NO161773B - Sportssko, saerlig for langrennski. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en sportssko, særlig beregnet til bruk i forbindelse med langrennski og utstyrt med et mykt overlær og et mykt skaft, utstyrt med adkomståpning mellom innbyrdes overlappende skopartier som kan åpnes i forhold til hverandre ved påtaking henholdsvis avtaking av skoen, anordninger for lukking eller åpning av adkomståpningen og anordninger for fastspenning av en fot i skoen, hvor fastspen-ningsanordningene omfatter en fastspenningsrem, med første remendestykke festet innvendig i skoen ved et sideparti av sålen lokalisert til et område som i det minste delvis omfatter området for fotens mellomfotben, på en første skoside og suksessivt utfra det første remendestykke, et første remstykke, som er innrettet til å løpe sideveis langs foten opptatt i skoen, et andre remstykke, som er innrettet til å løpe tvers over fotens vrist, et tredje remstykke som er innrettet til å løpe i det minste delvis rundt og bak fotens ankel, og et parti av det andre endestykke, som er beregnet til å samvirke med anordninger for stramming og frigjøring av remmen.

Fra DE-patentskrift 33 30 793 er det kjent en vintersko som skal anvendes til sportsbruk, eksempelvis monoskiløping. Det er vist bare visse trekk som er felles med de trekks om anngis innledningsvis ifølge foreliggende oppfinnelse. Det er spesielt angitt en type vintersko av typen "måne-støvler"

(Moon-Boots) og det er spesielt angitt at skotøyet skal være bekvemt i bruk ved "vanlig gange". Herved skal skotøyet sitte relativt fast til foten. Anvendelsesformålet for skotøyet ifølge nevnte patentskrift er vesentlig forskjellig fra an-vendlsesformålet ifølge oppfinnelsen.

En sko ifølge oppfinnelsen må forene kravet til maksimal mykhet, for at fotens bevegelser skal hemmes minimalt, med kravet om at skosålen og fotsålen må samvirke så effektivt som mulig, slik at stabiliteten generelt blir god for brukeren, og spesielt når det gjelder en langrennstøvel, slik at foten kan styre skien presist.

For å bøte på umuligheten av å sikre at skosålen og fotsålen samvirker effektivt ved hjelp av overlæret og skaftet, som, i hovedsak er myke på en slik sko, har det allerede vært foreslått, f.eks. i US-patent 3.327.410, å feste to remmer i to motsatte, laterale soner i skosålen, på dennes innerside, som fester sålen til foten ved fastgjørelse av denne, og som er uavhengige av skoens overlær og skaft for ikke å redusere over-lærets og skaftets mykhet.

På denne måten forenes de to ovennevnte krav.

Likevel er ikke støvelen som beskrives i nevnte US-patent 3.327.410 fullstendig tilfredstillende.

Man vil faktisk legge merke til at den bane de to remmene beskriver har flere ulemper. Denne bane består, for hver av remmene fra den laterale sone i sålen som remmen er festet til skoen i, av et første oppadragende stykke som går langs innersiden av skoen på høyde med kilebena og båtbenet på en fot som antas innsatt i denne sko, deretter av et annet oppadragende stykke som går rundt vristen, idet det går langs innersiden av skoen, først ved kilebena og båtbenet på den siden av skoen som svarer til den laterale sone i sålen som vedkommende rem er festet til denne såle i, deretter frem foran skinnebenet på den andre side av skoen, og endelig av et tredje stykke som går rundt ankelen langs innersiden av skoen på høyde med skinneben-ets nedre del, for å komme tilbake foran vristen straks over det andre stykke. Den andre rem følger tilsvarende bane ut fra den motsatte laterale sone i sålen, og fremviser suksessivt ut fra denne laterale sone et første oppadragende stykke som går langs innersiden av skoen på høyde med kilebena og båtbenet, et annet oppadragende stykke som går langs innersiden av skoen rundt vristen, først på høyde med kilebena og deretter med nedre del av skinnebenet, idet det krysser det andre stykke av den første rem, deretter et redje stykke som praktisk talt går rundt hele ankelen på høyde med nedre del av skinnebenet og foran denne fremviser et endestykke som brukeren etter behag kan feste til et tilsvarende endestykke på den andre rem for å sikre spenning av disse to remmer, og ved denne spenningen, trykke foten mot skosålen. Det tredje stykke av den andre rem dekker praktisk talt hele det tredje stykke av den første rem, som krysser det tredje stykke av den andre rem gjennom en sliss i denne for å gjøre det mulig å feste de to remmers respektive endestykker sammen.

