NO163219B - Lukke for en beholder. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til avsetning av metall.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til avsetning av metall på et arbeidsstykke. Mer bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte til avsetning av metall der en lysbue anvendes til oppvarmning av arbeidsstykket, mens tråder som forbrukes og som varmes opp av en strom som flyter gjennom dem ved en spenning som ikke er tilstrekkelig til å danne en lysbue, tilforer i det minste noe av det metall som skal avsettes på arbeidsstykket.

Det er tidligere kjent en fremgangsmåte for avsetning av metall fra en tråd som forbrukes, der metallet smeltes ved tilforsel av elektrisk energi til tråden slik at man får en oppvarmning etter uttrykket I 2R hvorved tråden vil bli smeltet eller avsatt uten anven-delse av lysbue. Vanligvis utfores fremgangsmåten ved å mate en tråd som forbrukes til en smelte på et arbeidsstykke der smeiten er frembrakt ved hjelp av en elektrisk energikilde, såsom en lysbue. Strom tilfores tråden når denne passerer gjennom et kontaktror som er inn-koplet i en krets sammen med en kraftkilde og arbeidsstykket. Når tråden berdrer smeiten, sluttes kretsen fra kraftkilden gjennom kontaktroret til tråden og videre til arbeidsstykket. Strom som flyter gjennom kretsen varmer-opp det parti av tråden som strekker seg mellom kontaktroret og arbeidsstykket som et resultat av den I R energi som forbrukes i denne del av kretsen. Den del av tråden som ligger mellom kontaktpunktet og arbeidsstykket vil i det folgende bli betegnet som trådforlengelsen. Tråden smeltes i smeiten delvis på grunn av I 2R oppvarmningen og delvis på grunn av varme som stråler fra lysbuen, såvel som på grunn av den varme som mottas ved ledning ved direkte kontakt med metallsmelten. Denne fremgangsmåte vil i det folgende bli betegnet som "lysbuelos metallavsetning".

Lysbuelos metallavsetning anvendes f.eks. for sammenføy-ning av metaller og for overflatebelegning når man onsker å gi slike overflater f.eks. korrosjonsfast og/eller slitesterkt belegg. Ved utforelse av fremgangsmåten merket man seg at strommen som flyter gjennom tråden som forbrukes skaper et magnetfelt rundt tråden som på grunn av at den lå nær inntil lysbuen og sveisesmelten, avboyet lysbuen hvis man anvendte likestrom, og fikk lysbuen til å oscillere hvis vekselstrom ble anvendt. Med lave strømstyrker og små hastig-heter på avsetningen hadde slike magnetfelt ikke noen særlig innvirkning på lysbuen. Etterhvert som avsetningshastighetene oket med tilsvarende Skning i strommen som skal smelte tråden fant man imid-lertid at magnetfeltet rundt tråden hadde uheldige virkninger på lysbuens stabilitet og på sveisesmelten. Denne forstyrrelse av lysbuen fant vanligvis sted når strommen i tråden var lik eller storre enn strommen i lysbuen. Det er ikke med dette sagt at en stor strom er nodvendig for å skape de nevnte forstyrrelser. Forstyrrelsene er også avhengig av lysbuens "stivhet" såvel som av strommens storrelse. Forstyrrelser kan også oppstå når strommen i tråden er mindre enn lysbuestrommene. Man ville således ha en prakti6k begrensning av trådavsetningshastighetene som er mulige ved lysbuelos metallavsetning hvis man ikke hadde en eller annen måte å regulere eller oppheve denne magnetiske samvirkning mellom feltene rundt trådene og lysbuene.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er derfor å tilveiebringe en metallavsetningsmetode der den magnetiske samvirkning mellom felter rundt den stromforende tråd som forbrukes og feltet rundt varmekilden kontrolleres på en på forhånd bestemt måte.

