NO161392B - Skinnepens. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skinnepens med stor radius, hvor tungeskinnene ved hjelp av en stillanordning kan omstilles til to endestillinger, hvor til enhver tid en tungespiss er i anlegg mot tilordnede stokkskinne, hvor det på tungeskinnene er anordnet en stillingssikringsanordning for sikring av tungeskinnenes stilling, hvilken omfatter minst én flerarmet hevarm som er forbundet med tungeskinnene, er svingbar om en stasjonær dreieakse og er belastet med et kraftlagrende organ og som kan betjenes ved hjelp av tungeskinnene som kan omstilles av stillingssikringsanordningen, hvor effektlinjen av kraften til det kraftlagrende organ, som spesielt dannes av en trykkfjær, i de to endestillinger av hevarmen ligger på forskjellige sider av dennes svingeakse.

Særlig ved sporveksler med stor radius vil lengden og elastisiteten av tungeskinnene hindre sikring av den korrekte stilling av tungeskinnene i pensens mellomområder, hhv. midtområder. Derfor er det også fare for at den indre avstand mellom den tungeskinne som ikke er i anlegg og stokkskinnen i disse områder er for liten for fri passasje av hjulenes sporkranser. Dette farer til skade på spor-kransene og kan dessuten føre til avsporinger.

En skinnepens av den innledningsvis nevnte type er kjent fra US patent nr. 2 906 477. Her dreier det seg om en innret-ning hvor tungespissene skal holdes i en bestemt stilling. Videre er siktemålet å sikre tungeskinnespissen i anleggs-stilling på en slik måte at denne holdes uten fjærkraft. Anleggsstillingen skal kunne oppnås med andre midler enn en fjær, og for dette formål foreslås det en såkalt dødpunkts-låsing. Her skal den flerarmede hevarm, som er forbundet med tungeskinnens ende ved hjelp av en stang, innta en slik dreiestilling at den ligger i flukt med stangen som er forbundet med tungeskinneenden. 4Ved en slik utformning blir en rekke problemer hverken berørt eller løst. Spesielt er det ikke uten videre klart hvorledes det er mulig å foreta en skifting eller omstilling av tungeskinnene til den andre stilling uten ytterligere forholdsregler. Dødpunktslåsning-en fører nemlig til at en slik skifting av tungeskinneendene blokkeres. En omstilling synes således kun å være mulig ved hjelp av en komplisert etterløpsstyring av forskyvningsbe-vegelsen, hvor den flerarmede hevarm bringes ut av sin strukne stilling. Avlange hull synes å være anordnet for å utligne forskjellen i bevegelsesvei mellom de to skinner betinget av vinklingen av den trearmede hevarm. Med slike avlange hull vil det ikke være mulig å oppnå et eksakt definert anslag for tungeskinnenes avstand i pensens middel-område.

For å avhjelpe disse mangler og ulemper foreslås det ifølge oppfinnelsen at stillingssikringsanordningen er anordnet på et mellomområde av tungeskinnenes lengde, spesielt i midtområdet av disse, og at endestillingen av hevarmen som bestemmer avstanden mellom den tungeskinne som ikke er i anlegg og stokkskinnen, bestemmes av et fra stokkskinnen adskilt anslag som samvirker med hevarmen og er stasjonært, eventuelt justerbart.

Spesielt ved skinnepenser med stor radius, dvs. skinnepenser som er egnet for høyere kjørehastigheter, er det en stor fordel at stillingssikringsanordningen er anordnet i mellom-området av tungeskinnene. Herved blir det lettere å opp-rettholde de nødvendige avstander og spesielt minsteavstan-den mellom den fraliggende penstunge og stokkskinnen. Videre er det av vesentlig betydning for opprettholdelse av den nødvendige minsteavstand i tungeskinnenes mellomområde at de tilsvarende avstander sikres ved hjelp av anslag som er adskilt fra stokkskinnene.

