NO163371B - Anordning for fremstilling av tekstilstoff ved hjelp av ultralydsveising. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for

fabrikasjon av tekstilstoffer ved hjelp av ultralydsveising.

EP-B-0 081 460 av samme søker beskriver en fremgangsmåte for å dekke et substrat med tråder ved hjelp av varmfor-segling i en ultralydprosess, idet trådene og substratet i det minste delvis er av termoplastisk materiale og hvor fremgangsmåten bygger på at substratet plasseres rett overfor en såkalt "sonotrode" som er et ultralydsveisehode, hvoretter partier av trådene føres til kontakt med deler av det plasserte substrat ved at dette presses sammen med trådene mot sonotroden. Denne er tilkoblet en drivkilde for generering av varierende ultra-lydbølger som kan bevirke lokal smelting. Trykket mot substratet fjernes etter at trådene og substratet er smeltet sammen i en forsegling , substratet flyttes så for å kunne forsegles med

en annen del av trådene i et annet punkt på overflaten, og dette repeteres helt til substratet er dekket. Ifølge denne fremgangsmåte plasseres sonotroden nær baksiden av substratet og hver av trådene føres gjennom et lederør hvis fremføringsende ligger nær en støtteflate som vender mot sonotroden. Disse lederør beveges alternativt langs en retning hovedsakelig vinkelrett på transmisjonsflaten for sonotrodens vibrasjoner,og støtteflåtene føres så periodisk til elastisk kontakt med forsiden av den del av substratet som passerer transmisjonsflaten, slik at substrat-delen og det aktuelle parti av hver av trådene som føres ut av de respektive lederør blir ført mot sonotroden.

Den maskin eller det apparat som er tiltenkt utførelsen av denne fremgangsmåte, likeledes beskrevet i EP-B-0 081 460, omfatter organer for forflytning av substratet, en matrise av lede- eller fremføringsrør for trådene, idet denne matrise er anordnet på tvers av forflytningsretningen for substratet og er koblet til ledeorganer som fastlegger matrisens forskyvning og ti] fremføringsorganer for å bevirke en translatorisk bevegelse

i forhold til ledeorganene slik at fremføringsenden av lederørene etter tur nærmer seg en del av substratet, og en forseglings-stasjon som omfatter en sonotrode og støtteorganer som er anordnet på begge sider av denne del av substratet. Apparatet omfatter likeledes eksiteringsorganer for sonotroden for å få denne

til å vibrere ved en akustisk frekvens som er tilpasset oppvarming av det termoplastiske materiale til sin smeltetemperatur når materialet presses mellom sonotroden og støtteorganene. I denne maskinen er ledeorganene for translatorisk bevegelse ori-entert vinkelrett på påtrykksflaten for de akustiske vibrasjoner fra sonotroden, og støtteorganene har form av støtteflater som befinner seg helt inntil utløpene av de respektive fremførings-rør som er anordnet på matrisen ved hjelp av elastiske opphengs-elementer som i det minste kan beveges i matrisens bevegelses-retning og som derved fører støtteflåtene mot sonotrodens trans-misjonsflate for vibrasjoner.

Fremgangsmåten og apparatet eller maskinen for å ut-føre denne gir en rekke fordeler, og de tillater særlig et indi-viduelt valg av forseglingsflater for hver av substratets tråder, hvilket gjør det mulig å produsere tuftede tepper hvis utseende ikke skiller seg vesentlig fra de som lages på tradisjonell måte, men som nå kan oppnås med en materialkostnad som i første rekke kan antas å ligge på ca. 20% av disse. Det skal videre bemerkes at den tradisjonelle fremgangsmåte gir en gansJce stor innbyrdes avhengighet mellom trådsløyf enes høyde, trykket og sveisetidea

Det er videre fra GB-A-2 158 10 9 kjent en fremgangsmåte for teppefabrikasjon ifølge hvilken det på et substrat som er dekket med klebemiddel festes tråder ved hjelp av komprimert luft i fremføringsrørene.

Ifølge denne fremgangsmåte fremføres og ledes tråden vertikalt frem til klebelaget som så omslutter den.

I denne fremgangsmåte, såvel som i den fremgangsmåte som er beskrevet i EP-B-0 081 460, bestemmes plasseringspunktet for tråden på festet ved posisjonen av den åpning som fører frem tråden.

Som følge av en rekke forsøk som har tatt sikte på å forbedre både fremgangsmåten og apparatet som er beskrevet i EP-B-0 081 460, har de som står bak den foreliggende oppfinnelse funnet at det vil være gunstig å modifisere plasseringen og funksjonsmodus for visse av elementene for å kunne oppnå en fremgangsmåte og en anordning som er mer fleksibel og som mulig-gjør at det uten betydelige modifikasjoner i apparatet kan oppnås fremstilling av tekstiler eller stoffer såsom uoppskåret eller oppskåret fløyel (velours bouclé/coupé).

