NO163428B - Analogtvirkende branndetektor. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparatur for skumflotasjon.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for flertrinnsflotasjon under sub-atmosfærisk trykk og apparatur for utførelse av fremgangsmåten.

I området for såkalt vakuumflotasjon, er Elmore vakuum-prosessen og de respektive ap-parater beskrevet i britisk patent nr. 17 816

(1904) det grunnleggende. Med denne gamle apparatur ble det oppnådd forbausende resul-tater for over et halvt århundre siden.

Det er velkjent at væsker som f. eks. vann, kan oppløse vesentlige mengder gass, som f.eks. luft. Vanligvis øker mengden - av oppløst gass stort sett lineært med økende trykk, men mins- ker normalt ved en økning i temperaturen. Ved et trykk på 760 mm Hg kan en liter vann opp-løse 29,2 cm3 luft ved 0°C, og 17,1 ems ved 25°C. Ved fordobling av trykket blir de indikerte gassmengder doblet.

Det er også vel kjent at ved frigjøring av

trykket eller ved tilføring av vakuum, utfelles gass fra en oppløsning, og spesielt på aerofile overflater, som f. eks. mineralflater i det minste delvis dekket av organiske samlereagenser. Dette velkjente fenomen er nøkkelen til selektiv separasjon ved flotasjon utført under vakuum eller, delvis vakuum.

Det er videre kjent at ved praktiske flotasjonsoperasjoner blir mengden av gass som fri-gjøres fra væskemediet under sub-atomsfæ-riske trykkforhold utilstrekkelig for optimal separasjon av den floterbare komponent. For å tilveiebringe fleksibilitet og oppnå enkle anordninger for å kontrollere flotasjonsprosessen som utføres under sub-atmosfæriske trykkforhold, må det innføres et tilleggsgassmedium i den behandlede pulp. Så snart dette er gjort, er flotasjonsprosessen fullstendig under kontroll i ønsket grad. Hovedgrunntrinnene ved den béskrevné skumflotasjonsprosess i det foreliggende patent er: — etablering og opprettholdelse av sub-atmosfærisk trykk inne i et lukket flotasjonskammer, — innføring av pulp i flotasjonskammeret, — dannelse av en pulp med et tilnærmet konstant toppnivå inne i kammeret, — innføring av tilleggsgassmedium til det nedre parti av pulpen, hvilket gassmedium kommer fra en utvendig kilde under et høyere trykk enn det sub-atmosfæriske trykk som hersker inne i flotasjonskammeret, — spredning av tilleggsgassmediet til små bobler, — dirigering av pulpstrømmen nedad i en tilnærmet motstrøm mot den oppadstigende strøm av bobler, — samling av den floterbare komponent ovenfor mateinnløpets nivå i en oppadstigende boblesøyle,

— uttømning av skumproduktet, og

— uttømning av den ikke floterbare komponent sammen med balansen'av væskemedium via et nivå nedenfor innføringsnivået for tilleggsgassmediet.

Forbehandling av suspensjonen som skal be-handles, tjener et dobbelt formål, det vil si, for-vandling av overflaten på mineralet eller mineralene som skal floteres ved hjelp av riktige reagenser, slik at de blir aerofile, mens de andre mineralene forblir hydrofile, og oppløse gass, vanligvis luft, i væsken som danner suspensjonen med de behandlede faste partikler. Virk-ninger, anvendte metoder og benyttede kvanta i forbindelse med flotasjonsreagenser som sam-lere, skummere og modererende agenser, er velkjente for spesialister på området, og skal der-for ikke diskuteres i dette patent.

For dannelse og opprettholdelse av et ønsket vakuum i separasjonskammeret, finnes det en rekke passende vakuumpumper.

Innføring av luftet masse til separasjonskammeret blir utført ved kontrollert injeksjon tilnærmet horisontalt, eller ved suging fra et nivå under mateinnløpets nivå.

Tilleggsgassmediet blir innført i pulpens nedre parti med ønsket hastighet fra atmosfærisk luft eller fra en hvilken som helst utvendig gasskilde under trykk via en hvilken som helst passende dyse, bobleanordning, porøs eller per-forert diffusor laget av et hvilket som helst passende materiale. Innsprøyting av en luft-vann - blanding under trykk ved hjelp av en passende injektor har vist seg å danne en meget enkel anordning for frembringelse av en findelt luft-vann-dispersjon. Injeksjon av en luft-pulp-blanding under trykk er også mulig.

