NO161157B

NO161157B - Gjenstand som er egnet for avtoerking av overflater, samt anvendelse av slike gjenstander.

Info

Publication number: NO161157B
Application number: NO822009A
Authority: NO
Inventors: Martin John Deacon; Geoffrey Forrest; Gavin Bruce Rowe
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1981-06-18
Filing date: 1982-06-17
Publication date: 1989-04-03
Also published as: DE3278308D1; ZA824296B; AU8489082A; JPS5825165A; EP0068722A3; EP0068722B1; EP0068722A2; ES270824U; ES270824Y; NO161157C; NO822009L; BR8203562A; ES272907U; US4601938A; FI822027A0; PT75061B; FI822027L; ATE33338T1; PT75061A; AU553067B2

Description

Oppfinnelsen vedrører gjenstander som er egnet for avtørking av overflater, nemlig gjenstander som er i form av våte, impregnerte substrater som er egnet for kontinuerlig utlevering fra en dispenser. Slike impregnerte substrater kan anvendes for mange formål, f.eks. for rensning av hender og ansikt, annen hudbehandling enn rensning (f.eks. anti-acne-behandling), baby-hygiene, rengjøring av flater i industrien eller i hjemmet (f.eks. vinduer, malte arbeider, maskineri).

Den impregnerte væske kan være vannbasert, men er ikke nød-vendigvis det. Dispensere for slike gjenstander kan være relativt små, bærbare artikler eller de kan være fast montert, f.eks. i sykestuer, vaskerom, fabrikker, verksteder eller kjøkkener.

Oppfinnelsen er spesielt, men ikke utelukkende, rettet

mot våte substrater som er egnet for anvendelse som kombinerte hjelpemidler for rengjøring og tørking av hender, og bærbare eller vegg-monterte dispensere for disse. Våte gjenstander av denne type er spesielt anvendelige for slike steder hvor hygiene er viktig, men tilveiebringelse av alternative hygiene-systemer slik som rennende vann kan være til ulempe, f.eks. i sykestuer, ambulanser og mobile kjøkkener (f.eks. iskrem- og pølsevogner).

De tørre motstykker til slike våte gjenstander, nemlig papirhåndklær og tørkepapir i dispensere, har vært velkjente i mange år. I henhold til et meget vanlig system, hvorav det eksisterer mange varianter, er enkelt-håndklær eller -tørkeark arrangert på en mellomleggsmåte i dispenseren slik at når ett håndkle eller tørkeark trekkes ut av forbrukeren, trekkes enden av det neste automatisk delvis ut slik at en ende kommer til syne som den neste forbruker kan gripe tak i. Alternativt,

og mer bekvemt for leverandøren, kan substratet være i kontinuerlig form, og forbrukeren river av den ønskede lengde, enten ved hjelp av perforeringer eller ved hjelp av en passende kuttekant. Substratet er mest vanlig og bekvemt pakket som en rull som kan mates fra utsiden, slik som i toalettpapir-rull-dispensere, eller fra sentrum, slik som i visse papirhåndkle-dispensere hvor det benyttes en kuttekant. Ved alle disse systemer er det nødvendig at en viss lengde substrat stikker

ut av dispenseren slik at forbrukeren får noe å gripe fatt i; hvis dispenseren er konstruert slik at uttrekkingen og avriv-ningsoperasjonen ikke etterlater en passende lengde av substrat som stikker frem, slik det kan være tilfelle i konstruksjoner som benytter seg av en rett kuttekant, er det vanligvis nødvendig at en mekanisme, enten påvirket av forbrukeren eller automatisk, må være inkludert for å føre substratet frem etter bruk.

I systemer hvor substratet bærer en væske, er det av betydning at væsketap ved fordampning forhindres så langt det er mulig. Det er derfor nødvendig å anvende en så tett forsegling eller lukning som mulig på det punkt hvor substratet kommer ut av dispenseren. Imidlertid presenterer kravet om en fremstikkende ende som forbrukeren kan gripe fatt i, her et problem: under tidsrom med ikke hyppig bruk vil den fremstikkende ende tørke ut ved fordampning. Dette er i seg selv ikke særlig ufordelaktig, men det virkelige problem er at den uttørkede ende tilveiebringer en vei for uttørking av hoved-reservoaret av opprullet eller brettet substrat ved en kontinuerlig prosess bestående av kapillarvirkning og fordampning. Dette vil imidlertid kunne tilstoppe lukningen ved det punkt som substratet kommer ut ved.

