NO160817B - Sammenhengende folnd. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår ei sammenhengende remse av et fortrinsvis bøyelig materiale for å danne et flertall av påfølgende felt hvor det mellom feltene finnes en svekning som sørger for remsas foldbarhet langs en eller flere av svekningene, spesielt på en slik måte at remsa danner en sammenfoldet bunt der et valgfritt felt er vendt mot betrakteren.

Ei sammenhengende remse som nevnt ovenfor anvendes til å danne en lang sammenhengende bane av f.eks. data-lister. En har imidlertid innsett at en kan bruke det samme prinsippet til å framskaffe ei sammenhengende foldbar remse til f.eks. å markere prisen på en vare.

Det fins utstansede eller støpte sifre, bokstaver og andre symboler som limes eller på annet vis legges på et underlag som settes på eller ved varen for prismarkering. Varer som ligger på en hylle prismerkes oftest ved at hyllekanten forsynes med en transparent holder av plast hvor løse bokstaver/sifre kombineres og anbringes.

En tredje, men mer sjelden form for prismarkering har form av et antall spiralblokkmessig opphengte trykte tall og bokstavkort.

Å anvende løse sifre/bokstaver er omstendelig. Hver bokstav/siffer bør lagres i spesielle beholdere . Merkingsprosedyren blir tidkrevende og det kan være vanskelig alltid å ha tilstrekkelig antall symboler.

Formålet med oppfinnelsen er å frambringe ei sammenhengende remse, i samsvar med innledningen, som muliggjør at navn og prismarkeringen kan skje raskere og mer effektivt enn hittil samtidig som det oppnås reduserte produksjonskostnader og øket levetid.

Dette oppnås ved oppfinnelsens karakteristiske trekk ved at hver svekning omfatter et antall forbindelser og et antall åpninger som er plassert på en slik måte i forhold til hverandre at ved sammenfolding av remsa, langs-med en eller samtlige av svekningene, vil en forbindelse eller forbindelsene i en svekning alltid samvirke med en åpning eller åpningene hos en annen valgfritt svekning. Ved et slikt arrangement er det mulig å framstille ei svært lang remse.

Ut fra et praktisk synspunkt d.v.s. framstillings-teknikk, håndterbarnet og utnyttelse, insées at ei lang remse i de fleste tilfeller er unødvendig eller blir for dyr. Forbindelsene og åpningene i svekningene kan derfor arrangeres slik at de er forskjøvet i forhold til forbindelsene og åpningene til annenhver svekning.

For å unngå at at de enkelte feltene i en bunt forskyves relativt hverandre har hver svekning minst to forbindelser og to åpninger.

For å gjøre ei remse som er utformet på denne måten billigere og enklere foreslås ifølge oppfinnelsen at svekningene i ei sammenhengende remse har de odde nummerne i rekkefølgen, regnet fra den ene og/eller den andre av de ytterste feltene, forskjellig innbyrdes utforming, og de like nummerne, regnet på samme måten, har identisk utforming. Dermed er den maksimale lengden på én åpning i en enkel svekning avhengig av det totale antall av svekninger som inngår i hele remsa.

Nedenfor følger en nærmere beskrivelse av tre for-delaktige eksempler på utførelse av oppfinnelsen med hen-visning til de vedlagte tegninger. Fig.l viser en første utførelse av ei sammenhengende remse, i samsvar med oppfinnelsen, som omfatter syv adskilte felt og seks svekninger. Fig. 2 viser en andre utførelse av ei sammenhengende remse, i samsvar med oppfinnelsen,som består av fem adskilte felt og fire svekninger. Fig. 3 viser en tredje utførelse av ei sammenhengende remse, i samsvar med oppfinnelsen. Fig. 4 viser ei sammenhengende remse i samsvar med fig. 1, i forløpet av sammenfoldingen. Fig. 5 viser seks sammenhengende remser i samsvar med eksemplene vist i fig. 1-3, hvor hver og en er sammenfoldet til en bunt og plassert ved siden av hverandre for tilsammen å markere prisen på en vare.