Apparaturen kan også omfatte en eller flere sykloner plasert mellom vakuumpumpen og boblesøylen. I det nevnte syklonsystem, blir det oppnådd en effektiv separasjon av det meste av den floterbare komponent og av det fra bæregassen medfølgende væskemedium. Den sepa-rerte pulp blir tømt ut ved hjelp av et arrangement lignende det som er beskrevet ovenfor. Gass-strøm som allerede er befridd for det meste av de faste partikler og for den medføl-gende væske, blir ført ut gjennom vakuumpumpen. Enhver fast partikkel som unnslipper fra syklonsystemet, kan etter å ha passert vakuumpumpen, fjernes ved hjelp av en rekke kjente anordninger.

Fremgangsmåten for flotasjon ifølge foreliggende oppfinnelse består således i at det nyttes grupper av enkelttrinn for separering av de floterbare komponenter fra de ikke floterbare komponenter i et under sub-atmosfærisk trykk stående system ved hjelp av gassbobler som delvis blir dannet ved utskilling av den i væsken oppløste gass, og delvis ved fordeling av en utvendig fra og inn i væsken på forhånd bestemt mengde tilført gass, og hvor det karakteristiske er at skumproduktet fra et gitt flotasjonstrinn i et flotasjonskammer ved hjelp av strømmen av den evakuerte gass, føres til et etterfølgende, høyere beliggende trinn i et separat flotasjonskammer som leverer et mer høyverdig konsentrat.

Flotasjonstemperaturen for gjennomføring av flotasjonsfremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse, er karakterisert ved at flere

flotasjonskammere er forbundet under felles

vakuum, slik at de vakuumrør som fører til rougherkamrene samtidig danner tilførselseled-ninger for skumproduktene fra rougherkamrene til et høyere beliggende rense-flotasjonskammer, mens de ved rensekammerets bunnparti anordnede utløpsrør samtidig kan lede de

tilsvarende avfallsprodukter til rougherkamrene, og at de ved rougherkamrenes bunnparti anordnede rør danner føringer for avfallet til de lavere beliggende scavengerkammere, mens de til scavengerkamrene hørende vakuumrør danner føring for skumproduktene fra scavengerkamrene til rougherkamrene.

Flotasjonsapparaturen er videre karakterisert ved at det er anordnet en eller flere sykloner mellom det øverste flotasjonskammer, henholdsvis kammere, og vakuuminnretningen som kontinuerlig skiller de floterte komponenter og den medfølgende væske fra bæregassen.

Andre formål, trekk og fordeler ved den foreliggende oppfinnelse vil bli omtalt med henvisning til tegningen, som viser en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse.

I tegningen viser

fig. 1 et skjematisk vertikalt tverrsnitt av et arrangement av apparaturen konstruert i

samsvar med prinsippene ifølge den foreliggende oppfinnelse,

fig 2, et sideriss av et annet mulig arrangement av apparaturen,

fig. 3, et sideriss av ennå et annet mulig

arrangement av apparaturen, og

fig. 4, et skjematisk sideriss av en gruppe komponenter for en flertrinnsflotasjonsappara-tur med lukket kretsløp.

Som vist på fig. 1, omfatter apparatur-en-heten følgende: Den egentlige flotasjonsapparatur er plasert etter en lukket forkondisjonserings- og lufteen-het 1 forsynt med mekanisk røreanordning 2. For innføring av pulp under trykk, er kondisjoneringsanordningen 1 forsynt med et innløpsrør 3 og for innføring av gass under tilsvarende trykk, med et rør 4. Gass-strømmens hastighet blir kontrollert av ventilen 5. Uttømning av pulp fra kondisjoneringsanordningen 1 finner sted ved trykkdifferanse via røret 6 som kontrolleres av ventilen 7.

Flotasjonskammerets 8 hoveddel består av en sylindrisk mateseksjon 9, en sylindrisk boble-søyleseksjon 10 og en konisk bunnseksjon 11. Til seksjonen 11 er det knyttet en seksjon 12 forsynt med en eller flere injektorer 13 for inn-føring av tilleggsgassmedium, hjelpedrensrør 14 med ventiler 15 og vaskevann-innløpsrør 16 med ventil 17. Seksjonen 11 er videre utstyrt med et åpent avfallsuttømningsrør 18 omgitt av et åpent rør med større diameter. Rørene 18 og 19 danner et meget enkelt avfallsuttømnings-og overstrømningssystem som kontrollerer pulpnivået inne i flotasjonskammeret 8. Hvis ønsket, kan den øvre del av røret 18 bli utført høyde-regulerbart. For tapping av den groveste avfalls-fraksjon, er røret 18 utstyrt med åpninger 20 kontrollert av plugger 21.