Således er det funnet at det vil være fordelaktig å skille fremføringsfunksjonen og varmeforseglingen med ultralyd-bølgene ved at fremføringsorganene og ledeorganene for tråden gis en omfattende modifikasjon når det gjelder plasseringen. Man unngår på denne måte den vanskelige itræing av trådene i en matrise av fremfører-rør og derved unngås også en betydelig frik-sjon.

Oppfinnelsen har som formål å tilveiebringe en anordning for kontinuerlig fremstiling av tekstilstoff med velour/boucléstruktur ved at tråder festes til et substrat ved hjelp av ultralydsveising, idet minst ett av disse elementer er av termoplastisk materiale, omfattende ledeorganer for å

lede substratet inn i en sveisesone, fremføringsorganer for å føre et lag av trådene til sveisesonen, ultralydsveiseorganer som omfatter et ultralydhode på substratets underside og sveisehoder anordnet på en ambolt på dets motsatte side, oversiden, og eksiteringsorganer for å bringe ultralydhodet til vibrasjon med en frekvens og en amplitude som bevirker oppvarming av stoffets termoplastiske materiale til sin smeltetemperatur når det passerer ultralydsveiseorgane, mellom ultralydhodet og sveisehodene. Anordningen er kjennetegnet ved at fremføringsorganene, som omfatter en trådfører (9 -19)

og som bare har en matefunksjon for trådene, er innrettet til å føre en bestemt trådlengde innunder og bak sveisehodene, slik at det dannes trådsløyfer, at de enkelte sveishoders posisjon bestemmer hver sløyfene skal plasseres på substratet ved at det bak sveisehodene er anordnet en pneumatisk injeksjonsinnretning som former stoffets sløyfer av de fremførte tråd-

lengder ved blåsing, og at blåsingen særlig utføres med en varmluftstråle som i tillegg varmer opp tråden og substratet.

Ifølge en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen

finnes det for fremføring av tråden en kanal som sammen med den pneumatiske injeksjonsinnretning danner et felles injektorelement som sørger for trådenes fremskyting og dannelsen av sløy-fene, idet trådføringen under sveisehodene hovedsakelig skjer tangentialt i forhold til substratet.

En kutteinnretning er fortrinnsvis anordnet ved utgangen av injeksjonsinnretningen, men foran sveisehodene, hvorved det muliggjøres en avkutting av trådsløyfene samtidig med sam-menføyningen til substratet.

Foreliggende oppfinnelse vil bedre forstås og dens fordeler vil lettere kunne verdsettes ut fra den etterfølgende beskrivelse tar for seg forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen med henvisning til ledsagende skjematiske tegninger hvor fig. 1 viser et lengdesnitt av en første utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen for fabrikasjon av uoppskåret velour, fig. 2-7 viser de forskjellige stillinger for hoved-elementene på fig. 1 i løpet av en arbeidssyklus, fig. 8 viser et sideriss av enn spesiell utførelsesform for styringen av de såkalte ambolter, fig. 9 er et tverrsnitt i samsvar med linjen IX-IX på fig. 8 og figuren viser den blokk som er innrettet for å oppta anordningens ambolthoder som her er plassert forskjøvet slik at de danner et slags diamantrutemønster, fig. 10 er et lengdesnitt av en annen utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen, fig. 11 er en utførelsesvariant i forhold til den som er vist på fig. 10, fig. 12 viser det parti på fig. 11 som omfatter ambolthodene og skilleveggene, sett fra undersiden,

fig. 13 er et lengdesnitt av en tredje utførelsesform av anordningen ifølge oppfinnelsen, tiltenkt fabrikasjon av oppskåret

velour, fig. 14 er en utførelsesvariant i forhold til den som er vist på fig. 13, fig. 15 er en tilsvarende utførelsesform som den som er vist på fig. 13, men nå tiltenkt fremstilling av oppskåret velour i samsvar med bestemte mønstre, fig. 16 - 18 viser de forskjellige stillinger for kutte- og sveiseelementene vist på fig. 13 - 15 i løpet av en arbeidssyklus, fig. 19 - 21 viser forskjellige tverrsnitt som tilsvarer forskjellige hull-former i injeksjonsinnretningen, fig..22 og 23 viser de forskjellige relative stillinger for ambolthodene, sett fra undersiden, fig. 24 er et tverrsnitt av et fremføringssystem for tråden, fig. 25 er et tverrsnitt av et tilsvarende, andre frem-føringssystem for tråden, fig. 26 - 29 viser skjematisk de forskjellige faser for forløpet av det system som er vist på fig. 25, og fig. 30 er et tverrsnitt av et tredje fremføringssystem for tråden ,med seleksjon i samsvar med det utførelseseksempel som er vist på fig. 15.

