NO163688B - Fremgangsmaate og apparatur for fremstilling av raffinert glass. - Google Patents

Description

Koplingsanordning for i form av et binært tall å indikere den stilling, i hvilken en koordinatvelger befinner seg, i et automatisk telekommunikasjonssystem, som styres av elektroniske styreorganer.

Oppfinnelsen vedrører en koblingsanordning for i form av et binært tall å indikere stillingen i hvilken en koordinatvelger

befinner seg i et automatisk telekommunikasjonssystem, hvor datamaskiner eller

andre elektroniske styreorganer ved hjelp

av binære ord påvirker manøvreringsrelé-sett, som igjen manøvrerer et ønsket forbindelsesorgan (velger, relésett, ledningsutstyr) respektive utpeker et av nevnte organer for at datamaskinen skal kunne kontrollere dens tilstand.

Et telekommunikasjonssystem av oven-nevnte type har en formidlingsenhet, som

omfatter såvel manøvreringsrelésettene

som avlesningsmatrisene og som dels omformer den fra datamaskinen mottatte binære informasjon til signaler, hvilke kan

styre relésettene, dels med veiledning av de

fra forbindelsesorganene mottatte, ledig-resp. opptatt-tilstand angitte potensialer

danner nevnte tilstandsavlesningsord. Linjene, som inneholder de binære tilstandsavlesningsord, utpekes av datamaskinen

ved hjelp av for respektive linje gjeldende

binært stillingsutpekningsord, som i et sig-nalomformingsorgan, som likeledes inngår

i formidlingsenheten, omformes til et utpekningssignal. Dette utpekningssignal ak-tiverer den ønskede linje i avlesningsmatrisen.

Ved et slikt kommunikasjonssystem er

det vesentlig å kunne kontrollere at en velger er blitt innstilt i en stilling, som svarer til innstillingsordren respektive å kunne kontrollere overhodet i hvilken stilling en velger befinner seg. Det sistnevnte er vesentlig for å muliggjøre at f.eks. en ny innskrivning av samtlige velgertilstander skjer i datamaskinen, hvis antegningene på grunn av en feil skulle være blitt ødelagt eller for å kunne spare en koblingsvei gjennom velgerne. Nevnte kontroll mulig-gjøres ifølge foreliggende oppfinnelse.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hver av broene i koor-dinatvelgerne er forsynt med en gruppe indikeringskontakter, av hvilke minst en bestemt kontakt er anordnet for å påvirkes i hver brostilling, slik at nevnte kontaktgruppe ved de to forskjellige til-stander av kontaktene representerer et binært ord, som er karakteristisk for broens stilling, idet der til indikeringskontaktene med samme posisjon i broene hører en felles avlesningskrets, som normalt har et til hviletilstand svarende potensial men ved slutning av en av indikeringskontaktene kan kobles til en bestemt potensialverdi, som bringer avlesningskretsen til et til arbeidstilstand svarende potensial, slik at gruppen av avlesningskretser danner et av datamaskinen avlesbart, indikeringskontaktenes stilling representerende binært ord, og at for å muliggjøre at nevnte gruppe av avlesningskretser angir det binære ord for en bestemt, for kontroll utpekt bro, er hver påvirket indikeringskontakt koblet til uttaket for en til broen hørende spenningsdeler, hvilket uttaks potensial for samtlige ikke utpekte broer avviker fra nevnte bestemte potensialverdi, mens den for den utpekte bro har nevnte bestemte potensialverdi.

Oppfinnelsen forklares nærmere nedenfor ved hjelp av et utførelseseksempel under henvisning til tegningen, på hvilken

Fig. 1 viser et blokkskjema over et datamaskinstyrt telefonsystem, Fig. 2 viser blokkskjemaet ifølge fig. 1 med formidlingsenheten mere i detalj, Fig- 3 viser en testenhet, fra hvilken datamaskinen får en informasjon i form av et binært ord hva angår koblingsorganenes tilstand, og et hurtigmanøvreringsrelésett, som ved hjelp av de fra datamaskinen mottatte signaler påvirker et manøvrerings-relésett, Fig. 4 viser en gruppe av velgere sammen med et for deres manøvrering beregnet relésett, Fig. 5 viser et krysningspunkt i utpekningsmatrisen i detalj, Fig. 6 viser kontaktenes plasering i en koderelévelgerbro, og Fig. 7a—7k viser de binære ord, hvilke ved innstilling av en velger fåes fra datamaskinen respektive de binære ord, hvilke sendes til datamaskinen ved innstilling av en velger. Fig. 1 viser skjematisk de tre hoved-deler, som inngår i en datamaskinstyrt- eller en telefonstasjon styrt ved programhu-kommelse. Med A betegnes et telefonnett av f.eks. konvensjonell type, omfattende vel-gertrinn, siffermottagelsesorgan KM og for-bind elsesrelésett SNR, ved hjelp av hvilke en anropende abonnent Abl kan forbindes med en anropt abonnent Ab2. I sammen-ligning med en konvensjonell telefonstasjon mangler imidlertid styreorgan og samtlige testfunksjoner og valg av koblingsvei utføres isteden ved hjelp av en da-tamaskin D. Datamaskinen får informasjon om abonnentenes og koblingsorganenes identitet sammen med oppgaven om deres opptatt- eller ledigtilstand i form av binære tall, derefter fra en liste, som omfatter i tur og orden samtlige for en forbindelse mellom to ønskede punkter i telefonstasjonen aktuelle koblingsveier, velger ut den nærmest i tur stående koblingsvei i hvilken samtlige koblingsorganer er ledige og manøvrerer så samtlige i koblingsveien

inngående organer ved å sende styreordre i form av binære ord. Det finnes således dels binære informasjonsord som angår ledningenes og reléenes tilstand, hvilke mates til datamaskinen, og dels binære informasjonsord, hvilke mates fra datamaskinen til telefonstasjonen for å manøvrere koblingsorganene. Dette kan skje i begge ret-ninger, f.eks. i form av 16-sifrede binære ord.