Ifølge en fordelaktig utførelse av oppfinnelsen omfatter

stillingssikringsanordningen to to-armede vinkelarmer, hvis ene arm er hengslet til hver sin tungeskinne. Videre er det fordelaktig at armene av de to vinkelarmer er avstøttet mot ett enkelt, felles kraftlagrende organ.

Ved omstilling av pensen, svinger de to vinkelarmer i forskjellige dreieretninger. Det kraftlagrende organs støttepunkter forskyver seg således i motsatt retning. Dermed vil vinklene som omslutter det kraftlagrende organs kraftretning med de to vinkelarmers armer som påvirker det kraftlagrende organ i vinkelarmenes endestillingér, bli forstørret og de to vinkelarmene vil bli holdt i sine endestillingér med større sikkerhet. Denne økte sikkerhet er av vesentlig betydning når tungeskinnene i et mellomområde skal holdes i sine stillinger utelukkende ved hjelp av vinkelarmene. Ved en slik utførelse må vinkelarmene være anordnet mellom skinnene, da de samvirker med hverandre via fjærorganet. Når hver vinkelarm er avstøttet mot et stasjonært motlager ved hjelp av et separat kraftlagrende organ, kan vinkelarmene også være anordnet utenfor skinnene, på begge sider av sporet.

I tegningene er oppfinnelsen illustrert ved hjelp av skjematiske utførelseseksempler.

Fig. 1 er et oppriss av skinnepensen og fig. 2-6 viser forskjellige utførelser av stillingssikringsanordningen i oppriss og i større målestokk.

I fig. 1 er hele skinnepensområdet vist i oppriss. 1 og 2 er de to stokkskinnene, 3 og 4 er de to tungeskinnene. I tungeområdet A vil enten tungespissen av tungeskinnen 3 være i anlegg mot stokkskinnen 1 eller tungespissen av tungeskinnen 4 vil være i anlegg mot stokkskinnen 2, avhengig av pensens stilling. Omstilling av pensen skjer på vanlig måte fra en stillanordning (ikke vist), som danner en klemmelås og påvirker tungeskinnene 3 og 4 i tungespissområdet A. På grunn av tungeskinnenes elastisitet er tungeskinnenes stilling i pensens mellomområder ikke sikret ved penser med stor radius. Derfor er det i et mellomområde hhv i midtområdet av pensens hhv tungeskinnenes stilling anordnet en stillingssikringsanordning B, som bestemmer tungeskinnenes stilling i dette om-i

råde.

Denne stillingssikringsanordning B er vist i større målestokk i fig. 2. Også her er stokkskinnene betegnet med 1 og 2 og tungeskinnene med 3 og 4. Mellom stokkskinnene er en plate 5 fiksert på svillene. Platen bærer svingeakser 6, på hvilke vinkelarmer 7 og 8 er svingbart anordnet. Endene av armene 9 og 10 er via lengdejusterbare stenger 11 hengslet til tungeskinnene. Armene 12 og 13 er avstøttet mot hverandre ved hjelp av et kraftlagrende organ i form av en trykkfjær 14.

I fig. 2 er tungeskinnen 4 ikke i anlegg mot stokkskinnen 2. Passasjen mellom stokkskinnen 2 og tungeskinnen 4 er betegnet med 15. Tungespissen til tungeskinnen 3 er i anlegg mot stokkskinnen 1. Endestillingen av vinkelarmen 8, som bestemmer den største passasje 15 mellom stokkskinnen 2 og tungeskinnen 4, er bestemt av et anslag 16. Endestillingen av vinkelarmen 7 er på tilsvarende måte bestemt av et anslag 17. Aksene 6 og anslagene 16 og 17 er stasjonært anordnet på platen 5, som i sin tur er festet til de ikke viste svillene.

