NO163339B - Innretning for overfoering av roer til og fra et boreriggulv - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en innretning for overføring av rør til og fra et boreriggulv, innbefattende en i hovedsaken horisontal fast renne med en flate langs hvilken et rør kan beveges i lengderetningen, et eller flere rørlagere plassert langs rennen, fra rennen nedadragende ben på hvilke er montert rørholdere for overføring av rør fra rennen til rørlageret og omvendt, samt midler for fjerning av rør fra rennen.

Fra den norske patentsøknad 821748 er det kjent utstyr som kan benyttes for overføring av rør til og fra gulvet på en borerigg. Utstyret innbefatter en stasjonær renne plassert under riggulvet og en bevegelig renne som er innrettet relativt den stasjonære renne. Den begelige renne har en vertikalt bevegelig bakre ende og er slik understøttet at den kan beveges mellom en nedre og en øvre stilling. Den fremre enden er glidbart understøttet på riggulvet. Den bevegelige renne benyttes for løfting og senking av rør mellom den stasjonære renne og riggulvet. Det anvendes spesielle klemmer for fastklemming av rørlengder på rennen. Disse klemmene innbefatter armer som er dreibart koplet til rennen på motsatte sider av denne. Armene kan beveges til åpne og lukkede stillinger ved hjelp av to stempelstenger som er dreibart koplet til armene og som er betjent av to sylindre som er dreibart koplet til rennen, men på motsatte sider.

Fra den norske patentsøknad 832583 er det kjent et håndter-ingsutstyr for rør. Utstyret innbefatter en stasjonær renne plassert under og mot en borerigg, og en bevegelig renne som er innrettet i samsvar med den stasjonære renne. For overføring av rør mellom rørstativer og boreriggulvet forefinnes det benpar som strekker seg mellom rørstativene og den stasjonære renne. Langs benene går det transportkjeder. En del av den stasjonære renne kan bringes til å vippe mellom en vippestilling for mottak av rør fra de nevnte ben og en stilling i flukt med resten av den stasjonære renne, slik at derved rør kan bringes til å gli til og fra den bevegelige renne.

Fra US-patentskrift 3.810.553 er det kjent en innretning for overføring av rør til eller fra et boregulv. Innretningen har en nedre, horisontal renne plassert ved siden av et rørlager, og en øvre renne som går fra boregulvet og ned mot den nedre renne. Den øvre, skrå renne kan heves og senkes. På den horisontale renne finnes en bevegbar anordning beregnet for bevegelse langs rennen og for understøttelse og bevegelse av rør i lengderetningen i denne renne og opp langs den øvre renne når denne befinner seg i overføringsstilling.

Fra US-patentskrift 4.067.453 er det kjent en innretning for overføring av rør mellom en renne og et rørstativ. Innretningen har et armlignende element som er forbundet med rennen og rager ut derfra. Langs denne arm går det en rørbærer. Rørbaereren drives ved hjelp av et kjede som drives av en egnet roterende kraftanordning.

Fra US-patentskrift 4.235.566 er det kjent et rørhåndterings-utstyr innbefattende en renne for opptak av en rørlengde. Denne rennen kan manipuleres, idet den kan heves og senkes og gli opp og ned langs et skråplan ved sin ene ende. På den måten kan et rør som ligger i rennen heves og senkes og overføres fra et rørlager, i nivå med rennens nedre stilling, og opp til en skråstilling, hvor røret er bragt opp til et boreriggulv, hvor røret kan gripes. Røret kan beveges frem og tilbake i rennen ved hjelp av en egnet bevegelsesanordning som går i rennen.

En hensikt med oppfinnelsen er å muliggjøre en nøyaktig og positiv overføring av rør til og fra rennen fra henholdsvis til rørlageret. Dette oppnås ved bruk av minst en tverrgående arm som er svingbart opplagret og kan svinges under påvirkning av en arbeidssylinder under rennen, hvorved røret støtes ut fra rennen.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor å forsyne en Innretning som nevnt innledningsvis med minst en åpning I rennen, minst en tverrgående arm som er svingbart opplagret i sin ene ende ved en rennekant under åpningen, og en arbeidssylinder under rennen, for påvirkning av armen for svinging av armen oppover gjennom åpningen for således å støte røret ut fra rennen, og for retur av armen til dens stilling under rennen.

En slik utførelse vil muliggjøre en nøyaktig og positiv overføring, uten fare for at det skal oppstå fastklemminger eller lignende. Armen føres også på en positiv måte tilbake, slik at man er sikret at den nettopp går tilbake.

Fordelaktig kan det være anordnet minst en andre tverrarm som er svingbart opplagret ved den andre kanten av rennen, med mulighet for lignende bevegelse, men til motsatt side.

Armen eller armene kan fordelaktig innbefatte som såkalte ønskeben utformede deler forsynt med et respektivt fremspring som mellom seg danner en åpning og er slik skråstilt i forhold til hverandre at de ligger tett inntil hverandre under rennen når armen/armene er svingt ned til stilling under rennen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 er et perspektivriss av en Innretning hvor

oppfinnelsen anvendes,

fig. 2 er et oppriss av den stasjonære rennen i fig. 1, fig. 3 er et sideriss av den stasjonære rennen i fig.

