i det heletatt er uten spenning. Vanligvis onskes et spenningsfritt belegg, selv om visse tilfelle kan ten-kes, da indre spenninger med spesielle egenskaper og størrelsesor-den er ønskelig. De vanlige fremgangsmåter som anvendes ved regulering av strbmmen, er stort sett basert på emperiske betraktninger.

Der foreligger for tiden et utstyr «om bestemmer hvilken spesiell strømstyrke som vil produsere en gitt indre spenning i belegget. Dette oppnås i korthet ved at beleggene avsettes på et Ledende substrat av kjent tykkelse og elastiske egenskaper og bøyningen av substratet iakttas når den ønskede tykkelse av belegget er nådd. Strømmen i hovedtanken eller produksjonsapparatets elektroavset-ningsutstyr kan så justeres for innstilling av den strømtetthet som erfaringsmessig gir det ønskede resultat. I store fabrikkmes-sige avsetningsbad kan sammensetningen og avsetningskarakteristik-ken imidlertid forandre seg under drift, begge ved at forurens-ningene oker eller minskes. Da disse endringer skjer gradvis under bruken av badet, er det meget Ønskelig å ha apparatur som regi-strerer og justerer strømmen automatisk for å vedlikeholde avset-ningens Ønskede karakteristikker, siden uønskede spenninger i avsetningen kan bevirke feil, såsom avskalling og tilbøyelighet til rustdannelse som, uheldigvis, ikke straks lar seg konstatere, men forst vil opptre senere under bruken. Når man tar i betraktning at deier som fremstilles og anvendes i store kvanta, som for ek-sempel støtfangere for biler, pletteres elektrisk i kontinuerlige bad av det slag som her er beskrevet, er det klart at eliminasjon av deffekte produkter er av Økonomisk viktighet, selv ut over de økonomiske konsekvenser enn selve verdien av den belagte del, da feil i slike belagte deler kan skade renoméet av meget kostbare produkter, hvor den belagte del bare utgjør en ubetydelig, men meget synlig eller viktig del.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en anordning av den innledningsvis angitte art for automatisk regulering av strøm-men under en kontinuerlig avsetningsprosess for å redusere («Lier på annen måte regulere) spenningen i det avsatte lag med sikte på å bestemme utseendet av eller andre egenskaper ved avsetningen ved å variere strømtettheten.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er elektrisk sett av den art som anvendes til måling av spenningene i elektrolytisk avsatte belegg som ovanfor beskrevet, se f.eks. US patent 3 356 597. Måle-elektroden, som i de fleste tilfelle er katoden og består av et flatt metallblad som er skåret opp i et antall adskilte tunger, består i stedet i henhold til oppfinnelsen av et antall metallbånd som samvirker med en fremføringsmekanisme for å føre de individuelle elektrodebånd over et understøttende rammeverk og gjennom badet, samt instrumenter som måler avbøyningen av hvert enkelt

elektrodebånd 1 forhold til rammeverket.

Et antall av disse bånd som er anordnet vertikalt og ved siden av hverandre, representerer en overflate som elektrisk sett er lik overflaten av en enkelt elektrode eller de individuelle tunger på elektroden i det ovenfor beskrevne apparat. Mens de individuelle bånd holdes omtrent vertikalt under sin bevegelse ned gjennom badet, kan de foreta små bevegelser som skyldes formend-ringene som følge av strekk- eller trykkspenninger i det avsatte belegg. Dette er oppnådd ved at båndet løper mellom to foringer eller ruller, av hvilke den ene er anordnet vertikalt over den annen, således at båndet kan foreta små bevegelser sideveis. Hvis det elektrolytisk avsatte belegg har en indre strekkspenning, vil båndet på kjent vis bøye seg i retning av belegget eller med andre ord bli konkavt på den belagte side. Hvis den indre spenning er en trykkspenning, vil båndet bøye seg om et senter bort fra belegget, eller med andre ord bli konveks på denne side. Stromfordel-ingen i en sådan flerhet av anodebånd vil i det vesentlige være den samme som i den vanlige celle, kjent som Hull-cellen; strøm-tettheten til elektrodebåndene vil med andre ord nærmere mot-elektroden være større enn den til de fjernere elektrodebånd, idet motelektroden skråner under en vinkel med båndenes overflate. Utsla-get av et sådant bånd vil ikke være så stort at det forårsaker noen merkbar endring i strømtettheten til båndet. For å kunne måle en så liten forskyvning kan man med fordel benytte seg av båndets ledningsevne, ved å anbringe en solenoidvikling bak båndet, fortrinnsvis med aksen loddrett på båndets overflate, og måle spo-lens induktans. Hvis båndet er forskjøvet mot viklingen, vil dette vanligvis bevirke en reduksjon av induktansen. Dette forutsetter at båndet er elektrisk ledende og at ferromagnetismen i belegget er ubetydelig, enten på grunn av den benyttede frekvens eller beleggets lille tykkelse. Hvis båndets eller beleggets permeabili-tet er tilstrekkelig høy, kan induktansen Øke; i alle tilfelle vil den endres. En bekvem og enkel metode for måling av endringene i en sådan spoles induktans, består i at endringene av frekvensen i en oscillator bestemmes, i hvilken spolen inngår som en del av den oscillerende krets. Det er klart at en rekke metoder kan benyttes for bestemmelse av størrelsen av båndets forskyvning.

