NO163689B - Stivt skum, samt fremgangsmaate for fremstilling av et slikt skum og anvendelse av det. - Google Patents

Description

Flerplate dekorasjonsvindu.

Foreliggende oppfinnelse vedrører vindusenheter, spesielt dekorative vinduer omfattende blyglasspartier. Et vanlig blyinnfattet vindu eller blyglassvindu består av en rekke glassbrudd-stykker av farget glass, som er innsatt i et mønster ved hjelp av blytråder som er loddet til hverandre og forsynt med spor, hvor glassbitenes kanter hviler. I store blyglassvinduer er noen av blytrådene eller blysømmene forsterket med jemstaver for å gi vinduet større stivhet. Mønsterets form og glassbitenes farge kan sammensettes på en vakker måte og danner da et geometrisk mønster eller et figurmønster.

I mange århundrer har blyglassvinduer vært brukt for dekorasjon av vindusåpninger, og denne kunstart nådde sitt høydepunkt i det 13» år-hundre, hvilket mange gotiske bygninger tydelig bærer preg av.

Flerplatevinduer har naturligvis vært brukt meget

i de siste 10 år. Disse utgjøres av minst 2 glassplater eller andre gjennomskinnelige eller klare materialer som har sammenføyde kanter, f.eks. loddet enten til hverandre eller til en mellomliggende ramme eller rammedel slik at man får et lukket mellomrom. Slike sammensatte vinduer har spesielle fordeler som først og fremst består i liten varmeledning og god lydisolasjon.

Man har hittil ikke kunnet bruke blyglassvinduer til slike flerplatevinduer fordi erstatning av det ene vindusglass med et farget blyglassvindu ville gi opphav til vanskeligheter når det gjaldt avtetning mot fuktighet. Videre ville forskjeller i varme-utvidelse mellom blyglassvinduet og den ordinære glassplate forårsake spenninger i vinduet. I denne forbindelse skal det nevnes at farget glass absorberer varmestråling sterkere enn ufarget glass.

Oppfinnelsen vedrører altså glassenhet omfattende to eller flere transparente eller translusente plater fastgjort ved deres perifere deler til avstandsinnretninger for således med disse å danne en hul, lukket struktur, og glassenhetene er karakterisert ved at nevnte glassenhet omfatter et blyinnfattet, farget vindu forbundet ved elastiske innretninger til flaten av bare en av nevnte plater overfor hverandre. På grunn av den fjærende sammenføyning mellom blyglassvinduet og en av vinduets glassplater unngår man skadelige spenninger.

Nevnte transparente eller gjennomskinnelige plater samt bitene i det blyinfattede vindu kan fortrinnsvis bestå av glass. Man kan eventuelt anvende andre lysgjennomskinnelige materialer, men man vil ved den følgende beskrivelse anta at glass anvendes, og det blyinnfattede vindu vil uten videre kalles blyglassvindu.

Bortsett fra de fordeler ved oppfinnelsen som allerede er nevnt, skal det fremholdes at den fjærende sammenføyning til

en viss grad, avhengig av hvorledes sammenføyningen gjøres, absorberer vibrasjonskrefter, støtskrefter og andre krefter som det hule vindu kan utsettes for og som ellers ville overføres mer direkte og usvekket til blyglassvinduet.

Eksempelvis kan blyglassvinduet festes ved hjelp av et fjærende klebelag til en av de plater som danner vindus-struk-turens ene vegg. Dette er en meget enkel måte å utføre oppfinnelsen på, og medfører den ytterligere fordel at det gir kontinuerlig støtte til blyglassvinduet hvis mekaniske styrke naturligvis er relativt lav siden det består av et gitterverk av blysømmer eller blytråder som lett deformeres.

Blyglassvinduet kan plaseres inne i nevnte hule struktur eller utenfor denne. I sistnevnte tilfelle kan blyglassvinduet naturligvis besees uten behov for noe gjennomskinnelig eller gjennomsiktig element mellom betrakteren og vinduet. På den annen side vil blyglassvinduet få bedre beskyttelse hvis det anordnes inne i vinduskonstruksjonen.

Som et alternativ til sammenføyning mellom blyglassvinduet og vinduskonstruksjonen ved hjelp av et klebebelegg som strekker seg over hele vindusarealet, kan blyglassvinduet festes til en av de plater som danner en vegg i nevnte struktur ved hjelp av et fjærende sammenføyningsstykke eller deler som er anordnet mellom kantpartiene av blyglassvinduet og nevnte vegg. Denne metode muliggjør en meget fjærende forbindelse mellom blyglassvinduet og bæreplaten. Videre muliggjør denne fremgangsmåte en lett adskillelse av det fargede blyglassvinduet fra bærekonstruksjonen, hvilket er meget nyttig hvis konstruksjonen ved et uhell skulle få skader eller skulle gå istykker.