En annen hensikt er å tilveiebringe en fremgangsmåte der magnetfeltene rundt den stromforende tråd som forbrukes omtrent ikke har noen innvirkning på en varmekilde med en elektrisk lysbue.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en slik fremgangsmåte der de magnetiske felter rundt trådene som forbrukes, anvendes til å bringe lysbuen til å sveipe eller bestryke arbeidsstykket.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved en fremgangsmåte for metallavsetning ved hjelp av en elektrisk lysbue mellom en elektrode som forbrukes eller en elektrode som ikke forbrukes og et arbeidsstykke, og der det under overflaten av en metallsmelte som er dannet på arbeidsstykket innmates tråder som forbrukes og som er oppvarmet til en hoy temperatur ved hjelp av en elektrisk strom som flyter gjennom den del av tråden som vender mot metallsmelten, og femgangsmåten er kjennetegnet ved at det under overflaten av den nevnte smelte innmates minst to tråder som forbrukes og som bringes opp på en hby temperatur ved at de gjennomflytes av en elektrisk strom av en slik storrelse og stromningsretning at de respektive elektromagnetiske felter som skyldes strømgjennomgangen gjennom de enkelte tråder, samvirker for å påvirke lysbuens stabilitet på en på forhånd bestemt måte.

Oppfinnelsen vil i det folgende bli nærmere forklart under henvisning til tegningene der: Fig. 1 skjematisk viser et typisk apparat til utforelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen,

fig. 2 viser en alternativ anordning for utforelse av oppfinnelsen,

fig. 3 viser nok et alternativ til den utforelse som er vist på fig. 1,

fig. 4 viser, sett ovenfra, hvorledes lysbuene kan svei-pes av magnetfeltene rundt trådene som forbrukes, og

fig. 5 viser et snitt gjennom et arbeidsstykke som på overflaten er påfort et belegg ved hjelp av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen.

I denne beskrivelse benyttes uttrykket "overflatebelegning" til å definere de prosesser der et belegg påfores et arbeidsstykke, mens fortynningen eller opplosningen av belegget i det under-liggende materiale holdes på et minimum. Legering er definert som en prosess for påforing av en legert flate på et arbeidsstykke, der fortynningen eller opplosningen av den legerte flate i arbeidsstykket er ganske betydelig, og der i virkeligheten metallet i arbeidsstykket selv utgjor noen av legeringsbestanddelene.

Foreliggende oppfinnelse som resulterer i hoyere metall-avsetningshastigheter kan anvendes og er nyttig sammen med en hvil-ken som helst av de kjente sveiseprosesser enten disse prosesser anvendes for sammenføyning av deler, beskyttelse av deler, legering av flater, overflatebelegning etc, og uten hensyn til om lysbuen er beskyttet av en gass og/eller et flussmiddel eller om intet beskyt-telsesmedium anvendes, og dessuten uansett hvorledes gass og/eller flussmiddel tilfores rundt lysbuen.

I de fleste sveiseoperasjoner, enten disse er sammen-foyningsoperasjoner eller overflatebelegning, er det vanligvis onskelig å eliminere den magnetiske effekt av magnetfelter i nærheten av lysbuen. I henhold til et trekk ved foreliggende oppfinnelse oppnås dette ved at det anvendes minst to tråder som forbrukes og som er koplet i serie med hverandre, og med arbeidsstykket eller i det minste en smelte på arbeidsstykkets overflate, og ved at trådene mates fra en enkel kraftkilde. Man vil derved sikre at polaritetene for strømmene i hver tråd er motsatt hverandre slik at.det resulterende magnetfelt rundt trådene vil ha svært liten, virkning på lysbuen som står på arbeidsstykket nær inntil trådene. Denne arbeids-måte foretrekkes i alminnelighet, og skal i det folgende .beskrives mer i detalj under henvisning til fig. 1. Som man ser på fig. 3> kan hver av de to konsumerbare tråder koples til hver sin kraftkilde med en egen sluttet krets for hver tråd, omfattende kraftkilde, tråden, arbeidsstykket og tilbakeledning til kraftkilden. Hvis i dette tilfelle, kraftkildene er likestromskilder må polaritetene velges slik at man enten eliminerer magnetfeltet eller frembringer en sveiping av lysbuen over arbeidsstykket. Hvis kraftkildene er vekselstromkilder må strommene i trådene være slik avpasset i forhold til hverandre når det gjelder fasen og i forhold til lysbuen at man får den virkning man onsker på denne. Man skal merke seg at uttrykket

"sveiping av lysbuen" i forbindelse med fig. 4, ikke er begrenset til horisontale oscillasjoner, men også omfatter sirkulære bevegel-ser man kan bringe lysbuen til å utfore.

I denne beskrivelse skal uttrykket "tråd" også omfatte vanlige sylindriske tråder såvel som ikke-sylindriske tråder i form av flate strimler av metall, rorformede tråder eller sammensatte tråder, f.eks. to eller flere tråder som er snodd sammen. Trådene kan også betegnes som "fyllingstråder"?