I det viste tilfelle blir tilleggsgassmedium innført under trykk, ved hjelp av injektorer 13.

Det kontinuerlig virkende uttømningssy-stem for det ikke floterbare avfallsprodukt omfatter videre en sylindrisk bunnseksjon 22 som her er forbundet med et langt, vertikalt uttøm-ningsrør 23. Lengden av røret er tilpasset det sub-atmosfæriske trykk som virker inne i systemet. Den nedre ende av røret 23 er neddykket i en pulp i et åpent kar 24 forsynt med en over-strømningsluke 25. Pulpen som holdes tilbake i karet 24 og i pulpsøylen i røret 23, danner en væskelås for systemet.

Karets 8 toppseksjon er videre utstyrt med et deksel 6 som lukker karet, en skumsamlean-ordning 27, et åpent trykkutj evningsrør 28 og en rørledning 29 som fører til syklonen 30. For kontinuerlig uttømning av konsentratpulpen, er det anordnet et parallelt hydraulisk system omfattende uttømningsrøret 31, karet 32 og over-strømningsluken 33. Rørledningen 34 forbinder syklonen 30 med en hvilken som helst passende vakuum-kilde (ikke vist).

Tilleggsapparatur som ikke er vist i fig. 1, kan omfatte f. eks. vakuum-målere, trykkmå-lere, vakuum- og trykkutligningskar, instrumen-ter for måling og regulering av strømningshas-tighetene av pulp, vann og luft, pulpnivå-indi-katorer og anordninger for regulering av pulp-nivåer, pumper, vaskevannspredere ovenfor bob-lesøylen, anordninger for tilsetning av vaske-eller fortynningsvann, etc. Deres bruk er åpen-bar for spesialister på flotasjonsområdet.

Apparaturen som er vist i fig. 2, atskiller seg fra den allerede beskrevne på følgende es-sensielle punkter.

Karet 8 er her utstyrt med en konsentrat-renne 35 plasert på utsiden av seksjonen 10. Rennen 35 har en direkte forbindelse med ut-tømningsrøret 31. Rørledningen 29 løper ut fra toppen av dekslet 26.

Med henvisning til fig. 3, har karet 8 in-gen overstrømningsanordning for skumproduktet. I stedet for dette, er det forsynt med en konisk toppseksjon 36 og en hovedsakelig sylindrisk boblesøyleseksjon 37 som sammen med rørledningen 29 danner en passasje for produkt-konsentratet til syklonen 30.

Den i fig. 1 viste apparatur virker som føl-ger: Matepulp f or kondisjonert med reagenser og f or luftet under trykk i kondisjonereren 1, strøm-mer via utløpet 6, med en jevn hastighet kontrollert av ventilen' 7, inn i flotasjonskammeret 8. Gassutfelling og kjernedannelse på kollektorbelagte partikler finner sted øyeblikkelig. Under-støttet av den oppadrettede boblestrøm som kommer fra gass innført ved injektorene 13 i det nedre parti av pulpen i karet 8, danner skummet en boblesøyle i seksjonen 10. Inne i søylen finner et videre rearrangement på par-tiklene sted. Kollektorbelagte floterbare partikler fortsetter oppad med skumstrømmen, mens partikler av andre mineraler som fanges opp i

skummet, glir nedad i væskelagene mellom

boblene. Denne nedadrettede bevegelse kan, hvis ønsket, bli understøttet ved å sprøyte en væske-oppløsning på boblesøylen. Væsken som siver nedad i hovedsakelig motstrøm, fører vekk de uønskede partikler. Dette bevirker et produkt-konsentrat av ekstremt høy kvalitet.

Konsentratet flyter over og inn i samle-anordningen 27 og blir ved hjelp av en bære-gass, ført inn i syklonen 30 hvor faste partikler og væske blir separert i form av pulp fra gass. Pulpen blir tømt ut i en kontinuerlig strøm via røret 31, inn i karet 32 og til slutt over luken 33, mens gassfraksjonen blir ført via vakuumanordningen ut av apparaturen.

