NO162253B - Framgangsm te for framstilling av byggvegger av bet blokk-konsoller, utfoere dette. - Google Patents

Abstract

Framgangsmåte og anordning for framstilling av vegger av betong med blokk-konsoller, særlig ved ringformete. byggverk. For å kunne framstille blokk-konsollene kontinusrlig ved en gunstig kraftoverføring brukes forskalingsformer som er vesentlig komplementære til blokk-konsollene og som integreres i glideforskalingen. Forskalingsformene (51) blir herunder i. høydeområder uten blokk-konsoller holdt lukket mot veggen og blir åpnet når de når høydenivået for en blokk-konsoll. Etter framstillinga av blokk-konsollen ved løfting av glideforskalingen, blir forskalingsforma lukket på nytt ved overkanten av blokk-konsollen.

Description

Oppfinnelsen gjeldet en f. ramgangsmåte som angitt i innledningen til patentkrav 1, for framstilling av bygningsvegger av betong ellec liknende med blokk-konsoller, og en anordning foc glideforskaling som angitt i innledningen til patentktrav 7.

Sammenliknbare framgangsmåter og anordninger er kjent fra AT-PS 235. 557 hhv. fra DE-OS 2.947.210. Den teknikken som er beskrevet der dreier seg imidlertid om framstilling av vegger av betong med ens veggtykkelse, idet en såkalt konsollframsti 11 ing ved glideforskaling hverken er omtalt ellec realiserbar ved kjent teknikk.

Ved framstilling av armerte betongkonstruksjoner, som f jernsynstårn o.l., er det vanlig å framstille forskjellige utkraginger, så som enkeltkonsoller, linje- eller ringkonso1ler, etterpå i en ekstra arbeidsoperasjon, otter framstillingen av veggen ved glideforskaling. For dette formålet blir det vanligvis under den første framstillingen lagd utsparinger for konsollene på passende steder og først etter fullføringen av den første byggingen og demontering av glideforskalingen kan utkragingene framstilles i en ytterligere arbeidsoperasjon. Dette betyr at armeringsjernet som kreves for utkragingene må bøyes inn under den første støpingen og deretter må bøyes tilbake i den endelige stillingen. Først da kan konsoller eller utkraginger forskales og støpes. Enkeltkonsoller, som i det følgende blir betegnet blokk-konsoller og som kan ha vilkårlige former i horisontalsnitt, så som firkantet, trapesformet eller andre polygonale tverrsnitt, har sammenliknet med ring- eller linjekonsoller den fordelen, at de kan tilvirkes med nøyaktighet, på det stedet hvor de kreves med en passende glideforskaling. Sammenliknet med "trekantkonsoller", som i vertikalsnitt langs veggen først har en kontinuerlig økning i veggtykkelsen og deretter en tr: innf ormet reduksjon til veggtykkelsen, har blokkonso 1 lene fordelen ved et vesentlig lavere betongforbruk. Dessuten kan glideforskaling brukes for bygging av blokkonsoller kontinuerlig uten nevneverdig avbrytelse ved glidebevegelsen oppover, avhengig av utformingen av glideforskalingen.

For framstillingen av enkelte, f.eks. kubiske blokkonsoller er det tenkelig å anordne foringsstykker med tykkelse som utkragingen av blokkonsollene, nedenfor kalt konsolldybden, på glideforskalingen. Ved uttaket av slike foringsstykker og etterfølgende plassering over en konsoll som skal lages, kan en framstille blokkonsoller med glideforskaling. Et slikt forslag har imidlertid den graverende ulempen, at ved et bygg med skråstilt totalakse må de horisontale kreftene overføres over foringsstykkene til betongveggen. For slike kraftoverføringer har kjente blindforskalinger som foringsstykker ikke vært egnet. Heller ikke ved de posisjoneringsaktiviteter som måtte være mulig i omkretsretningen ved slike foringsstykker, ville kjente foringsstykker være egnet.

Hovedformålet med oppfinnelsen har derfor vært å

skape on framgangsmåte for glideforskaling og en anordning for å gjennomføre denne framgangsmåten, som gjør det mulig å framstille blokkonsoller enkeltvis eller i grupper på økonomisk og teknisk tilfredsstillende måte, selv ved rlngformete og eventuelt konisk avsmalnende og/eller skråstilte bygg. 1 samsvar med oppfinnelsen blir dette løst ved å gjennomføre den framgangsmåten som er beskrevet i patentkrav 1, og ved å utforme en anordning som angitt i patentkrav 7.

