NO161507B - Fremgangsmaate for fremstilling av finkornede sveisbare roerplater. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anlegg for behandling av halv-

flytende eller flytende stoffer.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et anlegg for behandling av halv-flytende eller flytende stoffer, eller kornformete stoffer i flytende bærer. Ved betegnelsen kornformet stoff skal det forstås et stoff som er tilstrekkelig oppdelt til å kunne fores til en molle, f.eks. en kolliod-raolle og males i denne slik at det reduseres til et kolloidalt system. Ved betegnelsen kolliodalt system skal det forstås et flerfase-

system hvor minst en findelt dispergert fase er mer eller mindre jevnt fordelt i den kontinuerlige fase, som er kjent som disper-geringsmidlet.

Oppfinnelsen går ut på en fremgangsmåte for fremstilling av halv-flytende eller flytende stoffer, elle r kornformete stoffer i en flytende bærer, hvilken fremgangsmåte omfatter tilforsel av material som skal behandles til et antall kolloid-moller som hver har en rotor og en stator som skal samvirke med hverandre for å redusere material som fores til mollen til et kolloidalt system, idet mollene er forbundet i serie slik at det material som skal behandles og som fores til den forste molle etter hvert passerer gjennom mollene til den siste molle, hvor det særegne.består i at det under fremforingen av material gjennom mollene foretas avfbling av temperaturene i det material som strommer gjennom mollene for derved å bevirke innstilling av avstanden mellom de samvirkende flater i stator og rotor i minst en av mollene og/eller av tilforselshastigheten av material til den forste molle, i avhengighet av de målte temperaturer, for derved å styre temperaturen i det material som strommer fra den siste av mollene.

Oppfinnelsen går også ut på et anlegg for utovelse av denne fremgangsmåte. Anlegget omfatter et antall kolloid-moller som hver har en konisk rotor og en konisk stator som skal samvirke med hverandre på en slik måte at material som fores til mollen under drift reduseres til et kolloidalt system, idet mollene er forbundet i serie slik at material som skal behandles og som fores til den forste molle passerer etter hvert gjennom mollene til den siste, idet anlegget dessuten omfatter innstillingsinnretninger for avstanden mellom de samvirkende flater i stator og rotor i minst en av mollene under drift, tilforselsinnretninger for tilfSrsel av material som skal behadles til den forste molle og styreinnretninger for å styre tilforselshastigheten for tilforselsinnretningéne, og det særegne består i at anlegget omfatter temperatur-foleinnretninger for avkjoling av temperaturen i material som strdmmmer gjennom mollene, og .som påvirker innretninger for automatisk innstilling av .avstanden mellom de samvirkende arbeidsflater på statorer og rotorer over drivanordningen for rotorene;., og regulere hastigheten i materialtilforselsinnretningen til den forste molle i avhengighet av de målte temperaturer for styring av temperaturen i det material som Btrommer fra den siste mblle.

For bedre å forklare foreliggende oppfinnelse og å vise hvor-ledes den kan bringes til utforelse, skal det nå som eksempel henvises til vedfoyde tegninger. Fig. 1 viser et sideriss av et antall kolloidalmoller for behandling av halv-flytende eller flytende stoffer, eller kornformede stoffer i en flytende bærer. Fig. 2 viser i utsnitt et enderiss av de moller som er vist i fig. 1, sett i retningen for pilen II i fig. 1. Fig. 3 viser i utsnitt et endesnitt av en av de moller som er vist i fig. 1 og 2. Fig. h viser et sideriss av en vannrett tilforselsinnretning og en loddrett tilforselsinnretning for å fore material som skal behandles til de kolloid-moller som er vist i fig. 1-3. Fig. 5 viser et enderiss av den vannrette tilforselsinnretning som er vist i fig. k, etter linjen V-V i fig. h.

Fig. 6 viser et grunnriss tilsvarende fig. h.

Fig. 7 viser et snitt, i storre målestokk, gjennom den loddrette tilforselsinnretning som er vist i fig. h.

I fig. 1-3 er det vist fem moller 1-5 som er forbundet i serie ved hjelp av ledninger 6-9 slik at material som skal behandles etter hvert passerer fra molle til molle i retning fra molle 1 til molle Den forste molle 1 er utstyrt med en innlopsledning 10 som er forbundet med et tilforselsapparat, som ikke er vist i fig. 1-3» f.eks. slik som vist i fig. h- J og som skal beskrives nedenfor.