Blyglassvinduet kan med fordel innsettes i en U-formet kanal som danner en ramme hvortil nevnte sammenføyningsdel eller -deler forbindes. De sammenføyende deler kan enten festes til bunnen eller til flensene i den U-formede kanal. Anvendelsen av en slik ramme gir blyglassvinduet stor fasthet og danner en meget til-fredsstillende festekonstruksjon for de sammenføyende deler, men en direkte forbindelse mellom disse deler og blyvinduet utelukkes ikke.

De sammenføyende deler kan lages av metall og kan loddes eller sveises til en ramme på blyglassvinduet og til et metallbelegg som er avsatt på overflaten av en av platene som danner en vegg i nevnte hule boksaktige struktur. Ifølge en annen metode kan sammen-føyningsdelene limes til blyglass-vinduets ramme og en flate på nevnte plater. Hver av disse utførelser har sine fordeler og den ene eller den annen kan være best egnet for et gitt formål avhengig av de an-vendte materialer, spesielt materiale i blyglassvinduets ramme.

Anvendelsen av U-formet sammenføyningsdel har

den fordel at denne har en iboende f jæring, og hvis delenex-holdes på plass ved hjelp av fjærende klebebelegg, vil sammenføyningen som hel-het få en desto større fjæring. Sammenføyningsdelene kan om ønsket være tilknyttet et tørremiddel. Dette er en fordel hvis blyglassvinduet er festet inne i den hule vinduskonstruksjon fordi dehydreringsmidlet kan absorbere mindre mengder fuktighet som kan finnes i vinduet eller få adgang til dette. For dette formål kan sammenføyningsdelene med

fordel være rørformet med åpninger hvorigjennom rørets indre som inne-holder dehydreringsmidlet står i forbindelse med vinduskonstruksjonens indre.

Av av boksveggene kan med fordel være dannet av en plate av lysdiffuserende glass eller en sammensetning plater som inne-holder et lysspredende materiale som f.eks. glassfibre. Dette fordeler lyset meget jevnt med følgende jevn opplysning av blyglassvinduet.

I det minste en av vinduets vegger er fortrinnsvis forsynt med et lag av materiale som reduserer lys-refleksjonen og/eller reflekterer varmestråling. Det er en fordel å nedsette lysrefleksjonen fra vinduets overflate fordi blyglassvinduet da kan sees klarere og uten interferens. Et belegg som nevnt kan bestå av et materiale hvis brytningsindeks omtrent ligger på det geometriske middel mellom luftens og underlagets brytningsindeks. Et ikke-reflekterende lag kan også bygges opp ved hjelp av en rekke overliggende belegg. En rekke slike lag kan også brukes for å oppnå varmerefleksjon og også for å kombinere disse virkninger ved egnet valg av beleggtykkelse. Refleksjon av varme-stråler forbedrer temperaturbetingelsene ved alle de forhold hvor vinduet kan anvendes og nedsetter også oppvarming av blyglassvinduet på grunn av solstrålene.

Det er vist en rekke utførelser av oppfinnelsen på de medfølgende tegninger, hvor

fig. 1 viser een vindusenhet i henhold Ul. oppfinnelsen sett forfra, .

fig. 2 viser et snitt gjennom planet II-II på

fig. 1,

fig. 3~7 viser snitt gjennom andre deler av vinduet i henhold til oppfinnelsen og

fig.. 8 viser et snitt gjennom linjen VIII-VIII

på fig. 7.

Like deler er gitt samme henvisningstall.

Det vindu som er vist på fig. 1 og 2 utgjøres av

to glassplater 1 og 2 sammenføyet med mellomrom ved hjelp av blystrimler 3 som er anordnet mellom deres kanter og loddet til tynnere kobberstrimler 4 3°m er festet til platene 1 og 2. Således danner glass-platene 1 og 2 samt strimmelen 3 en lukket boks. Blyglassvinduet 5 er bygd opp av en rekke glassbiter av farget glass, eksempelvis 6 og 7» sammensatt ved hjelp av blystrimler eller blytråder 8. Vinduet 5 er limt til platen 2 ved hjelp av et tykt gjærende lag 9 av gjennomskin-

nelig klebemiddel, som f.eks. polyvinyl-butyral. Laget 9 kan deformeres noe for å kompensere for forskjeller i utvidelse mellom vinduet 5 og platen 2. Tykkelsen for laget 9 velges avhengig av det valgte materialets egenskaper, slik at man oppnår en tilstrekkelig ekspansjons-opptakelse. F.eks. må tykkelsen på laget 9 økes når glass-bitene 6 og 7 er sterkt farget og derfor har en tendens til å bli sterkere oppvarmet på grunn av solstrålene. En tykkelse på 1 mm er vanligvis tilstrekkelig.

