NO162880B - En-atmosfaerisk undervannssystem for utvinning av naturressurser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et en-atmosfærisk undervannssystem for utvinning av naturressurser som angitt i krav l's innledning.

Undervannssystemet er særlig utviklet for olJe/gassproduk-sjon offshore. Dykkerløse undervannsproduksjonssystemer for utvinning av olje og gass er i utvikling, basert på et reelt behov for å kunne produsere oppdagede forekomster på dypt vann. Med "dykkerløs" menes her at hyperbariske dykkere ikke brukes. Slike undervannsproduksjonssystemer særpreger seg særlig ved den eller de metoder som benyttes for å installere og vedlikeholde de forskjellige komponenter og subsystemer. Tradisjonelt benyttes gjerne overflatefartøyer som utgangs-punkt for installasjon, mens forskjellige robotteknikker særlig finner sin anvendelse for rutinemessig vedlikehold. For å unngå væravhengighet, er det også foreslått å benytte autonome, lastbærende ubåter som opererer fra baser på land.

Dersom man alltid kan operere i neddykket tilstand, vil værpåvirkningen være eliminert. Man har videre innsett at betydelig sikrere og mer tilgjengelige systemer kan oppbygges når mennesker kan bringes ned på havbunnen for å utføre nødvendige operasjoner mest mulig direkte på stedet. Som en følge av denne erkjennelse har det vært foreslått forskjellige tørre systemer der komponentene plasseres i trykkfaste kammere, fylt med luft eller nitrogen ved en-atmofæres trykk, slik at personell kan arbeide der, med eller uten friskluft-masker og uten å måtte gjenomgå tidkrevende, usosiale og biologisk lite heldige kompresjons- og dekompresjonsfaser. Det er også mulig å vannfylle slike kammer for så å tømme dem ved intervensjon, planlagt eller tilfeldig, fordi slike operasjoner ikke forventes å ha særlig høy frekvens.

Slike systemer er eksempelvis kjent fra US-PS nr. 3.063.507 og 3.095.048. Det dreier seg der om et en-atmosfærisk undervannssystem for utvinning av naturressurser. I systemet inngår trykkfaste enheter og en undervannsbåt. I dette kjente system kan undervannsbåten festes til forskjellige enheter og plassere disse etter tur på havbunnen. Den kan også vende tilbake til og festes til en enhet som er plassert på havbunnen. Det kjente system er utlagt for undervannsboring og mangler derfor en større fleksibilitet.

Våte systemer, dvs. systemer der komponentene installeres og vedlikeholdes i "vått" miljø, har også tilhengere og utvikles stadig videre. Når hyperbarisk dykking ikke er mulig eller ønskelig, må alt arbeide på slike systemer finne sted ved hjelp av manipulatorer. Disse kan fjernstyres og overvåkes via TV-systemer.

I forbindelse med erkjennelsen av verdien av å bringe mennesker nærmest mulig selve operasjonsstedet, har det fremkommet forslag som går ut på å montere manipulatorer på U-båter eller på dykkerklokker. Selv om manipulatorer da kan opereres med direkte øyekontakt med arbeidsområdet, har slikt verktøy meget begrenset operasjonskapasitet, og forutsetter at komponentene er detalj tilpasset manipulatorene og det verktøy disse kan benytte.

Hittil har tørre en-atmosfæriske undervannssystemer for olje/gassproduksjon, innbefattende komponenter i form av trykkfaste kammere (moduler, eksempelvis i form av trykkfaste sylindre som inneholder det nødvendige/ønskede utstyr, eksempelvis manifold, separeringsutstyr, gasskompresjons- og vanninjiseringsutstyr og kontroll/habitatfasiliteter ), ikke vært regnet som økonomisk konkurransedyktige, fordi dykker-teknikken maktet å utvikle seg i takt med de økende utvlnn-ingsdyp. Økende interesse innenfor offshoreaktiviteten med hensyn til utvinning av ressurser på større dyp, har imidler-tid ført til fornyet interesse for undervannssystemer hvor eksempelvis ventiltrær, manifolder og annet utstyr er innkapslet i trykkamre på havbunnen og således kan betjenes direkte av personell under vanlige atmosfærebetingelser.