Etter at båndet har passert ned gjennom det felt som virker på cellens prøveelektrode, kan det trekkes opp gjennom badet for ytterligere undersøkelse og enten få sitt belegg fjernet og benyttes påny eller, hvilket sannsynligvis er mest praktisk, sim-pelthen vrakes. Det antas at det ikke vil flyte nevneverdig strom til båndet mens det passerer oppover. Hvis dette ved en bestemt utførelse skulle vise seg ikke å være tilfelle, kan en isolerende skjerm anbringes i badet og på denne måte forlenge den veilengde som strømmen må tilbakelegge mellom motelektroden og båndet. Dette kan gjøres for å redusere uønsket strøm.

Båndet som er fjernet fra badet, kan kontrolleres med hensyn til utseende, eller kan prøves med instrumenter for bestemmelse av forskjellige faktorer, såsom glatthet eller beleggets tykkelse.

Påvisning av båndets avbøyning til siden under dets passasje under cellen kan utføres på flere måter. Den kan ganske enkelt overfores til en person som benytter opplysningene til å av-gjøre hvilken strømtetthet som må anvendes for å få det ønskede belegg. Eventuelt kan signalene fra utstyret for måling av båndets avvikelse mates til en datamaskin som anvender resultat til regulering av badets strøm direkte. Dette kan være en innretning som velger det spesielle bånd (eller avvikmåler) som indikerer den ønskede avbøyningsverdi, og styremidler som reagerer på signalene fra den valgte avvikmåler for regulering av strømmen.

Oppfinnelsen skal forklares under henvisning til teg-ningene, på hvilke fig. 1 viser grunnriss av den mekaniske del av apparatet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et vertikaLanitt av delen på fig. 1 tilkoblet det elektriske system, fig. 3 viser en hensiktsmessig montasje av apparatet ifølge fig. 1 og 2, og fig. 4 viser en alternativ montasje.

Fig. 1 viser den mekaniske del av en utførelse av oppfinnelsen sett ovenfra og fig. 2 viser samme delvis i vertikalsnitt og delvis skjematisk.

En tank eller et bad 10 som anvendes i den konvensjonelle Hull-celle og her er fremstilt av gjennomsiktig plast, inneholder en motelektrode 12 for avsetning av det materiale, hvis avsetning skal kontrolleres. Over en variabel motstand 14 er cellen forbundet med en strømkilde 16 som over et amperemeter 18 er forbundet med prøveelektrodene. Prøveelektrodene (eller for enkelhets skyld elektroden) består ikke av et enkelt metallstykke, men av et matall bånd 20, 22, 24, 26 og 28 som mates fra en snelle 30 på akselen 32 som roterer i lagre 34 og 36. Motelektroden 12 er anordnet i vin-kei til elektrodebåndene8 20 til 28 flate for at strømmens veilengde fra de enkelte bånd til motelektroden skal bli forskjellig og således gi forskjellig strømtetthet for de enkelte bånd når spenningen mellom hvert enkelt bånd og motelektroden 12 er den samme. Amperemeteret 18 er vist forbundet med lageret 36, men i virkeligheten er den elektriske forbindelse ført til alle bånd 20 til 28. I praksis vil en ordinær slepering-børsteanordning være å foretrekke, men er her for enkelhets skyld utelatt. De forskjellige elektrodebånd mates fra snellen 30 over en rulle 38 ned i badet 39, passerer videre over ruller 40 og 42 og opp igjen ut av badet over ruller 44 og 46 og vikles så opp på en snelle 48 på akselen 30 som hviler i lagrene 52 og 54.