Den siste molle 5 er utstyrt med en utlopsledning 11 som er forbundet med en tommetut, som ikke er vist. En lignende utlopsledning 11 for hver av mollene mottar ledningene 6, 7, 8 eller 9 som forbinder mollen med den nærmeste molle.

Hver av mollene 1-5 har et mollehode 12 som innholder en stumpkonisk riflet rotor, som ikke er vist, som bæres av en loddrett drivaksel for en motor, som ikke er vist, som er anordnet i et hus 13 under mollehodet 12. Rotoren er koaksialt anordnet, inne i en riflet stator med en stumpkonisk indre overflate, idet rotoren ligger i avstand fra statoren. Den minste ytre diameter for rotoren og den minste indre diameter for statoren er overst og vinklen for den ytre koniske overflate av rotoren er mindre spiss enn vinklen for den indre koniske overflate for statoren slik at det er storre gap mellom rotoren og statoren ved toppen av mollehodet 12 enn ved bunnen. Riflene i rotoren og statoren består av langstrakte slisser som er anordnet i omkrets-rekker på utsiden av den krumme vegg på rotoren og på innsiden av den koniske vegg på statoren, slik at slissene i rotoren samvirker med slissene i statoren. Riflene i hver rekke er parallelle med hverandre og skrå i forhold til toppen og bunnen av rekken. Slissene i den overste rekke på rotoren og på statoren har hver en bredde og dybde på ca. 3 n^1- Disse dimensjoner for slissene avtar gradvis, i slissene i rekkene som folger etter hverandre, idet de tilsvarende dimensjoner for den nederste slissrekke er 30 mikron. Etter hvert som dimen-sjonene for slissene nedsettes okes antallet av slisser pr. rekke.

Statoren i hver molle er anbragt slik i mollehodet 12 at den kan beveges i forhold til rotoren, langs den fellles akse for statoren og rotoren, hvorved avstanden mellom retoren og statoren kan endres. I hver av mollene 1 og 5 bæres statoren ved hjelp av en ringformet•krave 1<*>f som er i inngrep med den ovre del av statoren og skrudd til hoveddelen i mollehodet 12. Statoren er kilet inn i moHelegemet og kraven 1<>>+ kan dreie seg fritt i forhold til statoren. Kraven 1U- er forsynt med to diametralt motsatte håndtak 15 som kan brukes til med hånden å dreie kraven 1<*>+ i forhold til hoveddelen i mollehodet 12 og derved lofte eller senke statoren. En begrensningsbryteranord-ning 16 som bæres av huset 12 er forsynt med deler, som ikke er vist, for å avfole om statoren ligger i ovre arbeidsstilling, som tilsvarer helt åpen tilstand av mollen, eller en nedre arbeidsstilling, som tilsvarer helt lukket tilstand for mollen. Begrensningsbryteren 16 i de to moller 1 og 5 er forbundet med en elektrisk styrekrets, som ikke er vist.

I mollene 2, 3 og V er statoren også båret ved hjelp av en ringformet krave 1^-a, fig. 3? som er skrudd på hovedlegemet i mollehodet, som ikke er vist i fig. 3?°g som kan dreie seg fritt i forhold til statoren. Statoren er kilet inn i hovedlegemet i mollehodet, idet den ovre del 17 av statoren er vist i strek-punkterte linjer i fig. 3. Håndtakene 15 på kravene 1^- er, når det gjelder kravene 1^a, erstattet med en tannhjulsring 18 som er presset inn på kraven 1^-a. Denne tannhjulsring 18 er i inngrep med et utgangstannhjul 19 i en tannhjulskasse

20. Kassen 20 har en inngangsaksel 21 som er lagret i lagre

21a, 21b i huset 20a for kassen. Akslen 21 drives ved hjelp av en motor 22, fig. 2, gjennom en boyelig kobling 23, en snekke-kasse 2k og en ytterligere boyelig kobling 25. Et tannhjul 26 på inngangsakslen 21 er i inngrep med et tannhjul 27 som er

festet på en hovedaksel 28 i tannhjulskassen 20. Akslen 28 er også lagret i lagre 28a, 28b i huset 20a. Utgangstanrhjulet 19 er kilet fast på hovedakslen 28 for å kunne dreie seg med denne, men fritt gli aksialt på den. Det midtre nav 29 i tannhjulet 19 har en gjenget utvidelse 29a som er i inngrep med en mutter

30 er festet i huset 20a for tannhjulskassen 20. Stigningen

på gjengene i mutteren 30 er den samme som stigningen på den

gjengete forbindelse, som ikke er' vist, mellom kraven 1^a og

- hoveddelen i mollehodet 12.