Det foreligger derfor et klart behov for nyutvikling innenfor dette området. Som følge av offshorefeltenes varierende beskaffenhet, må nye løsninger ha en høyest mulig anvend-elsesfleksibilitet. Et krav som naturlig stilles til et slikt undervannssystem er at det kan oppvise installasjons- og vedlikeholdsprosedyrer (inkl. utskifting) med høy tilgjenge-lighet og fleksibilitet. Undervannssystemet skal også fortrinnsvis være fullstendig væruavhengig. Det skal også ha vesentlig høyere arbeidskapasitet enn det som oppnås med manipulatorbaserte systemer.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor et en-atmosfærisk undervannssystem for utvinning av naturressurser, innbefattende en autonom undervannsbåt med to undre feste- (koplings-) og aksessanordninger med systemstandardiserte mål og avstand og en havbunninstallasjon bygget opp av forskjellige trykkfaste komponenter som inneholder det nødvendige utstyr for utvinning, herunder kontroll og habitatfasiliteter, og som er forsynt med øvre feste- og aksessanordninger, som er tilpasset undervannsbåtens feste- og aksessanordninger, idet komponentene er innrettet til å festes til undervannsbåten for transport til og oppbygning av installasjonen ved havbunnen, og det som kjennetegner det nye undervannssystem er at komponentene omfatter en bunnramme med to eller flere øvre feste- og aksessanordninger med samme systemstandardiserte mål og innbyrdes avstand som undervannsbåtens feste-og aksessanordninger, minst to utstyrsenheter med en eller to undre feste- og aksessanordninger anordnet aksielt på linje med tilsvarende øvre feste- og aksessanordning(er) for sammenkopling med valgte øvre feste- og aksessanordninger på underliggende kompont(er), og minst ett forbindelses- og adgangselement med to undre feste- og aksessanordninger anordnet aksielt på linje med tilsvarende øvre feste- og aksessanordninger, for forbindelse mellom to utstyrsenheter, slik at enhetene og forbindelseselementene er innpasset i et modul- eller byggeklossystem.

Systemet tar i første omgang sikte på å kunne benyttes for installasjon, vedlikehold, inspeksjon, reparasjon, utskifting og total sluttfjerning av: brønnhoder, inkl. ventiltrær med beskyttelsesstruktur, manifolder,

prosessutstyr på havbunnen, og

brønnstrømrør og kontrollkabler.

Etter hvert vil systemet kunne videreutvikles for brønnved-likehold og boring. Oppfinnelsen er ikke begrenset til utvinning av olje/gass, men kan også tenkes anvendt for utvinning av andre naturressurser i havet, på havbunnen eller under havbunnen.

Ifølge oppfinnelsen bygges det nye undervannssystem opp rundt én eller flere autonome undervannsbåter med rekkevidde og kapasitet til å kunne operere fra landbaser og, fortrinnsvis-/om ønsket i neddykket tilstand hele tiden.

Personell er tenkt benyttet for alle operasjoner, primært i direkte kontakt, men også med verktøy, manipulatorer etc, eventuelt utstyr med friskluftmaske for arbeide i inert atmosfære, eller med froskemannsdrakt for arbeide i vått miljø.

Trykket i komponentene holdes hele tiden rundt 1 bar. Det legges vekt på komfortable oppholdsmiljøer, og at all overføring av personell skal kunne skje mest mulig bekvemt under atmosfæriske forehold. Dette har betydelig sikkerhets-messige implikasjoner av positiv karakter.

Båten kan også ha påmontert moduler som kompletterer dens egne funksjoner, såsom bunnkartlegging, inspeksjon (med automatisk dokumentasjon) utvidet bolig- og energikapasitet, osv.

I prinsippet vil alle prosessystemer og alt utstyr monteres i våte eller tørre trykkamre. Disse kamre kan benyttes som flytelegemer for transport enten fra landbase, overflate-fartøy eller helikopter ved at de kan festes (integreres) til undervannsbåten via kombinerte feste- og aksessanordninger med standard mål og avstand.

Installasjonene bygges opp av én eller flere enheter, vanligvis kalt moduler. Forefinnes det to eller flere slike enheter, så kan disse koples sammen med forbindelseselementer hvor det er plass for rør, kabler og eventuelt også for personellpassasje.

