NO162424B

NO162424B - Oljebasert boreslam.

Info

Publication number: NO162424B
Application number: NO833261A
Authority: NO
Inventors: S Richard Turner; Robert D Lundberg; Warren A Thaler; Thad O Walker; Dennis G Peiffer
Original assignee: Exxon Research Engineering Co
Priority date: 1982-09-13
Filing date: 1983-09-12
Publication date: 1989-09-18
Also published as: NO833261L; EP0104829B1; DE3364270D1; US4425461A; AU560231B2; CA1210232A; AU1905083A; NO162424C; EP0104829A1; MY8700412A

Abstract

Blanding av sulfonertetermoplastiske polymerer og sulfonerte elastomeriske polymerer som funksjonerer som viskositetsregulerende midler når deilsettes ! oljebaserte boreslam som er væsker som kan mot-. stå trykk, kolde borehoder og utskåret materiale fra hull som fremstilles under drift av olje og gassbrnner. De sulfonerte termoplastiske og elastomeriske polymerer har begge fra 5 til 200 mekv sulfonatgrupper pr. 100 g av nevnte sulfonerte termoplastiske eller elastomeriske polymerer, og hvor sulfonatgruppene er nytralisert med et metall-kation eller et amin»eller ammoniummotion. Et polart samopplsningsmiddel kan eventuelt tilsettes blandingen av det oljebaserte slammet og nevnte sulfonerte termoplastiske og elastomeriske polymer, fordi nevnte polar samoppløsningsmiddel da vil øke opplseligheten av nevnte polymerer i boreslammet ved å nedsenke de sterke ioniske samvirkninger som eksisterer mellom sulfonatgruppene 1 de sulfonerte polymerene.

Description

Foreliggende oppfinnele angår oljebasert boreslam som inneholder en ny type vlskosltetsregulerende midler som kan brukes under drift av gass- og oljebrønner, hvor disse vlskosltetsregulerende midler er blandinger av sulfonerte termoplastiske og elastomere polymerer. Det oljebaserte boreslam Ifølge oppfinnelsen inneholder i det minste, men kan også Innbefatte andre additiver, en organisk væske slik som en olje, ferskvann eller saltvann, et emulgeringsmiddel, et fuktemlddel, et vektregulerende middel og blandinger av sulfonerte, termoplastiske og elastomere polymerer. Vanligvis vil oljebasert boreslam ifølge oppfinnelsen ha en spesifikk densitet på 0,84-2,4 g/cm<3>, mer foretrukket 1,2-1,92 g/cm<3>, og mest foretrukket 1,44-1,92 g/cm<3>.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt et oljebasert boreslam bestående av

(a) en organisk væske som er ublandbar med vann; (b) 1-20 g vann pr. 100 vektdeler av den organiske væsken; (c) 57,06-142,65 g/l av et vanlig brukt emulgeringsmiddel og/eller en blanding av vanlig brukte emulgeringsmidler; (d) opptil 2.282,4 g/l av et vektregulerende middel, slik som barytt, i en mengde som er tilstrekkelig for oppnåelse av en ønsket densitet; (e) 1,43-14,27 g/l av et fuktemlddel; (f) 0,71-11,41 g/l av natriumsaltet av en sulfonert

styrenpolymer;

og dette boreslammet er kjennetegnet ved at det dessuten inneholder 20-80 vekt-# av en kopolymer av isopren og

natriumstyrensulfonat, idet polymerene hver har 5-100 milliekvivalenter av sulfonatgrupper pr. 100 g av nevnte styrenpolymer eller nevnte kopolymer.

Den organiske væsken er fortrinnsvis en olje, og vannet foreligger fortrinnsvis i en mengde på 3-5 vektdeler vann pr. 100 vektdeler olje. Det vektregulerende middelet (barytt, dvs. bariumsulfat) som er nødvendig for å gi den ønskede slamdensiteten, utgjør fortrinnsvis 14,27-2.139,75 g/l og mest foretrukket 28,53-1.997,1 g/l.

Den olje som brukes i oljebasert boreslam, er vanligvis nr. 2 dieselolje, men kan også være andre kommersielt tilgjengelige hydrokarbonoppløsningsmidler såsom paraffln, brensels-olje eller visse råoljer. Hvis man bruker sistnevnte, så må disse utluftes , og må være fri for emulsjonsnedbrytende forbindelser .