En vesentlig del av oppfinnelsestanken ligger i at glideforskalingen på den planlagte utkragingssida for konsollen på byggets vegg, å utstyre glideforskalingen med en forskalingsform eller forskalingskasse som integrert bestanddel. Denne forskalingsformen, som i horisontaltverrsnitt oppviser en komplementær, fortrinnsvis minimalt størte form enn de tilsvarende blokkonsollene, blir i høydeområder uten blokkonsoller ved hjelp av et forskalingsskjørt dekket overfor den tilstøtende forskalin,gs-huden. På denne måten oppstår en forskalingshud, som i horisontalsnitt er kontinuerlig og som ligger an mot de tilsvarende ytter- og innerflate til byggveggen.

Integrasjonen av forskalingsforma for den aktuelle blokkonsollen med den egentlige forskallingshuden kan realiseres på den måten, at forskalingsforma allerede ved dannelsen av den indre og ytre glideforskaling på den nederste nivå i bygget blir medintegrert og er tilgjengelig over byggets totalhøyde ved at den glir med. Ved en forskalingshud som er oppbygd som lamellforskaling består også mulighet for å ta med forskalLngsforma med skjørt først kort under det nederste nivået for blokkonsollene ved innføring i omkretsretningen, og på det forutbestemte stedet hvor blokkonsollen skal dannes å trekke forskalingsskjørtet ut i flukt med det tilstøtende glideforskalingen jl byggveggens omkretsretning eller hellingsret.ningJ

Ved integrert, medglidende forskallngsform i glideforskalingen, blir ved oppnåelsen av det nedre nivået for dannelsen av en blokkonsoll forskalingsforma avdekket på veggside ved fjerning av forskalingssjørtet, som særlig blir holdt igjen i forhold til den glidende forskalingshuden. Under støpingen av blokkonsollen blir hele glideforskalingen ført oppover, idet et forskalingsskjørt på veggsida blir slik brukt for fluktende lukking av forskalingsforma, at underkanten av skjørtet begrenser det øvre nivået til blokkonsollen hhv. blokkonsollens anleggsflate. Når denne stillingen nås blir forskalingsskjørtet festet til den øvrige forskalingen og ført glidende med videre.

Tilsvarende forskalingsformer for blokkonsoller kan integreres både i den indre og den ytre glideforskalingen. Forskalingsforma danner herunde i det vesentlige ei negativform av konsollen som skal støpes, idet avstanden mellom sideflatene til f orskalingsf orma er litt s,itørre enn bredden på den tilsvarende konsollen. På denne måten blir det mulig å begrense konsollens sideflankec ved hjelp av sideflateforskalinger som blir satt inn i forskalingsforma. Disse sideflateforskalingene blir fordelaktig anordnet stasjonert og faststående i forhold til bygget, mens konsollens endeflate blir dannet ved hjelp av den tilsvarende forskallingshuden i selve glideforskalingen eller ved hjelp av en med denne medglidende forskalingsflate. Sideflateforskal ingen kan hensiktsmessig være treforskaling, som for å bli stasjonær blir forbundet med en såleforskaiing som begrenser konsollens underside. Såleforskal ingen blir herunder fordelaktig festet til bygget opphengt på minst to armerings jern som rager ut fra bygget, f.eks. stålvinkelprofiler. Disse stålvinkelprofilene kan f.eks. være sveiset til armeringsstaver i byggveggen eller være en integrert del av veggarmeringen. Armeringsjernene hhv. stålvinkelprofi lene til konsollene krager ut bare innenfor konsollene og blir etter støping fullstendig innle;iret.

Innføringen av sideflateforskaling i forskalingsforma har den fordelen, at den tilførte betongen under herdningen blir holdt fri for krefter som f.eks. virker i omkretsretningen i glideforskalingen. Sideflatefcrskalingen gir her tilstrekkelig luftavstand, f.eks. til stålflatene i lamellforskalingen, og kan på den måten fjerne vesentlig bedre. Overmålet i forskalingsformene sammenliknet med sluttmålene til konsollene, særlig i omkretsretningen og i dybden, tillater en nøyaktig overholdelse av de mål som ønskes ved tilsvarende tilpassing av de anvendte s ideflatefo rskalingene.