Under sin passasje gjennom badet 39 vil de forskjellige katodebånd 20 til 29 bli belagt «om følge av strømmen fra anoden 12 gjennom badet 39 til elektrodebåndene. Selvom amperemeteret 18 vil vise en korrekt verdi av den totale strøm fra anoden 12, vil strømtettheten for de forskjellige katodebånd variere således at båndet 20 vil ha den høyeste strømtetthet, mens båndet 28 vil ha den laveste. Denne effekt er den samme som i Hull-cellen, men denne har ordinært bare én fast katode og benyttes bare til vurder-ing av det utseende som de forskjellige strømtettheter forårsaker.

Vanligvis er den mekaniske spenning i et elektrolytisk avsatt belegg en funksjon av strømtettheten, mens denne funksjon er bare sjelden kontinuerlig. For på en enkel måte å vise et antall mulige virkninger, er der valgt en situasjon som ville inn-treffe hvis den lineære spenning i det elektrolytisk avsatte belegg faktisk var en kontinuerlig funksjon av strømtettheten, hvor en høy strømtetthet gir et belegg, gir en strekkspenning og lav strømtetthet og gir en trykkspenning. På fig. 2 er således elektrodebåndet 28 vist bøyet ut til venstre i retning av anode 12 som følge av en trykkspenning i belegget på båndet, mens båndet 24 er vist helt rett, hvilket viser *t strømtettheten under avsetningen var sådan at den ga et praktisk talt spenningsfritt belegg, og båndet 20 er vist bøyet innover mot høyre, altså bort fra motelektroden 12, hvilket angir en strekkspenning i belegget. Hensikten med oppfinnelsen er å bestemme hvilke av e lekt rodebåndene er aktive, eller hvilket som er blitt belagt ved en strømtetthet som gir mini-male spenninger. Av denne grunn er det anordnet en rekke følere som er representert ved rektanglene 56 på en skjerm 57. Denne skjerm, som er elektrisk isolerende, har videre den oppgave å redusere muligheten for at eventuelle avledede strømmer skal avsette belegg på elektrodebånd 20 til 28 som allerede har passert forbi rullen 40 og er i bevegelse opp fea rullen 42 til rullen 44. Der finnes en rekke kjente apparater for måling av et metallbånds forskyvning som 1 slike tilfelle med et av elektrodebåndene. En spe-sielt enkel metode består i å anbringe en induktor således plasert og orientert at en bøyning av katodebåndet vil endre dens induktans og dermed dens reaktans. Ved å benytte en sådan induktans som et frekvens-bestemmende ledd i en vanlig oscillatorkrets, vil utgangsfrekvensen av oscillatoren bli endret ved metallbåndets bøyning. Fig. 2 viser et antall sådanne oscillatorer 58 som over en fleriederkabel 59 er koblet individuelt til de respektive in-duktorer 56. Hver oscillator 58 er vist forbundet med en avstemt detektorkrets 60 som kan være en resonanskrets som er avstemt til å gi maksimalt utslag ved den oscillatorfrekvens som tilsvarer den ønskede utbøyning av båndet fra vedkommende induktor 56. 1 det foreliggende tilfelle vil den ønskede avbøyning tilsvare avbøynin-gen av båndet 24. Siden enhver avvikelse fra den ønskede frekvens vil bevirke at utgangsspenningen fra den avstemte krets synker, er det klart at oscillatoren 58.3 som reagerer på båndet 24, og da dette er det eneste som gir en frekvens som tilsvarer den som den forbundne detektorkrets 60.3 er avstemt på, vil denne gi den høy-este utgangsspenning. Utgangsspenningen fra de forskjellige avstemte detektorkretser vil individuelt over sine dioder 62 mate releenes 64 vindinger over den ene av disses klemmer. Deres mot-satte klemmer er forbundet til jord over en motstand 66. De avstemte kretser virker på følgende måte. Antas det at den avstemte detektor 60.3 som er koblet med elektrodebåndet 24, gir en utgangsspenning som er høyere enn noen av de andre avstemte detektorkretser, vil der gå strøm fra denne over dens diode 62.3 og videre gjennom reléets 64.3 vinding og motstanden 66 til jord. Hvis vér-dien av motstanden 66 er stor sammenlignet med motstanden av reléets 64 vinding, vil spenningsfallet over motstanden 66 være meget nær den avstemte detektorkrets' maksimale utgangsspenning. Hvis der er en betydelig forskjell mellom utgangen fra den avstemte detektorkrets 60.3 som er tilordnet båndet 24, og en av de andre inntil en viss grad ikke-avstemte detektorkretser, vil spenningen over motstanden 66 være større enn utgangsspenningen fra de andre detektorkretser, og disses dioder 62 vil derfor få en lavere spenning. Den eneste avstemte detektorkrets vil med andre ord være alene om å mate strøm til motstanden 66 og følgelig den eneste detektorkrets som faktisk vil lede strøm til en av releenes 64 spoler, i dette tilfelle den avstemte detektorkrets 60.3 som har den høyeste utgangsspenning. Således vil bare ett av releene 64 holde sitt anker tiltrukket en bestemt periode. Releenes kontakter er således anordnet at, hvis ingen av releene er i funksjon, ledes strømmen fra den regulerte strømkildes 70 klemme 68 over releenes normalt sluttede kontakter tilbake tii den øverste av strømkildens klemmer 72. Hvis et av releene er magnetisert, vil det bryte forbindelsen tii den Øverste av rekken av klemmer 7 2 og overføre forbindelsen med klemmen 68 tii en av de mellomliggende klemmMr?72. Den regulerte strømkilde 70 leverer pletteringsstrøm over lederne 74 tii badets strømkrets, hvilken strøm reguleres ved innkobling til en bestemt klemme i rekken av klemmer 72 og bestemmer således den strøm som tilføres badet. Dette tilsvarer innstilling av en reguieringsbryter på en bistemt verdi, men fordelen ved å anvende releer ifølge oppfinnelsen er at reiékontakter erstatter manuelle bryterkontakter.