På grunn av denne bane virker remmene på foten og trykker den mot sålen i en sone som svarer til kilebena, båtbenet og til og med nedre del av skinnebenet, noe som resulterer i en kraft som virker skrått bakover og nedover på foten, som bidrar mer til å trykke hælen bakover mot skjøten mellom skaftets nedre del og sålen enn til å trykke fotsålen effektivt mot skosålen. Med en slik bane vil en dreining av sålen i forhold til foten, rundt hælen, ikke være utelukket. Dette er en betrakte-lig ulempe ved utøvelsen av enhver sport, og spesielt langrenn, der det er nødvendig at foten, gjennom sålen, kan styre skien så presist som mulig.

I tillegg vil en fastgjøring av ankelen på høyde med nedre del av skinnebenet, det vil si på høyde med det ledd som forbinder skinnebenet med fotroten, være til ubehag for brukeren i den utstrekning dette ledd hindres i sin bevegelse når foten strekkes ut. Denne ulempe, som generelt sett er betydelig, er spesielt til ubehag ved langrenn, idet det å strekke foten ut er en av de grunnleggende bevegelser ved denne sport-en .

Det at de to remmers respektive tredje stykker dekker hverandre, samt nødvendigheten av at den ene rem krysser den andre, gjør det dessuten spesielt ubekvemt og tungvint å plas-sere remmene rundt foten. Det resulterer i tillegg i en en betydelig lengde på remmene, med derav følgende fare for, på den ene side, sammenfiltring eller folding av remmene inni skoen når denne tas på, og på den annen side, en betydelig kostnad for disse remmer.

Andre ulemper har sammenheng med det faktum at den sko som foreslås i ovennevnte US-patent 3.327.410, har, dersom man ser bort fra at det finnes remmer, en helt konvensjonell kon-struksjon, som blandt annet er kjennetegnet ved en fremre åpning i skaftet og overlæret med henblikk på å ta skoen av og på, med lukking etter behag ved snøring, som er helt uavhengig av remmenes fastgjøring av foten. Med andre ord forutsetter en isetting av foten i skoen, i og med at remmene er løst fra hverandre og skolissen er knyttet opp, etter at foten er satt inn i skoen, først at remmene plasseres og festet sammen rundt ankelen, deretter at skoen snøres. For å ta skoen av, forut-settes det først at den snøres opp, deretter at remmene fri-gjøres fra hverandre, før det er mulig å frigjøre foten. Dermed gjør remmene det relativt komplisert å ta skoen av og på.

I tillegg gjør tilstedeværelsen av isettingsåpningen utstyrt med snøring, i en fremre sone av skaftet og en stor del av overlæret, det vil si i en sone som er spesielt utsatt for snøsprut for en langrennsstøvel, den type sko som er kjent fra ovennevnte US-patent 3.327.410 praktisk talt ubrukelig for langrenn. Man vet også hvordan den minste åpning i en slik sone på en langrennstøvel, selv om det bare dreier seg om et gjen-nomføringshull for sytråd, lar fuktigheten trenge inn i skoen og gjør den utålelig for brukeren.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å bøte på disse ulempene, og i den hensikt foreslås det ifølge den foreliggende oppfinnelse en sko som består i det minste av en rem for fastgjørelse av foten, slik som US-patent 3.327.410 fore-slår, men som er resultatet av en komplett revisjon av skoen i sin helhet heller enn å bestå i en enkel montering av remmer på en sko av en type som forøvrig er tradisjonell, slik det foreslås i ovennevnte US-patent.

Sportsskoen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at skaftet er utstyrt med et uavbrudt, mykt, fremre skaftparti, som fullstendig overdekker og rager sideveis forbi skoens adkomståpning, at remmens første og andre stykke løper innvendig langs overlæret i et område som i det minste delvis omfatter området for mellomfotbenene, og at remmens tredje stykke løper langs skaftet, hovedsakelig på utsiden av dette, i et område, avgrenset mellom underkanten av hælbenet på fotens nedre hælsenefeste og underkanten av fotens ankelknok, og på skoens andre side motsatt nevnte første side er forbundet med det andre stykke via en i skaftet anordnet første gjennomfør-ingsåpning mellom det fremre skaftparti og adkomståpningen, som krysses av remmens tredje stykke, slik at når remmen spennes, forårsakes en samtidig fastspenning av foten i skoen og lukking av skaftet, mens en frigjøring av nevnte første rem samtidig tillater åpning av skaftet samt frigjøring av foten.

