NO162582B - Hoeyhastighetsprosjektil. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et høyhastighetsprosjektil som er innrettet for inntrengning i mål med såvel liten som stor motstandskraft mot inntrengning, og for utløsning av prosjektilets hovedladning etter inntrengningen, idet det omfatter en fremre barriere av høyverdig materiale, f.eks. stål, og et ved anslag mot det respektive mål initierbart brannrør som arbeider dels med høy følsomhet ved anslag mot mål med liten motstandskraft mot inntrengningen, og dels samvirker med en bak barrieren beliggende forsinkelsessats som tillater utløsning av hovedladningen etter inntrengningen, og som er slik anordnet at den ikke skal initieres av sjokkbølger som opptrer i prosjektilets fremre materialpartier, idet forsinkelsessatsen er avdekket mot en anordning som i brannrørets initierte tilstand bevirker en pålitelig antennelse av forsinkelsessatsen.

Ved prosjektiler av ovennevnte type som kan sprenges ved anslag mot skrøpelige mål og mål med høy motstand mot gjennomboring, benyttes den fremre barriere til å ta del i gjennomboringsfunksjonen. I slike tilfeller kan brannrøret betraktes som om det består av et fremre parti (anslagsdel) som er beliggende foran barrieren, og et bakre parti (aktiveringsdel) som er beliggende bak barrieren. Det fremre parti er følsomt og reagerer på sammenstøt med skrøpelige mål. Ved sammenstøt med meget motstandsdyktige mål, for eksempel mål med en panserplate på 12 mm, ødelegges det fremre parti av brannrøret, med det resultat at dette fremre parti ikke har noen egentlig funksjon i slike tilfeller. Brannrørets aktiveringsdel er konstruert for å tre i funksjon også i dette tilfelle, og å forårsake den tidsinnstilte eksplosjon av prosjektilets nyttelast. Brannrørets bakre parti fungerer således ved sammenstøt med både skrøpelige mål og ved sammen-støt med hardere mål.

Som eksempler på tidligere kjente prosjektiler av ovennevnte type kan det henvises til tysk patentskrift nr. 525 053 og norsk patentsøknad nr. 840817. Således viser det tyske patentskrift et nesebrannrør for et prosjektil hvor en anslagstennmekanisme er anordnet foran en barriere som er dannet av tykt gods i brannrørhuset, og hvor en forsinkelsessats er anordnet i en beskyttet stilling bak barrieren, slik at den ikke skal initieres av sjokkbølger som opptrer i prosjektilets fremre materialpartier. Det er videre anordnet midler som bevirker at forsinkelsessatsen alltid kan nås av tennflammen fra prosjektilets anslagsten-ner, selv ved store deformasjoner i brannrørhuset. Den norske patentsøknad nr. 840817 viser et prosjektilbrannrør hvor en elektrisk anslagskontakt er anbrakt foran en barriere av høyfast materiale, mens resten av brannrørmekanismen, herunder en forsinkelsessats, er anordnet bak barrieren.

Ved sprengning av prosjektiler av den aktuelle type er det avgjørende at sprengningen ikke finner sted før etter total gjennomboring, og at prosjektilet har trengt inn i målet en avstand på ca. 1,5 - 3 m. For å realisere effektiv sprengantennelse av prosjektilets nyttelast etter inntrengning av prosjektilet i målet, er det helt vesentlig at brannrøret er konstruert slik at nøyaktig sprengning finner sted når det ønskes, og på samme tid slik at utilsik-tet sprengning hindres på effektiv måte.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et høyhastighetsprosjektil som løser dette og andre konstruk-sjonsproblemer, og som på effektiv måte hindrer at forsinkelsessatsen påvirkes av vibrasjoner, og støt- eller sjokk-bølger på effektiv måte hindres i å spre seg bakover mot den særdeles godt beskyttede forsinkelsessats.