Ved omstilling av pensen vil armene 9 og 10 føres med av stengene 11. Vinkelarmene 7 og 8 blir svingt og tungeskinnen 3 blir løftet bort fra stokkskinnen 1, samtidig som tungeskinnen 4 blir ført til anlegg mot stokkskinnen 2. Dermed oppstår en stilling som er et speilbilde av den stilling som er vist i fig. 2. Det kraftlagrende organ 14 står nå skrått i den andre stillingen, og ved overgangen til denne nye stilling overskrider det kraftlagrende organ 14 vippestillingen, hvor det ligger på linje med armene 12 og 13 og derfor er komprimert til minste størrelse. I denne skiftede stilling er armen 12 i anlegg mot anslag 17 og armen 13 er løftet bort fra anslag 16.

Da armene 12 og 13 ved hjelp av det kraftlagrende organ 14 til enhver tid er presset mot et av anslagene 16 og 17 (i den stilling som er vist i tegningen er armen 13 presset mot anslaget 16), blir også den trangeste passasje 15 mellom stokkskinnen 2 og tungeskinnen 4 begrenset av vinkelarmene 7 og 8 i samvirke med det kraftlagrende organ 14, og det er sikringen av denne trangeste passasje som er avgjørende for at hjulenes sporkranser skal kunne kjøre ubehindret over stokkskinnene 1 og 2.

Ved omstilling av pensen vil således endene hhv hengslingsstedene 18 og 19 til armene 12 og 13 beveges i motsatt retning. Dermed vil vinkelen som omslutter effektlinjen 20 for kraften til det kraftlagrende organ 14 med armene 12 og 13, bli vesentlig større enn om det kraftlagrende organ 14 var stasjonært avstøttet, og endestillingen av vinkelarmene 7 og 8, som bestemmer passasjen 15 mellom stokkskinnen og tungeskinnen, blir overholdt med den største sikkerhet. 21 er et teleskopisk rør som hindrer utbuling av trykkfjæren 14 som utgjør det kraftlagrende organ.

Ved anordningen ifølge fig. 3 er stillingen av tungeskinnene 3 og 4 i forhold til stokkskinnene 1 og 2 igjen bestemt av vinkelarmer 7 og 8. Armene 9 og 10 påvirker tungeskinnene 3 og 4 via et regulerbart stangsystem 22 ved 23. Armene 12 og 13 blir igjen påvirket av kraftlagrende organer 24. Disse kraftlagrende organer 24 er imidlertid her av-

støttet mot motlagre 27 som er stasjonært festet på plater 25 festet til svillene 26.

De to tungeskinnene kan være forbundet med hverandre ved hjelp av en stang 30 som eventuelt er lengdejusterbar. Når en av tungeskinnene 3 eller 4 i dette område til enhver tid er i anlegg mot en av stokkskinnene 1 eller 2, kan anslagene 29 erstattes av forbindelsesstangen 30.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 3 er platene 2 5 med vinkelarmene 7 og 8 anordnet utenfor sporet på begge sider av dette. Disse platene 2 5 med vinkelarmene 7 og 8 kan dog også være anordnet i sporet.

Ved anordningen ifølge fig. 4 omfatter stillingssikringsanordningen en toarmet hevarm 31, 32, som er svingbar om en stasjonær akse 33. Mot et stasjonært motlager 34 er et kraftlagrende organ 35 i form av en fjær svingbart avstøt-tet, og hevarmen 32 er avstøttet mot det kraftlagrende organ. Hevarmen 31 påvirker en forbindelsesstang 36, som er hengslet til de to tungeskinnene 3 og 4. Når tungeskinnene 3 og 4 beveges mot høyre fra den stilling som er vist i tegningen, kommer hevarmen 31 i stilling 31', hevarmen 32 i stilling 32' og det kraftlagrende organ 35 i stilling 35'. Tungeskinnen 4 kommer da til anlegg mot stokkskinnen 4. Tungeskinnens stilling bestemmes til enhver tid av kraften til det kraftlagrende organ 35 og av anlegget av den aktuelle tungeskinne 3 og 4 mot tilhørende stokkskinne 1, 2. Da forbindelsesstangen 36 er stiv, omfatter hengslingsstedet 37

et avlangt hull 38.