De resultater som oppnås ifølge oppfinnelsen har ikke noen relasjon tii det Ønskede spenningsfri produkt, med mindre den oppløsning eller det bad 39 som er anbragt i hovedbadet 10, er representativt for avsetningsmediet hvis produkt skai kontrolleres. Videre må strømtettheten som dirigeres av strømkilden 70, tilsvare den strømtetthet som gir de Ønskede resultater i et av båndene 20 tii 28. Strømtettheten er en funksjon av den totale strøm som

•endes gjennon Lederne 74, og av arealet av arbeidsstykket i den store avsetningstank tii samme tid. Dette er konstruksjons- og driftsparamatre som selvsagt må tas 1 betraktning ved konstruksjon av strømkilden 70 og ved valg av forholdet mellom klemmene 72 og

den tilsvarende strøm gjennom lederne 74. Problemet å gjøre badet 39 representativt for det faktisk benyttede medium i den store avsetningstank kan løses på en av to enkle måter. KontroiIbadets 39 beholder 10 kan være perforert og anordnet tii å understøtte elek-trodene og andre deler i den store avsetningstank, i hvilket tilfelle badet 39 vil være en del av det store bad. Denne bruk av en Hull-celle er helt konvensjonell og kan også være den mest bekvemme metode ved utøvelsen av oppfinnelsen. Det er også helt vanlig å anvende et sirkuiasjonssystem som kontinuerlig sirkulerer badet. Hvis der er et sirkuiasjonssystem for hele badet forhånden, kan det muligens være mere hensiktsmessig å anbringe kontroilkaret 10 AdrtHC fra hovedtanken, som vist på fig. i og delvis på fig. 2,

og sørge for at en del av hovedbadets elektrolytt fores til kon-trollkaret 10 og videre tilbake til hovedbadet. Hovedsaken er at

badet 39 i karet 10 representerer en noyaktig prove på avsetningsmediet som benyttes i hovedtanken. En fullstendig prove vil selvsagt foruten den kjemiske sammensetning, også omfatte temperaturen.