Problemet med væsketap ved kapillarvirkning og fordampning kan mildnes ved anvendelse av passende kombinasjoner av fluider og substrater som har spesielt valgte egenskaper, f.eks. viskositeten og overflatespenningen til fluidet og porestørrelsen og hydrofilisiteten/hydrofobisiteten til substratet, men dette stiller uønskede restriksjoner til produktet, helt uten forbindelse med dets tiltenkte bruk.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er problemet med væsketap ved kapillarvirkning og fordampning nå blitt meget vesentlig mildnet ved at det i substratet inkorporeres et mønster av fysiske barrierer, f.eks. linjer av et hydrofobt materiale, f.eks. paraffinvoks, som begrenser transporten av fluid langs substratets lengde.

BRD-Off.skrift 26 25 176 beskriver en rense-

klut av ikke-vevet stoff, våtstyrke-krepp-papir eller lignende, hvorav en del er behandlet (impregnert) med en konsentrert

vaskemiddelblanding og resten er ubehandlet, idet den vaske-middel-impregnerte del er adskilt fra den ubehandlede del ved et skille som består av en hydrofob substans. Skillet kan bestå av to parallelle linjer av hydrofobt plastmateriale, anbragt nær hverandre.

US-patent 3.965.518 åpenbarer en impregnert tørkegjenstand for engangsbruk for behandling av flater i husholdningen, f.eks. møbler. Tørkegjenstanden er i form av et cellulose-substrat impregnert med en olje-i-vann-emulsjon, idet substratet har linjer av bindingsmateriale impregnert inn i minst én overflate i et fint mønster, f.eks. et diamant-mønster-gitterverk, hvorav den gjentagne enhetsstørrelse ikke er mer enn ca. 6,3 5 mm i enhver retning og normalt er meget mindre. US-patent 3.965.519 åpenbarer en tørkegjenstand for gulvrengjøring av lignende konstruksjon, hvor substratet er et ikke-vevet stoff som har en basisvekt på minst 40 g/m<2>

og hvor impregneringsmidlet er en vandig selv-polerende gulv-belegningsblanding.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en gjenstand som er egnet for avtørking av overflater som omfatter et langstrakt vevsubstrat impregnert med et flytende preparat, og gjenstanden er karakterisert ved at substratet er oppdelt langs sin lengde i et flertall av enkeltarealer ved hjelp av et mønster av barrieremateriale som er i stand til å forhindre eller vesentlig å redusere migrering av det flytende preparat fra ett enkeltareal til neste, idet barrierematerialet gjennomtrenger hele tykkelsen av substratet, mønsteret er slikt at det utgjør et flertall av barrierer som hver strekker seg over hele bredden av substratet, og hvor det gjentagne mellomrom i mønsteret er minst 8 mm. Fortrinnsvis er det minst 10 mm, helst minst 20 mm, og fordelaktig ikke over 50 mm.

Oppfinnelsen gjelder videre anvendelse av den ovenfor beskrevne gjenstand arrangert i en dispenser som har en relativt tett lukning for utslipp av impregnert substrat-materiale fra denne, som et system for utlevering av et impregnert substrat egnet for avtørking av overflater.

For lettvinthets skyld vil gjenstanden med det impregnerte substrat i henhold til oppfinnelsen heretter .av og til bli betegnet som en "våtklut", og gjenstanden i tilknytning til en dispenser som et "våtklut-utleveringssystem".

Substratet kan bestå av ethvert materiale som har passende egenskaper. Som basis i en våtklut må det være i stand til å absorbere og holde på, og frigi under bruk, en passende mengde av det flytende preparat, og når det er vått, må det ha passende strekkstyrke, rivestyrke og strekkegenskaper for bruk i en dispenser. Det må også ha et behagelig "grep" for forbrukeren under bruk.

Foretrukne materialer for substratet er papir og ikke-vevet stoff, idet papir generelt foretrekkes av økonomiske grunner.

Kreppet papir med en basisvekt i området 30 - 70 g/m 2,

2 2

fortrinnsvis 40 - 60 g/m og helst 45 - 50 g/m , er et spesielt egnet materiale for bruk som substrat. Noen lettere kvaliteter viser kanskje ikke tilstrekkelig absorbsjonsevne og strekkstyrke .

To eksempler på kreppet papir av denne type som er egnet for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen, er "Duftex m.3" og "Duftex o.KS" som fås fra Gessner & Co. GmbH, Bruckmuhl, BRD. "Duftex m.3" har en basisvekt på 50 g/m 2, en tykkelse på 0,12-0,14 mm, typiske tørr-strekkstyrker i maskin- og tverr-retningene på henholdsvis 3,5 og 1,7 kg, og typiske våt-strekkstyrker i maskin- og tverr-retningene på henholdsvis

0,8 og 0,35 kg. Tilsvarende typiske verdier for "Duftex o.KS" er 45 g/m 2, 0,12-0,13 mm, 3,1 og 1,6 kg, og 0,7 og 0,3 kg.