På figurene har tråden fått henvisningstallet 1, substratet 2, og en såkalt sonotrode som utfører utltralydsveisingen henvisningstallet 3. Det utførelseseksempel som er vist på fig. 1 er særlig tiltenkt fremstillingen av uoppskåret velour.

Et lag av tråder 1 føres frem til anordningen ifølge oppfinnelsen fra et ikke vist spolestativ via et fremførings-system for tråden hvilket heller ikke er vist på figuren, men hvor flere utførelseseksempler er beskrevet senere i detalj i forbindelse med figurene 2 4 - 30.

Dette fremføringssystem er tiltenkt å sikre en tråd-fremføring som er fullstendig uavhengig av forseglings- eller sveisesysternet.

Tråden 1 passerer en trådfører 9 som føres i sideret-ning av et ambolthode 17 på en ambolt 11. Substratet 2 bringes frem fra en ikke vist varpbom og føres deretter over en omløps-linjal 12 (fransk: régle de détour) før den ledes over sonotroden 3 og videre over en trekkrulle (ikke vist) som går syn-kront med anordningens (vevemaskinens) bevegelse.

Sonotroden 3 er forbundet med en generator som gene-rerer vibrasjoner og som særlig omfatter en ultralydtransduser og fortrinnsvis også en tilpasningsenhet for vibrasjonenes amplitudenivå.

Substratet 2 er et basislag som generelt består av et vevet eller ikke vevet stoff som i det minste delvis er av termoplastisk materiale og på hvilket løkker eller sløyfer kan festes ved sveising for å danne et teppe eller en vevnad av velourtypen.

Trådene 1 er likeledes i det minste delvis termoplas-

(

tiske.

En luftdyse 14 sørger for at det dannes sløyfer 16 på baksiden av ambolthodet 17. En foretrukket måte er å oppvarme luften som føres gjennom luftdysen 14, hvorved på den ene side tråden 1 gjøres mykere og lettere danner sløyfene 16, og på den annen side kan det da foregå en forhåndsoppvarming av både tråden 1 og substratet 2 slik at ikke ambolthodet 17 og den ytterste del av sonotroden 3 kjøles ned.

Ved dette vil det være mulig å redusere sveisetiden vesentlig og således øke produksjonshastigheten for vevemaski-nen.

Til sist, og i løpet av en operasjon som er uavhengig av fremføringen av tråden 1, sveiser amboltens 11 hode 17 tråden 1 til substratet 2 ved hjelp av sonotroden 3, og under denne operasjon tilveiebringes det nødvendige kontakttrykk ved hjelp av en fjær 13 som ligger an mot en skinne 15.

Amboltene 11 føres sideveis av styreelementer i form

av skillevegger 4 og bringes til riktig stilling i lengderetningen ved hjelp av hoveddelen av fjæren 13 som med enden har anlegg i skår 18 i skinnen 15. Dette gjør det mulig å bringe hver av amboltene i en fremre eller bakre stilling og således plasseres sveisepunktene på linje eller forskjøvet slik at de danner et slags diamantrutemønster, avhengig av den ønskede effekt.

Sammenføyningstrykket for varmeforseglingen eller sveisingen tilveiebringes ved innstilling av skinnen 15 som kan reguleres i vertikal retning i forhold til amboltens nederste posisjon. Skinnen 15 kan være fast eller, i en foretrukket ut-førelsesform, koblet til den vertikale bevegelse av et løfte-stykke 8. En slik kobling tillater at fjæren 13 kan arbeide tilnærmet statisk ved en ønsket fjærspenning,og således unngås en uønsket økning av sammentrykkingen når ambolten 1 løftes,

og dette fører igjen til at levetiden for fjæren 13 kan økes betydelig.

Skilleveggene 4 styres i spor i blokkelementer som ut-gjøres av et øvre element 5 og et nedre blokkelement 6, og disse blokkelementer er forbundet via et mellomstykke 7.

Løftestykket 8 som beveges vertikalt opp og ned sørger for forskyvningen av amboltene 11, mens en riflet posisjons-

bit 10 sikrer korrekt plassering og den frem- og tilbakegående vertikale bevegelse av trådføreren 9. Disse to vertikale be-vegelsesforløp er synkroniserte.

De relative stillinger for'trådføreren 9, ambolten 11 og sløyfen 16 som dannes av luftstrålen i løpet av en arbeidssyklus skal nå skjematisk beskrives med henvisning til fig. 2 - 7.

Til å begynne med (fig. 2) er både ambolten 11 og løfte-stykket 8 i sine øvre dødpunkt. Trådføreren 9 befinner seg i sin øvre stilling.