Det er klart at en dreining av akslen 21 medforer dreining av kraven 1^a gjennom tannhjulene 26, 27, 19 og 18. På grunn av den gjengete forbindelse mellom kraven 1^a og hoveddelen i mollehodet 12 vil denne dreining av kraven l<!>+a lofte eller senke kraven 1^a, og dermed statoren, i forhold til hoveddelen i mollehodet 12. Utgangstannhjulet 19 beveger seg også opp eller ned, idet det glir langs kilene på akslen 28, på grunn av inngrepet mellom utvidelsen 29a og mutteren 30. Da stigningen på gjengene i mutteren 30 er- den samme som stigningen for den gjengete forbindelse mellom kraven 1^-a og hoveddelen i mollehodet 12, holder tannhjulet 19 seg i fullt inngrep med tannhjulsringen 18 under bevegelsen opp eller ned av tannhjulet 19 og tannhjulsringen 18. Oversetningsforholdene mellom de for-skjellige tannhjul er valgt slik at tre omdreininger.av hovedakslen 28 beveger statoren fra en ytterstilling til den annen, slik at tre omdreininger av hovedakslen 28 beveger statoren en loddrett avstand p'å 12 mm. Det er klart at stillingen av statoren, og dermed avstanden mellom de samvirkende flater på statoren og rotoren, kan varieres uendelig fint over hele dette bevegelsesområdet.

En forlengelse 28' på akslen 28 rager inn i en potensiometer-kasse 3"! idet enden av denne forlengelse 28' bærer et tannhjul 32 som tjener som drivtannhjul for kassen 31• Dette tannhjul 32 er i inngrep med et tannhjul 33 på en aksel 3*+- Oversetningen mellom tannhjulet 32 og tannhjulet 33 er slik at tre omdreininger av tannhjulet 32 dreier tannhjulet 33 °§ dermed akslen 3^ 300°. Kammer 35» 36 på akslen 3^ samvirker med mikro-brytere 37^ 38

i den elektriske styrekrets som allerede er nevnt, idet kammene 35» 36 påvirker bryterne 37> 38 når statoren når den helt åpne eller den helt lukkede stilling for mollen, for derved å bryte kretsen for motoren 22. Akslen 3^ tjener også som drivaksel for et potensiometer 39 som er forbundst med den elektriske styrekrets slik at den gir en elektrisk anvisning på den noyaktige stilling av statoren i forhold til rotoren, idet fullt utslag for denne potensiometer tilsvarer 300°C.

Som allerede nevnt er de fem moller 1-5 forbundet gjennom ledninger 6-9 slik at material som behandles etter hvert passerer fra molle til molle i retning fra molle 1 til molle 5- Materialet passerer fra molle til molle under virkningen av sentrifugal-kraft. Utlopsledningen 11 for hver molle bærer et hus <>>+0 for et termoelement, som ikke er vist, er anordnet for å av£51e temperaturen i det material som strommer fra hver av mollene. Husene <*>+0 bærer termoelementene slik at de strekker seg inn i utlopsledningene 11 for å avfole temperaturen i materialet ved mitdten av strommen gjennom utlopsledningene. Termoelementene er forbundet med den elektriske styrekrets som er nevnt ovenfor.

Som allerede angitt er innlopsledningen 10 for den forste molle forbundet med et tilforselsapparat, f.eks. det som er vist i fig. h- 7. Det apparat som er vist i fig. h- 7 er bygget opp av en vannrett tilforselsinnretning >+1, fig. <*>+, 5 og 6,. og den loddrette tilforselsinnretning <>>+2, fig. h- 7, idet den vannrette tilforselsinnretning <*>+1 omfatter en dreibar akimedes-skrue <>>+1a for å f5re material til den loddrette tilforselsinnretning h2.

Den loddrette tilforséL sinnretning h2 omfatter en dreibar skrue

<*>+2a som skal fore material mottatt fra den vannrette tilforselsinnretning til den forste molle 1.