Typiske eksempler på egnede emulgeringsmidler som kan brukes, er magnesium- eller kalsiumsåper av fettsyrer. Typiske eksempler på egnede fuktemidler som lett kan brukes, er et alkylarylsulfonat. Typiske eksempler på et vektregulerende materiale som lett kan brukes, er som nevnt barytt (bariumsulfat), som eventuelt kan være overflatebehandlet med andre kationer slik som kalsium.

Den sulfonerte, nøytraliserte styrenpolymeren er avledet av termoplastiske polymerer av polystyrentypen, og er valgt fra polystyren, poly-t-butylstyren, polyklorstyren, polyalfa-metylstyren, o.l.,

Termoplastiske polystyrenmonomerer som hensiktsmessig kan brukes i foreliggende oppfinnelse, har en glassovergangs-temperatur på 70-150°C, mer foretrukket 90-140°C, og mest foretrukket 90-120°C. Disse polystyrenharpiksene har en vektmidlere molekylvekt målt ved GPC på 5.000-500.000, fortrinnsvis 20.000-350.000, og mest foretrukket 90.000-300.000. Nevnte polystyrenbaserte, termoplastiske harpikser kan fremstilles direkte ved enhver av de kjente polymerlsasjons-prosesser. Med betegnelsen "termoplastisk" slik det brukes i foreliggende sammenheng, forstås et i alt vesentlig stivt (en bøyemodul på mer enn 69 mPa) materiale som er i stand til å beholde sin evne til å flyte ved forhøyede temperaturer i relativt lange tidsrom.

Den foretrukne termoplastiske styrenpolymeren er en homo-polymer av styren med en antallsmidlere molekylvekt på 180.000, og en egenviskositet i toluen på 0,8. Slike polymerer er lett tilgjengelige kommersielt i store volumer. Et egnet materiale i dette henseende er "Styron 666" som har en egnet antallsmidlere molekylvekt på ca. 105.000.

Den nøytraliserte, sulfonerte elastomere polymer som anvendes i foreliggende oljebaserte boreslam, utgjøres av kopolymerer dannet ved en friradikalprosess med et konjugert dlen og en sulfonatholdig monomer, nemlig isopren-konatriumstyren-sulfonat (IP/NaSS).

De termoplastiske eller elastomere polymerer sulfoneres ved en prosess i et ikke-reaktlvt oppløsningsmiddel slik som et klorert alifatisk oppløsningsmiddel, klorert aromatisk hydrokarbon eller et alifatisk hydrokarbon såsom karbontetra-klorid, dlkloretan eller klorbenzen. De foretrukne opp-løsnlngsmidler er laverekokende klorerte hydrokarboner. Et sulfoneringsmiddel tilsettes oppløsningen av polymeren og et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel ved temperaturer fra -100 til +100 °C på 1-60 minutter, fortrinnsvis ved romtemperatur i 5-45 min. og mest foretrukket 15-30 min. Typiske sulfoneringsmidler er beskrevet i US patenter 3.642.728 og 3.836.511. Slike sulfoneringsmidler kan velges fra et acylsulfat, en blanding av svovelsyre og et syreanhydrid eller et kompleks av svoveltrioksyd-donor og en Lewis-base inneholdende oksygen, svovel eller fosfor. Typiske svovel-trloksyd-donorer er SO3, klorsulfonsyre, fluorsulfonsyre, svovelsyre, oleum, etc. Typiske Lewis-baser er dloksan, tetrahydrofuran, tetrahydrotlofen eller trletylfosfat. Det mest foretrukne sulfoneringsmiddel er et acylsulfat valgt fra benzoyl-, acetyl-, proplonyl- eller butyrylsulfat. Acyl-sulfatet kan fremstilles ln situ i reaksjonsmediet eller fremstilles på forhånd før det tilsettes reaksjonsmediet i et klorert alifatisk eller aromatisk hydrokarbon.