Begge kvaliteter har en absorpsjonsgrad (Klemm) på 70 - 100 mm/-10 min. og en absorpsjonstid på 5 - 10 sek. Begge kvaliteter er basert på en bløtved-masse og er impregnert med en våtstyrke-harpiks (et tverrbundet kationisk polyalkylenemin, f.eks.

"Luresil", "Navadin"®eller "Resamin"

Som et alternativ til papir kan ikke-vevet stoff brukes. Våtlagt ikke-vevet stoff foretrekkes spesielt. Materialer av denne type som har basisvekter på 25 - 40 g/m 2, fortrinnsvis

2

30 - 35 g/m , anvendes med fordel.

Et eksempel på et våtlagt ikke-vevet stoff som er egnet

for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen, er "Storalene"® 741:35. Det produseres av en masse av blandede cellulose- og viskose-fibre med et vinylacetat-bindemiddel og har en nominell basisvekt på 35 g/m 2 og en tykkelse på 0,17 mm. Typiske strekk-styrker i maskin- og transversalretningene er 750 og 550 N/m (tørr) og 350 og 280 N/m (våt).

Tørrlagt ikke-vevet stoff, f.eks. kardede og luftlagte materialer, kan også være egnet for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen. I dette tilfelle er basisvekten fortrinnsvis fra 18 til 40 g/m 2. Luftlagt ikke-vevet stoff kan være sammen-satt av lange eller korte fibre, eller blandinger av de to typer.

Ett eksempel på et kardet ikke-vevet stoff som er egnet for anvendelse i forbindelse med oppfinnelsen, er "PHM 25", tilgjengelig fra Bonded Fibre Fabric, Bridgewater, Somerset, England. Dette består av viskosefibre avbundet med akryl-harpiks og har en nominell basisvekt på 23,5 g/m 2. Typiske middelstyrker i maskin- og tverr-retningene er 4,6 kg og 0,56 kg (tørt) og 2,3 kg og 0,32 kg (vått), målt på en prøve med bredde 50 mm ved en trekkehastighet på 200 mm/min.

Spinnebundne ikke-vevede stoffer kan også anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Disse har fortrinnsvis en basisvekt på fra 18 til 40 g/m 2. Ett eksempel på et egnet spinnebundet ikke-vevet stoff er "Asahi N1020" tilgjengelig fra Mitsubishi Asahi, Japan. Dette har en basisvekt på 20 g/m og en tykkelse på 0,13 mm, og har typiske strekk-styrker i maskin- og tverr-retningene på henholdsvis 4,0 og 1,5 kg, og typiske rivestyrker på henholdsvis 0,8 og 0,4 kg. Dets typiske bruddstyrke er 2,0 kg/cm 2.

Om nødvendig kan substratet være periodisk forsynt med perforeringer, anbragt med en slik avstand at det blir en bekvem klutlengde for forbrukeren.

Det flytende preparat som substratet impregneres med

vil naturligvis være avhengig av den tiltenkte sluttbruk.

For de fleste husholdnings- og person-rengjøringsformål vil

det imidlertid vanligvis inneholde noe vann.

For håndrensning anvendes fortrinnsvis et vannbasert preparat, fordelaktig også inneholdende et fysiologisk uskadelig, mer flyktig materiale, spesielt en lavere alkohol, fortrinnsvis etanol, som skal virke som et tørkehjelpemiddel når kluten anvendes. Etanol og isopropanol har også fordelen ved å tjene som biocider. Andre materialer, f.eks. bløt-gjøringsmidler, vaskeaktive midler, biocider, parfyme og puffere, kan også være til stede enten i løsning (foretrukket) eller i suspensjon.

For effektivt å forhindre migrering av dette preparat langs kluten vil de barrierer som er tilveiebragt i henhold til foreliggende oppfinnelse generelt være laget av materiale som ikke fuktes i særlig grad av det flytende preparat som anvendes. Hvis derfor det flytende preparat inneholder en vesentlig mengde av vann, er barrierene fortrinnsvis laget av hydrofobt materiale. Eksempler på egnede hydrofobe materialer inkluderer vokser, f.eks. paraffinvoks. Andre egnede materialer inkluderer hydrofobe plastmaterialer, spesielt syntetiske kondensasjonsharpikser, f.eks. selv-reaktive vinyl/akryl-polymeremulsjoner (kjent som "bindemiddelharpikser"); silikoner; noen kvaliteter av polyvinylalkohol; naturlige og syntetiske gummier; og slike harpikser som Shellac.

Barrierematerialet er fortrinnsvis fast, men kan være i form av en gel eller en sterkt viskøs væske, så sant den -

når den påføres i et mønster - bevarer sin integritet og ikke brer seg for meget.