På fig. 1 finner man en elektrisk lysbue 1 som er dannet mellom en elektrode 3 og arbeidsstykket 5>°g lysbuen skaper en smelte 4 på arbeidsstykket. Strom tilfores lysbuen 1 fra en egen stromkilde. Strommen til lysbuen kan være likestrom med rett polaritet (negativ elektrode) eller reversert polaritet (positiv elektrode), eller den kan være enfaset eller flerfaset vekselstrom hvis man onsker å anvende flere lysbuer. Elektroden 3 kan være av den type som forbrukes,det vil si at elektroden avgir noe av det- metall som skal avsettes. I dette tilfelle kunne elektroden som forbrukes være en vanlig stavelektrode, en rorformet elektrode der et flussmiddel befinner seg inne i hulrommet, en flussmiddelbelagt stavelektrode med flussmiddel påfort elektrodens utside, eller en sammenhengende tråd som forbrukes, der flussmiddel hefter seg til tråden ved magnetisk samvirkning mellom den stromforende tråd og flussmidlet.

Lysbuen som strekker seg fra elektroden som forbrukes kan skjermes av en gass f.eks. etter MIG-prosessen, der metallet skjermes av en inert gass. MIG-prosessen omfatter i korthet dannelse av en lysbue mellom enden av en tråd som forbrukes og som er av en kjemisk sammensetning som passer for sveising eller overflatebelegning, og lysbuen er skjermet av en gass som kan være argon, helium., CC>2 eller blandinger av disse, med hverandre eller med oksygen, hydrogen og nitrogen blant annet.

Lysbuen kan også være skjermet av et flussmiddel, såsom ved dekket lysbuesveising. Sveisestedet skal da være dekket med et flussmiddel, og lysbuen dannes under flussmidlet slik at den ikke er synlig.

Elektroden 3 kan også være av den type som ikke forbrukes, f.eks. en wolframelektrode eller legeringer med dette, f.eks. legert med 2% toriumoksyd i wolfram. Lysbuen fra en slik elektrode kan skjermes av en gass, f.eks. argon eller helium eller blandinger av disse, slik man kjenner det fra sveiseprosesser med wolframelektrode og inert gass (TIG). TIG-prosessen omfatter bruk av en wolframelektrode når man sveiser med rett polaritet. Med reversert polaritet er elektroden vanligvis av kobber og vannkjolt. Elektroden strekker seg i alminnelighet utenfor et gassinnrettende munnstykke som

den beskyttende omhylning av gass kommer ut fra.

Lysbuen som anvendes til oppvarmning av arbeidsstykket kan også være en plasmalysbue. Ved dette prinsipp dannes en lysbue mellom to elektroder hvorav den .ene kan være arbeidsstykket, og lysbuen sies da å være overfort (transferred). En gass innfores i lysbuen og lysbue og lysbuegass drives så ut gjennom en sammensnevrende passasje slik at man får en retningsbestemt stabil lysbue med hoy energitetthet.

Tråder 9 og H som skal forbrukes mates fra ruller 13 og 15 ved hjelp av dobbelte materuller 17, som sitter på og er iso-lert fra akselen på en trådmatemotor. Den elekriske krets som trådene er innskutt i er sluttet fra kraftkilden 19, gjennom kontaktroret 21 til tråden 11 og trådforlengelsen lia til smeiten, gjennom denne til trådforlengelsen 9a av tråden 9j gjennom kontaktroret 20 og tilbake til kraftkilden 19. Med en slik kopling vil man se at strommens polaritet i de to sammen lopende tråder alltid vil være motsatt slik at det resulterende magnetfelt rundt trådene er ubetydelig og omtrent uten virkning på lysbuen 1. Kraftkilden 19 kan være en likestrom-kilde eller en vekselstromkilde, og det er det siste som foretrekkes. Som man vil se av figurene 2 og 3 kan hver tråd 9 og 11 eller ytterligere tråder hvis det anvendes mer enn to, koples til adskilte kraftkilder eller til flerfasede vekselstromkilder, såsom tre- eller seksfaset vekselstrom.