Blystrimlene 8 har et T-formet tverrsnitt og har ingen flens på den side hvor klebelaget 9 er påført, slik at klebe-lagets tykkelse og fjæring ikke påvirkes uheldig. Det er også en fordel å beskytte klebelaget 9 mot vær og vind, spesielt fuktighet. Selv om anordningene for sammensetning av vindusenheten med rammen vil gi beskyttelse, er det en fordel å benytte en plate 2 som er større enn vinduet 5 og å anordne en tetning 9' langs kantene på vinduet 5 °S klebelaget 9« Denne tetning kan f.eks.utgjøres av et organisk polysulfid.

I den utførelse som er vist på fig. 1 og 2 kan blyglassvinduet sees uten noe foranstående gjennomsiktig eller gjennomskinnelig plate.

Under henvisning til fig. 3 er det fargede glass-vindu 5 limt til den innovervendte flate 10 på platen 2, slik at vinduet befinner seg i det indre 11 i boksen. Vinduet 5 er derfor tilstrekkelig beskyttet mot ødeleggelse og påvirkning som bl.a. kan skyldes støv og værpåvirkning.

I den utførelse som er vist på fig. 4 omfatter vindusenheten igjen to plater 1 og 2 av glass, festet til hverandre ved hjelp av blystrimler 3 loddet til fortinnede kobberstrimler 4* Blyglassvinduet 5 er innsatt i en ramme 12 av U-formet aluminiumprofil. Vinduet 5 er festet til innerflaten 10 ved hjelp av sammenføyningsdeler 13 som er limt til rammen 12 på den ene side og til overflaten 10 på platen 2 på den annen side, ved hjelp av belegg 14 av fjærende klebe-stoff, f.eks. av typen organisk polysulfid eller silikon. Hver av delene 13 (som i dette tilfelle strekker seg langs elle kantene for vinduet 5) er et firkantet rør fylt med et sterkt vannabsorberende stoff, med fordel silikagel. Silikagelen står i forbindelse med luften i mellomrommet 11 i boksen gjennom, åpningene 15 og holder denne atmos-fære tørr og hindrer at vann kondenserer inne i vinduet. I utførelsen på fig. 4 er fjæringen i sammenføyningen mellom blyglassvinduet og den

indre boksen vesentlig oppnådd ved de mellomliggende klebelag 14*

Man kan oppnå en bedre fjæring ved å bruke anordninger 13 som er lett deformerbare på grunn av disse delers fjæring, og/eller deres geometriske form. Man kan bruke plastmateriale som det fjærende materiale for fremstilling av delene 13, og disse kan ha U-tverrsnitt for å be-fordre denne fjæring i sammenføyningen.

Ved anordningen vist på fig. 5 er blyglassvinduet

5 innsatt i en ramme 12 og denne rammen er festet til platen 2 ved hjelp av de kanalformede deler 13' limt til rammen 12 og platen 2 ved hjelp av klebelag 14* I denne utførelse er sammenføyningen mer fjærende enn i den utførelse som er vist på fig. 4f fordi sammenføynings-delene 13' og også klebelagene 13 er fjærende.

Under henvisning til fig. 6 er vindusenheten som her er vist dannet av to plater 1 og 2 av glass sammenføyet ved hjelp av strimler 3 loddet til fortinnede kobberstriraler 16 og 17 som er av samme type, men større enn strimlene 4 i ovennevnte utførelser. Blyglassvinduet 5 er dannet av fargede glassbiter som f.eks. 6 og 7 satt sammen ved hjelp av I-formede blystrimler 8. Vinduet 5 er innsatt i en U-formet fortinnet ramme 12 av bløtt stål, og sistnevnte materiale brukes med fordel siden det lett kan loddes til legeringer med lavt smeltepunkt. Rammen 12 kan loddes til strimlene 8 ved ytterkantene av vinduet 5 for å forbedre vinduets stivhet.

Lysstrimler 19 loddes til bunnen 20 i rammen 12

i vinduet 5 °S til de fortinnede kobberstrimler 17. Ved denne enhet tilveiebringes sammenføyningens fjæring ved hjelp av strimlene 19,

og disse strimler stiver også opp rammen 20 og gir vinduet 5 således forbedret stabilitet. Man kan benytte U-formede staver bare ved to motstående kanter av vinduet 5> i stedet for en hel ramme, idet vinduet da er forbundet med strimlene 17 ved hjelp av strimler 19 som er plasert bare ved to motstående kanter.