For å muliggjøre en automatisk og/eller tvangsmessig forskyvningav enkelte elementer i lamellforskalingen i omkretsretningen, består lamellforskalingen til en forskalingshud for hvert felt av en eller flere hovedplater og e|i rekke mellomliggende, lamellf ormet anbragte mellomplater. Hovedplatene har for eksempel tre-fire ganger bredden til mellomplatene, som for eksempel kan være 25cm brede. Hovedplatene består fortrinnsvis av et forholdsvis tynt fjørstål og er over en eller to åkavstander forbundet stasjonært med et åk. j

Ved en forandring av diameteren, særlig en diameter reduksjon, for eksempel av et ringformet bygg, kan mellomplatene, som er opphengt i føringsrør, ved reduksjon av bueavstanden mellom åkene skyves bak den tilsvarende hovedplata. Ved fullstendig overlapping av ei mellomplate av hovedplata på veggsida, kan den tilsvarende mellomplata fjernes, for eksempel vertikalt oppover eller nedover, fra glideforskalingen. Hovedplata er i sin brukssti 11 ing i det minste svakt for spenn mot mellomplatene og går med plant utløpende vertikalkantområde over i disse. På samme måte som mellomplatene, kan også hovedplatene såvel fører stasjonært ned det tilhørende åket i omkretsretningen og i tillegg eventuelt løsnes fra glideforskalingen. På grunn av den stumpe sammenføyning av vertikalkantene til mellomplatene og den avskrådde overgangen til hovedplatene, dannes en meget glatt, kontinuerlig forskalingshud. j

Ka diameter forandr ing på glideforskalingen ved ringformete bygg blir fortrinnsvis utført i områdene utenfor forskalingsformene for blokk-konsollene. Uette er særlig hensiktsmessig der hvor bueavstanden mellom de enkelte konsollene er forholdsvis liten, slik at mellomavstanden mellom konsollene for bruken av hovedplater og/eller mellomplater ikke rekker til.

Anordningen for glideforskaling med ei gruppe forskalingsformer for et tilsvarende antall enkelte blokk-konsoller, hvilke ligger opptil hverandre, kan for eksempel brukes særlig fordelaktig ved framstilling av store skorsteiner som har en konisk avsmalning oppover. Blokk-konsollene blir ved disse skorsteinene krevet for opplagring av de stål- eller stålbetongplattformer, som vanligvis blir gjort ferdig på marknivå i skorsteinens indre og som på sin side bører røkrør eller i det minste er beregnet for å føre slike.

Ved den vanlige framstillingen av ei gruppe j

i blokk-konsoller på forskjellig høydenivå innvendig på

betongveggen, opptren de enkelte blokk-konsoller som er tilordnet på forskjellig høydenivå ved en plant avvinklet skorsteinskappe i ei rettlinje på kappeflata, som skjærer skorsteinsaksert i sin forlengelse. 1 grunnrissprojeksjonen er disse blokk-konsollene på de forskjellige høydenivå plassert på den tilsvarende radius til grunnrissirkelen, idet denne radius alltid har samme vinkel til radiene til de tilstøtende blokk-konsollene. Uette betyr igjen imidlertid, at buesegmentaA/standen mellom tilstøtende blokk-konsoller ved en skorstein som smalner av oppover endrer seg, avhengig av det høydenivå som blokk-konsollen er anordnet i, og vil særlig avta, mens sirkelbuevinkelen for de tilsvarende konsollene forblir konstant.

Ved denne konfigurasjonen, hvor blokk-konsollene i forskjellige høydenivå beveger seg på samme radius, er fortrinnsvis også forskalingsområdene mellom de enkelte forskalingsformene lamellformet og utformet reduserbare eller utvidbare i omkretsretningen.

li praksis blir plattformene som skal opplagres på blokk-konsollene i det indre av en skorstein imidlertid vanligvis framstilt med en og samme forskaling i det indre av skorsteinen på marknivå. Opplagringsaksene til disse plattformene forløper ikke i radial retning, men for eksempel parallelt med en hovedakse til et horisontalplan, altså for eksempel parallelt med 90°-270°-aksen. Ved denne utformingen av plattformens opplagringsakse forløper disse aksene i alle høydenivå kongruent sett i grunnriss. Dette betyr at buesegmentavstanden mellom de tilordnete blokk-konsollene i ei gruppe forblir hovedsakelig konstant, mens vinkelen til sirkelbuen endrer seg i forskjellige høydeplan. De enkelte blokk-konsollene beveger seg derfor ved den tenkte avvinklingen av skorsteinens kappeflate i et plan langs rettlinjer som ikke skjærer skorsteinsaksen i dens forlengelse, men i stedet forløper parvis parallelt, men med en helning som tilsvarer helningen til kappeflata. Bevegelseslinja for tilstøtende blokk-konsoller over totalhøyden til en skorstein blir derfor dannet av

parallelle rettlinjer i. grunnrissprojeksjonen, hvis avstand forblir konstant. j

Med hensyn på plattformene som skal opplagres på blokk-konsollene, har disse naturligvis y t te rd i.mens joner som er mindre enn den minste innvendige avstanden mellom motstående blikk-konsoller , i det opplagr; ingsaksen naturligvis må tilpasse seg d lame te r f o ra nd r: i nyen til et byggverk som smalner konisk av oppover:.