Avfallsproduktet blir tømt ut via et parallelt, hydraulisk system omfattende røret 23, karet 24 og luken 25. Pulpnivået i flotasjonskammeret 8 blir automatisk holdt tilnærmet konstant ved hjelp av den enkle overstrøm-ningsanordning som vist i fig. 1. Den grove av-fallsfraksjon kan bli ført vekk via åpningen 20, som kontrolleres av en regulerbar plugg 21.

Vedrørende driften av apparaturen som vist i fig. 2, sees det at produkt-konsentratet som strømmer over den øvre kant av seksjonen 10, blir samlet av rennen 35 som omgir seksjon 10, og blir transportert ved hjelp av tyngdekraften nedad langs rennens 35 hellende bunn og blir trukket direkte ned og inn i uttømningsrøret 31. Syklonen 30 hindrer primært skumproduktet i å nå vakuumanordningen i tilfelle en util-siktet overskumning.

Driften av apparaturen som vist i fig. 3, av-viker fra de som allerede er beskrevet ved at det ikke finnes noen skumoverstrømningsan-ordning for kontroll av høyden på skumlaget inne i karet 8. Utviklet skum og partikler som er fanget i skummet, blir i stedet fjernet som vist, med strømmen inn i syklonen 30 hvor pulpkonsentratet blir separert fra bæregassen, som allerede forklart.

For å kunne utføre flotasjonsoperasjoner under sub-atmosfæriske trykk og ved temperaturer over det normale, kan kondisjonerings-og flotasjonsenhetene forsynes med varmeele-menter av en hvilken som helst passende konstruksjon.

Et hvilket som helst antall av de flotasjons-prosessenheter som er beskrevet i det foregående, kan grupperes innenfor en rekke forskjellige lukkede systemer. Prinsipielt omfatter slike systemer flotasjonsoperasjoner utført på en slik måte at skumproduktet fra et gitt flotasjonstrinn blir overført til et påfølgende trinn som utføres på et høyere nivå og som gir et konsentrat av høyere renhet, med strømmen av evakuert gassmedium, mens avfallsproduktet fra den siste operasjon blir ført tilbake ved hjelp av tyngdekraften til den foregående operasjon utført på et lavere nivå.

Det henvises nå til fig. 4 hvor et tilsvarende flertrinns lukket kretsapparatur er vist og som omfatter fem separate flotasjonskammere 38, 39, 40, 41 og 42 som alle béfinner seg i det samme lukkede system og under et felles eller oppdelt vakuum. Kamrene 38 og 39 er grovfIotasjons-enhetene (rougherkammere), mens kammer 40 er en renseflotasjonsénhet, og kamrene 41 og 42 er spyleflotasjonsenheter (scavengerkammere).

For mating fra kondisjonereren 1 er rougher-enhetene 38 og 39 utstyrt med mateinnløps-rør 6 med kontrollventiler 7 hovedsakelig som allerede vist i fig. 1.

For å etablere et lukket sirkulasjonssystem, er følgende tilleggsrørledningsanordninger anordnet mellom de viste flotasjonskammere: — rørledninger 43 og 44 for overføring av grovt flotasjonskonsentrat fra rougher-enhetene 38 og 39 resp. til renseflotasjonsenheten 40 — rørledninger 45 og 46' for uttømning av renseflotasjonsavfallet i rougher-enhetene 38 og 39 resp. — rørledninger 47 og 48 for uttømning av grovflotasjonsavfallet fra rougher-enhetene 38 og 39 til scavenger-enhetene 41 og 42 resp., som pågangsmateriale til scavenger-enhetene, og — rørledningene 49 og 50 for overføring av spylekonsentratet fra scavenger-enhetene 41 og 42 til rougher-enhetene 38 og 39 resp.

Det sees av fig. 4 at vakuumrørledningsan-ordningené som forbinder et hvilket som helst par flotasjonskammere beliggende på forskjellige nivåer, danner rørledningsanordninger for overføring av skumproduktet fra en enhet på et lavere nivå til en enhet på et høyere nivå. For retur av avfallsproduktet ved hjelp av tyngdekraften fra en enhet på et høyere nivå til en enhet på et lavere nivå, er strømningsarrange-mentet prinsipielt det samme som vist i fig. 1. Den eneste vesentlige forskjell er at uttømnings-røret 23 nå er blitt erstattet av tilnærmet hori-sontale rørledningsanordninger som f. eks. 45, 46, 47 og 48 som forbinder uttømningsseksjonen 22 med den korresponderende mateseksjon 9.