Oppkoplingsarbeider kan foregå i tørr atmosfære etter at delene er låst sammen. Dette vil være av stor betydning hva angår kvalitet sammenlignet med tilsvarende operasjoner 1 vått miljø. Gjensidig kontamlnasjonsrisiko mellom miljø og system elimineres. Oppfinnelsen muliggjør bruk av verktøy direkte uten bruk av manipulatorer eller lignende. Derved oppnås at langt flere arbeidsoperasjoner kan utføres pr. tidsenhet enn tilfellet er når manipulatorer benyttes.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, og i forbindelse med en tenkt installasjon av et undervannssystem, som f.eks. kan være et undervannsprosess-anlegg.

På tegningene viser:

Fig. 1 en undervannsbåt med en typisk enhet eller

modul,

fig. 2 viser undervannsbåten og enheten sammenkoplet, fig. 3 viser et typisk forbindelseselement,

fig. 4 viser undervannsbåten og forbindelseselementet

sammenkoplet,

fig. 5 viser en bunnramme beregnet for plassering på

havbunnen og bygget opp av rørfagverk,

fig. 6 viser bunnrammen i fig. 5 sammenkoplet med en

undervannsbåt,

fig. 7 viser hvordan man ved hjelp av en undervannsbåt kan plassere forbindelseselementer på undervannsplattformen,

fig. 8 viser undervannsplattformen med derpå plasserte

forbindelseselementer og enheter (moduler), fig. 9 viser et grunnriss av undervannsplattformen i

fig. 8,

fig. 10 viser en undervannsbåt med en mindre enhet

eller modul,

fig. 11 viser en undervannsbåt med to tilkoplede slike

mindre enheter som vist i fig. 10,

fig. 12 viser en undervannsbåt og en enhet i form av et trykkammer som inneholder et ventiltre i en

vertikal utførelse,

fig. 13 viser en undervannsbåt og et trykkammer med

ventiltre i horisontal utførelse,

fig. 14 viser et trykkammer med ventiltre plassert på

plass på et brønnhode, og med en hjelpeenhet

ansluttet på siden,

fig. 15 viser hvordan en undervannsbåt kan kople seg til

hjelpeenheten med en sideanslutning,

flg. 16 viser hvordan en enhet inneholdende et vertikalt ventiltre kan koples sideveis til en undervannsbåt, mens

fig. 17 viser hvordan enheten i fig. 16 kan dreies til en horisontal stilling, for transport ved hjelp av undervannsbåten.

I fig. 1 er det vist en undervannsbåt 1. Denne undervannsbåten er vist med to standardtilkoplinger 2 og 3 på under-siden. Disse standardtilkoplinger 2 og 3 danner kombinerte feste- og aksessanordninger som er systemstandardisert med hensyn til utførelse (mål) og avstand, her angitt med a. Undervannsbåten er autonom, det vil si at den opererer uten kabelforbindelse med overflatefartøyet, og at den er bemannet. Foruten sitt vanlige fremdriftsmaskineri, representert ved thrusteren 4, har ubåten også side-thrustere 5,6 og et ikke nærmere vist ballastsystem for manøvrering/forflyt-ning I alle seks frihetsgrader.

Den i fig. 1 viste enhet 7 er i realiteten et trykkammer, og inneholder nødvendig utstyr, eksempelvis en manifold, et separasjonsanlegg osv. Enheten 7 er forsynt med standardtilkoplinger 8,9 og 10,11. Disse tilkoplinger utgjør feste- og aksessanordninger med systemstandardiserte mål og avstand (a).

Enheten 7 kan som nevnt inneholde vidt forskjellig utstyr, alt etter behov, og basert på de installerte prosessystemer og risiko for lekkasje av hydrokarboner (ved utvinning av olje/gass) vil enheten kunne være fylt med luft, inertgass eller vann tilsatt Inhibitor i driftsfasen. Enheten kan også være seksjonert i rom og passasjer som alltid kan være luftfylte. Dette er antydet i fig. 1 med stiplede linjer, hvor slike rom/passasjer er betegnet med henholdsvis 12 og 13.

I fig. 2 er vist hvordan undervannsbåten 1 er koplet sammen med enheten 7. Dette er skjedd ved at standardtilkoplingene 2,3 på ubåten 1 er koplet sammen med henholdsvis standardtilkoplingene 8 og 9 på enheten 7. Enheten 7 er nå koplet til ubåten 1 for transport ved hjelp av denne. Gjennom tilkoplingene 2,8 henholdsvis 3,9 kan man fra undervannsbåten 1 få adgang til den indre trykkfaste enhet 7 om så ønskes. Undervannsbåten 1 er naturligvis forsynt med ikke viste sluser i forbindelse med standardtilkoplingene 2 og 3 for å muligjøre sikker personelloverførlng, og med nødvendige luker og stengeanordninger.