Hittil er ikke driften av katodebåndene 20 til 28 og den hastighet de skal ha, blitt omtalt. Siden hensikten med avsetningen på bånddne er å få et bilde av avsetningen på arbeidsstykket i hovedtanken, må den tid det tar båndet å bevege seg fra inngangen i badet 39 til valsen 40, være den samme som den tid arbeidsstykket er i hovedtanken. Avsetning ved en gitt strbmtetthet i et gitt tidsintervall vil gi en bestemt beleggtykkelse. Dette betyr at avbøyningen av katodebåndene vil opptre over den lengde av båndet som befinner seg mellom valsene 38 og 40 og følgelig representere en lengde som til å begynne med er ubelagt og tilslutt er totalt belagt. Den totale avbøyning av katodebåndet under fabrikasjonsr forhold i henhold til oppfinnelsen vil således ikke være identisk med den som ville dannes om det samme katodebånd var jevnt dekket, men den faktisk observerte avbøyning vil stå i en noyaktig relasjon til beleggets mekaniske spenning. De diskuterte faktorer vil således i praksis ikke forringe bruken av utstyret. En ytterligere fordel ved at der på elektrodebåndet avsettes belegg med den samme tykkelse som det som avsettes på arbeidsstykket, er at beleggets overflate kan undersøkes eller dets tykkelse måles automatisk ved forskjellige kjente metoder, eller andre egenskaper kan måles etter at båndet er trukket ut av badet 39 og ført over valsen 44. Metoder for måling av disse parametre er ikke vist i de-talj, da de er velkjent. Den ene bekvemme variable parameter, strømmen, benyttes ifølge oppfinnelsen til regulering av spenningene i det avsatte belegg. Hvis undersøkelse av belegget på båndet etter uttrekking av badet på dets vei til rullen 48 skulle vise at belegget ikke er helt tilfredsstillende, kan badets sammensetning eller avsetningsteknikken i hovedbadet forandres.

Snellene 30 og 48 som beveger elektrodebåndene drives

av moborene 76 og 78 som her er vist med removerføring til de respektive aksler 32 og 30. Da det er nødvendig at båndene 20 til 28 fritt kan boye seg som folge av beleggenes indre spenninger under bevegelsen mellom rullene 38 og 40, bor de ikke strekkes for hårdt. Det er derfor ønskelig at motoren 7 6 tjBner som den som bestemmer hastigheten, mens motoren 78 bare yder et drdiemoment som er til-

strekkelig til å sikre at båndene passerer over de forskjellige ruller og vikles opp på oppspolingsrullen 48 under et moderat, ikke for sterkt strekk. Da strekket i båndene vil ha ubetydelig virkning m.h.t. å hindre små avbøyninger, er strekket i båndene ikke særlig kritisk, men overdrevet strekk vil nedsette apparatets følsomhet ved spenninger i det avsatte belegg, hvilket selvsagt må unngås. Fig. 3 viser arrangementet ifølge fig. 1 og 2 anordnet i hoved-avsetningstanken 80. Her er provetanken 10 forsynt med hull 82 i veggene og bunnen, således at elektrolytten 84 fritt kan sir-kuleres inn og ut av tanken 10 og således bevirke at innholdet er representativt for innholdet i hovedtanken 80. Detaljene ved hjelpeutstyret på fig. 1 og 2 er sløyfet. Fig. 4 viser et alternativt arrangement av utstyret ifølge fig. 1 og 2 forbundet med hovedavsetningstanken 86 over et rørsystem og en pumpe 90 som sirkulerer elektrolytten 92 som passerer en forgrening 94 med hver sin ventil 96 og 98. Ved innstilling av disse ventiler kan den mengde elektrolytt som ønskes til-ført tanken 10, lett innstilles. Ved den viste utførelse er tanken 10 anordnet på et høyere nivå enn overflaten 92 av elektrolytten i hovedtanken 86 og forsynt med et avløp i bunnen 100 som be-sørger tilbakeføring av elektrolytten til hovedtanken 86. Under drift kan ventilen 98 innstilles således at der opprettholdes et passende nivå i tanken 10. Derved vil der til enhver tid i tanken 10 være en representativ prøve av elektrolytten i hovedtanken 86.