Forøvrig består den flertrinns lukkede kretsapparatur av anordninger som allerede er beskrevet.

Det i fig. 4 viste flertrinns lukkede krets-flotasjonssystem virker som følgende: Forkondisjonert og forluftet pågangspulp av ønsket tetthet og ved ønsket temperatur vil ved hjelp av den eksisterende trykkdifferanse bli trukket fra en eller flere kondisjonerings-tanker 1 anbragt på et lavere nivå, via mateinn-løpsrøret 6 med hastigheter kontrollert av ven-tilene 7, inn i rougher-enhetene 38 og 39 hvor separasjon i grovkonsentratprodukt og grovt avfallsprodukt finner sted som allerede beskrevet. I det viste tilfelle blir grovkonsentrater som trek-kes via rørledningene 43 og 44, ført sammen i renseflotasjonskammeret 40. Renseflotasjons-konsentratet blir trukket via rørledningen 29 til syklonen 30 hvor pulpkonsentratet blir separert fra bæregassen som allerede forklart. Renseav-fallspulpen strømmer ved hjelp av tyngdekraften fra kammeret 40 via rørledningene 45 og 46 inn i rougher-kamrene 38 og 39 resp. Grov-avfallet som produseres i rougher-enhetene 38 og 39 flyter ved hjelp av gravitasjon via tilsvarende rørledninger 47 og 48 inn i scavengeren-hetene 41 og 42. Scavenger-konsentratene blir trukket til korresponderende rougher-enheter anbragt på et høyere nivå som vist. Scavenger-avgangene blir tømt ut via rør 23. Tilleggsgassmedium blir ført inn i pulpen i hver flotasjonsenhet som allerede forklart. Det er åpenbart at det finnes mange måter for gruppering av apparatur som arbeider under et felles eller oppdelt vakuum. Den grunnleggende måte omfatter anordninger for å grup-pere flotasjonskamrene — på en slik måte at vakuumrørledningsan-ordningene som fører til rougher-kammeret som mottar den originale pågang, også danner en rørledning for overføring av skumproduktet fra rougher-kammeret til et renseflotasjonskammer anordnet på et høyere nivå, mens avfallsuttrek-ningsanordningene festet til renseflotasjonskam-merets bunnparti danner en rørledning for renseavfallsproduktet tilbake til rougher-kammeret; — på en slik måte at avfallsuttreknings-anordningen festet til bunnpartiet på rougher-kammeret som mottar den originale pågang, danner en rørledning for overføring av grov-avfallsproduktet til et scavenger-kammer anbragt på et lavere nivå, mens vakuumrørled-ningsanordningene som leder til scavenger-kammeret, også danner en rørledning for skumproduktet fra scavenger-kammeret til rougher-kammeret; — på en slik måte at vakuum-rørlednings-anordningene som leder til rougher-kammeret som mottar den originale pågang, også danner en rørledning for overføring av skumprodukt fra rougher-kammeret til et renseflotasjonskammer anordnet på et høyere nivå, mens av-fallsborttrekningsanordningene festet til ren-sekarets bunnparti danner en rørledning for renseavfallsproduktet tilbake til rougher-kammeret, hvilke avfallsborttrekningsanordninger som er festet til bunnpartiet på rougher-kammeret, danner en rørledning for grovavfallspro-duktet til et scavenger-kammer anordnet på et lavere nivå, mens vakuumrørledningsanordnin-gene som leder til scavenger-kammeret, også danner en rørledning for overføring av skum-produkter fra scavenger-kammeret til rougher-kammeret.

Det kan med fordel tilføyes andre vakuum-rørledningsanordninger enn de som er vist 1 fig. 4, mellom de enheter hvor det er nødven-dig. Rørledningene må naturligvis være forsynt med ventiler for kontroll av strømnings-hastigheten i den ønskede utstrekning.