Mønsteret i barrierematerialet påføres fortrinnsvis ved en trykkmetode, f.eks. med en trykkvalse som er forsynt med for-dypninger. Hvis barrierematerialmønsteret ved denne metode påføres på bare én side av substratet, må det tas forholds-regler etter "behov for å sikre at det gjennomtrenger hele tykkelsen av substratet.

Hvis substratet er et ikke-vevet stoff som delvis består av termoplastfibre, f.eks. polypropylen, kan barrierene være skapt ved lokal varmeforsegling.

Barrieremønsteret består fortrinnsvis av linjer, og breddene på linjene er fordelaktig ikke større enn 5 mm.

Hvis linjene er for brede, vil de oppta for stort areale av kluten og vil være til skade for dens utseende og grep.

Det mønster som dannes av barrierematerialet kan være enkelt eller komplekst alt etter ønske. På sitt enkleste kan det bestå utelukkende av en rekke rette, parallelle linjer tvers over substratets lengdeakse. I dette tilfelle er de gjentatte mellomrom simpelthen avstanden mellom nabolinjer. Denne er som nevnt fortrinnsvis minst 8 mm, gjerne minst 10 mm, spesielt minst 20 mm og fordelaktig ikke mer enn 50 mm.

Andre mønstre er beskrevet nedenunder i forbindelse med de ledsagende tegninger.

Hvis de gjentatte mellomrom i mønsteret er for store,

vil det område av kluten som kan tørke ut danne en for stor del av det hele; den første forbruker vil etter en periode med ikke-bruk motta en klut hvor et for stort område er tørket ut. På den annen side, hvis det gjentagende mellom er for lite, vil barrierene oppta en for stor andel av overflatearealet av kluten, hvilket nedsetter dens absorpsjonsevne, og følgelig den væskemengde den kan bære, til under en akseptabel verdi. Barrierene kan også føles ubehagelige for brukeren.

I ett av sine aspekter inkluderer foreliggende oppfinnelse anvendelse av den våte klut i kombinasjon med en dispenser. Dispenseren har en lukning eller forsegling gjennom hvilken våtklutmaterialet trekkes ut for bruk, idet lukningen er tilstrekkelig tett til at væsketap ved direkte fordampning fra hovedmengden av lagrede kluter i dispenseren holdes på så lavt nivå som mulig.

Det er foretrukket at dispenseren har en lukning som omfatter et indre diafragma og et ytre diafragma, hvert med en åpning gjennom seg fullstendig ute av samkvem med den andre, idet åpningen i minst ett av diafragmaene er elastisk forseglet av det andre diafragma. En slik lukning, og en dispenser som omfatter en slik lukning, er beskrevet og angitt i kravene til vår europeiske patentsøknad nr. 0006709, hvis åpenbarelse herved inkorporeres ved referanse.

I hva som sannsynligvis er den enkleste form av denne

type av lukning, omfatter den to elastiske diafragmaer som ligger flatt det ene mot det annet, og hvert av dem er gjennomstukket av en åpning slik at de to åpninger er fullstendig uten orientering med hverandre, idet hvert av diafragmaene elastisk forsegler hullet i det annet diafragma. I et slikt tilfelle må en klut, hvis den skal fjernes fra dispenseren, passere gjennom én åpning og deretter mellom de to diafragmaer over en kontaktsone til den annen åpning og gjennom denne åpning til det ytre av dispenseren. Klutens passasje fra én åpning til den annen over kontaktsonen til-lates naturligvis som et resultat av elastisk bøyning eller deformasjon av diafragmaene.

Istedenfor at hele arealene til diafragmaene kommer i kontakt med hverandre kan diafragmaene komme i kontakt med hverandre minst over en kontinuerlig kontaktsone som omgir åpningen i bare ett av diafragmaene. En slik kontaktsone forsegler én åpning fra den annen og kan f.eks. være tilveiebragt av en ribbe eller et fremspring som omgir åpningen. Tilveiebringelse av en kontaktsone som omgir åpningen i begge diafragmaer kan øke forseglingen mellom åpningene.

Det er bekvemt om kontaktsonen kanter åpningen i et diafragma.

En frustokonisk veggdel kan strekke seg fra et diafragma for å ende i en fri ende som utgjør åpningen i diafragmaet.

Den frustokoniske veggdel kan være i det ytre diafragma, idet frustumet tilveiebringer en fordypning i toppen av diafragmaet hvor den frie ende for den neste uttrukne klut kan inneholdes og lett gripes tak i mellom brukerens fingre.

Den frustokoniske veggdel kan være elastisk, idet en spesielt god forsegling er oppnåelig mellom kontaktsonen som kanter åpningen ved den frie ende i frustumet og det annet diafragma.