Av hensyn til den store forskjellen mellom datamaskinens funksjonshastighet, med hvilken de binære ord, som manøvre-rer koblingsorganene, produseres, og reléenes og velgernes funksjonshastighet, er et formidlingsorgan FE nødvendig, som lagrer den fra datamaskinen mottatte informasjon inntil de langsommere virkende organer er blitt påvirket respektive lagrer den fra telefonnettet mottatte tilstandsinfor-masjon inntil denne innmates i datamaskinen som vil bli forklart nærmere. De binære ord, hvilke inneholder informasjon om koblingsorganenes tilstand respektive de binære ord, hvilke inneholder informasjon om hvilke koblingsorgan som skal manøvreres, vedrører ikke nødvendigvis enkelte organ men også grupper av organ fabonnentutstyr, velgere, reléer o.s.v.), ifølge eksempel 16, i hvilke ord ledigtilstan-den for et organ representeres av f.eks 0 mens opptatt-tilstanden representeres av 1. På lignende måte kan 1 bety at det koblingsorgan, som svarer til sifferstillingen i det fra datamaskinen mottatte ord, skal manøvreres, mens de organer, hvis tilsvar-ende sifferstilling har en 0, ikke manøvre-res i respektive 16-gruppe.

For å kunne finne den 16-gruppe, fra hvilken testbeskjed skal fåes respektive til hvilken manøvreringsinstruksjon skal sendes, er en adresseoppgave nødvendig, for hvilket formål likeledes et ord innehold-ende binære siffre anvendes. Dette er antydet i fig. 1 skjematisk ved hjelp av et velgersymbol V, som viser, at de 16 for-bindelsesledninger, hvilke mater tilstands-informasjonen til datamaskinen respektive manøvreringsinformasj onen fra datamaskinen til koblingsorganene, kan kobles til de organer, hvis stilling bestemmes av den ved datamaskinen angitte adresseinformasjon, som fåes over ytterligere 16 ledninger. Forbindelsesveiene a—e til og fra telefonnettet antyder tre avsøk-ningsfunksjoner, nemlig avsøkning av abonnenttilstanden (a), av velgertilstanden (b) og av tilstanden for et snorlinjerelésett SNR eller en siffermottager KM (d), og to manøvreringsfunksjoner, nemlig vel-germanøvrering (c) og snorlinjerelésett- og siffermottagermanøvrering (e). Disse funk-sjoner er tilstrekkelige til å kunne forklare den prinsipielle virkemåte.

Formidlingsenheten FE består av to deler, av hvilke den ene B inneholder organer, hvilke kan samarbeide med de rela-tivt langsomme elektromekaniske organer, f.eks. reléene i telefonnettet, og den andre del C inneholder bufferorganer, hvilke kan lagre den fra datamaskinen mottatte hur-tige informasjon og viderebefordre den til de deler, som driver reléene og velgerne. Delene B og C i formidlingsenheten kan ligge geografisk adskilte fra hverandre, f.eks. på en avstand av hundre meters stør-relseorden, idet delen B ligger ved eller . i selve telefonnettet, mens delen C ligger i eller i umiddelbar nærhet av selve datamaskinen D.

I fig. 1 er vist to buffere i formidlingsenheten FE, av hvilke adressebufferen BA over 16 ledere står i forbindelse med et adresseregister FA, i hvilket datamaskinen mater inn den beregnede adresse i form av et 16-sifret binært ord, og den andre, resultatbufferen BR, står over 16 ledere i forbindelse med et resultatregister FR, til hvilket datamaskinen mater inn den beregnede manøvreringsinformasjon i form av et 16-sifret binært ord respektive til hvilket mates oppgaven om den i telefonnettet avsøkte tilstand fra formidlingsenheten FE. I fig. 1 er i adressebufferen BA som eksempel innskrevet en adresse, det binære ord 0000000000110011. Samtidig er det i resultatbufferen BR innskrevet det binære ord 0001000100010001, hvilket f.eks. kan angi, at i en gruppe på 16 organer, f eks. velgere, hvilken gruppes identitet er definert ved nevnte adresse, er den første, femte, niende og trettende velger opptatte-mens de øvrige er ledige. Det binære tall, som er innskrevet i resultatregisteret, kan imidlertid også inneholde en informasjon i kodeform, f.eks. det binære tall 0000000000111111 innebærende at eksem-pelvis i et av adressen utpekt organ, som inneholder flere reléer, skal visse reléer påvirkes.