Enheten 7 kan naturligvis ha en hvilken som helst egnet ytre form og kan eventuelt ha en mer strømlinjeformet utførelse. Under transporten sørges det for at enheten har tilnærmet nøytral, dvs. ingen oppdrift. Enhetene kan utstyres med et lense/ballastsystem for å regulere oppdrift og oppdrift-tyngdepunktets beliggenhet. Systemet kan fordelaktig aktiveres og betjenes fra ubåten.

I tillegg til de to viste standardtilkoplinger 2,3 kan undervannsbåten selvsagt ha én eller flere ytterligere standardtilkoplinger, plassert på en av sidene eller på begge sider. En slik side-standardtilkopling er vist i fig. 1 og betegnet med 14.

I fig. 3 er det vist et forbindelseselement 15. I en enkel utførelsesform kan forbindelseselementet bestå av et rørformet legeme 16 som i hver ende er tilknyttet et hus 17,18, idet hvert slikt hus har en øvre, henholdsvis nedre standardtilkopling 19,20 henholdsvis 21,22.

I fig. 4 er vist hvordan undervannsbåten 1 ved hjelp av sine standardtilkoplinger 2 og 3 er tilkoplet et slikt forbindelseselement 15. I fig. 4 kan altså forbindelseselementet 15 transporteres ved hjelp av undervannsbåten 1, på samme måte som forklart foran i forbindelse med transport av enheten 7.

I fig. 5 er det vist en bunnramme 23, bygget opp av rørfag-verk. Bunnrammen er forsynt med standardtilkoplinger (bare fire standardtilkoplinger er vist) 24,25,26 og 27. I fig. 6 er vist hvordan undervannsbåten 1 er koplet til bunnrammen 23 for transport av bunnrammen ved hjelp av undervannsbåten. Bunnrammen gis en nøytral oppdrift under transporten, og ved egnet ballastering kan man også kompensere for eventuelle skj evbelastninger.

Ved hjelp av undervannsbåten 1 kan således bunnrammen 23 settes ned på havbunnen 28 (fig. 7), I fig. 7 er vist hvordan man med undervannsbåten 1 kan sette et forbindelseselement 15 på plass på bunnrammen.

På samme måte som forklart foran i forbindelse med enheten 7 kan f orbindelseselementet 15 være utformet med rom eller passasjer som til enhver tid kan være fylt med luft eller som eventuelt kan tømmes for vann eller Intertgass og fylles med luft etter behov, slik at personell kan gå ned i disse rom, representert ved de nevnte forbindelseselementhus 17,18 og foreta de nødvendige oppkoplingsarbeider etc.

I fig. 8 og 9 er det vist hvordan bunnrammen 23 er bygget opp med bruk av forbindelseselementet og enheter. I fig. 8 og 9 er enhetene og forbindelseselementene betegnet med henvis-ningstallene 7 og 15, men enhetene henholdsvis forbindelseselementene behøver ikke være Innbyrdes like. Det som er vesentlig er at de har de nødvendige standardtilkoplinger.

På bunnrammen 23 er det i fig. 8 og 9 montert fire forbindelseselementet 15 og fire enheter eller moduler 7. Monter-ingsrekkefølgen (utskiftningsrekkefølgen) er vilkårlig for modulene, og også for forbindelseselementene før modulene monteres.

Den i fig. 8 og 9 viste oppbygning kan ta imot og dokke en ubåt på åtte forskjellige vis, alt ettersom behov tilsier, for aksess, inspeksjon og eventuelt vedlikehold.

De fire modulene kan inneholde vidt forskjellig utstyr og basert på de installerte komponenter og risiko for lekkasje av hydrokarboner (ved utvinning av olje/gass), vil modulene være fylt med luft eller inertgass (eller vann tilsatt inhibitor) i driftsfasen. Som nevnt kan enhetene eller modulene også være seksjonert i rom og passasjer som alltid vil være luftfylte.