Det første og andre stykke av den eneste rem eller av hver rem passerer i et nivå som i det minste delvis omfatter mellomfotsbenas nivå og som gjør det mulig å trykke foten ned mot sålen så godt som mulig, samtidig som motstanden mot en dreining av fotens fremre parti i forhold til sålen blir maksimal, slik at man oppnår et gjensidig feste som er fullstendig effektivt, også ved langrenn.

Det tredje stykke av den eneste rem eller av hver av de to remmer mellom ankelknokenes underkant og underkanten av nedre hælsenefeste på hælbenet gjør at ingen hindring kommer i veien for fotens ekstensjonsbevegelse, noe som også generelt er gunstig, og spesielt for langrenn.

Resultatet er at skoen ifølge oppfinnelsen har en god komfort og en effektiv fastgjøring av foten til sålen.

Dessuten gjør det faktum at det tredje stykke av den eneste rem eller av en av de to remmene krysser skaftets åpningssliss det mulig å få denne eneste rem eller de to remmer sammen til å spille en rolle i lukningen av denne sliss, slik at man kan unnvære enhver annen lukkeanordning for skoens skaft, spesielt når det gjelder en sko med lavt skaft, eller bare anbringe andre lukkeanordninger som hjelp, f.eks. i til-fellet med en sko med høyt skaft. Da vil det bli atskillig enklere å ta skoen av og på. Denne løsningen lar seg forene med en resdusert lengde på den eneste rem eller hver av remmene sammenliknet med den lengden på remmene som konstruksjonen ifølge ovennevnte US-patent 3.327.410 gjør nødvendig, fordi slissen er forksjøvet i forhold til skaftets fremre sone.

Denne forskyvning er også fordelaktig idet den gjør det mulig å gi skaftets fremre sone en fullstendig lukket form som enkelt lar seg impregnere når det er snakk om å lage en lang-rennsstøvel.

En sko ifølge den foreliggende oppfinnelse er dermed også kjennetegnet ved at den er meget enkel å fremstille og å bruke.

Andre egenskaper og fordeler fremgår av nedenstående be-skrivelse, som vedrører to utførelsesformer av skoen ifølge oppfinnelsen, under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser i perspektiv en langrennsstøvel ifølge oppfinnelsen, utstyrt med en eneste fastgjøringsrem. Fig. 2 viser på samme måte en langrennsstøvel ifølge oppfinnelsen utstyrt med to fastgjøringsremmer. Fig. 3 viser remmenes bane i forhold til benene i foten, i et tverrsnitt i det vertikale midtplan av støvelen i fig. 1, hvor støvelen er forutsatt å hvile på et horisontalt plan i normal bruksposisjon.

Selv om disse figurer gjelder en langrennsstøvel, kan den foreliggende oppfinnelse selvfølgelig benyttes for andre typer myke sko som er beregnet på friidrett.

For enkelthets skyld vil det bli beskrevet to eksempler på langrennsstøvler ifølge den foreliggende oppfinnelse, vist i fig. 1 og 3 respektivt, og i fig. 2, som refererer til en normal gangstilling, der skoen antas å hvile stående på et horisontalt plan i normal gangretning fremover.

Det henvises først til fig. 1 og 3, som viser en lang-rennsstøvel 1, som har en myk såle 2 av konvensjonell type, som blandt annet er utstyrt, i en fremre yttersone 3, med en ring 4 som skal samvirke med en ikke vist langrennsbinding.