Den vannrette tilforselsinnretning <*>+1 består av en trakt ^3 som er rektangulær overst og har skrå sider kh, >+5 slik at trakten ^3 skråner innover mot bunnen. Trakten er utstyrt med ovre og nedre proveanvisere, som ikke er vist, som er fabundet den elektriske styrekrets som er nevnt ovenfor for å anvise når trakten <*>+3 er full eller trenger påfyllning. Bunnen av trakten <1>+3 er utformet som et halvsirkelformet trau. Arkimedes-skruen 1+1 a strekker seg langs bunnen av trakten *+3 og inn i utlopsledningen *+6 ved den ene ende k7 av trakten *+3. En forste akselstumpi. som ikke er vist, som rager frem fra enden av skruen <*>+1a er anbragt i en sylindrisk lagerhyJse, som ikke er vist, som bæres midt i utlopsledningen k6 ved hjelp av tre ribber, som ikke er vist, som ligger 120° fra hverandre, idet det er tilstrekkelig plass mellom ribbene, den indre vegg i ledningen '+6

og lagerhylsen til at material kan passere ut av ledningen ^+6.

Ved sin annen ende bæres skruen 1+1 a av en annen aks els tamp som går gjennom lagret, som ikke er vist, som bæres av endeveggen i trakten <1>+3 °g strekker seg fra trakten <*>+3 slik at den drives av en elektronisk styrt motor 1+8 som drives gjennom en tannhjulskasse og en boyelig kobling <1>+9, idet hastigheten for motoren <1>+3

kan varieres uendelig fint mellom ovre og ne Ire grenser for motoren. Motoren 1+8 med variabel hastighet, er forbundet ned den elektriske styrekrets slik at dreiehastigheten for skruen 1+1 a kan styres. Trakten <1>+3 er anbragt slik i forhold til mollene 1-5 at dens ende 50 som ligger lengst fra enden <1>+7 ligger hoyere enn enden <1>+7. Aksen for skruen 1+1 a ligger således lite granne skrått i forhold til horisontalen. Den nedre ende av skruen 1+1 a er den som ligger i utlopsledningen 1+6, Trakten <1>+3

er lukket ved hjelp av et gjennomsiktig lokk som kan fjernes og som ikke er vist.

Utgangslédningen <1>+6 har en flens <l>+6a som er boltet til en tilsvarende riens 51 a på en innlopsledrring 51 f°r den loddrette tilforselsinnretning <1>+2. Denne loddrette tilforselsinnretning <1>+2 består av en stumpkonisk trakt 52 som er anbragt slik at dens akse er loddrett. Fr em f oringsskruen '(-2a i den loddrette tilforselsinnretning <1>+2 har også stort sett stumpkonisk form og er anbragt slik i tideten 52 at den kan dreie seg om sin akse slik at bladet 53 på skruen skraper den krumme vegg i trakten, Bladet 53 strekker seg fra over overkanten til under underkanten av ledningen 51. Akslen 5^ som bærer bladet 53 bærer, ved sin nedre ende, en stottedel 55 som består av en stumpkonisk ring 56 som understottes ved hjelp av tre ribber 57 som strekker seg fra en krave 58 som er festet til akslen 5<*>+. Ringen 56 ligger mot den krumme vegg i trakten 52 nær bunnen av denne for derved å under-s totte og sentrere f r e.nf oringsskruen <l>+2a, idet ringen 56 bærer en 0-ring-te tiiing 59 som ligger i et spor i ringen 56 og tetter mot veggen i trakten 52. Det er tilstrekkelig plass mellom ringen 56, ribbene 57 og kraven 58 til at material kan passere ut av trakten 52. Akslen 5^ rager forbi stottedelen 55 og bærer, under delen 55? blader 60 som skal skape den nederste del av den krumme vegg i trakten 52. Disse blader 60 sikrer under drift at material ikke spener utlopet fra trakten 52. En flens 52a som bæres av den krumme i trakten 52 er boltet til den tilsvarende flens 61 a på en utlopsledning 61 i den loddrette tilforselsinnretning 1+2. Den ovre kant av bladet 53» som ligger over innlopsledningen 51» ender i en oppadbrettet flens 53a- Den nedre kant av bladet 53, som ligger under innlopsledningen 51 og over stottedelen 55» bærer en nedadrettet flens 53b. Begge flenser 53a og 53b strekker seg til veggen i trakten 52. Flensen 53a tjener til å

sikre at material ikke passerer over toppen av den overste del av bladet 53» mens flensen 53b sikrer at material ikke spener trakten 52 over stottedelen 55- Akslen 5^ strekker'seg fra toppen av trakten 52 og er båret ved hjelp av lagre, som ikke er vist, i rammen 62 som omgir trakten 52. Denne ramme 62

bærer også en motor 63 som driver fremforingsskruen *+2a.