Det skal påpekes at hverken sulfoneringsmlddelet eller sulfoneringsmåten er kritisk, forutsatt at sulfonerings-metoden ikke nedbryter polymerkjeden. Reaksjonen kan stoppes ved hjelp av en alifatisk alkohol såsom metanol, etanol eller lsopropanol, med en aromatisk hydroksylforbindelse, såsom en fenol, en cykloalifatisk alkohol, slik som cykloheksanol eller med vann. Den unøytraliserte, sulfonerte, termoplastiske eller elastomere polymeren har fra 5 til 100 mekv. sulfonatgrupper pr. 100 g sulfonert polymer, mer foretrukket fra 8 til 60, og mest foretrukket fra 10 til 45. Sulfonat-innholdet kan varieres sterkt, men man har imidlertid kunnet observere i de systemer som har høyest nivå m.h.t. sulfonering at det oppstår vanskeligheter med å oppløse de sulfonerte polymerene, og dette kan ha sterkt skadelig effekt på samvirket mellom den sulfonerte polymeren og baryttmateria-let som vektregulerende middel samt andre komponenter i boreslammet. Det er følgelig et klart optimalt nivå m.h.t. sulfoneringsinnhold som kan variere fra en sulfonert hoved-kjede til en annen, men for sulfonert polystyren som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse, brukes de variasjonsgrenser som er angitt ovenfor. Milliekvivalenter sulfonatgrupper pr. 100 g sulfonert termoplastisk eller elastomer polymer kan bestemmes ved både titrering av den polymere sulfonatsyren og ved Dietert-svovelanalyse. Ved titreringen av det unøytrali-serte sulfonatet kan polymerer oppløses i et oppløsnings-middel bestående av 95 volumdeler toluen og 5 volumdeler metanol i en konsentrasjon på 50 g pr. liter oppløsnings-middel. Det unøytraliserte sulfonatet kan så titreres med etanolisk natriumhydroksyd til et alizarin-tymolftalein-sluttprodukt.

Den unøytraliserte, sulfonerte, termoplastiske eller elastomere polymer er hydrolytisk stabil. Med hydrolytlsk stabil forstås at det unøytraliserte sulfonatet Ikke vil bli eliminert under nøytrale eller svakt basiske betingelser til en nøytral gruppe som ikke er i stand til å bil omdannet til en sterkt ionisk funksjonalitet.

Nøytraliseringen av de unøytraliserte sulfonatgruppene på de sulfonerte, termoplastiske eller elastomere polymerer utføres ved at det tilsettes en oppløsning av et basisk salt til den unøytraliserte, sulfonerte polymeren oppløst i en blanding av en alifatisk alkohol og et ikke-reaktivt oppløsningsmiddel. Det basiske saltet oppløses i et binært oppløsningsmlddel-system bestående av vann og/eller en alifatisk alkohol. Mot-ionet i det basiske saltet velges fra antimon, jern, alumi-nium, bly samt elementer fra gruppene IA, IIA, IB og IIB i det periodiske system, samt blandinger av disse, så vel som ammonium- og aminmotioner. De foretrukne kationer innbefatter sink-, magnesium-, natrium-, bly-, barium-, kalsium-og ammoniumkationer, mens sink, magnesium og natrium er de mest foetrukne kationer. Anionet i det basiske saltet velges fra en karboksylsyre med fra 1 til 4 karbonatomer, et hydroksyd, et alkoksyd eller blandinger av slike. Det foretrukne nøytraliseringsmiddelet er et metallacetat, fortrinnsvis natriumacetat. Tilstrekkelig av metallsaltet av kar-boksylsyren tilsettes til oppløsningen av den unøytraliserte, sulfonerte, termoplastiske eller elastomere polymeren til at man får en effektiv nøytralisering. Det er foretrukket å nøytralisere minst 9556 av sulfonatgruppene, mer foretrukket ca. 98% og mest foretrukket lOOSé.

Eksempler på metalloksyder som kan brukes ved fremstillingen av metallsulfonatene, er MgO, CaO, BaO, ZnO, Ag20, PbOg og

Pb3C>4. Eksempler på brukbare metallhydroksyder er NaOH, KOH, LiOH, Mg(OH)2 og Ba(OH)2.

I tillegg til sulfonering/nøytralisering av polystyren vil en alternativ fremgangsmåte for fremstilling av slike polymerer innbefatte en kopolymerisering av sulfonatholdigé monomerer med styren, hvorved man får fremstilt polymerer med et passende innhold av sulfonatgrupper.

Den faste, elastomere, sulfonerte kopolymeren fremstilt ved en friradikalprosess,.og som er nyttig i foreliggende boreslam, innbefatter minst 80 vekt-# isopren, samt en mindre mengde nøytralisert styrensulfonatmonomer.