Som tidligere er nevnt er slike organer nødvendige i formidlingsenheten, hvilke kunne påvirkes av den fra datamaskinen i rask rekkefølge mottatte informasjon og som lagrer denne inntil den over et rela-tivt langsommere organ har rukket å påvirke reléer eller velgere. Dette fremgår av fig. 2, som viser formidlingsenheten noe mere detaljert enn fig. 1 og i hvilken nevnte organer, som kan lagre de i rask rekke-følge fra datamaskinen mottatte informasjonsord og nedenfor kalles hurtigmanøv-reringsorgan, betegnes med SMR. Med VMR betegnes et velgermanøvreringsrelésett og med RMR et relémanøvreringsrelésett, hvilke to sistnevnte får sine manøvrerings-signaler fra SMR. Også de organer er antydet, hvilke gir informasjon til datamaskinen om de respektive organers tilstand, således en ledningstestanordning LT, en vel-gertestanordning VT og en relétestanord-riing RT. Disse tre sistnevnte organer behø-ver ikke noen formidlingsorganer i retning mot datamaskinen på grunn av forskjellen i funksjonshastighet, eftersom avsøk-ningen kan skje i den takt som bestemmes av datamaskinen. Formidlingsenheten omfatter også en avkodningsanordning AO, som omformer den fra datamaskinen mottatte binære adresseinformasjon til en stilling i rommet og omvendt.

Det bør fremholdes at et hurtigman-øvreringsrelésett SMR kan betjene samtidig et antall, f.eks. 10, langsomme enheter VMR, RMR og at relésettenes SMR antall er tilstrekkelig stort til å kunne ta imot samtlige fra datamaskinen med stor hastighet mottatte informasjoner i tur og orden og lagre disse inntil respektive man-øver er utført av den anvendte langsomme enhet. Er f.eks. en VMR blitt opptatt, taes neste ledige VMR i betraktning av datamaskinen på basis av den til datamaskinens disposisjon stående tilstandsinformasjon-

I fig. 3 betegnes med RT en testenhet, som er beregnet til å tilveiebringe en av datamaskinen avlesbar informasjon om f.eks. velgerbroenes VB1, VB2 osv. (fig. 4) opptatt- eller ledigtilstand respektive velgerbroenes stilling. Testenheten inneholder en avlesningsmatrise AM, i hvilken hvert krysningspunkt tilsvarer et av organene, f.eks. reléer, hvis tilstand skal testes eller en av kontaktene, hvilke indikerer et bro-nummer eller en brostilling som skal forklares senere. Disse punkter utpekes linje-vis av datamaskinen ved at der til en til respektive linje hørende linjetråd mates et pulsformet signal. Til hvert punkt hører en kondensator, som når den mottar det puls-formede signal kan utlades om den på grunn av de til respektive punkt hørende organers, f.eks. reléenes opptatt-tilstand eller på grunn av den til respektive punkt hørende kontakters sluttede stilling er blitt oppladet, som vil bli forklart i forbindelse med fig. 5. Over de kolonnetråder, som til-hører punkter med oppladede kondensa-torer, fåes følgelig et pulsformet signal, slik at datamaskinen i overensstemmelse med den ved pulsen avleste linje får et binært avlesningsord, som inneholder informasjon om ledig- respektive opptatt-tilstanden for bestemte velgerbroer eller om den åpne respektive sluttede stilling for bestemte kontakter.

Fig. 5 viser en avlesningskrets, som til-hører hver av avlesningspunktene AP i ma-trisen AM i fig. 3. Med r betegnes en til linjen hørende tråd, med k en til kolonnen hørende tråd og med Cal en kondensator, hvis ene belegg er forbundet med linjetråden og hvis andre belegg er forbundet dels med kolonnetråden og dels med en til krysningspunktet hørende kontakt på et relé V, fra hvilken kontakt i den sluttede stilling ifølge eksemplet fåes O-potensial. Avlesningspulsene, som fåes over linjetråden r, har -6 V amplitude. Kondensatorens Cal spenning er normal, d v.s. i reléets V fraslåtte stilling, -f 8 V på grunn av at den over en motstand er koblet til en spenningskilde. Avlesningspulsens amplitude blir ikke tilstrekkelig til å kunne passere gjennom likeretteren Gl, hvorfor det ikke fåes noen puls over kolonnetråden. Hvis derimot kondensatoren har O-potensial på grunn av at den til avlesningspunktet hør-ende kontakt er blitt koblet til O-potensial, minsker spenningen ved likeretterens Gl katodeside med den erholdne puls' amplitude og over kolonnetråden fåes en puls.