For å foronkle glideforskalingen totalt ved bygg som smalner av konisk, blir avstanden mol lom sideflatene og dybden til forska 1 i.ngsf onnene nom er beregnet for de enkelte blokk-konsollene, holdt konstant. Det samme gjelder også for oppetthoIdelsen av en hovedsakelig konstant bueseymenta vs tand mellom forska 1. i.ngsf ormene til ei. sammenhørende gruppe av blokk konsoller, slik at glideforskalingens dLameterforandr ing i. områder av glideforskalingen som ligger utenfor gruppa av forskalings former blir utjevnet ved forskyvning av me 1. lomp la J:e r bak hovedplatene. <

Da det for å føre blokk-konsollene på parallelle rettlinjer er nødvendig å utligne avstander i omkretsretningen ved konisk avsmalnende bygg på eksempelvis 2~4m, blir de tilhørende f o r ska l lngsf o r: me ne fordelaktig tvangsført med en forskyvning og t i. Ipasn ingsanordn ing. Dette kan skje så vel med hensyn til en stasjonær blokkering som med hensyn til en forskyvning i omkretsretningen ved st rekk eller trykk. Denne forskyvningsanordni nyen tjenec samtidig til forbedring av tilpasningen til den tilsvarende bøyningen eller: krumningen, særlig fordi buesegmentavstandon til en slik gruppe av forskalingsformer ikke skal endres. Forskyvni.ngsanordni.ngen er tor å oppnå bedre mate r: ia Id imens jone r ing hensiktsmessig utformet for å arbeide under strekk og er leddforbundet med de tilstøtende åkene.

Ved en anordning for glideforskaling med focskal.ingsform.ee i ens buesegmentavs tand, beveyec de framstilte blokk-konsollene på forskjellige høydenivå seg på parallelle rettlinjer i grunnriss, i det den relative stillingen i forhold tii glideforskaling som ligger utenfor dette området imidlertid endrer seg fortløpende.

tor å muliggjøre et kontinuerlig bøyeforløp mellom feitet med flere tilordnete forskalingsformer for blokk-konsoller og den tilstøtende, lamellformet oppbygde forskalingshuden til en glideforskaling, er det anordnet overlappingsområder forføringsrørene til forskalingshuden med føringsrø rene hhv. føringsskinnene til glideforskalingsområdet til forskalingsformene. Overlappingsområdet strekker seg herunder over 1 til 2 åkfelt.

Oppfinnelsen muliggjør på denne måten at blokk-konsoller med forskjellige horisontaltverrsnitt, så som trekant, firkant, trapesform», bueform etc, kan framstilles. Ved framstillingen av blokk-konsoller med forskalingsanordningen ifølge oppfinnelsen, ligger det en selvstendig forbedring i det forhold, at det ved siden av en automatisk tilpasning av en lamellforskaling til forskjellige diametre, også oppnås en målrettet bevegelse av et bestemt buesegment i omkretsretningen, samtidig som den tilsvarende buesegmentlengden beholdes, mens diameterforande ingen blir overført til andre forskal ingsområder.