I en andre fase (fig. 3) har disse tre elementer be-veget seg noe nedover, og trådføreren 9 ligger en tanke foran ambolten 11 for å kunne frigjøre tråden 1 fra eventuelle hind-ringer som kan vanskeliggjøre dannelsen av sløyfen 16. Tråden 1 er skutt inn av luftstrålen for å danne sløyfen 16 bak ambolthodet 17.

I en tredje fase (fig. 4) begynner sammenføyningen. Trådføreren 9 og ambolten 11 befinner seg da i sine nedre stillinger og sammenføyningstrykket har nådd sin nominelle verdi.

Så snart tråden 1 er grepet av ambolthodet 17 begynner tråd-føreren 9 sin bevegelse oppover.

I en fjerde fase (fig, 5) har løftestykket 8 nådd sitt nedre dødpunkt ved sammentrykking av fjæren med en tilleggskraft AP. Det effektive sammenføyningstrykk for sveisingen er følgelig den nominelle fjærkraft P som er regulerbar og til hvilken det adderes den konstante tilleggskraft AP som tilsvarer løftestykkets 8 friløp.

Fortrinnsvis bestemmes bevegelsesomfanget for de forskjellige elementer slik at AP holdes liten i forhold til P, f.eks. 1:10 eller 1:15.

I en femte fase (fig. 6) starter løftestykket 8 sin bevegelse oppover. Sammenføyningstrykket reduseres til sin nominelle verdi P.

Endelig (fig. 7) når på ny løftestykket 8 ambolten 11 og sammenføyningstrykket reduseres til 0. Ved dette avsluttes sveiseforløpet og ambolten adskilles fra substratet. Dette kan følgelig føres frem, og bevegelsen bør være fullført før av-slutningen av den tredje fase.

Man ser på fig. 8 og 9 en annen utførelsesform av den styreinnretning som styrer amboltenes 11 bakre parti 31 i styre-blokker 37 og 38 innbyrdes forbundet med et mellomstykke 39, idet denne sammenstilling danner løftestykket 8 som er festet til en travers 36. Traversen er forbundet med styrestenger 35 som sørger for den vertikale bevegelse.

Sammenføyningstrykket tilveiebringes her av en trykk-skinne 32 som er forbundet med en sylinder 34 via en aksel 40 og en stø.testang 41 skrudd inn i sylinderens 34 drivstang. Dette arrangement sørger for at det står til rådighet et konstant trykk på samtlige ambolter 11, idet høydeforskjellen mellom de enkelte ambolter på grunn av variasjoner i trådtykkelsen og/ eller substratets tykkelse samt eventuelle fabrikasjonstoleran-ser opptas av en demper .33. Dette arrangement gir følgende fordeler : - et langt jevnere trykk på amboltene i forhold til det som kan oppnås med fjærer alene, - undertrykkelse av trykkpunktet takket være friløpet for løftestykket 8 og den riflede posisjonsbit 10, - mulighet for regulering under drift ved hjelp av en sentral kommando.

Trykkskinnen 32 er bygget opp av flere uavhengige deler som hver er forbundet med to sylindre 34, og dette mulig-gjør en isostatisk konstruksjon som er fri for enhver bieffekt.

Demontering av amboltene kan utføres ved å løfte opp sylindrene og taut hver ambolt.ovenfra.

Som i den modus for styring som er beskrevet med refe-ranse til fig. 1, glir ambolthodene 17 mellom skilleveggene 4 som hindrer tråden 1 i å få feil posisjon i forhold til den riktige for sammenføyningen.

På fig. 9 ser man en detalj av styreblokkene 37, 38 som er innrettet for å oppta det bakre parti 31 av amboltene 11 i de utsparinger som er plassert forskjøvet i forhold til hverandre slik at de danner et slags diamantrutemønster.

I det utførelseseksempel som er vist på fig. 10 er frem-føringen av tråden og luftdysen for komprimert luft omgruppert til ett eneste element som i det følgende blir kalt et injektorelement 19.

Dette injektorelement 19 er festet til luftdysen 14 og den komprimerte luft fra denne passerer tilførselskanaler 23. Det tilveiebringes trykklikevekt i tverretningen via et for-delingskammer 22.

Til hver tråd 1 fører en trykkanal 21 som fører luft fra fordelingskammeret 22 til kanalen 20 for medføring av tråden 1. Tverrsnittsendringen ved utløpet av trykkanalen 21 gir en trykkreduksjon ved inngangen til kanalen 20, hvilket trekker med seg tråden 1 som deretter skytes inn av luftstrømmen fra trykk-kanalen 21 til baksiden av ambolthodet 17 hvor sløyfen 16 dannes.