Matningen av avlesningspulsene til avlesningsmatrisen AM skjer ved hjelp av en utpekningsmatrise UM (fig. 3). I denne matrise tilsvarer hvert krysningspunkt en linje, som skal avleses i avlesningsmatrisen og disse krysningspunkter aktiveres ved at den til respektive krysningspunkt hørende linjetråd og kolonnetråden samtidig får et pulsformet signal på grunn av en fra datamaskinen mottatt binær utpekningsinfor-masjon. En til et krysningspunkt UP i utpekningsmatrisen UM hørende krets vises i fig. 5. Ifølge eksemplet omfatter kretsen en NPN-transistor T, hvis basis er forbundet med linjetråden og hvis emitter er forbundet med kolonnetråden og hvis kollek-tor dels over en motstand R6 er koblet til en spenningskilde på + 8 V og dels er koblet til den linjetråd i avlesningsmatrisen, som skal utpekes. I fravær av innkommen-de pulser er transistoren sperret og den til transistoren hørende avlesningstråd i avlesningsmatrisen har + 8 V spenning. Når en transistor skal aktiveres i overensstemmelse med det fra datamaskinen mottatte utpekningssignal, får linjetråden en puls på f.eks. -f- 1,5 V og kolonnetråden en puls på f.eks. —1,5 V, hvorved transistoren blir ledende og den utpekte linjetråd i avlesningsmatrisen får en puls på — 6 V, som passerer gjennom samtlige slike kondensa-torer i avlesningsmatrisen, hvilke er koblet til O-potensial. Likeretteren Gl blir ledende og over den til likeretteren hørende kolonnetråd fåes en puls. I de avsøkningspunk-ter, hvor kondensatoren er koblet til +8 V, kan likeretteren ikke bli ledende på grunn av utpekningspulsen på — 6 V og over kolonnetråden fåes ikke noen puls.

Som nevnt i forbindelse med fig. 2, danner de pulser som fåes over kolonne-trådene i avlesningsmatrisen et f.eks. 16-sifret binært informasjonsord om de til linjen hørende 16 kontakters tilstand og dette ord mates først til en buffer BR og derfra til datamaskinen, som anvender det binære ord for den fortsatte beregning

Utpekningsordet, som velger ut linjen som skal avleses, mates fra datamaskinen til en adressebuffer BA, men dette ord må først omkodes på passende måte for å kunne velge ut en linje og en kolonne i utpekningsmatrisen UM. Omkodningen kan skje på mange forskjellige måter. Ifølge eksemplet har utpekningsmatrisen 11 linjer og 8 kolonner, hvilke utpekes på slik måte, at i en signalomformer OV omregnes 3 binære tegn til 1 av 8 og anvendes for å utpeke en kolonne, mens 5 grupper av hver 2 binære tegn omregnes til 1 av 4 og således gir mulighet til å velge 45 linjer. Nevnte 5 signaler danner de 5 inngangsvilkår for OG-kretser OKI, OK2 osv., hvilke tilhører de respektive linjer. Det bør fremholdes at det finnes et stort antall øvrige utpeknings-matriser og øvrige organer, f.eks. hurtig-manøvreringsrelésett, hvis linjer påvirkes hver av en av nevnte 4<3> kombinasjoner.

Med SMR betegnes et hurtigmanøvre-ringsrelésett, som ved hjelp av de fra datamaskinen mottatte binære ord manøvrerer langsommere manøvreringsrelésett, som i sin tur manøvrerer velgere og reléer i tele-fonsystemet. Som tidligere er nevnt er hur-tigmanøvreringsrelésettene nødvendige for å kunne reagere for datamaskinens kort-varige pulser og fastholde den på denne måte mottatte informasjon inntil de bety-delig langsommere relésettene, som man-øvrerer velgerne, har rukket å bli påvirket. Det viste hurtigmanøvreringsrelésett SMR består av en matrise, hvis krysningspunkter inneholder hvert dels en bistabil vippe Ml, M2 osv. som påvirkes ved datamaskinens signaler, dels et hurtigvirkende relé RRL, RR2 osv. f.eks. et reed-relé, som er koblet til vippens mot aktivert tilstand svarende utgang og som holder en sluttekontakt for en til velgermanøvreringsrelé-settet VMR ledende strømbane sluttet så lenge vippen befinner seg i aktivert tilstand. Utpekningen av en linje i hurtig-manøvreringsenheten SMR skjer på samme måte som utpekningen av en linje i utpekningsmatrisen UM ved de fra adressebufferen BA mottatte 4!-> signalkombinasjoner. Aktiveringen av de i en linje inngående 16 enkelte vippekretser skjer derimot over hurtigmanøvreringsenhetens kolonnetråder, hvilke får en puls i overensstemmelse med det 16-sifrede binære ord, som resultatregisteret BR har fått fra datamaskinen. Til hvert krysningspunkt hører en OG-krets Kl, K2 osv., hvis ene inngang er koblet til linjetråden og den andre til kolonnetråden, slik at bare de OG-kretser påvirkes, som i en adresselinje får et manøv-reringssignal fra resultatregisteret BR. Herved bringes den til krysningspunktet hørende bistabile vippe til aktivert tilstand, slik at reléet tiltrekker og slutter sin strømkrets De til linjene hørende OG-kretser OK 12a, OK 12b, OK 13a, OK 13b osv. svarer til de i utpekningsmatrisen UM hørende OG-kretser OK 1, OK 2 osv., men påvirkes selvsagt av andre kombinasjoner enn disse. Forskjellen er at her finnes to separate OG-kretser OK 12a, OK 13a osv. for aktiveringen og OK 12b, OK 13b osv. for tilbakestillingen. Disse sistnevntes utgangs-signal bevirker O-stilling av de til samme linje hørende binære vipper, hvorved de til linjen hørende hurtigvirkende reléer RR1, RR2 osv. slår ifra. Som tidligere er nevnt kan en hurtigmanøvreringsenhet SMR samtidig betjene flere, f.eks. 10 langsomme enheter VMR, RMR og hurtigman-øvreringsenhetenes antall er tilstrekkelig stort til å kunne ta imot samtlige fra datamaskinen med stor hastighet mottatte informasjoner og lagre disse inntil respektive manøver er blitt utført.