Vanligvis vil isopren og styrensulfonatmonomeren dispergeres i en vannfase, i nærvær av en vannoppløselig initiator eller et redoks-system, som har en komponent oppløselig 1 olje-fasen, og den andre komponenten oppløselig i vannfasen, og enten med eller uten et overf lateaktivt middel, og hvor temperaturen er tilstrekkelig til å starte polymerlsasjon. Den resulterende lateksen blir vanligvis koagulert ved tilsetning av et vandig salt i oppløsning, og den utvunnede kopolymeren vaskes med vann og blir deretter tørket under vakuum ved romtemperatutr. Alternativt kan lateksen koaguleres ved tilsetning av metanol.

Den sulfonerte, elastomere kopolymeren fremstilt ved en friradikalemulsjon-kopolymerisasjonsprosess kan generelt angis å ha en Mn på 5.000-500.000, mer foretrukket 10.000-200.000. Kopolymerer for anvendelse ifølge foreliggende oppfinnelse har 5-100 milliekvivalenter sulfonatgrupper pr. 100 g polymer, mer foretrukket 18-90, mest foretrukket 20-80. Tilstedeværelse av noe gel skader ikke den elastomere kopolymeren.

Molforholdet for styrensulfonatmonomer til isopren er fra 1/200 til 1/5, mer foretrukket fra 1/50 til 1/6, og mest foretrukket fra 1/100 til 1/9.

En rekke friradikalkatalysatorer kan brukes, Inkludert de vannoppløsellge typene kallumpersulfat, ammonlumpersulfat, osv., samt de olje/vannoppløselige redoks-systemene slik som benzoylperoksyd/(NH4 ^FeSC^ , osv.

De overflateaktive midler som kan brukes, er forskjellige og velkjente. Av de typiske emulgeringsmidler eller overflateaktive midler som kan brukes, er imidlertid noen mer effek-tive enn andre ved å utvikle gittere og bedre stabilitet. Et foretrukket emulgeringsmiddel er natriumlaurylsulfat.

Bufringsmidler, dersom slike brukes i polymerisasjonsproses-sen, velges fra natriumkarbonat, ammoniakk, natriumacetat, trinatriumfosfat, osv. Slike bufringsmidler kan brukes i konsentrasjoner på 0,1-5 g pr. 100 g vann som brukes i emulsjonssystemet.

Kjedeoverførlngsmidler kan lett anvendes i polymerisasjons-prosessen for å regulere molekylvekten til den resulterende kopolymeren. Konsentrasjonen av kjedeoverføringsmiddelet er 0-1,0 g pr. 100 g av den samlede vekt av styrensulfonatmonomeren og den konjugerte dien, nemlig isopren.

Nevnte friradikalemulsjon-kopolymerisering av den vann-oppløsellge, sulfonatholdigé monomeren og det konjugerte dien, gir en stabil lateks hvor den resulterende vann-uoppløselige kopolymeren ikke er kovalent tverrbundet, og har en vesentlig ionisk tverrbinding, og har 18-100 milll-ekvivalenter sulfonatgrupper pr. 100 g polymer, mer foretrukket 18-90. Den resulterende lateksen kan koaguleres ved tilsetning av en vandig saltoppløsning til emulsjonen i et volumforhold mellom den vandige saltoppløsning og emulsjonens totale volum på fra 10 til 0,5, mer foretrukket fra 3 til 0,87, mest foretrukket fra 2 til 1. Den vannuoppløsel lge kopolymeren utvinnes ved filtrering, og kan deretter vaskes med vann og tørkes under vakuumbetingelser. Alternativt kan polymeren koaguleres ved at den utfelles med en alkohol slik som metanol.

Blandingen av den sulfonerte, termoplastiske polymeren og den sulfonerte, elastomere polymeren inneholder 99-1 vekt-# sulfonert, termoplastisk polymer, mer foretrukket 95-5 vekt-%, og mest foretrukket 80-20 vekt-#.

Alternativt kan det anvendes en lateks av en sulfonert polymer av den typen som er beskrevet i US patenter 3.912.683 og 4.007.149, som en hensiktsmessig måte for tilsetning av en sulfonert polymer til foreliggende oljebaserte boreslam.

Det har blitt observert at sulfonerte polymerer fremstilt ved sulfonering ofte ikke lett løser seg i hydrokarboner slik som dieselolje eller oljeoppløsningsmidler eller tilsvarende hydrokarbonoppløsningsmidler. Årsaken til at disse for-bindelsene eller materialene ikke lett lar seg oppløse, skyldes sterke ioniske samvirkninger som foreligger i slike sulfonerte polymerer.