Når apparatet er i drift, mates trådene 9 og 11 fra rul-lene 13 og 15 ved hjelp av materullene 17 gjennom kontaktrorene 21 og 20 som er tilkoplet kraftkilden 19 ved hjelp av ledere l8 og 22. Trådene 9 °g H som forbrukes, varmes opp etter den vanlige formel I 2R, av en elektrisk strom som flyter gjennom trådene mellom kontaktrorene og arbeidsstykket. Denne del av trådene er vist som smelteforlengelser på fig. 1. Idet et lite stykke av tråden kommer ut fra kontaktroret befinner denne seg på romtemperatur, men den forer den strom som kommer fra kilden 19. Etterhvert som tråden går fremover i smelteforlengelser oker trådens temperatur ved I pR oppvarmning. Strommen reguleres slik at trådene nærmer seg smeltet tilstand når de kommer til smeiten som lysbuen 1 har frembrakt i arbeidsstykket. For å lette start av metallavsetningen fra slike tråder er det ønske-lig å frembringe en temperaturgradient i tråden fra kontaktpunktet i rorene .21 og 20 til arbeidsstykket. Dette kan gj&res på en rekke måter. En måte består i ganske enkelt å varme opp trådene idet de kommer fra kontaktrorene 21 og 20 med en vanlig flamme fra en oksygen-brenselbrenner.

Matehastighetene for tråden, kontaktpunktet mellom kontaktroret og tråd og den elektriske energi som tilfores trådene av-passes slik at trådene smelter i smeiten på arbeidsstykket uten at det finner sted noen lysbueavbrenning ved enden av trådene.

Trådene anbringes nær inntil hverandre og nær inntil lysbuen, og polaritetene bestemmes slik at det resulterende magnetfelt rundt trådene i dette tilfelle omtrent ikke har noen virkning på lysbuen.

Fordelene ved denne fremgangsmåte til lysbuesveising er mange i tillegg til den meget vesentlige fordel man får ved at man kan kontrollere den magnetiske virkning på lysbuen. Storreisen av den strom som er nodvendig for å smelte en tilsvarende mengde tråd som forbrukes reduseres fordi den effektive smelteforlengelse i det minste blir doblet når to tråder anvendes i serie. Naturligvis oker spenningsfallet mellom kontaktpunktene med trådene, men dette er ikke noe problem fordi man godt kan bygge kraftkilden slik at den gir den nødvendige spenning.

En annen fordel med fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er at de enkelte tråders hastighet, som er nodvendig for avsetning av den samme metallmengde som i én tråd, nedskjæres til halv-parten.

Fordi .det nu ved utøvelse av foreliggende oppfinnelse er mulig å oppheve virkningen av magnetfeltet rundt de tråder som forbrukes blir det mulig å anvende tråder med større diameter og hoyere strømmer, noe som naturligvis er fordelaktig når man skal oke hastig-heten av metallavsetningen.

De folgende eksempler illustrerer forholdene under hvilke den ovenfor beskrevne utforelse av oppfinnelsen ble foretatt for sam-menføyning av metaller og for overflatebelegning av metaller.

Eksempel I

Det ble anvendt utstyr av den type som er vist på fig. 1. Sveisebrenneren var en standard brenner for inert gass (MIG), der en trådelektrode med en diameter på 1,59 111111 og som forbrukes, ble matet mot arbeidsstykket. Arbeidsstykket besto av 1,27 cm tykt, blott stål som skulle føyes sammen med en 9>53 111111 sveisesom i flat tilstand. Sveisestrømmen var 400 ampere ved 29 volt likestrøm og med reversert polaritet. Elektrodens matehastighet var 8,94 m/min., og med dette ble det avsatt metall i en mengde på 8,32 kg/time. Beskyttelsesgassen var 2$ oksygen i argon og mengden var 1,14 mVtime. To 1,59 mm tråder av samme sammensetning som elektroden ble matet inn i sveisesmelten 9,53 mm bak lysbuens akse. Trådene sto i en vinkel på omtrent 20° på elektrodens akse. Trådmatehastighetene var 6,53 m/min. pr. tråd eller 13,06 m/min. totalt. Metallavsetningen var 12,1 kg/time. Strom til de seriekoplede tråder fikk man fra en vekselstromkilde som ga 255 ampere og 16,8 volt. Den totale avsetningshastighet var 20,05 kg/time uten noen skadelig innvirkning på lysbuen.