Fig. 4 viser et velgermanøvreringsrelé-sett VMR, som manøvrerer et antall, ifølge eksemplet 20 koordinatvelgere KVI, KV2 osv., hver omfattende 10 broer VB1, VB2 osv. Manøvreringsrelésett VMR omfatter relégrupper, hvis reléer med sine slutte-kontakter definerer et antall alternative strømbaner i form av en kontaktpyramide på i og for seg kjent måte. Ved tilslag av reléer i relégruppen Sl—S5 kan man slutte 32 alternative strømbaner, av hvilke ifølge eksemplet 20 benyttes for å utpeke en av 20 velgere. Et av 20 reléer Wl—W20 man-øvreres over en av strømbanene, hvilket relé over sin sluttekontakt slutter en strøm-bane til den valgte velger, slik at en bro kan innstilles bare i den valgte velger.

Den ifølge eksemplet valgte velger er en velger av koordinatvelgertypen, den så-kalte koderelévelger, hvor hver bro omfatter 12 linjer og 17 kolonner av kontakter. Til hver linje hører en ledende skinne, til

hvilken en eller flere kontakter i respektive

linje kan kobles ved å påvirke en til respektive kontaktkolonne hørende løfteribbe.

Fig. 6 viser et eksempel på grupperingen av kontaktene for en koderelévelgerbro beregnet for 4-polet tilkobling av en inngang til 42 utganger, av hvilke bare 40 anvendes

Kontaktkolonnene 1—14 inneholder ut-gangskontaktene og kontaktkolonnene 15— 17 anvendes for etasjevalg. Hver kontaktlinje representerer 4 linjer da koblingen er 4-polet. Ved oppkobling til en ønsket utgang påvirkes en kontaktkolonne i gruppen 1—14 og en kontaktkolonne 15—17, hvorved en utgang bestemmes entydig. Valg av kontaktkolonnene skjer ifølge eksemplet gjennom 6 kodestenger (i 2-polet utførelse er 7 kodestenger nødvendige), hvilke er forsynt med utskjæringer, slik at ved parallellforskyvning av kodestengene i forskjellige kombinasjoner oppstår under to av kolonnene, en i gruppen 1—14 og en { i gruppen 15—17, en gjennom samtlige kodestenger gående utskjæring. Utskjærin-gene muliggjør passering av de til disse to kolonner hørende svingbare armer, hvilke i sin tur muliggjør at bromagneten kan påvirke de til disse kolonner hørende løfte-ribber, slik at en slutning av kontaktene i disse to kolonner kan skje. Broene er av strømløs type, d.v.s. bromagnetene BM1, BM2 osv. tiltrekker bare under tilslag for å muliggjøre at løfteribbene påvirkes, hvor-efter kontaktene sluttes og fastholdes i kontaktsluttende stilling ved fjærkraft. Fig. 6 viser som eksempel kontaktenes gruppering i en bro, når inngangen er 4-polet forbundet med utgangen nr. 20, hvilket innebærer at kolonne 6 og kolonne 16 er påvirket. I fig. 6 er også kodestengenes SH1—SH6 stilling inntegnet, dels i overensstemmelse med denne velgerutstilling med kodestengene SH2, SH4 og SH5 påvirk-ende, dels i hvilestilling, dvs. den stilling, i hvilken velgeren ikke tilveiebringer noen forbindelse mellom inngangen og en ut-gående ledning. Den ene av kontaktgrup-pene, ifølge eksemplet kontaktgruppen 42, har ikke noen ytre tilkobling og herved får man nevnte hvilestilling, koderelévelgerens samtlige stillinger er nemlig mekanisk identiske med hverandre. Det er lett å innse at om kontaktene i kolonnene 13 og 14 påvirkes, fåes ikke noen tilkobling til en ut-gangsledning, men denne stilling kan tjene som velgerens hvilestilling. I overensstemmelse med disse tales nedenfor om velgerstillingen helt alminnelig, uavhengig av om det er spørsmål om nevnte hvilestilling eller om noen av de innstilte stillinger. De forskjellige velgerstillinger kan således uttrykkes ved hjelp av et 17-sifret binært ord. Den i fig. 6 antydede stilling, hvor broen er innstilt til stillingen 20, kan uttrykkes med det binære ord 00000100000000010 og hvilestillingen kan uttrykkes med det binære ord 00000000000001100. Dette benyttes for at datamaskinen skal få informasjon over den stilling i hvilken en utpekt velgerbro befinner seg. Broene er nemlig forsynt med en ytterligere kontaktrekke Zl, Z2.... Z17 som er antydet i fig. 6, i hvilken for hver tilstått kontaktkolonne sluttes en kontakt. Denne danner siden en mekanisk lagringsanordning, fra hvilken datamaskinen får informasjon om de påvirkede kon-taktkolonner, d.v.s. velgerstillingen som vil bli forklart nærmere.