På oversiden bærer sålen 2 et overlær 5 som er festet til denne, og som er beregnet til å omslutte tåbena 6 og mellomfotsbena 7 til en fot 8 som befinner seg inne i skoen, samt et skaft 9, som er beregnet til å omslutte fotens fotrotsben 10, samt en nedre sone 11 på skinnebenet 12 og leggbenet, som ikke er vist, hvor denne sone 11 blandt annet omfatter ankelknokene 13. Denne type sko har "høyt skaft", med den foreliggende oppfinnelse kan også vedrøre sko med såkalt "lavt skaft" hvor skaftet stopper under ankelknokene 13, som antydet ved en felles linje 14 i fig. 1 og 3.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse oppviser skaftet fremtil, enten det er høyt eller lavt, i forhold til en normal gangretning 15 fremover, en fremre uavbrudt sone 16 som i sin helhet er lukket, på samme måte som overlæret 5. For likevel å gjøre det mulig å ta skoen av og på, omfatter skaftet 9 minst én sliss 19 som er forskjøvet bakover i forhold til dets fremre sone 16, og som rager overfra og nedenfor skaftets 9 øvre grense 17, fra dette skaftets frie kant til et punkt 18, som befinner seg på et mellomnivå mellom ankelknokenes nivå 13 og sålen 2. I den utførelse som er vist i fig. 1 er slissen 19 anordnet på en første side 20 av skoen 1, som f.eks. tilsvarer fotens ytterside. En annen sliss 21, som også rager fra skaftets 9 øvre grense 17 til et punkt (som ikke er vist), som ligger tilnærmelsesvis på samme nivå som punktet 18, er anordnet på skoens andre side 22, og som ved denne utførelse svarer til fotens innderside. På den måte avgrenser slissene 19 og 21 en bakre sone 23 i skaftets 9 fremre sone 16, hvor denne bakre sone 23 utgjør en myk flapp som man kan vippe bakover, som skjematisert med en pil 24, i forhold til den fremre sone 16, ved å åpne slissene 19 og 21 slik at det blir lettere å føre foten ut eller inn, og som man også kan vippe ned fremover for å lukke slissene 19 og 21 og lukke inne den nedre sone 11 av skinnebenet 12 og leggbenet i skoens skaft 9. Denne lukking av slissene 19 og 21 bedres fortrinnsvis ved en delvis tildekning av flappens 23 laterale soner 25 og 26, som befinner seg på skoens 1 side 20 og side 22 respektivt, ved skaftets 9 soner 27 og 28 respektivt. Disse soner 27 og 28 forlenger lateralt skaftets 9 fremre sone 16 bakover, på sidene 20 og 22 av skoen 1, respektivt .

Uten å gå ut over oppfinnelsens ramme kan skoen være utstyrt med bare den ene av slissene 19 eller 21, dersom denne eneste sliss plasseres lateralt som slissene 19 og 21, eller enda baktil 29 på skaftet. En tildekning av denne sliss når den er lukket kan med fordel benyttes, slik som beskrevet angående slissene 19 og 21.

Som vist, kan skoen 1 som er beskrevet ovenfor med fordel fores i sin helhet innvendig med en myk tøffel 30 som er festet i sålen 2 og i skaftets 9 øvre grense 17, men som ellers er fullstendig uavhengig av skoens 1 skaft 9 og overlær 5. Anvend-else av en slik tøffel 30 er alikevel ikke avgjørende for oppfinnelsen .

Ifølge denne oppfinnelsen er tøffelen i fig. 1 utstyrt med en myk rem 31 for fastgjøring av foten.

Denne myke rem oppviser et første endestykke 32 som befinner seg på innersiden av skoen, mellom tøffelen 30 og overlæret 5, og som er festet til sålen 2 langs en lateral sone 33 i sålen på skoens 1 annen side 22, og et andre fritt endestykke 34, som befinner seg på utsiden av skoen.

Den laterale sone 33 som remmens 31 første endestykke 32 er festet langs sålen 2 i, befinner seg stort sett på høyde med fotens 8 mellomfotsben 7, samt delvis på høyde med kilebena 38, noe som det fremgår av fig. 3, og rager tilnærmelsesvis over hele lengden L til mellomfotsbena, på samme måte som det første endestykke 3 2 av remmen 31.

Ut fra det første endestykke 3 2 oppviser den myke rem 31 suksessivt følgende stykker: et første stykke 35 som går langs skoen 1 innvendig, mellom overlæret 5 og tøffelen 30, idet det er uavhengig av begge disse. Dette stykke 35 befinner seg stort sett på høyde med mellomfotsbena 7, som det omslutter i så stor utstrekning som mulig i disses lengde, idet det eventuelt krysser kilebenas nivå 38,

et andre stykke 3 6 som går rundt vristen 3 7 idet det kiler seg fritt inn mellom overlæret 5 på skoen 1 og tøffelen 30, stort sett på høyde med mellomfotsbena 7, som stykket 36