Før arbeidene påbegynnes kan intertgassfylte rom fylles med luft. Det vil da kunne være aktuelt å stenge av prosessen eller deler av den. Med et oppdelt (modularisert arrangement som vist, vil det være enkelt å få til prosessflyteskjema som tillater delvis avstenging når større arbeider skal utførees og det ikke er mulig eller ønskelig å stenge av hele systemet. Det vil selvsagt også være mulig å skifte hele modulen.

Som det fremgår av fig. 9 er det i alt åtte standardtilslut-ninger oppover. Noen av alle disse vil kunne benyttes for aksess via undervannsbåten. Ellers kan tilslutningene benyttes for mer eller mindre permanent tilslutning av diverse service- eller hjelpemoduler, såsom verkstedmoduler, avsendersluse og magasin, energipakker, bomodul, inntrek-ningsanordning for ledninger og forsyningslednlnger, kjemikalieforråd, slamforråd for brønndreping osv.

I det nye undervannssystem kan det også inngå én eller flere energimoduler spesielt betegnet for undervannsbåtens energiforskyvning. En slik modul kan eventuelt tas med av undervannsbåten under reisen fra land. På ankomststedet kan eventuelt én eller flere slike energimoduler være plassert på forhånd, slik at altså ubåten på denne måten kan forlenge sin operasjonstid ganske vesentlig, f.eks. ved transport av enheten med stor slepemostand og tilsvarende hastighets-nedsettelse. Mindre enheter eller moduler kan ha bare en standardtilkopling over/under. En slik mindre enhet er vist i fig. 10 og er betegnet med 30. Den har en øvre standardtilkopling 31 og en nedre standardtilkopling 32.

I fig. 11 er det vist hvordan undervannsbåten 1 kan være tilkoplet to slike mindre enheter 30 for transport av disse.

Ulike typer enheter, spesielt service- og verktøyenheter, energienheter og forrådsenheter kan lagres på feltet, dvs. at det ikke alltid vil være påkrevet å transportere slike enheter til basen mellom hver gang de skal benyttes.

Et meget viktig område hvor det vil være aktuelt å benytte det nye undervannssystem, er i forbindelse med komplettering av såkalte satelittbrønner. Ventiltreet kan her være montert i et kammer som enten står vertikalt eller horisontalt på brønnhodet.

Med undervannssysternet vil det ikke være vanskelig å transportere ventiltrær opptil 50-100 tonn. Fig. 12 viser en undervannsbåt 1 med et kammer 33 som inneholder et ventiltre. Trykkammeret 33 har en øvre standardtilkopling 34 og en nedre standardtilkopling 34. I fig. 13 er ubåten 1 vist sammen med et horisontalt trykkammer 36 med øvre standardtilkopling 37 og nedre standardtilkopling 38. Ved å kople tilkoplingene 2 og 34 sammen (fig. 12) eller ved å kople tilkoplingene 2 og 37 sammen (fig. 13), kan man ved hjelp av undervannsbåten 1 transportere ventiltreet. Trykkammeret/- ventiltreet 33 kan eventuelt være forsynt med sidetilslutnlng 39, som muliggjør transport med trykkammeret 33 plassert horisontalt.

I fig. 16 og 17 er det vist hvordan et trykkammer 33 kan sammenkoples med en side-standardtilkopling 14 på undervannsbåten 1 og så kan dreies til horisontal stilling (fig. 17). Dette gir mindre motstand for oppnåelse av raskere transport.

I fig. 14 er det vist hvordan trykkammeret 33 med tilhørende ventiltre er plassert på et brønnhode 40. Reparasjon og vedlikehold kan utføres gjenom øvre adkomståpning (standardtilkopling) 34, direkte fra undervannsbåten eller fra en servicemodul som koples mellom undervannsbåten og trykk-kammeret. I fig. 14 er det vist hvordan en inntrekningsmodul 41 kan være ansluttet på siden av trykkammeret. Inntrekningsmodulen 41 er beregnet for inntrekning av én eller flere rørledninger. I fig. 15 er det vist hvordan undervannsbåten 1 ved hjelp av sin side-standardtilkopling 14 kan kople seg til inntrekningsmodulen 41, som da kan virke som hjelpemodul (servicemodul). Ved hjelp av undervannsbåten 1 kan man selvsagt også fjerne modulen 41, ved at den frikoples fra trykkammeret 33.