Ved anordningen ifølge fig. 5 er stillingssikringsanordningen dannet av en trearmet hevarm, som er svingbar rundt et stasjonært motlager 39. Til denne trearmede hevarm er det ved 40 hengslet en stang 41, som er hengslet til tungeskinnen 3. Ved 42 er en forbindelsesstang 43 hengslet som også er hengslet til tungeskinnen 4. Til hevarm 44 er odet også her hengslet et kraftlagrende organ 45, som er avstøttet svingbart mot et stasjonært motlager 46. Ved omstilling av tungeskinnene 3, 4 fra den viste stilling mot høyre vil hengslingsstedene 40 igjen komme i stilling 40', hengslingsstedene 42 vil komme i stilling 42', hevarmen 44 kommer i stilling 44' og det kraftlagrende organ 45 kommer i stilling 45'. Anslaget som bestemmer endestillingen dannes av den tungeskinne 3 eller 4 som til enhver tid er i anlegg mot til-hørende stokkskinne 1 eller 2.

Ved den anordning som er vist i fig. 6 omfatter stillingssikringsanordningen en rettlinjet, to-armet hevarm 47, 48, som er svingbar om en stasjonær akse 49. 50 er en stiv forbindelsesstang, som er hengslet til tungeskinnene 3 og 4 ved 51 hhv 52. Hevarmen 47 er hengslet til forbindelsesstangen 50 ved hjelp av et avlangt hull ved 53. Hevarmen 48 påvirkes igjen av det kraftlagrende organ 55, som er svingbart avstøt-tet mot et stivt motlager 54 og som etter overskridelse av vippestillingen presser tungeskinnen 3 eller 4 mot tilhøren-de stokkskinne 1 eller 2.

Claims (2)

1. Skinnepens, spesielt skinnepens med stor radius, hvor tungeskinnene (3, 4) ved hjelp av en stillanordning kan omstilles til to endestillingér, hvor til enhver tid en tungespiss er i anlegg mot tilordnede stokkskinne (1, 2), hvor det på tungeskinnene (3, 4) er anordnet en stillingssikringsanordning (B) for sikring av tungeskinnenes (3, 4) stilling, hvilken omfatter minst én flerarmet hevarm (7, 8; 31, 32; 44; 47, 48) som er forbundet med tungeskinnene (3, 4), er svingbar om en stasjonær dreieakse (6;

33; 39; 49) og er belastet med et kraftlagrende organ (14;

24; 35; 45; 55) og som kan betjenes ved hjelp av tungeskinnene (3,' 4) som kan omstilles av stillingssikringsanordningen (B), hvor effektlinjen (20) av kraften til det kraftlagrende organ, som spesielt dannes av en trykkfjær (14; 24; 35; 45; 55), i de to endestillingér av hevarmen (7, 8; 31, 32; 44; 47, 48) ligger på forskjellige sider av dennes svingeakse (6; 33; 39; 49), karakterisert ved at stillingssikringsanordningen (B) er anordnet på et mellomområde av tungeskinnenes (3, 4) lengde, spesielt i midtområdet av disse, og at endestillingen av hevarmen (7, 8; 31, 32; 44; 47, 48), som bestemmer avstanden mellom den tungeskinne (3, 4) som ikke er i anlegg og stokkskinnen (1, 2), bestemmes av et fra stokkskinnen adskilt anslag (16, 17; 29) som samvirker med hevarmen og er stasjonært, eventuelt justerbart.

2. Skinnepens som angitt i krav 1, karakterisert ved at stillingssikringsanordningen (B) omfatter to to-armede vinkelarmer (7, 8), hvis ene arm (9, 10) er hengslet til hver sin tungeskinne (3, 4).

3- Skinnepens som angitt i krav 2, karakterisert ved at armene (12, 13) av de to vinkelarmer (7, 8) er avstøttet mot ett enkelt, felles kraftlagrende organ (14).