De viktigste fordelene ved den nye forskalings-anocdningen sammenlignet: medl kjente glideforskalings-systemer er på den ene sida den monolytiske og fugefri utformingen av konsollene, ii det konsollhøyden kan tilpasses etter de statiske kravene. På den andre sida tillater denne anordningenen en kontinuerlig, samtidig framstilling av blokk-konsoller sammen med byggveggen. I tillegg må det framfor alt iakttas ved skråstilte byggverk, at horisontalkrefter som innføc.es i betongveggen ikke hviler på blindforskalings- eller foringselement, men på den glatte hovedflata til forskalingshuden. Ved innføringen av f orskalingsskjørt for å luk;ke det veggvendte området av forskalingsforma, kreves vanligvis ingen tilpasning av veggtykkelsen, da forskalingsskjørtet hensiktsmessig består av ei tynn fjørstålplate, på tilsvarende måte som hovedplata. Særlig ved brede blokk-konsoller er dejc imidlertid hensiktsmessig å utforme forskalingsskjørtet av flere stump sammenføyde mellomplater etter hverandre som stållameller. Straks forskalingsskjørtene ved løfting av glideforskalingen er kommet på høyde med denne, kan de festes til glideforskalingen og førs med som bestanddel av denne til det neste konsollplanet. Det oppstår derved glatte veggflater, som ikke avviker fra byggets omliggende veggflater.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningen som viser skjematisk et utførelseseksempel, i det: fig. 1 viser et utsnitt av vesentlige deler av en glideforskalingsanordning i et vertikalsnitt ved framstillingen av et bygg med omtrent vertikalt forløpende vegg, i det det finnes to blokk-konsoller framstilt på et nedre høydenivå, fig. 2 viser to horisontalsnitt som er plassert speilsymmetrisk til en midtakse, gjennom et bygg med vesentlig konisk avsmalning oppover, i det ei gruppe av fire blokk-konsoller opptil hverandre blir framstilt i lik buesegmentavstand, og i den venstre halvdelen av snittet på et nedre høydenivå mens de i den høyre halvdelen av snittet er vist på et høyere nivå av bygget, fig. 3 viser et buesegmentutsnitt av en glideforskaling med forskalingsformer for blokk-konsoller i horisontalsnitt, i det de anordnede blokk-konsollene er lukket med f orskalingr.sk jørt, fig. 4 viser en forenklet gjengivelse av fig. 3 med forskalingsskjørtene tatt bort og sideflateforskalinger innsatt i forskalingsformen, mens fig. 5 viser et vertikalsnitt etter linje V-V i fig. 4. 1 fig. 1 er det vist en glideforska 1ingsanordning l på en vesentlig vertikal vegg 13 som er bygd med glideforskaling. Gl idef o r ska 1 ingsanordningen 1 har,: ei rekke ytre 21 og indre åk 22, som med sine nedre ender vanligvis hvilen,med støtteruller 29 mot den herdete betongveggen. Disse støtterullene 29 mangler ved de indre åkene 22 i området tor blokk-konsollene som skal framstilles, da de på grunn av åkenes avstand fra betongveggen ville være virkningsløse. Ved framstillingen av et ringformet bygg er disse åkene 21 og 22 forlenget oppover (ikke vist). De øvre endene er forbundet med et bærestativ som strekker seg horisontalt over bygget. Åkene 21 og 22 er forbundet med hverandre over to tverrtraverser, av hvilke den nedre er vist som åkbærer 23, i det avstanden mellom åkene kan innstilles med en traversspindel 54.

Åkstativet som består av åkene 21 og 22 og de tilhørende åkt rave rsene, står over en løfteanordning 34 i inngrep med ei løftestang 33 som er innbetongert i betongveggen 13 og som tjener til løfting og føring av hele forskalingsanordningen.

Vendt mot veggen har åkene 21 og 22 glideforskaling, hhv. 4<;>og 5. Glideforskalingen 4 har mot veggen en lamellformet oppbygd skallhud 6, i det det på innsida finnes en tilsvarende skallhud 7 for dannelse av veggens innvendige flate 14.

Den lamellformete oppbygde skallhuden bæres av åkstativet, i det "forskyvningen i omkretsretningen på grunn av diameterforandringer på bygget, er mulig. 1 gjengivelsen i fig. 1 er det på begge sider av veggen anordnet arbeidsstillas 31 på forskjellige nivå, hvilke kan være forbundet stivt og leddet med åkstativet.

Under forskalingen 5 er det innvendig på veggen 13 vist en blokk-konsol1 15, som kan framstilles etter oppfinnelsen monolytisk integrert med veggen.

Et særlig problem ved konsiper ingen av forskalingsanordningen l for konisk avsmalnende og/eller i tillegg skråstilte bygg, foreligger der hvor det kreves blokk-ikonsoller 15 gruppevis og buesegmentavstanden mellom blokk-konsollene og over hele utstrekningen av gruppa skal holdes hovedsakelig konstant på alle høydenivå.

1 fig. 2 er det vist speilsymmetrisk til aksen 26 horisontalsnittet av et sirkelformet bygg på et høydenivå med større diameter i venstre område og på et høydehivå med mindre diameter i det høyre området. 1 den venstre halvdelen er det vist en omtrent firkantet blokk-konso11 16 som rager ut av betongveggen i en sirkelbuevinkel <>C til tverraksen 27. Ved den diameterreduseringen til en forskalingsanordning, som kan ventes, vil denne blokk-konsollen 16 hhv. den ikke viste blokk-konsollen, som ligger spe iIsymmetrisk i forhold til aksen 26, bevege seg innover på den tilsvarende radius med sirkelbuevinkel Otftil aksen 27.

Det tas hensyn til de opplagringsakser 42 og 43 som løper parallelt til tverraksen 27, for plattformer som er tilvirket i bygget og som skal opplagres på konsollene, oppstår imidlertid det seerforhold, at gruppa av blokk-konsoller 15 til 18 også på et høyerenivå i bygget med mindre innvendig diameter, beholder den samme buesegmentavstand. Dette betyr at blokk-konsollen 16 som er anordnet i den venstre halvdelen ikke opptrer på den samme sirkelbuevinkel «C som den skraverte blokk-konsollen 36' på et høyere nivå, men at den speilbilledlig anbrakte blokk-konsollen 36 ligger på vinkelen ^ i forhold til tverraksen 27.