Ovennevnte formål oppnås med et høyhastighetsprosjek-til av den innledningsvis angitte type som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved

a) at forsinkelsessatsen er anordnet i en hulsylindrisk del som er lagret i en bak barrieren beliggende del av

brannrøret via ringformede elementer av elastisk materiale som opptar vibrasjoner i både aksial og radial retning

av prosjektilet,

b) at den bak barrieren beliggende del er avtettet mot barrieren ved hjelp av et ytterligere, ringformet eJement

av et elastisk materiale, og

c) at barrieren, den fremre prosjektildel og den bakre prosjektildel med den bak barrieren beliggende del er utført

av forskjellige materialer.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende 1 forbindelse med et foretrukket utførelseseksempel under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et sideriss av et høyhastighetsprosjektil ifølge oppfinnelsen, og fig. 2 viser et snitt gjennom fremre partier av prosjektilet ifølge fig. 1, hvilke partier er relevante for oppfinnelsen.

På fig. 1 er vist et høyhastighetspros jektil som er beregnet å ha en munning-til-mål-rekkevidde av størrelses-orden 20 km. Angrepshastigheten (velocity at kill) er mellom 400 og 500 meter pr. sekund. I prinsipp er prosjektilet oppdelt i to deler 1 og 2, idet del 1 er vist mer detaljert på fig. 2. Del 2, som bærer nyttelasten eller hovedladningen, kan være av i og for seg kjent type.

Ifølge fig. 2 er brannrørfunksjonen integrert i prosjektilets fremre område 1. Brannrørfunksjonen kan anses for å bestå av en anslagsdel 3 og en aktiveringsdel 4. Disse deler 3 og 4 er adskilt ved hjelp av en barriere 5 som i den foreliggende utførelse består av et rørformet legeme av høyverdig stål. Anslagsdelen 3 er forenet med barrieren via dennes fremre ende. Aktiveringsdelen 4 er fast forankret til barrieren 5 ved dennes bakre ende. Barrieren eller det rørformede legeme 5 er fast anbrakt i prosjektilets mantel 6, for eksempel ved hjelp av gjenger 7 på legemet eller mantelen, idet mantelen dessuten er tettet ved hjelp av en ring 8 av elastisk materiale. En innhylling for prosjektilets fremre partier er betegnet med 9. Denne innhylling er av lettmetall. Innhyllingen eller hylsteret 9 er fast anbrakt på det rørformede legeme 5, for eksempel ved hjelp av gjenger 10, og er tettet ved hjelp av en tetning 11 av en type som svarer til tetningen 8. Prosjektilets nesekonus 12 er fastskrudd til innhyllingens 9 fremre partier ved hjelp av gjenger 13. Nesekonusen kan være av lettmetall eller et liknende materiale. En tetning 14 er også anordnet her. Et fremre, rørformet legeme 15 er fastskrudd i innhyllingen 9 ved hjelp av gjenger 16. Det rørformede legeme 15 omslutter en første tennhette 17 og et tennstempel 18 for tennhetten. Tennstempelet 18 er forsynt med en retardator av i og for seg kjent type som ikke skal beskrives nærmere her. For påvirkning eller utløsning av tennstempelet er det anordnet en i lengderetningen forskyvbar stang 20 som aktiveres av en anslagsdel 21 som er anbrakt i prosjektilets nese. Stangens fremre ende har en kuleformet overflate 20a som samvirker med en tilsvarende begerformet overflate 21a på anslagsdelen. )

Det rørformede legeme 15 danner også en mottaker for en andre tennhette 22 som er plassert foran barrieren 5. Tennhetten 22 strekker seg inn i en sentral utsparing 5a i det rørformede legeme. Tennhetten 22 er innført i en holder 22a, 22b, idet holderpartiet 22a strekker seg inn i den nevnte utsparing 5a og holderpartiet 22b er fastskrudd eller fast montert på tilsvarende måte i en utsparing i det rørformede legeme 15. Således er et naturlig bruddpunkt dannet i det plan som er vist med pilene A som strekker seg i rett vinkel på tegningsplanet for fig. 2. I tilknytning til ovennevnte bruddpunktplan A er det anbrakt to splinter-ladninger 23, 24 i tennhetten, av hvilke splinterladningen 24 ligger an mot endeflaten av tennhettens tennladning.