Velgermanøvreringsrelésettet VMR, som vises i fig. 4, inneholder ifølge eksemplet dels en relégruppe Sl—S5, i hvilken sluttkontaktene danner en kontaktpyramide, som kan slutte 32 alternative strøm-baner (ifølge eksemplet anvendes bare 20 i overensstemmelse med antall velgere), dels en relégruppe VI—V4, i hvilken sluttekontaktene danner to kontaktpyramider, som hver kan slutte 16 alternative strømbaner. Av disse 16 strømbaner anvendes bare 10 i den ene kontaktpyramiden for å påvirke en av de 10 broer i noen av velgerne og 10 i den andre kontaktpyramide for å kontrollere tilstanden for disse broer som det skal forklares senere. Dessuten inneholder vel-germanøvreringsrelésettet VMR en relégruppe Hl—H6 for å slutte strømbaner, som manøvrerer de 6 kodestenger i noen av velgerne (ved 2-polet gjennomkobling er det 7 kodestenger og følgelig et ytterligere relé H7). Ved en av de 20 strømbaner fra relégruppen Sl—S5 påvirkes et av 20 reléer Wl—W20 i overensstemmelse med hvilken av de 20 velgerne er utpekt. Disse reléer slutter over sine kontakter strøm-baner for manøvrering av broene og kodestengene i den utvalgte velger, mens strøm-banene til de ikke utvalgte velgerne forblir brutt. Velgermanøvreringsrelésettet inneholder også et relé Kl for tilkobling av strøm til strømbanene for stengenes man-øvrering, et relé K2 for tilkobling av strøm til strømbanene for broenes manøvrering og et relé K6 for å tilkoble strøm til broenes testbaner som skal forklares senere. Relésettet VMR får strøm for manøvrering av samtlige nevnte reléer over strømbaner 1—20 fra sluttekontaktene på reléene RR1—RR20 i hurtigmanøvreringsenheten

SMR.

Hvis det antas at f.eks- broen VB1 i velgeren KV2 skal innstilles til stillingen 20 blir forløpet følgende: Først får reléene Hl—H7 informasjon over trådene 1—7 om hvilke kodestenger som skal påvirkes, reléene VI—V4 får informasjon over trådene 8—11 om bronum-meret i binær form og reléene Sl—S5 får informasjon over tradene 12—16 om velger-nummeret i binær form. Ifølge eksemplet tiltrekker reléene H2, H4, H5 (se fig. 6), reléet V4 (bro nr. 1, i binær kode 0001) og reléet S4 (velger nr. 2 i binær kode 00010). Efter at test er utført på at reléene har tiltrukket ifølge ordre, får det via reléene Sl— S5 utpekte W-relé ifølge eksemplet W2 tilslagsordre ved at strøm fra hurtigmanøv-reringsenheten SMR kobles til strømbanen

17. På grunn av dette kobles den utvalgte

velger KV2 til VMR. Derefter får reléet Kl tilslagsordre over strømbanen 18 fra SMR og kobler strøm for tilslag av kodestengene SH2, SH4, SH5. Derefter får reléet K2 tilslagsordre over tråden 19 og kobler i sin tur tilslagsspenning til broen VB1 i velgeren KV2, slik at bromagneten BM1 i KV2 tiltrekker og opphever fjærkraften, som

virker på kontaktene. Derefter faller K2 og

bryter strømmen til broen, hvorved fjærkraften i broen igjen kan virke og slutte de ved kodestengenes innstilling utpekte kon-taktkolonner. Derefter faller samtlige reléer i VMR og broinnstillingen er full-byrdet.

Forløpene skjer med et visst tidsinter-vall, som bestemmes av datamaskinens funksjon. Denne berøres her bare i den grad det er nødvendig for å kunne belyse oppfinnelsestanken. Fig. 7 viser den fra datamaskinen mottatte og til datamaskinen sendte informasjon i form av 16-sifrede binære ord. Ifølge eksemplet er i relésettet SMR punktene 1—16 i matrisens før-ste linje beregnet på å påvirke strømbanene

1—16, hvilke manøvrerer reléene Hl—H7,

VI—V4 og Sl—S5. Dette skjer ved at linjen

1 utpekes ved hjelp av en adressekode i

form av et 16-sifret binært ord fra adresse-registeret BA og de tilsiktede punkter i linjen aktiveres med et 16-sifret binært ord, som fåes fra resultatregisteret BR. Fig. 7a viser nevnte to binære ord. Fig- 7 er oppdelt i 3 kolonner, av hvilke den første kolonne viser den fra datamaskinen mottatte adresse, den andre viser den fra datamaskinen mottatte instruksjon og den tredje viser den fra telefonnettet til datamaskinen sendte informasjon om koblingsorganenes tilstand. Adresseordet ifølge

fig. 7a har ikke noen interesse i forbindelse med det beskrevne eksempel, da det er valgt til en kombinasjon av fem 4-sifrede binære ord på samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 3. Instruksjonsordet i fig.

7a inneholder derimot informasjon for utpekning av stillingen 20 i bro nr. 41 i velger nr. 2, dvs. det binære siffer 1 i sifferposi-sjonene 2, 4 og 5 (reléene H2, H4, H5) i sif-ferposisjonen 11 (reléet V4) og i sifferposi-sjonen 15 (reléet S5).