Eksempel II

I dette eksempel ble utstyr av den type som er vist på fig. 1 anvendt. Grunnmaterialet var HY-80 stål som har den generelle sammensetning på maksimum 0,l8$ karbon, 0,10$ til 0,40$ mangan, 1$ til 1,8$ krom, 2,0$til 3,25$ nikkel, 0,20$ til 0,60$ molybden, 0,15$ til 0,35$ silisium, maksimum 0,025$ fosfor, maksimum 0,025$ svovel og resten jern. Formålet var å avsette monel på underlaget med en liten fortynning eller legering inn i dette, samtidig med at man fikk best mulig vedheftning med storst mulig avsetningshastighet. Elektroden var en forbrukbar elektrode av monel med en diameter på 1,59 mm, og sammensetningen var omtrent 65$ nikkel, 28$ kobber, 3>5$ mangan, 0,95$ silisium, 0,05$ kobolt, 2$ titan og resten jern, karbon, svovel, aluminium og krom. Lysbuen ble dannet ved 280 - 300 ampere og 36 volt likestrom med reversert polaritet. Matehastigheten var 8,76 m/ min. og avsetningens hastighet var 20 cm/min. Sveisebrenneren svingte over en bane som var 1,90 cm bred med 78 til 80 svingninger/min. Beskyttelsesgassen var 50$ helium og 50$ argon tilfort i en mengde på 2,84 m-Vtime. En bakre skjerm av argon i en mengde på 1,70 m^/time ble benyttet. To tråder som forbrukes ble koplet i serie med en enfaset 60 p,erioders vekselstromkilde, og de forte I75 ampere ved 10'' volt. Trådene hadde en diameter på 1,14 mm og var av monel med for-lengelser på 3j81 cm. Matehastigheten for tråden var 8 m/min. pr. tråd, det vil si 16 m/min. samlet. Trådene berorte sveisesmelten som lysbuen hadde dannet med en innbyrdes avstand mellom trådene på

4,76 mm. Avstanden fra lysbuen til trådene var 9i53 mm. Det fantes ingen merkbar magnetisk forstyrrelse eller samvirkning mellom magnetfeltene rundt lysbuen og rundt trådene. Trådene hadde en helningpå omtrent 20° i forhold til den vertikale akse for den konsumerbare elektrode. Fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom den overflateavsetning som var resultatet. Fortynningen eller inniegeringen av avsetningen i

underlaget var omtrent 6$. Avsetningshastigheten for metallet (to tråder og elektroden) var 17>2 kg/time.

Den høyest mulige avsetningshastighet med de eksisterende metoder og stavelektroder, for avsetning av monel ligger på 3>17 t:i-l 4,54 kg/time og med standard MIG-teknikk på 5,45 til 6,80 kg/time, mens den laveste fortynning av avsetningen er omtrent 10-15$. Til sammenligning ble det altså oppnådd en avsetning på 17,2 kg/time med muligheter for ennå høyere avsetningshastigheter med bare 6$ fortynning i underlaget, når man benyttet foreliggende oppfinnelse.

Man vil av dette se at opphevelsen av magnetisk samvirkning mellom feltene i meget høy grad har øket de avtetningshastigheter det kan bli tale om i praksis.

Når oppfinnelsens idé anvendes til overflatebelegning kan de måter man anvender for påføring av legeringselementer eller harde overflatematerialer være mange. Trådene som forbrukes kan være like eller av forskjellige materialer, og kan inneholde alt det materiale som skal avsettes eller de kan utgjore noe av det materiale som skal avsettes, mens resben kommer fra en elektrode som forbrukes eller et sveisemiddel som inneholder de onskede legeringsbestanddeler eller materialer for hard overflate. Den måte hvorpå sveisemidlet kan tilfores til lysbuesonen er mangfoldig. Midlet kan tilfores lysbuesonen og overfores til arbeidsstykket av lysbuen, eller midlet kan innesluttes i en gass og av denne fores til arbeidsstykket. Dessuten kan sveisemidlet påføres flaten ved hjelp av tyngdekraft eller midlet kan påfores overflaten for selve sveiseoperasjonen begynner.