Utgangsledningen 61 fra den loddrette tilforselsinnretning h2 er , ved hjelp av flensforbindelser, forbundet med innlopsledningen 10,,fig. 1, for den forste av de fem kolloidal-mbller 1-5.

Som et eksempel på bruken av det anlegg som er beskrevet ovenfor kan nevnes fremstilling av marsipan-produkter f.eks. makronmasse fra mandler og/eller andre notter. I et slikt til-felle er det utstyret som er beskrevet ovenfor anordnet i et anlegg som er utstyrt med trakter for de nodvendige bestandr deler, f.eks. bitre mandler, sote mandler, andre notter enn mandler, sukker og albumin. Anlegget omfatter et pneumatisk transportsystem "for å fore nottene og sukkeret fra lagertrakter til tilforselstrakter hvorfra disse stoffer kan fores etter behov direkte til en veietrakt for torrstoff. En ytterligere veie-trakt er anordnet slik at en bnsket vekt vann kan oppnås uavhengig av veiingen av torrstoffene. Anlegget omfatter dessuten en for-blander, som ikke er vist, hvor de stoffer som er veiet i de to veie-trakter kan tommes. Denne for-blander består av ét trau som innholder en dreibar rorer og den er slik anordnet i anlegget at stoffene, etter roring av de veiede stoffer i for-blanderen kan tommes i den vannrette tilforselsinnretning h^ . Dét skal bemerkes at under roring i for-blanderen, begynner hydrolytiske og proteolytiske enzymer å utove sin virkning, idet disse biokjemiske reaksjoner påvirker smaken, farven og de fysiske behandlingsegenskaper for sluttproduktet. Disse reaksjoner foregår bare, når det fremstilles makronmasse i det anlegg som er beskrevet, under roringen av råmaterialene i for-blanderen og or-blandingen Blir derfor fortsatt inntil de onskede egenskaper er oppnådd. Roreren blir således kjort i en forutbestemt tid ved en onsket hastighet på 100 omdreininger pr. min. eller mindre.

Ved fremstilling av makronmasse blir ytterligere sukker og albumin satt til ingrediensene etter kolloid-mollene 1-5 og dette skal omtales senere.

Driften av den vannrette tilforselsinnretning M, den loddrette tilforselsinnretning h2 og kolloid-mollene 1-5 skal beskrives idet det forutsettes at de mengder notter, sukker og vann som er nodvendige for å frembringe rå-marsipan etter behov fores til den vannrette tilforselsinnretning *+1. Slik det er klart at slik drift kan styres ved hjelp av elektroniske kretser slik at anlegget som et hele arbeider enten halv-automatisk, som er den form som skal beskrives nedenfor, under styring av en betjent fra en elektrisk styretavle, som ikke er vfet, eller helt automatisk med alle opæasjoner styrt fra hullbånd.

Under drift dreier skruen V2a seg i den loddrette tilforselsinnretning h2 seg med en fast hastighet på 30 omdreininger pr. min. og betjenten ved styretavlen styrer hastigheten f<p>r skruen 41a i den vannrettet tilforselsinnretning *+1 slik at det oppnås en jevn strSm av material gjennom den loddrette tilforselsinnretning k- 2 til den fijrste molle 1. Det vil legges merke til at material fbres ved hjelp av den vannrette' tilforselsinnretning

<*>+1 til den loddrette tilforselsinnrethlng k2 i et område som ligger langs lengden av den loddrette:tilfbrselsskrue k2a i tilfbrselsinnretningen h2. Derved oppnås at alt det material som fores til den loddrette tilforselsinnretning k2, ved hjelp av skruen ^-2a tvinges til å passere fra utlopsledningen fra til-for selsinnretningen ^2, hvorved det oppnås en Jevn flyt. Betjenten tilbereder, også fra styretavlen, onskede mengder for-blandede stoffer i forblanderen og tommer disse i tilforselsinnretning ^1 når det mottas et signal fra anviseren for nedre grense i tilfbrselsinnretningen *+1 at hByden av material i tilforselsinnretning ^1 har nådd denne anviser. Anviserne for bvre

og nedre grense i tilforselsinnretningen påvirker varsel-

lamper på styretavlen hvis hoyden av material i tilforselsinnretning <!>+1 når hvilken som helst av anviserne. Alle mollene skal være satt igang og ha nådd full arbeidshastighet for frem-stillingen begynner.