Buesegmentavstanden mellom de enkelte blokk-konsoLlene 15 hhv. 16 hhv. den totale bueavstanden mellom de ytre sideflatene 19 og 20 til blokk-konsollene 16 og 18 forblir derfor konstant over hele høyden på bygget, slik at omkretsinnsnevringen av forskalingsanordningen ved disse kravene i glideforskalingsområdet skjer utenfor gruppen av blokk-konsoller ved en overlappende sammenskyvning av mellomplatene bak de tilsvarende hovedplatene.

På grunn av de anleggskonsollene 16 til 18 hhv. 35

til 38 som i eksemplet skal framstilles speiIsymmetrisk i forhold til aksen 26, består muligheten til å anordne innvendige plattformer med lik plassering med lik plassering av anleggsaksen over hele høyden av bygget. 1 fig. 3 er i vertikalt riss ovenfra vist et buesegmentutsnitt av en innvendig glideforskaling 50, hvor det er innesluttet en hovedsakelig firkantet forskalingsform 51 med et forskalingsskjørt 53 mot veggen. Den indre forskalingshuden 7, som består av enkelte lamellformete mellomplater, som ligger stump mot hverandre for å danne ei glatt forskalingsflate, oppviser for å danne omtrent komplementære blokk konsoller i forhold til forskalingsforma 51, en hovedsakelig firkantet forskalingskasse, som er en integrert bestanddel av systemet. Avhengig av avstanden mellom sideflatene til forska 1 ingsforma 51, danner også forskalingsskjørtet 53 bøyekonturen til den tilstøtende forskalingshuden.

De bærende elementene, også i området for forskalingsformene, er åk 22' og 22". 1 forbindelse med de ytterligere figurene 4 og 5 blir det vist at de enkelte forskalingsformene 51 på den sida som vender bort fra veggen står i fast forbindelse med åket 22' ved hjelp av haker 74 som kan løsnes fra de vertikale avstivningsstogene til forskalingshuden 7<*>, slik at forskalingshuden 7 medregnet forskalingsforma 51 og forskalingsskjørtet 53 kan henges bærende opp på det tilstøtende åket 22'.

Forskalingsforma er begrenset av avstivningselement plassert på den sida som vender bort fra veggen, for eksempel L-formete vinkelskinner, for å oppnå horisontal kraftoverføring og kraftoverføring i forskalingens omkretsretning. Samlet har derfor den indre forskalingshuden 7, bortsett fra bøyningen, omtrent kassefotmete utsparinger, som er til passet ytterkonturen på blokk-konsollene som skal framstilles.

Den L-formete vinkelskinna 56 ligger plant an mot ei

omvendt vinkelskinne som står i forbindelse med åket over et bæreelement 78. Denne fastgjøringen av forskalingshuden 7,7' hhv. av forskalingshuden 51 med åket 21' tillater på en side

i

en radial innstilling av forskalingshuden og på den andre en forskyvning av huden 7 med forskalingsforma 51 i omkretsretningen, noe som er mulig på grunn av relativ-

bevegelsen mellom hakene 74 og vinkelskinna 76 hhv. vinkelskinnekombinasjonen 76,77 og bæreelementet 78.

Den indre glideforskalingen 50 har videre primære føringsrør 70, hvorpå særlig mellomplatene til lamellforskalingen kan forskyves automatisk i omkretsretningen ved diameterforande ing. 1 området for forskalingsformene 51 har glideforskalingen 50 ei indre, sekundær føringsskinne 77 hhv. et føringsrør 71, som tjener til horisontal føring og til bøyedannelse av forskalingshuden i området ved forma 51. Primære og sekundære føringsrør 70 hhv. 71 overlapper hverandre i grenseområdet over 1 til 2 åkfelt, slik at det sikres en kontinuerlig bøyning.

Forskalingsskjørtet 53 blir fortrinnsvis innført ovenfra med anlegg mot den tilstøtende forskalingshuden 7. Under støpingenav en blokk-konsoll forblir skjørtet 53 med sen nedre horisontale kant holdt stasjonært ved overkanten av blokk-konsollen, slik at den andre glideforskaljingen blir ført langsomt oppover. Først ved en videre oppglidjning av glideforskalingen over blokk-konsollen blir skjørtet 53 løsbart forbundet med den tilstøtende glideforskalingen og med medført. Skjørtet 53 blir herunder ved hjelp av spennanordninger i radial retning og/eller ved hjelp av tverrbærere som hviler mot glideforskalingen, forspent radialt innover under strekk.