Det er blitt observert at bruken av et passende polart ko-oppløsningsmiddel dramatisk kan hjelpe fremstillingen av slike oppløsninger. Behovet for slike ko-oppløsningsmldler demonstreres mest dramatisk med sulfonerte polymerer med et sulfonatinnhold på ca. 15 milliekvivalenter pr. 100 g sulfonert polymer.. Eksempler på slike ko-oppløsningsmidler er alifatiske alkoholer, heksanoler, dekanol og tridecylalkohol, som brukes i mengder på 1-20 vektdeler pr. 100 vektdeler av den olje som brukes i boreslammet. Bruken av slike ko-oppløsningsmidler gjør at det oppnås en raskere oppløsning og en mer fullstendig oppløsning av polymerene som ellers ville være uoppløselige i et hydrokarbonfortynningsmiddel. Det er også blitt observert at ved lavere sulfonatinnhold, f.eks. på 5 til 15 milliekvivalenter eller enda høyere pr. 100 g sulfonert polymer, så kan disse polymerer oppløses 1 et fravær av slike ko-oppløsningsmidler. Det polare ko-oppløsnings-middelet vil ha en oppløselighetsparameter på minst 8,5, mer foretrukket på minst 9,0 og kan utgjøre 0,1-40, fortrinnsvis 0,5-20 vekt-# av den totale blanding av organisk væske, ionomer polymer og polart ko-oppløsningsmiddel. Oppløsnings-middelsystemet av et polar ko-oppløsningsmiddel og en organisk væske hvor de ovennevnte, nøytraliserte, sulfonerte polymerer er oppløst, inneholder mindre enn 15 vekt-# av det polare oppløsningsmiddel, mer foretrukket 2-10 vekt-#, og mest foretrukket 2-5 vekt-#. Oppløsningsmiddelsystemets viskositet er mindre enn 1000 cp, mer foretrukket mindre enn 800 cp og mest foretrukket mindre enn 500 cp.

Normalt vil det polare ko-oppløsningsmiddelet være en væske ved romtemperatur, men dette er ikke en nødvendighet. Det er foretrukket, men ikke nødvendig at det polare oppløsnings-middelet er oppløselig eller blandbart med den organiske væsken i de mengder som anvendes i foreliggende oppfinnelse. Det polare ko-oppløsningsmiddelet velges vesentlig fra alkoholer, aminer, di- eller trifunksjonelle alkoholer, amider, acetamider, fosfater eller laktoner og blandinger av slike forbindelser. Spesielt foretrukne polare ko-opp-løsningsmidler er alifatiske alkoholer slik som butanol, heksanol, oktanol, dekanol, dodekanol, tridecylalkohol, 2-etylheksanol, osv.

Eksempel 1

Emulsjonskopolymeriserlng av isopren og natriumstvrensulfonat

En 250 ml glasstrykk-kolbe ble tilført 1,6 g natriumlaurylsulfat, 60 ml destillert og utluftet vann, 25 g isopren, 2,0 g natriumstyrensulfonat, 0,17 g dodecyltiol og 0,1 g kallumpersulfat. Kolben ble forseglet under nitrogen med en krone-kork med to hull inneholdende et gummiseptum. Kolben ble plassert Inne 1 et sikkerhetsskap 1 et termostatstyrt vann-rystebad ved 50°C, og rystlng ble startet umiddelbart. Etter 8 timers reaksjonstid ble kolben tatt ut, og det ble ved hjelp av en sprøyte tilsatt 3 ml av en metanolisk polymer isas jonsavbrytende oppløsning av 0,024 g hydrokinon, og 0,036 g av en oksydasjonsstabilisator, nemlig 2,6-di-t-butyl-4-metylfenol (DBMP). Kolben ble igjen rystet i ytter-ligere 10 min., avkjølt og så åpnet. Denne emulsjonen ble dampbehandlet for å fjerne gjenværende lsoprenmonomer. Ko-polymeremulsjonen ble deretter tilsatt til en omrørt oppløs-ning av 0,15 g DBMP i 500 ml metanol. Omkring 20 g NaCl ble så tilsatt for å koagulere emulsjonen. Det resulterende hvite smuleaktige materialet ble isolert ved å bruke en sikt på 80 mesh og en dentalstoppeplate av gummi. Kopolymeren ble vasket tre ganger med 500 ml destillert vann og til slutt vasket med 20 ml metanol. Det elastomere, hvite smuleaktige produktet ble plassert i en vakuumovn ved 40°C for tørking over natten. Fremgangsmåten ga 21,71 g (80,456) av polymeren inneholdende 0,56 vekt-56 svovel, hvilket er ekvivalent med 1,22 mol-56 NaSS (natriumstyrensulfonat) i kopolymeren.