Den omstendighet at avstanden mellom statoren og rotoren i hver m£<5>11e kan innstilles er beskrevet ovenfor. Ved fremstilling av rå-marsipan og, deretter, makronmasse blir mollene 1 og 5

som er innstillet med hånden fOr anlegget begynner sin drift, innstillet slik at molle 1 er helt åpen og molle 5 er helt lukket. De ovrige tre moller 2, 3 og h er også for driften av anlegget innstillet ved hjelp av motorene 22 i onskede stillinger slik som angitt av styretavlen ved hjelp av signaler som fores fra potensiometerene 39- Da tre hele omdreininger av kravene 1^- eller 1^a tilsvarer full bevegelse av stator i hver mtflle fra sin helt lukkede stilling til sin helt åpne stilling, kan stillingen av statoren bestemmes uttrykt ved omdreininger av kraven 1<*>+ eller 1^+a fra den stilling som tilsvarer helt lukket stilling for statoren. En typisk serie innstillinger for kravene 1<>>+ eller 1*+a i mollene 1-5 ved begynnelsen av driften av mollene kan således være 3»0, 1,6, 0,8 og 0,0 omdreininger. Disse be-gynnelsesinnstillinger bestemmes på grunnlag av forutgående prover, til å være de innstillinger som er nodvendige for å gi en onsket temperatur på 105°C i det produkt som strommer fra mallen 5> Når mollene drives på denne måten vil de ikke bare nedsette råmaterialet til et kolloidalsystem, men virkningen av mollene på råstoffene er slik at det produkt som kommer ut fra sluttmollen 5 er rå-marsipan, selvsagt forutsatt at de riktige råmaterialer ble fort til den forste molle 1. Den forste molle 1 er anbragt i sin helt åpne stilling da denne molle mottar råmaterialene i deres opprinnelige for-blandete, men ikke raf-finerte tilstand. Virkningen av denne molle er derfor å bryte ned materialene fra en kornformet/flytende blanding til en homogen velling. Hvis mollen ble innstillet på annet enn sin helt åpne stilling ville det være lett for mollen å bli overbelastet.

Selv om den serie innstillinger som er angitt ovenfor for mollene kan være tilfredsstillende ved begynnelsen av et produksjons-16p, er det under fortsettelsen av lopet en tendens til at temperaturen stiger i hver av mellene. Denne tendens kan bemerkes av betjenten fra avlesninger som skaffes ved hjelp av termoelementene i husene >+0, som avfoler temperaturen i det material som strommer gjennom ledningene 6-9 og 11, og betjenten styrer innstillingene av hver av mollene 2,3 og k slik at det opprettholdes en jevn temperatur i det material som strommer fra mollen 5. Eventuelt kan også signaler som anviser mollemotor-strom for hver molle 1-5 fores til den elektriske styrekrets for anlegget og betjenten kan styre innstillingene av mollene 2, 3 og ^ i avhengighet av disse signaler og i samvirke med avlesningene fra termoelementene, slik at det arbeid som gjores av hver molle, som anvist ved hjelp av strømstyrken for den motor som driver rotoren i mollen, jevner seg ut i tillegg til at jevn temperatur opprettholdes. Betjenten kan også

måtte variere hastigheten for skruen ^-1 a i den vannrette tilforselsinnretning <!>f1 for å sikre riktig tilforsel av material til mollen 1. Disse innstillinger er i alminnelighet bare nodvendig under tilnærmet de forste fem minutter av et frem-stillings-lop, hvoretter det normalt bare trengs lite innstilling.

Den råmarsipan som strommer, fra den siste molle 5 passerer ned gjennom tommetuten, som ikke er vist, som er forbundet med utlopsledningen 11 fra mollen 5? "til en blandemaskin, som heller ikke er vist, eller til en av to slike maskiner hvis anlegget skal arbeide kontinuerlig. Blandemaskinene eller en av dem er anbragt på en veieplattform slik at en onsket vekt av råmarsipan kan fores til den. Hvis det bare er anordnet en blandemaskin, blir anlegget foran blandemaskinen stengt kortvarig når en onsket mengde råmarsipan er fort til btodemaskinen. Hvis det er anordnet to blandemaskiner, blir den onskede mengde råmarsipan fort til en av blandemaskinene og tommtetiien blir så beveget slik at råmarsipanen fores til den annen blandemaskin.