Ved tidspunktet -f- 20 ms fra forløpets begynnelse skjer test av de tilslåtte reléer ved, at datamaskinen ved hjelp aven adresse peker ut i testenheten RT en linje bestå-ende av punktene 129—144, til hvilke kontaktene på de i VMR tilslåtte reléer kobler O-potensial. Som forklart i forbindelse med fig. 3, får datamaskinen fra testenheten RT et 16-sifret binært ord, som angir hvilke reléer som er tiltrukket. Dette ord må være identisk med det til kolonnene i SMR ma-tede instruksjonsord. Fig. 7b viser adresseordet for utpekning av punktene 129—144 i RT og det fra RT avsøkte kontrollord. Hvis kontrollen viser at utpekningen var riktig, utpekes linje nr. 2 i SMR og matrise-punktet 17 aktiveres ved hjelp av et 16-sifret instruksjonsord ifølge fig. 7c.

Ved tidspunktet -f- 40 ms får reléet Kl tilslagsordre ved at linje 2 i SMR utpekes og punkt 18 aktiveres (se fig. 7d), hvilket medfører at de utpekte kodestengers mag-neter påvirkes (se beskrivelse av fig- 4).

Ved tidspunktet + 60 ms får K2 tilslagsordre ved at linje 2 i SMR utpekes og punkt 19 aktiveres (se fig. 7e). Herved får den utpekte bro tilslag. Det bør fremholdes også i denne forbindelse, at koderelévelge-ren ifølge eksemplet arbeider med strøm-løse broer, dvs. kontaktene holdes i sluttet stilling av fjærkraft og broens tilslag er bare beregnet til å muliggjøre at fjær kraf-ten mot kontaktene oppheves og tilslag av nye kontakter forberedes. Derefter blir bromagneten igjen strømløs og fjærkraften ut-fører kontaktslutningen. Da forløpet behø-ver en viss tid forklarer dette, at først ved tidspunktet -f 130 ms slåes broens holde-strøm ifra ved at vippen i punkt 19 i SMR 0-stilles. Ifølge fig. 3 har hver linje i SMR to linjetråder, den ene som sammen med pulsen til respektive kolonne kan bringe vippene til arbeidsstilling, og den andre som 0-stiller samtlige vipper i linjen. Det binære ord, som påvirker denne sistnevnte linje, mates nu fra adressebufferen til SMR, hvorved vippene 17, 18 og 19 0-stilles (fig. 7f) men umiddelbart derefter 1-stilles vippene 18 og 17 (fig. 7g), slik at strømmen opphører bare i strømkretsen 19 og bromagneten faller. Før samtlige reléer fra-kobles for å gjøre VMR ledig for neste ope-rasjon, utføres ifølge foreliggende oppfinnelse en kontroll av at velgerbroene er blitt innstilt i riktig stilling.

Som tidligere er nevnt i forbindelse med koderelévelgerens beskrivelse, har hver bro en ekstra kontaktlinje Zl, Z2....Z17 for å kunne faststille, hvilke av kontaktkolonnene som er påvirket. Til kontaktene i denne linje hører en skinne på samme måte som ved de øvrige linjer, men denne skinne er oppdelt i to deler i overensstemmelse med de to kontaktgrupper 1—14 resp. 15—17 og skinnene er over hver sin likeretter koblet til hvert sitt punkt i en testmatrise TM. Disse matrisepunkter kan ha to alternative spenninger og de er over velgerbroenes to tilslåtte testkontakter (som tidligere er nevnt må alltid to kolonner være påvirket i en bro og dette gjelder også hvilestillingen), koblet til to avlesningspunkter AP i testenheten RT. Som tidligere er nevnt be-høver man et 17-sifret binært ord for å kunne definere stillingen for en velgerbro. Avhengig av at ordene som avsøkes og vi-derebefordres til datamaskinen er 16-sifrede, blir det i visse tilfelle nødvendig å an-vende to linjer i testenheten for å avsøke velgerens stilling. Dette løses imidlertid Ved programmet i datamaskinen og har ik-ke noe med oppfinnelsens prinsipp å gjøre. Ifølge eksemplet er i testenheten RT punktene 1—16 linje 1 og punkt 145 i linje 13 beregnet på å avsøke stillingen for en vilkårlig bro blandt de 200 til de 20 velgerne hørende velgerbroer For et annet velger-manøvreringsrelésett respektive for de til denne hørende velgerbroer anvendes f.eks. punktene 17—32 i linje 2 og punktet 146 i linje 13.

Som nevnt kan matrisepunktene i testmatrisen TM ha to alternative spenninger,

hvilke over de tilslåtte testkontakter i

broen er forbundet med to av nevnte 17 testpunkter. Testmatrisen har 20 horisontale tråder i overensstemmelse med de 20 velgerne og 10 vertikale tråder i overensstemmelse med de 10 broer. Hver koordinat-tråd er via en motstand R koblet til + 24 V.