Det er klart at oppfinnelsens fundamentale prinsipper kan modifiseres i overensstemmelse med de kjente metoder for å til-passes spesielle krav. Således kan de enkelte prøve-elektrodebånd isoleres innbyrdes og forbinde hvert enkelt bånd med individuelle strømkilder. Strømmen kan da tilføres separat over de separate elektriske forbindelser fra individuelle og uavhengig regulerbare strømkilder. Da kan de forskjellige strømtettheter til de forskjellige elektrodebånd justeres etter ønske og det vil være unød-vendig å orientere de forskjellige bånd i varierende avstand fra motelektroden. Et slikt arrangement vil nødvendigvis bli mer kom-plisert enn det som er vist og beskrevet og er derfor ikke å foretrekke, hvis da ikke spesielle omstendigheter skulle gjøre det ønskelig. Selvom de viste elektrodebånd løper vertikalt i det område hvor avsetningen foregår, er det klart at de, hvis det er ønskelig, kan føres gjennom badet horisontalt eller under en vinkel, men

dette byr ikke på noen fordeler. Det beskrevne arrangement er å

foretrekke som fSige av sin enkelhet, da det ikke bare er Økonomisk,

men lettere å anvende.

Claims (9)

1. Regulerings- og styreanordning for elektrolytiske avset-

ningsanlegg med et bad i hvilket en strbm passerer mellom en elektrode og en motelektrode (12), således at forskjellige strømtett- heter frembringer indre spenninger i det avsatte belegg og bøyning av elektroden, karakterisert ved at elektroden be- står av et antall bånd (20, 22, 24, 26, 28) i et lagringsforråd (30), at der er anordnet en fremføringsmekanisme (48, 76, 78) for å føre de individuelle elektrodebånd over et understøttende rammeverk (38, 40, 42, 46) og gjennom badet (10), samt instrumenter (56) som måler avbøyningen av hvert enkelt elektrodebånd i forhold til rammeverket.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakteri- sert ved at fremfØringsmekanismen for båndene omfatter en lag-ringsrulle (30) for lagring av elektrodebånd, en rekke føringsrul-ler (38, 40) for føring av elektrodebåndene fra lagrlngsrullen inn i og ut av badet, en rulle (48) for oppspoling av elektrodebåndene etter at disse har passert fØringsrullene, og drivinnretninger (76, 78) for A bevege elektrodebåndene fra lagrlngsrullen til oppspolingsrullen»!

3. Anordning i henhold til krav 1, karakteri- sert ved at utvelgningsinnretninger (58, 60) som er koblet til avbøyningsmålerne (56) for å velge ut det elektrodebånd, hvis av- bøyning ligger nærmest en Ønsket avbøyning, og for å sette regulerings innretninger (64) 1 funksjon og forbinde disse med utvelgningsinnretningene og med en regulert strømkilde (70) for regulering av utgangsstrommen fra strømkilden son funksjon av utvelgningsinnret-n ingene.

4. Anordning i henhold til krav 3, karakteri- sert ved at utvelgningsinnretningene onfatter et antall dioder (62) som er forbundet med utgangene fra avbøyningsmålerne, og en felles motstand (66) som tilføres utgangsstrømmen fra hvilken som hteist av diodene.

5. Anordning i henhold til krav 4, karakterisert ved at hver diode er koblet med den felles motstand over viklingen på et relé (64), hvis kontakter tjener til å regulere utgangsstrømmen fra strømkilden.

6. Anordning i henhold til krav 3, karakterisert ved reguleringsinnretninger (64) som tjener til å regulere avsetningS8trbmmen som tilsvarer strømtettheten på det av vedkommende utvelgningsinnretning (58, 60) utvalgte bånd hvis avbøy-ning er nærmest null.

7. Anordning i henhold til krav 6, karakterisert ved at avbøyningsmålerne (56) er anordnet i det samme antall som elektrodebåndene (20, 22, 24, 26, 28) Og er anbragt i badet nær den del av båndene som befinner seg i badet.

8. Anordning i henhold til krav 7, karakterisert ved at avbøyningsmålenne omfatter elektriske reaktans-elementer (56), hvis reaktans er en funksjon av den avbøyning som skal bestemmes, en oscillator (58), hvis frekvens er en funksjon av reaktan8elementets reaktans, og en frekvensavhengig krets (60) forbundet méd oscillatoren.

9. Anordning i henhold til krav 7, karakterisert ved at avbøyningsmålerne er montert på en isolerende skjerm (57).