også omslutter i så stor utstrekning som mulig i disses lengde, i det minste på den andre side 22 av skoen 1, det vil si på den side hvor det første stykke 35 befinner seg, idet det eventuelt krysser kilebenas nivå 38 og/eller terningbenets nivå. På skoens 1 første side 20 avbøyes det andre stykke 36, dersom man antar at man følger remmen 31 fra dens første endestykke 32 til dens andre endestykke 34, slik at det krysser mellomfotsbenas nivå 7 og kilebenas/terningbenas nivå 38, og går deretter, tilnærmelsesvis ved kilebenas/terningbenets nivå 38, over en sliss 40 som er anordnet i nærheten av punktet 16 lateralt på skoens første side 20. Remmen 31 kan gli fritt i åpningen 40, som imidlertid sikrer at den fastholdes vertikalt,

et tredje stykke 39 som befinner seg på utsiden av skoen 1, nærmere bestemt på utsiden av dennes skaft 9, hvor dette tredje stykke 3 9 er forbundet gjennom åpningen 40 med det andre stykke 36. Ifølge oppfinnelsen går dette tredje stykke 39 rundt ankelen idet det går langs skaftet 9 hovedsakelig på utsiden,

mellom et nedre grensenivå 60, som avgrenses av underkanten av nedre hælsenefeste på hælbenet 61 og et øvre grensenivå 62, som avgrenses av ankelknokenes 13 underkant, og under øvre grensenivå 14 på skaftet 9, dersom det er et lavt skaft. Man legger merke til at åpningen 40 med fordel kan plasseres i en del av skaftets 9 sone 27 som omfatter sonen 25 av skaftets flapp 23, slik at denne åpning 40 ikke danner forbindelse mellom skoens innside og utside.

Ut fra åpningen 40 krysser remmens 31 tredje stykke 39 suksessivt, på utsiden av skoen 1, en del av sonen 27 som befinner seg bakenfor åpningen 40, deretter flappen 23 bakfra, idet det suksessivt krysser slissen 19 og slissen 21, deretter en del av sonen 28, som forlenger den fremre sone 16 av skaftet 9 på den andre siden 22 av skoen, for å samvirke med anordninger 41 som er festet i sonen 28 tilnærmelsesvis på samme nivå som åpningen 40, men på skoens 1 andre side 22, og som er beregnet til å sikre feste til sonen 28 eller, etter behag, fri-gjøring fra sonen 42 på remmen 1, som utgjør forbindelsen mellom dennes tredje stykke 39 og et tilstøtende fjerde stykke 43 på den frie utside 34 av remmen. Anordningen 41, som er anordnet på utsiden av skaftet 9 på en måte som gjør dem lett til-gjengelige for betjening, består f.eks. av en spenne som er festet på sonen 28 som samvirker med remmens 31 sone 42 som en beltespenne. Den kan også bestå av en enkel spenne for avbøy-ning av remmen 31, som er festet i sonen 28 og komplettert av avtagbare anordninger for forankring av remmens 31 frie endestykke 34 på remmens tredje stykke 39, som det fjerde stykket 43 da må legges ned over for å sikre feste. Andre anordninger kunne også velges for anordningen 41 uten at man dermed ville gå ut over den foreliggende oppfinnelsens ramme.

Man forstår at frigjøringen av remmen 31 i forhold til anordningen 41 gjør det mulig å vippe flappen 23 bakover og frigjøre remmen 31 i forhold til en glidning i åpning 40, samt mellom skoens 1 overlær 5 og tøffelen 30, for å gjøre det enklere å ta skoen av og på, og at spenningen av remmen 31 mellom dets første endestykke 32, som er festet langs en lateral sone 33 i sålen 2 og anordningene 41, på samme tid sikrer: For det første at mellomfoten 7 spennes ned mot sålen 2 og mot skoens første side 20, på innsiden av denne,

og for det andre at flappen 23 holdes i en forbindelses-posisjon med skaftets fremre sone 16 og effektivt lukker slissene 19 og 21 ved at sonene 27 og 28 fastholdes effektivt i stilling over sonene 25 og 26. Når det gjelder en sko med høyt skaft, som er vist med heltrukken linje i figurene, kan denne lukking kompletteres på et mellomliggende nivå mellom stykkets 39 nivå og skaftets 9 øvre grensenivå 17 ved hjelp av lukkeanordninger av tradisjonell type som antydet ved 44, som forbinder sonene 27 og 28 respektivt til flappen 23, idet de bidrar til å holde sonene 27 og 28 nede på sonene 25 og 26. Disse anordninger 44 kan f.eks. bestå av anordninger som på den ene side er utført i et løkkestoff, og på den annen side et utall av kroker som er beregnet til å forankre seg i løkkene, av den typen som distribueres under varemerket "VELCRO". Det samme gjelder for eventuelle avtagbare forankringsanordninger for remmens 31 endestykke 34 til dens tredje stykke 39.