Forskning vedrørende den beste aerodynamiske utforming av strømveien for luften har ført til den foretrukne utførelse hvor luftstrømmen har en rettlinjet vei, men hvor trådens vei ikke er rett.

Størrelsen og formen av kanalene 20 vil bl.a. være avhengig av trådens 1 tykkelse og antallet tråder over den frem-stilte vevs bredde, hvilket nærmere fremgår av den etterfølgende del av beskrivelsen og med henvisning til fig. 19 - 21.

I den utførelsesvariant som er vist på fig. 11 og 12

er den del av skilleveggene som befinner seg under ambolthodene utelatt og tråden 1 styres ikke lenger her.

Skilleveggene er forøvrig fortykket slik at de ligger inn mot hverandre for at ikke tråden 1 skal plasseres feil-aktig ved sammenføyningsstedet. Imidlertid finnes en mindre klaring mellom ambolthodene 17 for å tillate en viss relativ bevegelse av disse. Det er åpenbart at selv om skilleveggene 4 kan være helt utelatt i det utførelseseksempel som er vist på fig. 8, bør de delvis være på plass i det utførelseseksem-pel som er vist på fig. 1 hvor de sikrer den sidevis føring av amboltene 11 og fjærene 13.

De eksempler som er vist på fig. 13 - 15 er tilpasset fremstillingen av oppskåret velourstoff takket være at det her finnes et kutteorgan ved utgangen av injektorelementet 19.

I utførelseseksemplet vist på fig. 13 klemmes tråden 1 fast under ambolthodet 17 etter at den forlater injektorelementet 19. En kniv 24 festet til en blokk 26 som beveges frem og tilbake i vertikal retning mens den glir på den fremre flate 25 av injektorelementet 19 sørger for kutting av tråden 1. Sløy-fen 16 dannes av en viss lengde av tråden 1 som trekkes frem av et ikke vist trekksystem og deretter sveises tråden fast midt på denne lengde.

I dette utførelseseksempel er ambolthodene lagt på rekke og ikke forskjøvet for at både de fremre og bakre deler av sløyfene 16 skal være like. Høyden av hver sløyfe innstil-les ved å justere avstanden mellom utgangen av injektorelementet 19 og sveisepunktet.

I den utførelsesform som er vist på fig. 14 er det anordnet en stoppinnretning 27 bestemt til å hindre tråden 1

å beveges ut av kanalen 20 når denne lukkes av kniven 24.

Det er faktisk slik at når det benyttes spesielt ujevne tråder eller tråder som er temmelig voluminøse, kan det være nødvendig å øke trykket av den komprimerte luft i luftdysen 14 og således utstrømmingen i kanalen 20 for å kunne føre tråden frem tilstrekkelig pålitelig. Hvis så tverrsnittet for luft-strømmen mellom den fremre flate 25 og kniven 24 ikke er tilstrekkelig dimensjonert vil luften ha tendens til å reflekteres ved den bakre del av kanalen 20 »og dette har som konsekvens at tråden kan føres ut av kanalen ved kuttingens avslutning.

Den elastiske stoppinnretning 27 anordnet på en linjal 28 vil derfor lukke inngangen av kanalen 20 og blokkere tråden 1 slik at luften bare kan unnslippe fremover mellom kniven 24 og den ;fremre flate 25.

En stoppknast 28 montert på en styresøyle 44 og er forbundet med blokken 2 6 utformet som en knivholder, og denne forbindelse gjør at stoppknasten 28 følger knivens vertikale bevegelse. En fjær 30 opptar spillet mellom stoppinnretningen 27 når denne presses mot injektorelementet 19 og knivholder-blokken 26. Oppløfting av stoppinnretningen 27 bevirkes av en stoppring 42 i den øvre ende av stangen 41 på oversiden av styresøylen 44.

Anordningen som er vist på fig. 15 er innrettet for fabrikasjon av oppskåret velour etter mønster.

For dette formål føres flere naturfargede og/eller forskjellig fargede tråder la, lb og lc inn i kanalen 20.

Ved at det foretas et valg ved hver arbeidssyklus, hvilket skal beskrives nærmere i sammenheng med fig. 30, kan en valgt av disse tråder 1 bringes inn i kanalen 20 og dette gir mulighet for fremstilling av et velourstoff i samsvar med et bestemt mønster.

Den valgte tråd føres frem og sveises mens de øvrige tråder holdes på plass i kanalen 20. Man kan også velge flere tråder samtidig for å øke variasjonsmulighetene ved mønster-fremstiIlingen.

Programmeringen av trådfremføringen kan foregå i samsvar med et Jacquardsystem, ad mekanisk vei, på tradisjonell måte eller elektronisk i samsvar med metoder som nylig er ut-viklet. I det siste tilfelle vil det være mulig å basere seg på et informasjonssystem som f.eks. omfatter en mønsterbank og logiske enheter for mønstertegning.