For å redusere risikoen for at den frustokoniske veggdel skal inverteres i bruk, til et minimum, er den frustokoniske veggdel fortrinnsvis et frustum med skjev konus.

Åpningen i et diafragma kan være forsynt med en kantflens som strekker seg langs i det minste en del av kanten av åpningen for å redusere risikoen til et minimum med hensyn til å rive i stykker kluten etterhvert som den trekkes gjennom åpningen.

En bekvem konstruksjon er å tilveiebringe et indre diafragma tilpasset til å smekke igjen åpningen på en beholder, og et ytre diafragma tilpasset til å smekke igjen sammen med det indre diafragma.

I den ovenfor nevnte europeiske patentsøknad nr. 0006709 er det beskrevet i detalj en lukning av den omtalte type, anvendt på munningen av en butt-aktig beholder med åpen topp, egnet for bruk som en liten, bærbar dispenser for kluter, f.eks. for person- eller husholdningsbruk. Bruken av en slik dispenser er innen rammen for foreliggende oppfinnelse.

En slik bærbar, personlig dispenser kan med fordel være utstyrt med et lokk av flipp-, smekk- eller skrutype som, når det er lukket, dekker åpningen i det ytre diafragma. Dette forhindrer eller reduserer uttørking av den utstikkende ende av kluten mellom bruk.

Gjenstanden i henhold til oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes i store dispensere installert som faste montasjer på offentlige steder, f.eks. i offentlige vaskerom, kjøkkener eller sykestuer. Slike dispensere kan være av lignende generell konstruksjon som de mindre sådanne som er beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 0006709, men for lettvinthets skyld vil lukningen generelt, men ikke utelukkende, være ved bunnen av dispenseren fremfor ved toppen. Det vil heller ikke være noe ekstra lokk eller deksel som omtalt i foregående avsnitt, siden dette ville utgjøre en innlysende hygiene-risiko i en dispenser som brukes av et stort antall mennesker: dekslet ville først bli berørt av hendene før rengjøringen og således forurenset, og etter at en klut var blitt brukt, ville dekslet måtte lukkes igjen, hvilket ville bevirke fornyet tilsmussing av hendene. Om ønsket, kunne et deksel utstyrt med en automatisk, eller kanskje albue-operert, åpne- og lukke-mekanisme være tilveiebragt, men dette er tilbøyelig til å innføre uønsket kompleksitet til dispenserens konstruksjon og en mulig kilde for upålitelighet. Et utvendig deksel er på ingen måte nødvendig, da lukningens tetthet reduserer væsketap til et minimum ved direkte fordampning fra hovedmengden av kluten i dispenseren, og barrierene på substratet reduserer væsketap til et minimum ved kapillarvirkning og fordampning.

Ved hjelp av barrieresystemet i henhold til foreliggende oppfinnelse har det vist seg mulig å oppnå en svært vesentlig reduksjon i væsketapet fra et våtklut-system i en dispenser. Reduksjonen i væsketap har den medfølgende fordel at den reduserer muligheten for at visse aktive materialer i det flytende preparat - syntetiske vaskemidler, biocider o.s.v.-skal bli konsentrert opptil et biologisk farlig nivå. Tvang angående valg av substrat og av flytende preparat fjernes. Barrieremønsteret kan være estetisk tiltalende og forbedre klutens utseende, spesielt hvis farvemateriale inkluderes. Bare små mengder av barrierematerialet trenges, og det kan lett påføres ved en rimelig, enkel prosess.

Selv om våtklut-systemet i henhold til oppfinnelsen er blitt beskrevet med spesifikk henvisning til håndrensning,

er det naturligvis like egnet for mange andre formål, hvilket vil være innlysende for fagmannen på området.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares mer i detalj, ved hjelp av eksempel under henvisning til de ledsagende tegninger, hvor: Fig. 1-6 viser eksempler på substrater forsynt med barrieremønstere i henhold til oppfinnelsen;

fig. 7 er et skjematisk diagram av en fremgangsmåte for fremstilling av en våtklut i henhold til foreliggende oppfinnelse;

fig. 8 er et planriss sett nedenfra av en dispenser egnet for bruk i våtklut-utleveringssystemet i henhold til oppfinnelsen;

fig. 9 er et sideriss, delvis i snitt langs linjen II-II i fig. 8;

fig. 10 er et riss i snitt tatt langs linjen III-III

i fig. 8; og

fig. 11 og 12 er grafiske representasjoner av resultatene fra eksempel 1 og 2.

Under henvisning først til fig. 1 i tegningene er substratet 1 forsynt med et meget enkelt mønster bestående av parallelle, smale striper 2 som går tvers over dets lengde-

akse 3. For klarhetens skyld er tykkelsen på stripene noe overdrevet. Det gjentatte mellomrom r, som alltid måles i en retning parallell med substratets lengdeakse, er i dette arrangement ganske enkelt lik avstanden mellom de ledende kanter av nabostriper.