Den utførelsesform av oppfinnelsen som er vist i fig. 2, har mange likhetspunkter med den utførelsesform som er vist i fig. 1, slik at man faktisk gjenfinner til de samme elementer 1-5,9,14-29,31-36,39,40,42-44 på skoen i fig. 1 og 3, som i fig. 2 har fått de samme henvisningstall fra 100 og opp, nemlig henvisningstall 101-105,109,114-129,131-136,13 9,140,142-144, respektivt.

Den eneste forskjell mellom skoen 101 i fig. 2 og skoen 1 i fig. 1 og 3, er at anordningene 41 som fester sonen 42 på remmen 31 til sonen 28 på skaftet 9, er erstattet av feste-eller frigjøringsanordninger 141, for denne sone 142, i forhold til en annen myk rem 145 som nå skal beskrives. Man legger merke til at disse anordninger 141 kan være innrettet på samme måte som anordningene 41, dersom det ikke var for at istedenfor å være festet til en sone 128, som tilsvarer sonen 28, er de festet til remmen 145. Man vil da kunne henvise til beskriv-elsen av anordningene 41 når det gjelder anordningenes 141 na-tur og samvirke med remmen 131.

Den andre rem 145 i den utførelsesformen som vises i fig. 2, omfatter, som remmen 131, et første endestykke 146 som fester den til sålen 2 langs en lateral sone 147 på denne, som befinner seg på motsatt side av den laterale sone 133 som det første endestykke 132 av den første rem 131 er festet til, det vil si på det første siden 120 av skoen 101, mellom tøffelen (som ikke er vist), som den innvendig er foret med, og denne skoens overlær 105. Som nevnt ovenfor vedrørende det første endestykke 132 av remmen 131 og om den laterale sonen 133 på sålen 2, går det første endestykke 146 til remmen 145 og sålens 2 laterale sone 145 hovedsakelig i høyde med mellomfotsbenas nivå (henvisningstall 7 i fig. 3) på en fot innsatt i skoen, tilnærmelsesvis i hele mellomfotsbenas lengde (ref. L i fig. 3), idet de eventuelt krysser terningbenets/kilebenas nivå 38.

Fra dens første endestykke 14 6 og utover omfatter den andre rem 145 følgende deler: et første stykke 148 som går langs skoen på innsiden, mellom overlæret 105 og tøffelen, idet det er uavhengig av de to sistnevnte. Dette første stykke 148, som rager opp fra remmens 145 første stykke 14 6, kan på alle punkter sammenliknes med remmens 131 førsre stykke 13 5. Som dette, rager det seg stort sett tilnærmelsesvis over hele mellomfotens lengde og krysser eventuelt terningbenets/kilebenas nivå 38,

et andre stykke 149 som er avbøyd i forhold til det

første stykke 148 og går rundt vristen mellom overlæret 105 og tøffelen, idet det er uavhengig av begge disse, der dette andre stykke 149 i størst mulig utstrekning omslutter mellomfotsbena på den første side 120 av skoen, idet det eventuelt krysser

terningbenets/kilebenas nivå 38 og avbøyes bakover for å krysse mellomfotsbenas nivå og båtbenets nivå på den andre side 122 av denne sko. Det andre stykke 149 kan på alle punkter sammenliknes med det andre stykke 136 av remmen 131, og krysser dette andre stykke 136 idet det over vristen fritt legger seg over det, samt

et tredje stykke 150, som befinner seg på utsiden av skoen og er forbundet til remmens 145 andre stykke 149 gjennom en åpning 151 anordnet i sonen 128, som på skoens side 122 forlenger skaftets 109 fremre sone 116, hvor en sliss 151, som i sonen 128 inntar en stilling tilsvarende den som slissen 140 innehar i sonen 127, det vil si slissens 40 stilling i sonen 27. Dette tredje stykke 150 befinner seg dermed på høyde med remmens 131 stykke 139, det vil si på samme måte som sonen 142 på denne rem 131, og avgrenser for remmen 145 et andre endestykke 151 som på yttersiden av skoen er festet til feste- og

frigjøringsanordningene 141, etter behag, som er innrettet til å samvirke med sonen 142 på remmen 131. Når det gjelder denne utførelsesform er det uten betydning om det er det tredje stykke 139 av remmen 131 eller det tredje stykke 150 av remmen 145 som krysser slissen 121. Det eneste som er av betydning er at tredje stykke 139 og 150 til de to remmene 131 og 145 respektivt, kompletterer hverandre for å dekke de to slisser 119 og 121, eller den ene slissen som eventuelt erstatter disse to.