På fig. 16 - 18 ser man de forskjellige stillinger av kniven og sveisehodet under trådkutteoperasjonen.

Kniven 24 og ambolthodet 17 er på fig. 17 vist ved starten av sin nedadgående bevegelse.

I en andre fase (fig. 17) griper ambolthodet 17 fast

i tråden 1, kniven 24 lukker delvis kanalen 20 slik at tråden 1 opptar det resterende tverrsnitt, og luftstrømmen avbøyes oppover mellom kniven 24 og den fremre flate 25 på injektorelementet. Denne anordning tillater at tråden 1 gripes mens luft-strømmen i alt vesentlig er strupet, og dette gjør det lettere å plassere tråden under ambolten uten aerodynamiske forstyr-relser .

På fig. 18 vises til slutt at kniven 24 under sveise-operasjonen fortsetter sin gang og kutter av en trådstump som danner en sløyfe 16.

På fig. 19 - 21 vises noen former og tverrsnitt av kanalen 2 0 for fremføring av tråden.

Det runde tverrsnitt som er vist på fig. 19 er det som er enklest å fremstille. Det avlange tverrsnitt på fig. 20 muliggjør fremføring av flere tråder på samme tid.

Endelig viser fig. 21 at tverrsnittet utvides oppover mot utgangen, og dette begunstiger fremføringen av luft når kniven lukker kanalen, og det unngås da tilbakekasting av tråden.

På fig. 22 og 23 vises plasseringen av ambolthodene når disse har form av en H, henholdsvis plassert forskjøvet og på linje, mens det parti av skilleveggene som ble benyttet for styring av tråden her delvis er utelatt. I det tilfelle hvor skilleveggene er opprettholdt vil ambolthodene naturlig nok være noe mer adskilt fra hverandre. H-formen som er vist på tegningene benyttes fortrinnsvis med de trådførere som er vist på fig. 1 og som på denne måte styres mellom de fremre flenser av H-profilet.

Ambolthodene kan likeledes ha form av en U eller være plane og er forøvrig spesielt tilpasset benyttelsen med et pneumatisk injektorelement.

Forskjellige trekksystemer for tråden skal nå beskrives med henvisning til fig. 24 - 30.

I det trekksystem som er vist på fig. 24 føres tråden

1 fra et ikke vist spolestativ gjennom en skinne 50 med et styrehull som hindrer tråden fra å klatre over kanten på en etterfølgende motordrevet trinse 49 som på den ene side er med på trekkingen og på den annen side tjener som omløp for å

øke trådlengden i kontakt med den derpå følgende hovedtrinse 4 5. Denne sistnevnte hovedtrinse 45 er montert på en arm 54 og bestemmer lengden av den fremførte tråd i hver av maskinens arbeidssykluser. Hovedtrinsen kan enten drives av en motor uavhengig av hovedmotoren eller via et drev som er forbundet med maskinens hoveddrift (ikke nærmere vist). I det tilfelle hvor man ønsker en avbrutt fremføring av tråden, f.eks. på en måte som foretrekkes under velourfremstillingen, kan hovedtrinsen drives av en skrittmotor eller et registerdrev som er tilkoblet maskinens hovedbevegelse (heller ikke disse enheter er vist).

En trykkrulle 46 presser tråden 1 mot hovedtrinsen 45 og hidrer på den måten glidning mellom tråden og trinsen. Trykkrullen 46 er fritt montert mellom to armer 52 som er svingbart anordnet om en aksel 51 gjennom armen 54. En fjær 47 sør-ger for det nødvendige trykk mellom trinsen 45 og trykkrullen 46. Ved innlegging av tråden kan trykkrullen 46 løftes opp for å føre inn tråden takket være en stang 53 som er anordnet mellom de to armer 52. Hovedtrinsen 45 og trykkrullen 46 har gummibelegg for å øke friksjonen mot tråden 1 og for å unngå at

denne skades.

Uansett hvilken fremføringsmetode som velges (kontinuerlig eller avbrutt fremføring), dreies trinsen 49 kontinuerlig på den ønskede måte og med en periferihastighet som er større enn den for hovedtrinsen 45. På denne måte er det trykkrullen 46 som hovedsakelig sørger for trådtrekkingen, og hovedtrinsen 45 utfører da ikke annet enn en funksjon som omfatter presis frem-føring av den ønskede trådlengde.