Som et spesielt eksempel kan det nevnes at for en fattig koppermalm fra hvilken det kun kan separeres en liten mengde konsentrat, kan en avsluttende renseenhet motta konsentratene fra f. eks. 6 tilsvarende rougher-enheter anbragt rundt denne på et lavere nivå. For hver rougher-enhet kan det anordnes en tilsvarende scavenger-enhet på et lavere nivå enn rougher-enhetene. På den annen side, kan en for en rik jernmalm fra hvilken det produseres en meget stor prosent konsentrat, en trinnkombinasjon av en renseenhet, en rougher-enhet og en scavenger-enhet, hver av lik størrelse, danne den grunnleggende gruppe. Mange andre kombina-sjoner er åpenbare for en spesialist på flotasj ons-området.

Apparaturen som er beskrevet i foreliggende søknad, er den eneste apparatur som hittil er frembragt som tillater flotasjon i en stor mengde variasjoner etter prinsipper som er anvendt i mange teknisk-kj emiske prosesser. Noen av de nye trekk på flotasjonsområdet omfatter: — et flotasj onsanlegg bygget på en ny idé, men dog med en enkel og sunn konstruksjon; — alle driftsfaser kan kontrolleres med in-strumenter; — et helt automatisk flotasj onsanlegg hvor forløpet kan forutsies ved hjelp av computere; — meget rensligere driftsforhold; — meget enkel drift; — et minimum antall av motordrevne enheter (spesielt ved kondisjonering og vakuumpumper) — minimum slitasje på apparaturen; — minimalt energiforbruk; — flotasjon ved forhøyede temperaturer frembyr uutforskede muligheter på grunn av nedsettelse av temperaturen på vannets koke-punkt som ved et trykk på 100 mm Hg er ca. 51°C; — mulighet for flotasj en av produkter som gir dårlig lukt.

Det skal til slutt slås fast at grunntrekkene ved den prosess og apparatur som er beskrevet i foreliggende patentsøknad, kan anvendes ved enhver separasjon utført ved flotasjon som kan gjennomføres ved hjelp av de konvensjonelle flotasjonsprosesser og i konvensjonelt åpne skumflotasjonsenheter med agitasjon. I tillegg til dette, kan det nyttes for konsentratflotasjon av meget findelte partikler hvor de konvensjonelle anordninger enten er dårlige eller er ubru-kelige. Det er klart at en fornyet behandling av mange av de flotasj onskonsentrater som nå produseres i konvensjonelle flotasj onsanlegg over hele verden, etter de prinsipper som er beskrevet i den foreliggende patentsøknad, ville re-sultere i sluttprodukter av en meget bedre kvalitet med eller uten videre størrelsesreduksjon.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte ved skumflotasjon hvor det nyttes grupper av enkelttrinn for separering av de floterbare komponenter fra de ikke floterbare komponenter i et under undertrykk stående system ved hjelp av gassbobler som delvis blir dannet ved utskilling av den i væsken oppløste gass, og delvis ved fordeling av en utvendig fra og inn i væsken i på forhånd bestemt mengde tilført gass, karakterisert ved at skumproduktet fra et gitt flotasj onstrinn i et flotasjonskammer ved hjelp av strømmen av den evakuerte gass, føres til et etterfølgende, høyere beliggende trinn i et separat flotasjonskammer som leverer et mer høyverdig konsentrat.

2. Flotasjonsapparatur for gjennomførelse av fremgangsmåten sam angitt i krav 1, karakterisert ved at flere flotasjonskammere (38—42) er forbundet under felles vakuum, slik at de vakuumrør (43, 44) som fører til rougher-kamrene (38, 39), samtidig danner tilførselsledninger for skumproduktene fra rougher-kamrene til et høyere beliggende rense-fIotasjonskammer (40), mens de ved rensekammerets • bunnparti anordnede utløpsrør (45, 46) samtidig kan lede de tilsvarende avfallsprodukter til rougher-kamrene (38, 39), og at de ved rougher-kamrenes bunnparti anordnede rør (47, 48) danner føringer for avfallet til de lavere beliggende scavenger-kammere (41, 42), mens de til scavenger-kamrene hørende vakuumrør (49, 50) danner føring for skumproduktene fra scavengerkamrene til rougher-kamrene.

3. Flotasj onsapparatur ifølge krav 2, karakterisert ved at det er anordnet en eller flere sykloner (30) mellom det øverste flotasjonskammer, henholdsvis -kammere, og vakuuminnretningen som kontinuerlig skiller de floterte komponenter og den medfølgende væske fra bæregassen.