Det vil forstås at for denne utførelsesform gjør den gjensidige frigjøring av de to remmer, ved hjelp av anordningene 141, det mulig å vippe flappen 123 bakover og føre foten inn i eller ut av skoen, og at anordningene 141 gjør det mulig å samtidig sikre, etter at foten er satt ned i skoen, at de to remmene 131 og 145 spennes, det vil si at foten spennes lateralt og mot sålen 2 stort sett på høyde med mellomfoten, og at skaftet 109 lukkes rundt ankelen. Denne lukkingen kan eventuelt kompletteres, blandt annet når det gjelder en sko med høyt skaft, med anordninger 144, som på alle punkter kan sammenliknes med anordningene 44 som er beskrevet tidligere.

Selvfølgelig er tøffelen som skoen 1, vist i fig. 1 og 3, og skoen 101, vist i fig. 2, eventuelt er utstyrt med, frem-stilt slik at den ikke hindrer at skaftet kan åpnes. Med fordel ordnes også slisser som 19,21,119,121 på denne tøffel, som når det gjelder disse slisser, med fordel kan være utstyrt med tettebelger, på en måte som ikke er vist i figurene, men som en fagmann med letthet kan tenke seg til.

Claims (9)

1. Sportssko, særlig beregnet til bruk i forbindelse med langrennski og utstyrt med et mykt overlær og et mykt skaft (9,109), utstyrt med adkomståpning (19,21;119 ,121) mellom innbyrdes overlappende skopartier som kan åpnes i forhold til hverandre ved påtaking henholdsvis avtaking av skoen, anordninger (31,41;131,145,141) for lukking eller åpning av adkomståpningen (19,119) og anordninger (31,41;131,145,141) for fastspenning av en fot (8) i skoen (1,101), hvor fastspenningsan-ordningene (31,41;131,145 ,141) omfatter en fastspenningsrem (31,131), med første remendestykke (32,132) festet innvendig i skoen (1,101) ved et sideparti (33,133) av sålen (2,102) lokalisert til et område som i det minste delvis omfatter området for fotens (8) mellomfotben (7), på en første skoside (22,122) og suksessivt utfra det første remendestykke (32,132), et første remstykke (35,135), som er innrettet til å løpe sideveis langs foten (8) opptatt i skoen (1,101), et andre remstykke (36,136), som er innrettet til å løpe tvers over fotens vrist (37), et tredje remstykke (39,139) som er innrettet til å løpe i det minste delvis rundt og bak fotens ankel, og et parti (43,143) av det andre endestykke (34,134), som er beregnet til å samvirke med anordninger (41;145,141) for stramming og fri-gjøring av remmen (31, 131), karakterisert ved at skaftet (9,109) er utstyrt med et uavbrudt, mykt, fremre skaftparti (16,116), som fullstendig overdekker og rager sideveis forbi skoens adkomståpning (19,119), at remmens (31,131) første og andre stykke (35,36;135, 136) løper innvendig langs overlæret (15,105) i et område som i det minste delvis omfatter området for mellomfotbenene (7), og at remmens (31,131) tredje stykke (39,139) løper langs skaftet (9,109), hovedsakelig på utsiden av dette, i et område (60,62), avgrenset mellom underkanten av hælbenet (61) på fotens nedre hælsenefeste og underkanten av fotens ankelknok (13), og på skoens (1,101) andre side (20,120) motsatt nevnte første side (22,122) er forbundet med det andre stykke (36,136) via en i skaftet (9,109) anordnet første gjennomføringsåpning (40,140) mellom det fremre skaftparti (16,116) og adkomståpningen (19,119), som krysses av remmens tredje stykke (39, 139), slik at når remmen (31,131) spennes, forårsakes en samtidig fastspenning av foten i skoen (1,101) og lukking av skaftet (9,109), mens en frigjøring av nevnte første rem (31,131) samtidig tillater åpning av skaftet (9,109) samt frigjøring av foten (8) .