Den mekanisme som er vist på fig. 25 er tiltenkt en avbrutt fremføring av tråden, og som det fremgår av figuren finnes det her en vippeaksel 56 som beveges av en eksenterskive forbundet med maskinens hoveddrift (denne mekanisme er ikke vist). Vippeakselen 56 har en plate 57 som hindres i rotasjon om vippeakselen av en kile 55, og på platen er svingbart festet støtstenger 60 ved hjelp av akselbolter 58. Den ene av støte-stengene 60 er festet svingbart ved hjelp av en akselbolt 59 til en hette 61 på den ene av to drivstenger 63, mens den andre er festet til den andre av disse drivstenger 63. Drivstengene glir i foringer 62 i en ramme 48, og den bakre drivstang glir lenger nede i en bakre blokk 64 som også bærer en bakre press-skinne 65. Den fremre av stengene 63 bærer en travers 67 på hvilken er festet en anleggskinne 68 og bolter 69 som styrer fjærer 70. En fremre støtestang 66 glir vertikalt i en styring 72 i traversen 67 og fjærene 70 sørger for at disse to elementer presses fra hverandre.

Lameller 71 anordnet på støtteskinnen 68 styrer trådene og hindrer dem fra å forskyves under arbeidssyklusen. Demperne 33 anordnet på de partier som presser mot tråden hindrer at denne ødelegges under pressperiodene.

Fig. 26 - 29 illustrerer de forskjellige faser for funksjoneringen av det system som trekker og fører frem tråden og som er vist på fig. 25.

Ved 0° i fase 1 (fig. 26) befinner presskinnen 65, støtteskinnen 68 og den fremre presskinne 66 seg på samme høyde. Den bakre blokk 64 har da anlegg mot enden av den bakre av stengene 63, mens den fremre presskinne 66 ligger an mot traversen 67. Tråden holdes fast både på tilførselssiden og frem-føringssiden.

Ved 90°, fase 2 (fig. 27) er den bakre presskinne 65

løftet, mens støtteskinnen 68 befinner seg i nedre stilling.

Den fremre presskinne 66 er da presset mot rammen ved hjelp av fjærene 70. Tråden holdes da på fremføringssiden og er frigjort på den side som vender mot spolestativet. Støtteskinnen trekker frem en trådlengde som er bestemt av skinnens bevegelse og avstanden til demperen i rammen. Tråden er således slakk.

Ved 180°, fase 3 (fig. 28), er systemet bragt til

samme posisjon som i fase 1 (0°) bortsett fra at trådlengden som er ført frem nå er lagret mellom de to støttepunkter som dannes av de sammenpressede dempere .

Når så syklusen kommer til 270°, fase 4 (fig. 29), dvs. ved den stilling som er vist på fig. 25, heves både den fremre presskinne og støtteskinnen og tråden føres inn i maskinen.

Den bakre presskinne klemmer tråden fast og fjæren 70 opptar stangens 63 vandring.

Endelig skal vises det fremføringssystem som arbeider avbrutt med trådseleksjon, og dette system er representert ved anordningen på fig. 30. I alt vesentlig tilsvarer anordningen den som er beskrevet med henvisning til fig. 25, men den fremre presskinne 66 er her erstattet av et programmerbart system.

En trykkrulle 75 er anordnet på en fjær 76 som søker å heve trykkrullen og frigjøre tråden. Denne tendens motvirkes av en stang 79 i en elektromagnet 78 som når aktivert presser mot fjæren 76 og således holder trykkrullen 75 i anlegg mot en anleggsplate 74 festet til en del av anordningens ramme 73.

Det hele styres sideveis av skillevegger 80 festet til støtteplaten 7 4 som er forsynt med spor.

Fjæren 76 befinner seg i et festestykke 81 og en klave 77 holder fjæren i stilling. Traversen 67 støtter på samme måte som tidligere støtteskinnen 68.

Virkemåten er også slik som beskrevet før, unntatt den detalj at trykkrullen 75 nå blir styrt av elektromagneten 78. Det er følgelig mulig å hindre tråden i å føres frem gjennom maskinen ved å holde elektromagneten aktivert. Dette er tilfelle med tråden la på fig. 30, mens tråden lb på denne figur er vist fremført på normal måte.

Det går klart frem av den foregående beskrivelse av oppfinnelsen at det ved ultrasonisk sveising av tråder til et substrat kan dannes et overtrekk av uoverskåret velour i samsvar med et ortogonalt eller rombeformet mønster, eller at det kan dannes et tilsvarende overtrekk av oppskåret velour, og dette kan utføres på én og samme anordning siden det er tilstrekkelig å tilføye et kutteorgan til eller aktivere et slikt organ på en vevemaskin av klassisk type for å kunne gå over fra en uoppskåret til en oppskåret vevnad av velourtypen.

Den enhet eller det blad som utfører sveisingen (ambolthodet) er modulær (tj og kan da enkelt tilpasses en eventuell vertikal forskyvning mellom de enkelte sonotroder,eller ujevnheter i forbindelse med tråden og det basislag som skal overdekkes

kan opptas.