I en variant av dette, vist i fig. 2, er det benyttet bølgede parallelle striper 4 istedenfor rette striper.

Fig. 3 og 4 viser to ytterligere varianter; i disse figurer er det vist striper i form av linjer for enkelhets skyld.

I fig. 3 er det brukt et mønster bestående av bølgede ikke-parallelle linjer 5, og i fig. 4 er barrierene i form av linjer 6 som ikke går på tvers av lengdeaksen til substratet, men svakt skrånende. I alle disse arrangementer er det essensielt at hver linje (stripe) strekker seg over hele bredden til substratet, siden det ikke er noen kryssende punkter. I arrangementet i henhold til fig. 4 er vinkelen mellom linjene (stripene) og tverr-retningen relativt liten for å sikre at den longitudinale vei som er tilgjengelig for væskemigrering, er relativt kort.

En måte å innkorte denne veilengde på er å anvende et

annet sett av linjer som går imellom det første sett slik at det dannes et gittermønster 7, som vist i fig. 5. Det er en fordel at intet linjesett er parallelt med lengdeaksen til substratet. I fig. 5 er hvert linjesett i 45° til lengde-retningen, og de to sett er perpendikulære på hverandre.

Dette arrangement har den fordel at det tilveiebringes et stort antall relativt små arealer ved hjelp av et meget enkelt mønster, og det gir en estetisk tiltalende "vattert" effekt. Fig. 6 viser et eksempel på en mer komplisert design 8. Fig. 7 viser, skjematisk, et eksempel på en kontinuerlig prosess for fremstilling av en våtklut i henhold til oppfinnelsen. Tørt substrat 9 vikles av fra en forrådsvalse 10,

passerer rundt en spenningsvalse 11 og til en riflet trykkvalse 12 som dypper inn i et bad 13 av smeltet paraffinvoks 14. Valsen 12 er oppvarmet for at voksen skal holdes i smeltet til-

stand. En doktorkniv 15 fjerner overskudd av voks fra over-flaten av valsen 12 før den kommer i kontakt med substratet 9. Substratet 9 passerer deretter rundt en oppvarmet valse 16, for å sikre grundig gjennomtrengning av voksen gjennom hele substratets tykkelse. Det passerer deretter rundt ytterligere spenningsvalser 17 og 18 og impregneres med et flytende rengjøringspreparat 20 fra et bad 21 ved hjelp av en tovalse-"kiss-coater" 22. Det våte substrat 9' passerer deretter gjennom en perforator 23 og en spalteinnretning 24, og til slutt vikles substratet av, fortrinnsvis i form av en kjerneløs rull 25.

Fig. 8, 9 og 10 viser ett eksempel på en vegg-montert dispenser egnet for anvendelse i

henhold til oppfinnelsen. En lukning av den type som er beskrevet og krevet beskyttet i europeisk patentsøknad nr.

0 006 709 er vist påført på undersiden av en butt-aktig vegg-montert dispenser 26 som har en hake-ribbe 27 rundt den åpne basis.

Lukningen omfatter et stivt indre diafragma 28 som selv omfatter en plan, sentral del 29 og en kanal-formet, omkrets-formig flensestruktur 30 som har en ytre hake-ribbe 31 og en indre hake-ribbe 32. Den ytre hake-ribbe 31 kan smekke over hake-ribben 27 i munningen til beholderen 26 for å sikre diafragmaet til denne helt hermetisk.

Den sentrale del 29 av diafragmaet 28 har en åpning 33 som er dannet i det av mer eller mindre elliptisk form. Den sentrale delen 29 utgjør støtte for en rull 35 med våtklut-materiale.

Et ytre diafragma 36 er laget av et elastomert eller elastisk plastmateriale. I fig. 8 er en del av det ytre diafragma 36 skåret bort for å vise det indre diafragma 28. Det ytre diafragma har en plan del 37 fra hvilken en bøyelig frustokonisk veggdel 38 strekker seg for å ende ved den frie ende i en elliptisk åpning 39 som danner åpningen gjennom diafragmaet 36 som har en kant 40. Den frustokoniske del 37 er et frustum av en skrå, i alt vesentlig elliptisk konus slik at den skrånende overflate som omgir åpningen 39 har varierende bredde fra sted til sted rundt åpningens periferi.

Det ytre diafragma 36 er sikret på plass ved hjelp av

en hake-kantflens 41 som har en hake-ribbe 42 på seg som smekker inn i den indre hake-ribbe 3 2 i flensestrukturen 30

i det ytre diafragma 36.