Skinnens to deler, med hvilke broens testkontakter er i berøring, er koblet til et for de to deler felles krysningspunkt SD1/1, SD2/1 SD10/20 i testmatrisen TM, hvilket krysningspunkt definerer en bestemt

bro. Hvert krysningspunkt i testmatrisen er

koblet til den til denne hørende horisontale tråd og til den til denne hørende vertikale tråd hver over en motstand R, hvis verdi er lik motstanden over hvilken de horisontale respektive vertikale tråder er koblet til -f- 24 V. På denne måte fåes for hvert krysningspunkt en av motstanden R dannet spenningsdeler. Ved slutning av reléets K6 kontakt har man ifølge oppfinnelsens prinsipp koblet O-potensial dels til

de vertikale tråder i testmatrisen TM over kontaktpyramiden VI—V4, som velger ut en av de 10 broer, og dels til de horisontale tråder over kontaktene på reléene Wl— W20, hvilke utpeker en velger. Ved å komle O-potensial til en horisontal og en vertikal tråd tilveiebringer man, at bare det til den utpekte bro hørende krysningspunkt får O-potensial, mens krysningspunktene til-hørende en utpekt horisontal respektive vertikal tråd får -f- 8 V og krysningspunktene uten noen utpekt horisontal respektive vertikal tråd får + 16 V som er lett å innse. Følgelig får bare en av de 200 broer 0- potensial til sine tilsluttede testkontakter, hvilke mater O-potensial til testenhetens RI respektive krysningspunkter, hvorved datamaskinen får informasjon om ak-kurat den utpekte bros stilling som forklart i forbindelse med beskrivelsen av testenheten.

Broen testes normalt efter hver man-øvrering for å kontrollere at ønsket bro-innstilling er oppnådd. Datamaskinen kon-trollerer også at bare en kontakt i gruppen for valg av individuell utgang ifølge eksemplet 1—14 og i gruppen for etasjevalg ifølge eksemplet 15—17 er sluttet. Flere eller færre kontakter tyder på feil i broen. Fig. 7h viser det binære ord som tilveiebringer tilslag av reléet K6 og fig. 7j det binære ord som fåes ved test av den innstilte bro, som ifølge eksemplet var bro nr 1 i velgeren nr. 2. Denne bro er nu utpekt ved VMR relésettet og på grunn av at den er blitt innstilt til stilling nr. 20, får man fra testenhetens RT krysningspunkter 1— 16 samt 145, hvilke er felles for samtlige 200 broer, det binære ord 00000100000000010. I fig. 7j vises bare de 16 første sifferposi-sjoner for nevnte binære ord for enkelt-hetens skyld. Selvsagt overføres også den 17de sifferposisjon til datamaskinen ved hjelp av et annet 16-sifret ord og infor-masjonen behandles siden som et eneste sammenhengende ord.

Som det fremgår muliggjør oppfinnelsen at samme 17 krysningspunkter i testenheten RT gir svar på stillingen for en vilkårlig bro, som er utpekt blandt de 200 broer til tross for at de tilslåtte kontakter i samtlige broer er felles koblet til punktene i testenheten RT. Denne anordning mu-liggjør at man kan kontrollere lagringsinn-holdet i datamaskinen og at man kan spare en viss koblingsvei gjennom velgerne.

Claims (2)

1. Koblingsanordning for i form av et binært tall å indikere den stilling i hvilken en koordinatvelger befinner seg i et automatisk telekommunikasjonssystem, hvor datamaskiner eller andre elektroniske styreorganer ved hjelp av binære ord påvirker manøvreringsrelésett, hvilke i sin tur manøvrerer et ønsket forbindelsesorgan (velger, relésett, ledningsutstyr) respektive utpeker et av nevnte organer for at datamaskinen skal kunne kontrollere dens tilstand, karakterisert ved at hver av broene (VB1, VB2 ) i koordinatvel-gerne er forsynt med en gruppe indikeringskontakter (Zl, Z2 Z17), av hvilke minst en bestemt kontakt er anordnet for å påvirkes i hver brostilling, slik at nevnte kontaktgruppe ved de to forskjellige til-stander for kontaktene representerer et binært ord, som er karakteristisk for broens stilling, idet der til indikeringskontaktene med samme posisjon i broene hører en felles avlesningskrets (API, AP2 AP17), som normalt har et til hviletilstand svarende potensial men ved slutning av en av indikeringskontaktene kan kobles til en bestemt potensialverdi, som bringer avlesningskretsen til et til arbeidstilstand svarende potensial, slik at gruppen av avlesningskretser danner et av datamaskinen avlesbart, indikeringskontaktenes stilling

representerende binært ord, og at for å muliggjøre at nevnte gruppe av avlesningskretser angir det binære ord for en bestemt, for kontroll utpekt bro, er hver påvirket indikeringskontakt koblet til uttaket for en til broen hørende spenningsdeler (SD1/1

SD2/1....SD10/20), hvilket uttaks potensial for samtlige ikke utpekte broer avviker fra nevnte bestemte potensialverdi, mens den for den utpekte bro har nevnte bestemte potensialverdi.

2. Koblingsanordning som angitt i på-stand 1, karakterisert ved at nevnte spenningsdeler (SD1/1 SD10/20)

danner en testmatrise (TM), i hvilken hver spenningsdeler er koblet til en linjetråd og en kolonnetråd, idet ved utpekning av en bestemt bro den til respektive bros spenningsdeler hørende linjetråd og kolonnetråd kobles til en spenningskilde, hvis verdi er valgt på slik måte, at nevnte bestemte potensialverdi opptrer bare på uttaket for den til respektive bro hørende spenningsdeler.