Råmarsipanen blir utsatt for et undertrykk i blandemaskinen, mens blandemekanismen i maskinen er i drift. En rask fordampning av en del av den fri fuktighet i råmarsipanen foregår, f.eks. blir 250 kg råmarsipan bragt ned fra 105°C til 50°C i lopet av 2 min. med et fuktighetstap på 2%. Deretter blir undertrykket opphevet og onskede mengder av sukker og albumin satt til og blandet inn i marsipanen for å frembringe makronmasse.

Blandemaskinen kan vippes slik at den makronmasse som fremstilles kan tommes i en trakt i en pakkemaskin, som ikke er vist.

Det er klart at selv om de vannrette og loddrette tilforselsinnretninger <*>+l og h2 og kolloid-mollene 1-5 er beskrevet som anordnet i et anlegg som er spesielt beskrevet for fremstilling av makronmasse under bruk av bitre og sote mandler og andre notter, kan disse stoffer varieres alt etter den oppskrift betjenten arbeider etter.

I forbindelse med det anlegg som er beskrevet skal det bemerkes at det bare er nodvendig å fore det material som blir behandlet en gang gjennom mollen. Da tilforselsmengden av material til mollen kan styres meget fint ved å variere omdreiningshastigheten for skruen <>>+la i den vannrette tilforselsinnretning >+1 , og da innstillingene av de tre moller 2, 3 °g ^ kan varieres etter behov mens material passerer gjennom mollene er det mulig etter behov å styre temperaturen, finhetsgraden eller homogeniserings-tilstanden for det produkt som strommer fra den siste molle 5-

Et anlegg med moller og tilforsels-anordning for material til mollene, i likhet med det som er beskrevet ovenfor kan således brukes til å behandle mange halvflytende eller flytende stoffer, eller kornformete stoffer i en flytende bærer, hvor det onskes et homogent produkt og fin styring av en egenskap, f.eks. temperatur, finhetsgrad eller homogeniseringstilstand for det material som strommer fra den siste molle. Antallet av moller kan selvsagt være storre eller mindre enn fem, og innstillingen av minst en av mollene kan foregå på den måten som er beskrevet for hver av mollene 2, 3 og h.

Som eksempel på andre stoffer enn råmarsipan og masse fremstillet av råmarsipan, f.eks. mandelmasser eller makronmasser som kan behandles i et slikt anlegg kan nevnes konfektmasser og væsker, f. eks. pralinnougat, sjokoladesaus, og ikke storknet sjokolade-dekkmasse fremstilt av kakaobønner. Homogeniserte næringsmidler f.eks. meierikremer, fremstillet ai ikke saltet smor og skummet melk, ost, salatkrem, bordsauser, fyllkremer osv. Homogeniserte suspensjoner f.eks. fruktdrikker, flytende sirup og konsentrater f.eks. iskrem. Kjott- og fiske- farser, pate, polsekjott o.l.

produkter og ikke-næringsmidler f.eks. kosmetika, tannpasta og tannpussemidler, såpeprodukter, maling, kunstige plastmaterialer og farmasøytiske kremer, salver og suspensjoner.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av halv-flytende eller flytende stoffer, eller kornformete stoffer i en flytende bærer, hvilken fremgangsmåte omfatter tilforsel av material som skal behandles til et antall kolloid-moller som hver har en rotor og en stator som skal samvirke med hverandre for å redusere material som fores til mollen til et kolloidalt system, idet mollene er forbundet i serie slik at det material som skal behandles og som fores til den forste molle etter hvert passerer gjennom mollene til den siste molle, karakterisert ved at det under fremforingen av material gjennom mollene foretas avfdling av tempaaturene i det material som strommer gjennom mollene for derved å bevirke innstilling av avstanden mellom de samvirkende flater i stator og rotor i minst en av mollene og/eller av tilforselshastigheten av material til den forste molle, i avhengighet av de målte temperaturer, for derved å styre temperaturen i det material som strommer fra den siste av mollene.