Når den er sikret i posisjon i forhold til det indre diafragma, kommer kanten av åpningen 38 i det ytre diafragma elastisk i kontakt med den plane del 29 i det indre diafragma, idet kanten 39 på åpningen danner den kontinuerlige kontaktsone som omgir åpningen 38 i bare det ytre diafragma og ikke omgir eller overlapper åpningen 33 i det indre diafragma. Det elastiske engasjement av kanten på åpningen 38 med det indre diafragma danner en i alt vesentlig hermetisk forsegling av åpningen 38 for å forsegle beholderen.

En rullet eller brettet lengde 35 av våtklut-materiale inneholdes i dispenseren 26. Den frie ende av kluten som skal trekkes ut, er sammenpresset og strukket gjennom åpningen 33 i det indre diafragma og under kanten 40 av åpningen 39

som er fullstendig ute av samkvem med åpningen 33 for derved å holdes i trykk-kontakt med den sentrale, plane del 29 av diafragmaet 28. Den frie ende av lengden av kluten vil derfor komme til syne i alt vesentlig som vist i fig. 10, i det rom som dannes av den frustokoniske veggdel 38 hvor den lett kan gripes av brukeren. Kluter kan trekkes ut etter ønske ved at den frie ende av den neste klut som skal trekkes ut, gripes og trekkes vekk fra dispenseren gjennom åpningen 39.

Når en klut dras ut, vil en del av neste klut bli trukket under kanten 40 av åpningen 39 som et resultat av elastisk deformasjon av den frustokoniske del av diafragmaet 36 før den førstnevnte klut rives vekk, hvilket gjør neste klut ferdig for fjerning.

Når kluten trekkes gjennom åpningen 3 9 i det ytre diafragma, har dette tendens til å forårsake at den frustokoniske del inverteres, men denne risiko reduseres på grunn av at frustumet er en skjev konus.

Dispenseren 26 er forsynt med en integrerende brakett

43 ved hjelp av hvilken den kan monteres på en vertikal flate, f.eks. en vegg eller en dør.

Selv om den er avhengig av tykkelsen og sammentrykkbar-heten til kluten, samt elastisiteten til diafragmaet, tilveiebringer den beskrevne lukning en forbedret forsegling av dispenseren slik at væsketap ved fordampning fra hovedmengden av kluter som lagres deri, reduseres til et minimum.

Varianter av den design som er beskrevet ovenfor, er naturligvis mulige hvorved en frustokonisk veggdel, elastisk eller stiv, kan være tilveiebragt på et eller begge diafragmaer. Hvis den frustokoniske del er stiv, kan den nødvendige elastisitet som skal til for å oppnå den ønskede forsegling, oppnås enten fra elastisitet et annet sted i diafragmaet eller i det annet diafragma. I alt vesentlig flate diafragmaer kan anvendes, og et eller begge kan ha kontaktsoner som omgir eller kanter åpningene.

Det ene eller det annet av diafragmaene kan om ønskes utgjøre en integrerende del av dispenseren som er lukket med dem.

Oppfinnelsen skal i det følgende illustreres ved hjelp av utførelseseksempler, hvor det henvises til fig. 11 og 12 i de ledsagende tegninger.

Eksempel 1

En 2 m lengde av Gessner Duftex M3 (50 g/m 2) krepp-papir, 86 mm bredt, ble betrykt med laterale striper av Solmedia krystallinsk innleiringsvoks ved 30 mm intervaller nedover lengden under anvendelse av den følgende teknikk.

Smeltet voks ble påført på papiret under anvendelse av

en oppvarmet tegnepenn for å danne en fin linje av fast voks på papirets overflate. Under anvendelse av en varmepistol ble vokslinjen oppvarmet fra den annen side av papiret slik at den smeltet igjen og impregnerte papiret slik at det ble dannet en synlig stripe med bredde 0,5 mm.

Papiret ble rullet lengdevis og impregnert med 13,8 g av en løsning av 7% etanol og 0,75% isopropanol i avionisert vann. Væsken ble jevnt påført på kanten av rullen som sto oppreist i en 1 liters Kilner-krukke under anvendelse av en hypodermisk nål. Krukken ble forseglet i flere timer slik at væsken ble tillatt å komme i likevekt. To kutt, 20 mm lange, ble så gjort på plastlokket til beholderen slik at det ble dannet en X. En papirende ble trukket ut fra sentrum av rullen og ført gjennom X-åpningen slik at man fikk en utstikkende ende som var 70 mm lang.

Krukken ble lagret oppreist ved 22°C og 53% relativ fuktighet i flere dager, idet daglige veiinger ble utført for å bestemme væsketap.