Det skal forøvrig understrekes at den enkle mekaniske utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen sikrer en enkel regulering av sammenføyningstrykket ved sveisingen og likeledes høyden av det stofflag som veloursløyfene danner, og en dimen-sjonsendring lar seg lett gjennomføre ved rett og slett å skifte injektorelementet og klaringen ved kuttingen.

Itræingsproblemene som er kjent fra trådførermatrisene er ikke lenger tilstede med den foreliggende oppfinnelse,da tråden nå føres frem av injektorelementet.

Det skal til slutt bemerkes at det er mulig å oppnå en vevnad utført etter mønster i boucle ved å variere formen av den sveiselinje som dannes over vevens bredde, dvs. ved å anordne ambolthodene ifølge en bestemt forskrift. Man vil således kunne oppnå bølgeeffekter eller varierende grad av "plissé" i samsvar med både rettvinklet og diamentralt utformet mønster.

Claims (10)

1. Anordning for kontinuerlig fremstilling av tekstilstoff med velour/boucléstruktur ved at tråder (1) festes til et substrat (2) ved hjelp av ultralydsveising, idet minst ett av disse elementer er av termoplastisk materiale, omfattende ledeorganer for å lede substratet (2) inn i en sveisesone, fremføringsorganer for å føre et lag av trådene (1) til sveisesonen, ultralydsveiseorganer som omfatter et ultralydhode (3) på substratets (2) underside og sveisehoder (17) anordnet på en ambolt (11) på dets motsatte side, oversiden, og eksiteringsorganer for å bringe ultralydhodet (3) til vibrasjon med en frekvens og en amplitude som bevirker oppvarming av stoffets termoplastiske materiale til sin smeltetemperatur når det passerer ultralydsveiseorganene, mellom ultralydhodet (3) og sveisehodene (17), KARAKTERISERT VED at fremføringsorganene, som omfatter en trådfører (9, 19) og som bare har en matefunksjon for trådene (1), er innrettet til å føre en bestemt trådlengde innunder og bak sveisehodene (17) under hver sveisesyklus, slik at det dannes trådsløyfer (16), at de enkelte sveisehoders (17) posisjon bestemmer hvor sløyfene (16) skal plasseres på substratet (2) ved at det bak sveisehodene er anordnet en pneumatisk injek-sjonsinnrétning (14) som former stoffets sløyfer (16) av de fremførte trådlengder ved blåsing, og at blåsingen særlig ut-føres med en varmluftstråle som i tillegg varmer opp tråden (1) og substratet (2).

2. Anordning ifølge, krav 1, KARAKTERISERT VED et vertikalt bevegelig kutteorgan (24) anordnet ved utgangen av injeksjonsinnretingen (14), foran sveisehodene (17) i forhold til trådens fremføringsretning.

3. Anordning ifølge krav 1 og 2, KARAKTERISERT VED at den vertikale posisjon av hvert sveisehode (17) bestemmes av en fjær (13) som trykker sveisehodet nedover, idet det er anordnet forskyvningsorganer (15) for vertikal oppløfting av sveisehodene (17).

4. Anordning ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at sveisehodenes (17) posisjon i lengderetningen bestemmes ved inngrep av den ene ende av fjæren (13) i hakk (18) i forskyv-ningsorganene (15).

5. Anordning ifølge krav 3 og 4, KARAKTERISERT VED at sideveisstyring av sveisehodene (17) bevirkes av skillevegger (4) .

6. Anordning ifølge krav 1 og 2, KARAKTERISERT VED at den sideveis styring av sveisehodene (17) bevirkes av to komplementære blokker (37, 38) som danner utsparinger for opptak av amboltens (11) bakre parti (31).

7. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED en dempeinnretning (33) anordnet mellom amboltene (11) og et trykkorgan (32) innrettet for å sikre riktig sammenføynings-trykk.

8. Anordning ifølge ett av kravene 1-7, KARAKTERISERT VED en kanal (20) som sammen med den pneumatiske injeksjonsinnretning (14) danner et felles injektorelement (19) for fremføring av trådene (1) og tilforming av sløyfene (16), idet trådens fremføring under sveisehodene hovedsakelig skjer tangentialt i forhold til substratet (2).

9. Anordning ifølge krav 8, KARAKTERISERT VED at injektoreleirtentets (19) luftstrøm følger en rettlinjet bane.

10. Anordning ifølge krav 2-9, KARAKTERISERT VED en stoppinnretning (27) innrettet for å lukke inngangen av den kanal som fører tråden frem i injektorelementet (19) når kutteorganet (24) befinner seg i sin nedre stilling.