2, med den fremre enden av den bevegelige rennen

vist med stiplede linjer i sin nedre stilling,

fig. 4 er et del-perspektivriss av vippearmene til den stasjonære rennen i fig. 1; et par vippearmer er

vist med stiplede linjer i sin hevede eller vippede stilling og stablearmene er vist i

stiplede linjer i deres nedre stilling,

fig. 5 er et delsideriss av vippearmene på fig. 1 og 4, fig. 6 er et sideriss som illustrerer vippearmene på

fig. 5, idet en vippearm er antydet med stiplet

linje i sin hevede eller vippede stilling,

fig. 7 er et oppriss av den stasjonære rennen på fig.

2, og viser vippearmene på fig. 5 og 6,

fég. 8 er et bunnplanriss av den stasjonære rennen på

fig. 7,

fig||; 9 er et tverrsnittsriss langs linjen 9-9 på fig.

7, og

fig. 10 er et sideriss av en av armdelene til vippearmene på fig. 6, vist alene av oversikts-._•'. grunner.

På fig. 1 er det vist en innretning 30 for håndtering av rør P og andre rørformede gjenstander. Denne innretning innbefatter generelt en hovedstøtteramme 32 vist plassert på en løpekatt C, en stasjonær renne 34 med ender 36 og 38 som hviler på og støttes av støtterammen 32, og en bevegelig renne 40 som er understøttet ved en ende 42 på boreriggen D og ved sin andre ende 44 av et par master 46,46. Mastene 46,46 er montert på motsatte sider av den stasjonære renne-ende 38. Et mastdr ivsystem som generelt er vist ved 48, løfter og senker den bevegelige renne-ende 44 mellom mastene 46,46. Når den bevegelige renne-enden 44 . er hevet til sin øvre stilling, bevirkes den bevegelige renne-ende 42 til å gli videre på borerigg-gulvet D og til å bli plassert i det vesentlige lavere i forhold til boreriggulvet D, hvorved en rørlengde kan bli lettere fjernet fra den bevegelige renne 40. Når den bevegelige renne-ende 44 er i sin nedre stilling, er den bevegelige renne 40 og den stasjonære renne 36 hosliggende til hverandre og er i innretting slik at røret kan gli mellom dem.

En vogn 50 løper 1 den stasjonære renne 34 mellom endene 36 og 38. Vognen 50 samvirker med en holder 52 som er beregnet til å holde ene enden av en rørlengde av røret P. Holderen 52 er også samvirkbar med en bærer eller tilsvarende innretning 53 som er plassert i den bevegelige renne 40. Bæreren 53 er likeledes kraftdrevet for å bevege seg langs den bevegelige rennen 40 mellom endene 42 og 44 derav. Bæreren 53 er likeledes samvirkbar med holderen 52, hvorved røret P som holdes av holderen 52 kan beveges mellom den stasjonære rennen 34 og boreriggulvet D langs den bevegelige rennen 40. Når den bevegelige renne-ende 44 er ved sin nedre stilling, kan holderen 52 som holder røret P bli beveget mellom de to renner.

En stablearmanordning er vist ved 54 for bevegelse av rør mellom rørstativene R,R på den stasjonære rennen 32. Rørstativene R,R er plassert på hver side av den stasjonære renne 32 og er illustrert på fig.l som omfattende trekant-formede konstruksjoner selvom egnede stativer av vilkårlig art kan bli benyttet. Stableanordningen 54 er plasserbar på en eller begge sider av den stasjonære renne 34, slik det vil bli beskrevet detaljert nedenfor. Også en vippearmanordning som generelt vist ved 56, er benyttet. Denne anordning 56 beveger røret mellom den stasjonære renne 34 og stablearmanordningen vist generelt ved 54. Hver av disse stablearmer er utstyrt med et dreiefeste 57 som tillater dreiebevegelse i to retninger, slik at armene kan plasseres langs den stasjonære renne for lettere transport av innretningen 30 og når den spesielle arm Ikke blir benyttet.

Således, kan, slik det klart fremgår, røret bli beveget med innretningen 30 mellom rørstativene R,R og boreriggulvet D i en jevn operasjon. Rør på boreriggulvet D blir plassert i den bevegelige renne 40 og holdes deri av holderen 52 som så beveges ned den bevegelige renne 40 av bæreren 53 når den bevegelige renne-ende 44 beveges ned mellom mastene 46,46 av mastdrivsystemet til den stasjonære renne-ende 38. Når den bevegelige renne-ende 44 er i sin nedre stilling, blir holderen 52 frigjort fra bæreren 53 og bragt i samvirke med vognen 50. Således vil vognen 50 beveges i den stasjonære renne 34 mot enden 36, røret P føres dermed til det når en stilling over vippearmanordningen 56. Vippearmanordningen 56 blir så vippet mot stablearmanordningen 54, slik det vil bli beskrevet mer detaljert nedenfor. Ved dette punkt blir røret beveget av stablearmanordningen nedover til det hviler på rørstativet R. En tilsvarende prosedyre i omvendt retning benyttes for å bevege røret fra rørstativene R,R til boreriggulvet D.