Samtidig ble det overvåket to kontrollprøver, den ene prøve (sammenligningseks. A) uten noen voksbarriere, men ellers lik, og den annen (sammenligningseks. B) med "veken" (den utstikkende ende) adskilt fra hoved-papirrullen. Sistnevnte prøve registrerte derfor andre tap enn dem som kunne tilskrives kapillarvirkning og fordampning.

Resultatene er oppført i nedenstående tabell.

Disse resultater er vist grafisk i fig. 11 i de ledsagende tegninger, hvor væsketapet i gram som ordinat er avsatt mot tiden i dager som abscisse. Det kan sees at væsketap ved kapillarvirkning og fordampning var blitt vesentlig redusert ved nærværet av voksbarrierene.

Eksempel 2

En 300 mm lengde av Gessner Duftex M3 (50 g/m 2) krepp-papir, 86 mm bredt, ble impregnert med voks ved 30 mm intervaller ved den metode som er beskrevet i eksempel 1. En Kilner-krukke med en lukning som beskrevet i eksempel 1 ble kvart fylt med en løsning av 7,75% alkohol i vann. Papiret ble fuktet med løsningen og anbragt i krukken slik at den ene ende av papiret var dyppet ned i væsken og den annen ende stakk ut 70 mm gjennom lokket. Krukken ble holdt på 22°C og 53% RH i flere dager. En kontrollprøve uten voksbarriere (sammenligningseks. C) ble undersøkt samtidig. Væsketapet ble målt ved veiing som i eksempel 1, og resultatene er oppført i nedenstående tabell og vist grafisk i fig. 12 i de ledsagende tegninger, hvor væsketapet i gram som ordinat er avsatt mot tiden i dager som abscisse.

Det kan sees at under de eksperimentelle betingelser

som ble brukt, var det totale væsketap i alt vesentlig lineært med tiden. Væsketap-raten til kontrollprøve C ble beregnet å være 3,7 g pr. time pr. m bredde av substrat, mens det tilsvarende tall for prøven med voksbarrierer var 1,5 g/h/m.

Eksempel 3

En 2 m lengde av Gessner Duftex M3 (50 g/m 2) krepp-papir, 86 mm bredt,ble forsynt med laterale striper av Vinamul (varemerke) 4320, en selv-reaktiv vinylakrylpolymer-emulsjon tilgjengelig fra Vinyl Products Ltd. Emulsjonen ble påført med en tegnepenn på begge sider av papiret for å sikre total impregnering og deretter tørket og tverrbundet med en varmepistol. De ferdige striper var 1 mm brede.

Papiret ble så testet med hensyn på væsketap-reduksjon,

i sammenligning med en kontrollprøve uten harpiksbarrierer, ved den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 1. Lignende resultater ble oppnådd.

Claims

1. Gjenstand, egnet for avtørking av overflater, som omfatter et langstrakt vevsubstrat impregnert med et vandig, flytende preparat, idet substratet er oppdelt langs sin lengde i et flertall av enkeltarealer ved hjelp av et mønster av barrieremateriale som er i stand til å forhindre eller vesentlig å redusere migrering av væskepreparatet fra ett enkeltareal til det neste, idet barrierematerialet trenger gjennom hele tykkelsen til substratet, mønsteret er slik at det utgjør et flertall av barrierer som hver strekker seg over hele substratets bredde, karakterisert ved at barrierene er laget av et separat, hydrofobt materiale, idet det gjentagende mellomrom i mønsteret er minst 8 mm.

2. Gjenstand som angitt i krav 1, karakterisert ved at det gjentagende mellomrom i mønsteret er minst 10 mm.

3. Gjenstand som angitt i hvilket som helst av kravene 1 og 2, karakterisert ved at det gjentagende mønstermellomrom ikke overstiger 50 mm.

4. Gjenstand som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at substratet omfatter kreppet papir som har en basisvekt i området 30 - 70 g/m<2>.

5. Gjenstand som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert ved at substratet omfatter våtlagt ikke-vevet stoff som har en basisvekt i området fra 25 til 40 g/m<2>.

6. Gjenstand som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at substratet omfatter tørrlagt eller spinnebundet ikke-vevet stoff som har en basisvekt i området fra 18 - 40 g/m<2>.

7. Gjenstand som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3,karakterisert ved at mønsteret av barrieremateriale omfatter linjer.

8. Anvendelse av gjenstand som angitt i krav 1, anbrakt i en dispenser som har en relativt tett lukning for utslipp av impregnert substratmateriale fra dette, som et system for utlevering av et impregnert substrat som er egnet for avtørking av overflater.

9. Anvendelse ifølge krav 8, hvor dispenseren har en lukning som omfatter et indre diafragma og et ytre diafragma, hvert med en åpning gjennom seg fullstendig uten samkvem med den andre, idet åpningen i minst ett av diafragmaene er elastisk forseglet av det annet diafragma.