På fig. 2 ser man en anordning som er hensiktsmessig når det gjelder å sveipe lysbuen 30 på arbeidsstykket 32. Denne utførel-sesform for utstyret er hensiktsmessig når det skal avsettes legerirgs-materiale i et underlag, der en sammenhengende smelte av legerings-metall av en ensartet og ønsket dybde strekker seg på tvers over hele flaten av underlaget. På fig. 2 ser man- en lysbueanordning 31 og to tråder 34 og 36 som forbrukes, anbrakt på motstående sider av lysbuen. Man skal her påpeke at det kan anvendes flere slike anordninger hvis det er onskelig å dekke et stort arbeidsstykke. Lysbueanordningen 31 kan være en TIG- eller MIG-lysbuebrenner eller den kan være en plasma-brenner. Lysbuen dannes mellom elektroden 35 og arbeidsstykket ved hjelp av kraftkilden 37, som enten kan være en likestrømkilde eller en enfaset vekselstromkilde. Anvender man mer enn en elektrode 35 kan man benytte en flerfaset vekselstromkilde. Trådene 34 og 36 som for-

brukes er koplet til en kraftkilde"39 som kan være en likestrøm-

eller en vekselstromkilde. Hvis kraftkilden 39 er en likestrømkilde koples trådene i serie slik at de motstående felter rundt hver tråd vil bevirke at lysbuen 30> som i dette tilfelle er en vekselstrømlys-

bue, sveiper over arbeidsstykkets overflate. Hvis det anvendes flere vekselstrømlysbuer blir det mulig å utelate strømtilkoplingen til arbeidsstykket. Trådene 34 og 3& inneholder i det minste noen av legeringsbestanddelene som er nødvendige for å frembringe en legert overflate. Ytterligere materiale kan tilføres av elektroden 35 eller ved hjelp av et sveisemiddel som finnes på den overflate som skal legeres.

Man skal merke seg at det viktige her er at magnetfel-

tene kan innrettes, ved valg av polariteter og/eller faseforhold for strømmen når vekselstrøm benyttes, såvel som strømmens størrelse,

slik at man får den ønskede magnetiske samvirkning mellom feltene rundt trådene og lysbuene.

Fig. 3 viser en modifikasjon av det utstyr som er vist

på fig. 2. I denne utførelsesform dannes lysbuen mellom en elektrode 40 i anordningen t\ 2. og arbeidsstykket. Strøm tilføres fra en passende strømkilde 43 som kan være en vekselstrøm- eller likestrømkilde.

Tråder 45 og 47 som forbrukes er koplet til arbeidsstykket og har hver

sin kraftkilde 49 og 51. En tredje tråd 53 er koplet til en tredje kraftkilde som ikke er vist, og tråden står bak lysbuen, se fig. 4.

Ved denne anordning er de relative polariteter og størrelser av strom-

mene i trådene og i lysbuen slik avpasset i forhold til hverandre at den resulterende bevegelse av lysbuen folger den sirkulære bane som er vist på fig. 4«

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til avsetning av metall ved hjelp av en elektrisk lysbue mellom en elektrode som forbrukes eller ikke forbrukes og et arbeidsstykke, og der det under overflaten av den smelte som dannes i arbeidsstykket innføres fyllingstråder som forbrukes og som varmes opp til en høy temperatur ved hjelp av elektrisk strøm som flyter gjennom trådene over den del av denne som ligger nærmest smeiten, karakterisert ved at det under overflaten av smeiten innfores minst to tråder som forbrukes og som varmes opp ved at de, uten lysbuedannelse, gjennomflytes av en elektrisk strøm av en slik størrelse og en slik strømningsretning at de respektive elektromagnetiske felter som skyldes denne strøm, gjennom de enkelte tråder samvirker for å påvirke stabiliteten av lysbuen på en på forhånd bestemt måte.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at det anvendes ett eller flere par av tråder som forbrukes, der trådene i hvert par tilfores strom som flyter i mot-satte retninger, hvorved de respektive elektromagnetiske felter rundt de stromforende tråder i hvert par samvirker for i stor utstrekning å oppheve deres virkning på lysbuen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved at. de konsumerbare tråder i hvert par mates inn i smeiten ved siden av hverandre.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at av de to forskjellige anordninger ved hjelp av hvilke strom fores til smeiten, nemlig lysbuen og trådene som forbrukes, tilfores den ene vekselstrøm mens den annen mates med like-strøm eller med vekselstrøm som er ute av fase med den forstnevnte vekselstrøm, hvorved de respektive elektromagnetiske felter rundt de strømførende tråder som forbrukes, samvirker slik at lysbuen settes i en sveipende bevegelse.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 4>karakterisert ved at i det minste de to tråder som forbrukes mates til smeiten fra forskjellige sider av elektroden.