Bare én enkelt operatør er nødvendig for å drive alle de foran nevnte systemer av innretningen 30. En kabin 58 er festet til den stasjonære renne-ende 36. Som best vist på fig.3 innbefatter kabinfestet 59 en dreielnnretning hvorved kabinen 58 kan dreies til en hvile for den stasjonære rennen 34 for lettere lasting og transport av innretningen 30.

Mastdrivsystemet på fig.3 er illustrert og beskrevet mer detaljert i NO søknad 832583. Generelt innbefatter således mastdrivsystemet 62 en kjede 45 som er forbundet ved en ende til den bevegelige renne-enden 44 og ved den andre ende til en hydraulisk sylinderanordning som i den foretrukne utførelse omfatter to parallelle hydrauliske sylindre, som er plassert mellom og hosliggende til mastene 46,46. Når sylinderne er under trykk, vil kjeden løfte den bevegelige renne-enden 44. Også mastene 46,46 kan bli rotert mellom en vertikal stilling og en horisontal stilling som i det vesentlige hviler på rennen 34, ved hjelp av et hydraulisk løftesystem som generelt er vist ved 64. Systemet 64 bevirker at mastene 46,46 dreies ved 65 på en måte som er antydet med piler og stiplede linjer på fig. 1.

Vognen 5 0 har en ryggdel 66 som henger ned og utstrekker seg inn I sporet 68 og langs midten av den stasjonære renne 34 som best vist på fig.2. Under henvisning til fig. 3 er den endeløse kjede 70 forbundet ved motsatte ender til ryggen 66 og drives for bevegelse av vognen 50 langs den stasjonære renne. En sjokkabsorberingsmekanisme 72 er anordnet langs kjettingen 70 for å absorbere noen av slagkreftene når røret P beveges fra den bevegelige renne 40 til den stasjonære renne 34.

Vippearmanordningen 56 er vist på fig. 4-10. Vippearmanordningen 56 omfatter to sett vippearmer 74 og hver av disse vippearmene 74 har en gaf felbenform, som vist på fig. 10. Denne gaffelbenform innbefatter armdeler 76 og 78 og hender 80 og 82. Håndflatene 84 og 86 er utformet slik at de ligger over et med flaten til den stasjonære rennen 34 når vippe-armen er i den nedre eller ikke-vippede stilling, slik man ser på fig.4. Armen innbefatter videre hull 88 og 89 som danner dreieforbindelse.

Som vist på fig. 6 er sylinderen 90 dreibart forbundet ved hver av sine ender, endre ende 92 og over stempel stangende 94. Enden 92 dreier om tappen 96 som er montert på øret 98. Øret 98 er sikkert montert på tverrdelen 100 av rammen 32. Enden 94 dreier om tappen 102 i hullet 89. Delen 74 vil i tillegg til å dreie seg rundt tappen 102 også dreie seg om tappen 104. Tappen 104 gjennom hullet 88 er boltet til den stasjonære renne som best vist på fig. 6. Når således den hydrauliske sylinder 90 settes under trykk av det hydrauliske fluidum, vil dens stempelstang 105 skyve armen 74 oppover og derved dreie den om tappen 104. Når den dreies, vil den gå gjennom åpningen 106 (best vist på fig.4) i den stasjonære renne 34, med flaten 86 i kontakt med en lengde av røret P holdt deri, og løfte røret ut av den stasjonære renne og rulle det mot rørstativet R. Hvert sett armer er avstand-plassert om en avstand mindre enn lengden til et rør og de hydrauliske sylindere for disse er satt under trykk til samme tid, slik at røret løftes på en jevn, horisontal måte.

Claims (3)

1. Innretning for overføring av rør til og fra et boreriggulv, innbefattende en i hovedsaken horisontal fast renne (34) med en flate langs hvilken et rør kan beveges i lengderetningen, et eller flere rørlågere plassert langs rennen, fra rennen nedadragende ben (54) på hvilke er montert rørholdere (124) for overføring av rør fra rennen til rørlageret og omvendt, samt midler for fjerning av rør fra rennen, karakterisert ved minst en åpning i rennen, minst en tverrgående arm (106) som er svingbart opplagret i sin ene ende ved en rennekant under åpningen, og en arbeidssylinder (90) under rennen, for påvirkning av armen for svingning av armen oppover igjennom åpningen for således å støte ut rør fra rennen, og for retur av armen til dens stilling under rennen.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved minst en andre tverrarm som er svingbart opplagret ved den andre kanten av rennen, med mulighet for lignende bevegelse, men til motsatt side.

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at armen eller armene innbefatter som såkalte ønskeben utformede deler (74) forsynt med et respektivt fremspring (86) som mellom seg danner en åpning og er slik skråstilt i forhold til hverandre at de ligger tett inntil hverandre under rennen (34) når armen/armene er svingt ned til stilling under rennen.