Det rørformede legeme som danner barrieren 5, er utformet med en flens 5b hvis omkretsoverflate er forbundet med eller utgjør en del av prosjektilets omkretsoverflate. Mellom tennhettene 17 og 22 er det anordnet en kanal 25 ved hjelp av hvilken antennelsesgasser som genereres av tennhetten 17, kan nå frem til tennhettens 22 ladninger 23, 24 . Det rørformede legeme 5 er utformet med en sentral kanal 26 ved hjelp av hvilken gasser som genereres av tennhetten 22, kan ledes bakover til aktiveringsdelen 4 bak barrieren 5.

Delen 4 omfatter en manteldel 27 som kan være av aluminium eller et liknende materiale. Manteldelen 27 er fastskrudd i det rørformede legeme 5 ved hjelp av gjenger 28. Mot hverandre vendende ender 5c og 27a av delene 5 hhv. 27 ligger an mot hverandre ved mellomkomst av en brikke 29 av bly eller et tilsvarende, mykt materiale. Delene 5 og 27 er forseglet ved hjelp av en ring 30 av elastisk materiale. Manteldelen 27 omfatter en enhet 31 som er anbrakt i delens fremre ende, en hul, sylindrisk del 32, en tennsats 33 og en bunnskrue 34 med sitt tilhørende øye 35 og en drivladning 36. Bunnskruen 34 er tettet mot manteldelen 27 ved hjelp av en tetningsring 37 av elastisk materiale. Manteldelen 27 strekker seg inn i et rom 38 i prosjektilet, og drivladningens 36 endeflate vender mot prosjektilets hovedladning eller nyttelast 39. Tennladningen eller tennsatsen 33 er av i og for seg kjent type og omfatter ladningen 33a som er innrettet til å vris fra den på fig. 2 viste side-stilling til en armeringsstilling på linje med øyet 35. Manteldelen. 27 omfatter en sentral utsparing 27b i hvilken den hule, sylindriske del 32 er ettergivende opphengt i elastiske deler som i den foreliggende utførelse er i form av tre O-ringer 40, 41 og 42. Med sin bakre ende ligger den hule, sylindriske del 32 an mot en brikke 43 av plast eller tilsvarende materiale. Ovennevnte O-ringer er anbrakt for å dempe både aksiale og radiale bevegelser. Den hule, sylindriske del 32 er forsynt med periferiske ringspor for O-ringene 40 og 41. O-ringen 42 ligger an mot en skråttstilt frontflate av den hule, sylindriske del og en indre anleggs-flate på manteldelen 27.

Den hule, sylindriske del 32 bærer sentralt en tidsladning eller f orsinkelsessats 44 som kan være av i og for seg kjent type og hvis endeflate munner ut i et rom 45 med

3 3

et volum på 1-6 cm , fortrinnsvis 3-4 cm .

Enheten 31 er forsynt med en dyse 31a hvis åpning er 0,2-0,6 mm, fortrinnsvis 0,3-0,4 mm i diameter. Enheten inneholder også en forsterkningsladning (drivladning, over-drager) 46. Innløpsépningen for enheten er betegnet 31b og står i forbindelse med et rom 5d i barrieren 5. Enheten 31 virker slik at den til rommet 45 avgir antennelsesgass for forsinkelsessatsen 44. I dette tilfelle utøver enheten et trykk på gassene, hvilket trykk stiger i det minste ved slutten av antennelsespulsen. Enheten er innrettet slik at den leder gassene fra kanalen 26, men takket være sin egen f orsterkningsladning 46 kan den generere sine egne gasser.