2. Sko i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningene (41) for festing og frigjøring av remmens (31) andre endestykke (34), er plassert på skoens nevnte første side (22), slik at remmens tredje stykke (39) fullstendig omslutter skaftet (9) på dettes bakside, mellom den første åpning (40) og de nevnte feste- og frigjøringsanordninger (41), og på utsiden av skaftet i hælområdet.

3. Sko i samsvar med krav 2, karakterisert ved at adkomståpningen (19) i skaftet (9) befinner seg på skoens (1) nevnte andre side (20), idet skaftet (9) i tillegg er utstyrt med en andre adkomståpning (21), idet nevnte andre adkomståpning (21) befinner seg skoens (1) nevnte første side (22), mens nevnte feste- og frigjøringsanordninger (41) er festet på skaftet i et parti ellom nevnte andre åpning (21) og skaftets (9) fremre parti (16), slik at remmens (31) tredje stykke (39) også krysser den andre åpning (21), mellom skaftets hælparti og feste- og fri-gjøringsanordningene (41).

4. Sko i samsvar med krav 1, karakterisert ved at anordningene (141) for stramming og frigjøring av førstnevnte fastspenningsrem (131) omfattet en for fastspenning av foten andre rem (145), som er utstyrt med et første endestykke (146) festet innvendig i skoen (101) i et andre sideparti (147) av skosålen (108), som befinner seg på skoens andre side (120), i et området som i det minste delvis omfatter området for mellomfotbenene, og at det suksessivt ut fra første endestykke (146), løper et første stykke (148), som er innrettet til å løpe sideveis langs foten, et andre stykke (149), som er innrettet til å løpe tvers over fotens vrist (37), der den andre rems (45) første og andre stykke (148,149) løper innvendig langs overlæret (10 5) i et område som i det minste delvis omfatter området for mellomfotbenene (7), et tredje stykke (150), som er beregnet til å løpe delvis rundt ankelen, idet det løper langs skaftet (109), hovedsakelig på utsiden av dette, mellom et nedre og et øvre grenseparti (60,62), idet den andre rems (145) tredje stykke (150) er forbundet med den andre rems andre stykke (149) via en andre gjen-nomføringsåpning (151) i skaftet (109) på skoens nevnte første side (127) mellom skaftets (109) fremre parti (116) og adkomståpningen (119), og et andre endestykke (152), idet gjensidige feste- og frigjøringsanordninger (141), for festepartiene (142,143,152) på den førstnevnte rems (131) andre endestykke (134,159) og på utsiden av skoen (101), mellom første (140) og andre (151) gjennomføringsåpning (151) samt bakenfor disse, slik at det tredje stykke (139,151) av den første henholdsvis den andre rem (131,14 5) respektivt kompletterer hverandre i et forløp rundt skaftet (109) på baksiden av dette mellom første og andre gjennomføringsåpning (140,151).

5. Sko i samsvar med krav 4, karakterisert ved at adkomståpningen (119) i skaftet (109) befinner seg på skoens (101) nevnte andre side (120), idet skaftet (109) i tillegg er utstyrt med en andre adkomståpning (121), for å åpne skaftet (109) ytterligere ved av-og påtaking av skoen, og at den andre adkomståpning (121) er anordnet på skoens nevnte første side (122), bakenfor den andre gjennomførings-åpning (151), slik at det tredje stykke (139,150) av den første henholdsvis den andre rem (131,14 5) kompletterer hverandre for også å dekke den nevnte andre adkomståpning (121).

6. Sko i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at det andre stykke (139,150) av den første henholdsvis den andre rem (131,145) fritt krysser hverandre.

7. Sko i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at det første og andre stykke (35,36;135,136,142,149) av remmen eller av hver av remmene (31;131,145), er festet uavhengig av overlæret.

8. Sko i samsvar med et av kravene 1-7, hvor skoen er innvendig foret med en myk tøffel (30), karakterisert ved at det første og andre stykke (35,36;135,136,148,149) av remmen eller av hver av remmene (31;131,145) forløper mellom foret (30) og overlæret (5,105).

9. Sko i samsvar med krav 8, karakterisert ved at det første og andre stykke (35,36;135,136,148,149) av remmen eller hver av remmene (31;131,145), er festet til skoen uavhengige av foret (30).