Den eneste forskjell mellom vindusenhetene vist

på fig. 7 og 8 og vinduet vist på fig. 6 er den måten hvorpå blyglassvinduet 5 er festet til flaten 10 på platen 2. I utførelsen ifølge fig. 7 og 8 er den fjærende sammenføyning dannet ved hjelp av en rekke små blystykker, hvorav bare to, 21 og 21<*> er.vist, loddet til strimlene 17 og flensen 22 på den fortinnede bløtstålramme 12. Erstatningen av strimlene 19 som strakk seg ubrutt langs vinduets kanter med delene 21 og 21<*> satt med mellomrom øker sammenføyningens fjæring. Loddingen av disse deler til en flens og ikke til bunnen i rammeprofilen gjør at et

vindu 3 med gitte dimensjoner lett kan tilpasses i en enhet med mindre totaldimensjoner. For å forbedre dimensjons-stabiliteten for blyglassvinduet er enkelte av blystrimlene 8 som danner blygitteretfor-sterket med stålavstivere 23 som er anordnet i minst en av sporene i de I-formede strimler 8.

I alle de viste utførelser er platene 1 og 2 forbundet ved hjelp av blystrimler 3 loddet til kobberstrimler 4» men man kan også bruke andre sammenføyningsmetoder, som f.eks. fastliming av et vinkelstykke mellom randpartiene for platene 1 og 2. Som et ytterligere alternativ kan en vindusenhet i henhold til oppfinnelsen omfatte flere enn to plater, for å forbedre isolasjons- og lydisola-sjonsegenskapene.

Platene 1 og 2 kan med fordel bestå av lysspredende glass, dvs. glass som er forsynt med en ru overflate ved kjemisk be-handling eller sandblåsing. I dette tilfelle er vindusenheten instal-lert slik at den lysspredende plate er anordnet på den side hvorfra blyglassvinduet ikke skal betraktes, f.eks. utsiden av en bygning. St slikt glass sikrer en god fordeling av det lys som faller på blyglassvinduet, og dette kan være en fordel i enkelte tilfelle.

Reflektert lys fra vinduets overflate kan være en ulempe i de tilfelle hvor blyglassvinduet er innelukket i nevnte boks-liknende hulrom. Selv om refleksjonen kan gi interessante virkninger i enkelte tilfelle, kan man redusere refleksjonen betraktelig ved å avsette en eller flere anti-refleksjonslag på i hvert fall en av de transparente glassplater, slik åt alle blyglassvinduets kvaliteter kommer til sin rett uten forstyrrelser. Man kan også benytte sterkt varmereflekterende belegg for å nedsette den oppvarming av blyglassvinduet som forårsakes ved solbestråling.

Som allerede nevnt er det ikke avgjørende i henhold til oppfinnelsen at man bruker glass for de gjennomskinnelige eller klare plater som danner vinduets vegger, og heller ikke for det blyinnfattede vindu. Som et alternativ kan man f.eks. bruke gjennomsiktig plast, eksempelvis polyakryl. Imidlertid har glasset egenskaper som gjør det til det beste materialet for utførelse av oppfinnelsen, idet det er slitesterkt og meget værbestandig. Videre kan glass fremstilles i et meget stort antall farger som beholder fargen i meget lange tids-rom, til forskjell fra fargestoffer i plastmaterialer, hvilke er føl-somme ovenfor forskjellige påvirkninger, spesielt ultraviolett bestrå-ling. Således vil glassets samlede egenskaper samlet gjøre det til det mest egnede materiale for produksjon og preservering av et kunst-verk i form av blyinnfattede fargede vinduer.

Claims (5)

1. Glassenhet omfattende to eller flere transparente eller translusente plater fastgjort ved deres perifere deler til avstandsinnretninger for således med disse å danne en hul, lukket struktur, karakterisert ved at nevnte glassenhet omfatter et blyinnfattet farget vindu (5) forbundet ved elastiske innretninger til flaten (10) av bare en av nevnte plater (2) overfor hverandre.

2. Glassenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at det fargede blyinnfattede vindu (blyglassvinduet 15) er festet til en av platenes (2) innvendige flate (10).

3. Glassenhet som angitt i krav 1, karakterisert ved at blyglassvinduet (5) er festet til en av platenes (2) ytter-flater.

4. Glassenhet som angitt i krav 1-3>karakterisert ved at blyglassvinduet (5) er forbundet med en av platene (2) ved hjelp av et mellomliggende sammenføyningsstykke.

5. Glassenhet som angitt i krav 4>karakterisert ved at sammenføyningsdelene er loddet til blyglassvinduets ramme og til et metallbelegg avsatt på en av nevnte platers overflater.