Eksempel 2

EmulsjonskopolymerIsering av styren og natriumstyrensulfonat

Til et 2 liters reaksjonskar ble det tilsatt 16,0 g natrlum-laurylsulfat, 10,0 g natriumstyrensulfonat, 600 ml destillert vann, 250 g styren, 1,0 g dodecyltiol, og 1,0 g kalium-persulfat. Omrøring ble utført ved hjelp av en rører, og systemet ble forsiktig spylt med nitrogen og holdt under nitrogen ved tilsetning av reaktantene. Reaktoren ble opp-varmet til 50°C i en 6 timers periode. Reaksjonen markerte seg ved en kraftig eksoterm. Den ble stoppet med en metanolisk hydrokinonoppløsning. Kopolymeren ble koagulert ved hjelp av metanol og natriumklorid. Det fine, faste stoffet ble isolert ved sentrifugering. Det hvite, isolerte faste stoffet (utbytte 5556) inneholdt 0,7156 S beregnet på vekt. En blindprøve-polymerisasjon uten NaSS ga ca. 0,2 vekt-56 S. Kopolymeren inneholdt derfor 0,5156 S eller ca. 1,57 mol-56 NaSS.

Eksempel 3

Det ble fremstilt oljebaserte boreslam ved hjelp av vanlige laboratoriemetoder. Et typisk slam ble fremstilt ved å blande 205,82 g nr. 2 dieselolje, 34,76 g Oil Faze (Magcobar) som er et f luidtapsadditiv basert på en leire- og asfaltblanding, 1,5 g SE11 (dodecylbenzensulfonsyre) og 1,5 g DV33 (Magcobar) som er tallolje pluss di ,trietanolamlner. Til denne blandingen ble det tilsatt 10 g CaCl2 i 21 ml vann. Slammet ble vektjustert med 226,35 g barytt, hvoretter ytter-ligere 4,4 g CaCl2 ble tilsatt. Natriumsaltet av den sulfonerte styrenen (1,7 mol-56 sulfonatenheter) ble tilsatt til en mengde som tilsvarte 5,71 g/l, eller det vil si ca. 2,2 g. NaSS-isoprenkopolymeren (1,2 mol-56 NaSS) ble tilsatt i en konsentrasjon som tilsvarte 1,43 g/l eller 0,55 g. Slammet ble tilsatt over natten ved romtemperatur for å sikre kjemisk likevekt. Aliquoter ble eldet ved 65,5°C, 148,8°C og 204,4°C i 16 timer i trykkceller. Cellene ble avkjølt til romtemperatur, hvoretter slammets reologlske egenskaper ble målt ved hjelp av et viskometer Fann Modell 35 ved 46,1°C. Resultatene av dette forsøket er vist i tabell I, kolonne 2.

Eksempel 4

Det ble fremstilt et boreslam på samme måte som i eksempel 3, men hvor NaSS/lsoprenkomponenten ble utelatt. Resultatene 1 tabell I, kolonne 1, viser en forringelse av egenskaper sammenlignet med boreslam fremstilt som beskrevet 1 eksempel 3.

Claims

Oljebasert boreslam bestående av: (a) en organisk væske som er ublandbar med vann; (b) 1-20 g vann pr. 100 vektdeler av den organiske væsken; (c) 57,06-142,65 g/l av et vanlig brukt emulgeringsmiddel og/eller en blanding av vanlig brukte emulgeringsmidler; (d) opp til 2.282,4 g/l av et vektregulerende middel, slik som barytt, 1 en mengde som er tilstrekkelig for oppnåelse av en ønsket densitet; (e) 1,43-14,27 g/l av et fuktemlddel; (f) 0,71-11,41 g/l av natriumsaltet av en sulfonert styrenpolymer;

karakterisert ved at boreslammet dessuten inneholder 20-80 vekt-56 av en kopolymer av isopren og natriumstyrensulfat, idet polymerene hver har 5-100 milliekvivalenter av sulfonatgrupper pr. 100 g av nevnte styrenpolymer eller nevnte kopolymer.