2. Anlegg for behandling av halv-flytende eller flytende stoffer, eller kornformete stoffer i en flytende bærer i overensstem-else med krav 1, hvilket anlegg omfatter et antall kolloidmoller-som hver har en konisk rotor og en konisk stator som skal samvirke med hverandre på en slik måte at material som fores til mollen under drift reduseres til et kolloidalt system, idet mollene er forbundet i serie slik at material som skal behandles og som fores til den forste molle passerer etter hvert gjennom mollene til den siste, idet anlegget dessuten omfatter innstillingsinnre tninger for avstanden mellom de samvirkende flater i stator og rotor i minst en av mollene, under drift, tilforselsinnretringer for tilforsel av material som skal behandles til den forste molle og styreinnretninger for å styre tilforselshastigheten fer tilforsels- innretningene, karakterisert ved at anlegget omfatter temperatur-foleinnretninger ( ho) for avfoling av temperaturen av det material som strommmer gjennom mollene (1-5), og som påvirker innretninger (32-39) for automatisk innstilling av avstanden mellom de samvirkende arbeidsflater på' statorer og rotorer over drivanordningen (18-28) for rotorene og regulere hastigheten i materialtilforselsinnretningen '(^1A) til den forste molle (1) i avhengighet av de målte temperaturer for styring av temperaturen i det material som strommer fra den siste molle (5).

3. Anlegg som angitt i krav 2, karakterisert w.ed at påvirkningsinnretningene (32-39) for hver molle er innrettet til å påvirke motorstrommen til hver melles drivmotor (22) for derved å variere avstanden mellom de samvirkende stator- og rotor-arbeidsflater og regulere materialtilforselshastigheteh for å jevne ut det arbeide som utfores i hver molle. h.

Anlegg som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at innstillingsinnretningen ( lk; 18-28) for molle-nes statorer omfatter en ringformet krave ( ih) som er gjenget på en hoveddel i hver respektive molle og bærer statoren for mollen, for forstilling av statoren aksialt i forhold til rotoren, men er fast mot dreining, mens kraven kan beveges aksialt i forhold til rotoren under dreining i forhold til statoren, hvilken inn-stillingsinnretning også omfatter en tannhjulsring (18) som er fast forbundet med den ringformete krave og en tannhhulsoverforing (19,27,26) mellom tannhjulsringen og mollemotoren (22) for dreining av ringen og dermed kraven hvorved statoren kan beveges aksialt i mollen og avstanden mellom stator og rotor varieres.

5. Anlegg som angittt i krav k-, karakterisert ved at det tannhjul (19) i tannhjulsoverforingen som står i inngrep med tannhjulsringen (18) for forstilling av statoren er anbragt på en aksel (28) i en kasse (20) som omslutter tannhjulsoverforingen og kan forskyves aksialt på akslen og har et utvendig gjenget nav (29) som er i inngrep med en mutter (30) som er festet til tannhjulskassen (20), hvilken gjengeforbindelse har samme stigning som stigningen for gjengeforbindelsen mellom den ringformede krave ( lh) som står i forbindelse med tannhjulsringen I (18), slik at når akslen (28) dreies vil tannhjulet (19) bevege seg aksialt på akslen og samtidig dreie tannhjulsringen (18) under opprettholdelse av inngrep med tannhjulsringen etter hvert som kraven ( lh) med mollestatoren beveger seg aksialt i forhold til mollerotoren.

6. Anlegg som angitt i krav h eller 5?karakterisert ved at gjengestigningen i navet (29) og kraven (1^) er slik at avstanden mellom statoren og rotoren i mollen eller hver molle kan varieres uendelig fint fra helt åpen molle til helt lukket molle.

7. Anlegg som angitt i krav h, 5 eller 6, karakterisert ved at det omfatter elektriske stillingsanvisere (32-39) for hver tannhjulskasse, innrettet til å anvise stillingen av statoren eller hver stator i forhold til den tilhorende rotor.

8. Anlegg som angitt i krav 2-7, karakterisert ved at materialtilforselsinnretningen til anlegget omfatter en vannrett tilforselsinnretning ( hl) og en loddrett tilforselsinnretning ( h2) som hver inneholder en fremforingsskrue idet fremforingsskruen i den vannrette tilforselsinnretning er innrettet til å fore material som skal behandles til fremforingsskruen i den loddrette tilforselsinnretning i et område som ligger nær fremforingsskruen i den loddrette tilforselsinnretning og at denne skrue er innrettet til å fore dette material ned i den forste av flere moller.

9. Anlegg som angitt i krav 8, karakterisert ved at fremforingsskruen i den loddrette tilforselsinnretning kan dreie seg med konstant hastighet for å fore material ned i den forste molle med konstant hastighet, og at fremforingsskruen i den vannrette tilforselsinnretning kan drives ved hjelp av en motor med variabel hastighet, idet styreinnretningene for mollens stator er innrettet til også å styre hastigheten for denne motor C+8).