En eller flere ekstra sldeanslutnlnger kan gl tilgang for inspeksjon og inngrep på installasjonen selv under driftsfasen. Dette gjelder for samtlige enheter, og ikke bare for trykkammeret som inneholder ventiltrær. Det kan da eventuelt koples mellom spesielle verktøyenheter eller verktøymoduler, som eksempelvis benyttes for utskifting av "slitekomponenter" slik som strupere etc. uten at personell behøver å gå inn i de enkelte enheter.

Ubåten kan selvsagt uten videre benyttes til personelltrans-port mellom ulike havbunninstallasjoner, og til inspeksjons-oppdrag. For slike formål kan spesielle servicemoduler koples til ubåten. Legging av kontrollkabler for spesiell leggemodul er en annen mulig oppgave.

Av det foregående vil det gå frem at det med oppfinnelsen er tilveiebragt et installasjone-, inspeksjons-, intervensjons-og vedlikeholdssystem som utgjør et komplett undervannssystem med stor fleksibilitet, slik at man kan dekke alle de i dag tenkbare oppgaver i forbindelse med havbunninstallerte produksj onsssystemer.

Transport av store og tunge enheter (til og med fundament-rammer eller bunnrammer) kan skje ved at disse utføres slik at oppdriften kan gjøres tilnærmet lik null, og ved at undervannsbåten kopler seg til, forflytter og posisjonerer disse. Oppdeling/modularisering av slike store og tunge enheter kan også anvendes om fordelaktig. Enheter og komponenter, herunder reservedeler, kan således transporteres fra landbaser, eller slippes fra skip eller helikopter, og fanges opp av undervannsbåten.

Man vil forstå at det nye undervannssystem innbefatter sammenkoplbare komponenter samt én eller flere undervanns båter for betjening av anlegget, idet komponentene og undervannsbåten har sammenkopllngspunkter som i systemet vil være fordelt i et horisontalt modulgitter som kan ligge i et eller flere plan. De enkelte komponenter kan være utstyrt med tørre henholdsvis tørrleggbare rom i tilknytning til koplingspunktene.

Standard side-tilkoplinger muliggjør at to (eller flere) ubåter kan kople seg sammen svevende fritt i neddykket tilstand for utveksling av personell (redningsoperasjoner), reservekomponenter og verktøy for havbunnsinstallasjonene etc. Dette gir også mulighet for å opptre som "katamaran", transportere en ubemannet ubåt etc.

Claims (4)

1. En-atmosfærisk undervannssystem for utvinning av naturressurser, innbefattende en autonom undervannsbåt (1) med to undre feste- (koplings-) og aksessanordninger (2,3) med systemstandardiserte mål og avstand og en havbunninstallasjon (23,7) bygget opp av forskjellige trykkfaste komponenter (23,7) som inneholder det nødvendige utstyr for utvinning, herunder kontroll- og habitatfasiliteter, og som er forsynt med øvre feste- og aksessanordninger (25, 26,8-11) som er tilpasset undervannsbåtens feste- og aksessanordninger, idet komponentene er Innrettet til å festes til undervannsbåten for transport til og oppbygning av installasjonen ved havbunnen,karakterisert vedat komponentene omfatter en bunnramme (23) med to eller flere øvre feste- og aksessanordninger (25,26) med samme systemstandardiserte mål og innbyrdes avstand som undervannsbåtens (1) feste- og aksessanordninger (2,3), minst to utstyrsenheter (7) med en eller to undre feste- og aksessanordninger (10,11) anordnet aksielt på linje med tilsvarende øvre feste- og aksessanordning(er) (8,9) for sammenkopling med valgte øvre feste- og aksessanordninger på underliggende kompont(er), og minst ett forbindelses- og adgangselement (15) med to undre feste- og aksessanordninger (20,22) anordnet aksielt på linje med tilsvarende øvre feste- og aksessanordninger (19,21), for forbindelse mellom to utstyrsenheter (7), slik at enhetene og forbindelseselementene er innpasset i et modul- eller byggeklossystem.

2. System ifølge krav 1,karakterisert vedat feste- og aksessanordningene er kombinerte.

3. System ifølge krav 1 eller 2,karakterisert ved at komponentene er seksjonerte i rom og/eller passasjer (12,13,17,18) som alltid skal være luftfylte.

4. System ifølge et av de foregående krav,karakterisert vedat forbindelseselementene (15) innbefatter/ er utformet for personellpassasje (17,18).