For å oppnå en omkretsforskyvning samtidig som buesegmentavstanden i gruppen av forskalingsformer opprettholdes, er det anordnet forskyvningsutstyr 60, som står i inngrep med åkene 21' og 21". Forskyvningsutstyret 60 står i inngrep med den sida av forskalingshuden som er vendt bort fra veggen, for eksempel på avstivningssteg, over ei festeblokk 63, som kan være et U-formet profiljern. En strekkstav 61 eller et strekkbånd som er ført igjennom ei boring i åket 21', er leddfor bundet med festeblokka 63 gjennom en tapp 62. På motsatt side 66 av åket 22' i forhold til festeblokka 61 danner stemplet 65 til for eksempel en hydraulisk sylinder 64 anlegg, i det denne kan aktiveres i trekkstavens 61 tetning. 1 steden foc sylindeten kan det bcukes ei ptesse ellec en spindel.

Selv om det også et mulig med en trykkpåkjenning på focskyvningsutstycet 60, skjec kcaftpåvickningen foctcinnsvis med strekk. Ved aktivering av stempelet 65 kan festeblokka 63 og den tilknyttete focskalingshuden focskyves mot åket 22', slik at det i synkcon avstemning med ytterligere torskyvningsutstyr 60 er mulig å gjennomføre en hor isonta l.f orskyvning av rekka med f orskalingsf ormer uten buesegment reduks j oh.

Fig. 4 viser en forenklet gjengivelse av et utsnitt

av fig.3 med forskalingsskjørtet 53 fjernet, slik at det foreligger ei åpen forskalingsform 51 for støping av den tilsvarende blokk-konsollen. Kllerede forut for fjerningen av forskalingsskjørtet 53 blir det på de hovedsakelig radialt forløpende sideflatene i forma 51 anbrakt sideflateforskaling 67 hhv. 68, for eksempel av treverk. Disse :sideflateforskalingene blir ved undersida fast forbundet med en såleforskaling (ikke vist) med tilsvarende helning som undersida til blokk-konsollen som skal framstilles. 1 eksemplet vil såleforskalingen og de to sideflateforska 1ingene 67og 68 bli stasjonært igjen i ett med byggveggen når forskalingshuden 7 glir oppover, mens endeflata av blokk-konsollen, som vender mot byggets midte, blir dannet av en forskalingshud 7' som føres med glideforskalingen.

i

Claims (10)

1. Glideforskaling for framstilling av byggvegger av betong eller liknende med utragende blokk-konsoller (16-18, 35- 38), særlig for koniske og/eller skråstilte betongbygg med ringformet eller polygonalt horisonta11ver rsni11, hvor en ytre og en indre glideforskaling (4 hhv. 5) blir ført i forhold til hverandre i en vinkel i vertikalsnitt som tilsvarer den som skal eksistere mellom de ferdige ytter- og innerflater, karakterisert ved at det i den ytre og/eller indre glideforskalingen (4 hhv. 5) for hver av blokk-konsollene (16-18, 35- 38) som skal framstilles på forskalingens utragingsside blir integrert ei forskalingsforra (51) som i grunnriss i det vesentlige er komplementær med blokk-konsollen (15-18,36-38), idet den komplementære forskalingsforma (51) ved løfting av glideforskaling (4 hhv. 5) over områder uten blokk-konsoll blir medført på byggets veggside, i det vesentlige fluktende innesluttet med den tilstøtende glideforskalingen (5), at ved oppnåelsen av høydenivået til blokk-konsollen (15-18, 36- 38) som skal framstilles blir forskalingsforma (51) åpnet på sida mot veggen (13) og på sin bunnside lukket med et forskalingsskjørt (53) som tilsvarer konsollens underside, samt at glideforskalingen (4 hhv. 5) etter framstillinga av blokk-konsollen blir ført videre opp langs veggen og forska 1ingsforma over blokk- konsollen blir lukket mot veggen på nytt.

2. Framgangsmåte i samsvar med krav 1, karakte r i s e r t ved at i det minste avstanden og/eller dybden av forskalingsformas sideflater, hvilke avgrenser de utragende sideflater til blokk-konsollen, holdes uendret under forskyvningen oppover.

3. Framgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, kar akterisert ved at den radiale tilpasningen av glideforskalingen, som har minst en forskalingsform for blokk-konsoller, til forskjellige diametre, ved konisk konvergerende eller divergerende bygg, skjer utenfor forskalingsforma.

4. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-3, k arakterisert ved at det for framstilling av flere blokk-konsoller som er plassert sammen over et buesegment blir de forska 1ingsformene, som er beregnet for blokk-konsollene i et slikt buesegment og som er integrert i glideforskalingen, ført slik oppover at den største bueavstanden mellom de ytterste f o r ska 1. ingsf o r mene i grunnriss blir beholdt uendret, mens den radiale tilpasningen til forskjellige diametre på bygget blir gjennomført utenfor buesegmentet med blokk-konsoller.

5. Framgangsmåte i samsvar med et av kravene 14, k arakterisert ved at det for dannelse av de sideflatene på blokk-konsollene som rager ut fra veggen blir plassert sideflatefor skal inge r i forska 1ingsformene, at det for dannelse av blokk- konso1 lenes underside blir festet en såleforskaling med sideflateforskalingene, at det ved videre løfting av glideforskalingen blir disse to forskalingene holdt stasjonært, mens den frittliggende endeflata av konsollene fortrinnsvis blir begrenset av en medført del av glideforskalingen.

6. Anordning for glideforskaling, for framstilling av byggvegger av betong eller li.kner.de, med medformet, fra veggen utragende blokk-konsoller, særlig for koniske og/eller skråttstilte bygg med ringformet eller polygonalt horisontalt tverrsnitt, med flere innbyrdes samvirkende indre og ytre åk (21,22) som i det vesentlige strekker seg vertikalt i. veggret ningen, og som bærer on indre hhv. en ytre glideforskaling (4,5), med åktraverser som holder de indre og de ytte åkene sammen til et åkstativ og med en løfteanordning som står i inngrep med åkstativet, for gjennomføring av framgangsmåten i samsvar med et av kraven 1-5, karakterisert ved at glideforskalingen (7,7') i det minste under høydenivået til den første blokk-konsollen (15-18, 36-38) har ei inteyrert forskalingsform (51) som i grunnriss er hovedsakelig komplementær med blokk- konsollen ( 15-1.8, 36- 38 ) som skal framstilles og som har en åpen sideflate mot byggets vegg (13) , at det foc tildekking av den åpne sideflata i glideomcådec uten blokk- konsollec finnes et focskalingsskjørt (53) som ec løsbact og fluktet hovedsakelig med den tilstøtende glidefocskalingen (7), og at det foc dannelse av undecsida av hvec blokk-konsoll ec a nocdnet minst en sålefocskaling fast i fochold til byggets vegg (13) som nedce avslutning av focskalingsfotma (51) .

7. Forskalingsanordning i samsvar med kcav 6, kacaktecisect ved at focskalingsforma (51) foc fcamstilling av de sideflatec (19,20,39,40) på blokk-konsollen ( 15 - 18, 36- 38) som ragec ut f ta byggets vegg (13) hac sideflateelemontec (67,68) som innføces fastliggende i fochold til bygget foc hvet blokk-konsoll.

8. Focskalingsanocdnlng i samsvac med krav 6 ellec 7, karakterisert ved at avstanden mellom sideflatene til forskalingsformene (51) og/eller dybden mellom forskalingsformas (51) endeflate og veggplanet forblir hovedsakelig uendret uavhengig av diametecforandringer ved bevegelsen oppover.

9. Forskalingsanordning i samsvar med et av kravene 6-8, for et ringformet bygg med forskjellige diametre og med minst ei gruppe blokk-konsoller som er plassert ved siden av hverandre med innbyrdes avstand i omkretsretningen, hvis avstand i omkretsretningen er vesentlig ens, karakterisert ved at glideforskalingen (7,7') i området for forskalingsformene (51) for de sammenhørende blokk-konsollene (15-18, 36-38) er tvangsmessig forskyvbare i omkretsretningen og/eller stasjonært blokkerbar.

10. Forskalingsanordning i samsvar med et av kravene 6-9, karakterisert ved at den indre og den ytre glideforskalingen (6,7) er utformet som lamellforskaling,. at gruppa av forskalingsformer (51) for blokk-konsollene (15-18, 36-38) er tilordnet et forskyvningsutstyr (60) som er leddforbundet med åk (22',22") (ved 62) som ligger opp til-gruppa av forskalingsfocmec, at omkretsende inger i glideforskalingen (7) på grunn av diameterforandringer i bygget kan opptas ved overlappende forskyvning av lamellforskalingen utenfor gruppa av forskalingsformer, og at det fortrinnsvis på den sida av forskalingsforma (51) eller ei gruppe av forskalingsformer (51) som er vendt bort fra veggen og er beregnet for blokk-konsoller (15-18, 35-38) er anordnet en føringsanordning (71;74,76,77,78) fortjener til å skape diameter- og krumningstilpasning, hvilke har et over lappingsområde (79) med en primær f ør ingsanordning (70) for f orskal ingsano rdni.ngen.