Antennelsessekvensen for prosjektilet er som følger: Ved sammenstøt med et skrøpelig mål avføles anslagskraften av anslagsdelen 21 som forskyver stangen 20 i lengderetningen. Retardatoren 19 antas her å være utløst, med det resultat at stangen 20 påvirker tennstempelet 18. Tennstempelet detonerer tennhetten 17 som dermed genererer antennelsesgasser som ledes ut i kanalen 25 til tennhetten 22. Denne detoneres ved hjelp av disse gasser og genererer på sin side gasser som ledes videre gjennom kanalen 26 til enheten 31. Enheten bevirker dermed den ovenfor omtalte, effektive antennelse av forsinkelsessatsen 44. Det antas her at rotasjonssikringen for tennsatsen 33 aktiveres og innstilles slik at ladningen 33a anbringes på linje med øyet 35. Som et resultat forårsaker forsinkelsessatsen antennelse av ladningen 33a, hvilket på sin side utløser lad-ningene 35 og 36 som til slutt antenner hovedladningen 39.

Ved sammenstøt med et hardt materiale vil brannrør-funksjonens fremre del 3 bli ødelagt. I dette tilfelle kan oppbrytning forventes å finne sted i planet A, med det resultat at splinterladningene 23 og 24 detoneres. Dette medfører således aktivering av tennhetten 22, hvoretter den etterføl-gende sekvens vil være den samme som omtalt ovenfor. Selv om oppbrytningen ikke inntreffer i oppdelingsplanet A, vil den varmeenergi som genereres ved anslag, detonere tennhetten slik at den tilsiktede virkning vil være den som er beskrevet ovenfor.

Tennhettene 17, 22, enheten 31 og forsinkelsessatsen 44 velges slik at antennelse av hovedladningen 39 finner sted etter at prosjektilet har gjennomboret målet og trengt inn en avstand på ca. 1,5-3,0 m. Den forsinkede virkning eller tidsinnstillingen velges i avhengighet av prosjektilets hastighet og den avstand til hvilken prosjektilet skal trenge inn i målet før eksplosjon inntreffer.

På fig. 1 er et mål betegnet med M, og den inntreng-ningsavstand som skal oppnås før eksplosjon av prosjektilets hovedladning, er betegnet a. Når prosjektilet trenger gjennom tykkveggede mål, for eksempel en panserplate på 12 mm, deltar barrieren 5 som et effektivt element i gjennomboringsfunksjonen.

Claims (3)

1. Høyhastighetsprosjektil som er innrettet for inntrengning i mål (M) med såvel liten som stor motstandskraft mot inntrengning, og for utløsning av prosjektilets hovedladning (39) etter inntrengningen, idet det omfatter en fremre barriere (5) av høyverdig materiale, f.eks. stål, og et ved anslag mot det respektive mål initierbart brannrør som arbeider dels med høy følsomhet ved anslag mot mål med liten motstandskraft mot inntrengningen, og dels samvirker med en bak barrieren (5) beliggende forsinkelsessats (44) som tillater utløsning av hovedladningen (39) etter inntrengningen, og som er slik anordnet at den ikke skal initieres av sjokkbølger som opptrer i prosjektilets fremre materialpartier, idet forsinkelsessatsen (44) er avdekket mot en anordning (31) som i brannrørets initierte tilstand bevirker en pålitelig antennelse av forsinkelsessatsen, KARAKTERISERT VED a) at forsinkelsessatsen (44) er anordnet i en hulsylindrisk del (32) som er lagret i en bak barrieren (5) beliggende del (27) av brannrøret via ringformede elementer (40, 41, 42) av elastisk materiale som opptar vibrasjoner i både aksial og radial retning av prosjektilet, b) at den bak barrieren (5) beliggende del (27) er avtettet mot barrieren (5) ved hjelp av et ytterligere, ringformet element (30) av elastisk materiale, og c) at barrieren (5), den fremre pros jektildel (3) og den bakre prosjektildel (4) med den bak barrieren (5) beliggende del (27) er utført av forskjellige materialer.

2. Prosjektil ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at mot hverandre vendende endeflater (5c, 27a) av den barriere-dannende del (5) og den bak denne beliggende del (27) er presset mot hverandre via en mellomliggende ring (29) av bly eller et annet ettergivende materiale.

3. Prosjektil ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at den hulsylindriske dels (32) bakre overflate ligger an mot en brikke (43) av plast eller liknende, og at brikken har en sentral uttagning mot prosjektilets bakenforliggende tennsats (33).