Den sammenhengende remsa som er vist i fig. 1 ut-gjøres av et bøyelig materiale f.eks. papir. Det er ikke noe krav at remsematerialet skal være bøyelig. Det kan t.o.m. være ubøyelig, likeså kan bøyeligheten være mer eller mindre framtredene.

Remsa 10 omfatter syv like store felt 12-18, i det viste eksempelet. Feltene 12-18 er adskilt av vertikale svekninger med henvisningene 19-24.. F.eks. regnet fra venstre på remsa 10, i fig. 1, sin venstre ende er svekningene 19, 21 og 23 odde nummer i rekkefølgen, d.v.s. de representerer en første, en tredje og en femte svekning, hvor svekningene 20, 22 og 24 er like nummer i rekkefølgen, d.v.s. de representerer en andre, en fjerde og en sjette svekning.

Betrakter man remsa i fig. 1 fra dens høyre ende, alternativt vendes remsa 180 o , så . kommer svekningene 24, 22 og 20 til å være odde nummer i rekkefølgen og svekningene 23, 21 og 19 blir like nummer. I samsvar med det viste eksempelet består hver svekning 19-24 av i det minste to forbindelser 19a-24a og 19b-24b og i det minste to åpninger 19c-24c og 19d-24d.

Innen gruppen av svekninger, regnet fra remsas ene ende, f.eks. regnet fra remsas venstre ende, har de odde nummerne i rekkefølgen av svekninger 19, 21 og 23 gjensidig forskjellig utforming på den måten at den innbyrdes plasseringen av forbindelser og åpninger skiller seg fra hverandre. På samme vis har forbindelsene og åpningene forskjellig plassering i forhold til hverandre hos de like nummerne i rekkefølgen av svekninger. Derimot kan en svekning som har et odde nummer i rekkefølgen, f.eks. 19, være identisk med en svekning som har et like nummer, f.eks. 20.

I samtlige eksempler på utførelse dannes åpningene 19c-24c og 19d-24d ved utstansing av materiale fra remsa 10, og forbindelsene dannes av remsas eget materiale.

For på en enkel måte å kunne framstille ei remse i overenstemmelse med oppfinnelsen slik som omtalt ovenfor, omfatter den ytterste svekningen forbindelser og åpninger som er utformet på samme måte og med samme plassering som det nest ytterste svekninger, hvor de nevnte ytterste svekninger 19, 20 og 23, 24 seg imellom har ulik plassering for forbindelsene 19a, 19b, 20a, 20b og 23a, 23b og åpningene 19c, 19d, 20c, 20d og 23c, 23d, 24c, 24d.

I eksempelet på utførelse vist i fig. 1 har begge de sentralt plasserte svekningene 21, 22 forbindelser 22a, 21b og 22a, 22b og åpninger 21c, 21d og 22c, 22d som er gjensidig identisk utformet og plassert, men som aviker fra de øvrige svekningenes plassering og utforming av forbindelser og åpninger.

Det generelle prinsipp for oppfinnelsen er at hver forbindelse hos en svekning skal samvirke med en åpning hos en annen svekning når remsa tilfeldig eller på en ønsket måte sammenfoldes til en bunt eller del av en bunt. I samsvar med dette er den maksimale lengden av en enkel åpning i en svekning avhengig av det totale antallet av svekninger i ei sammenhengende remse.

I eksempelet vist i fig. 1, med syv sammenhengende felt, er forbindelsenes lengde i hver svekning gjensidig like lange, og åpningenes vertikale utstrekning er enten minst like lang som en forbindelse eller dobbelt så lang som en forbindelse.

Et eksempel på hvorledes en sammenhengende remse i samsvar med fig. 1 kan foldes framgår av fig.4 som det hen-vises til i det følgende. Det påpekes forøvrig at fig. 4 viser baksiden av remsa i fig. l, i den hensikt å gjøre frastillingen tydeligere.

Figuren viser på en forklarende måte hvordan feltet 18 først foldes over svekningen 42 slik, at bak-sidene til feltene 18, 17 ligger mot hverandre hvoretter en andre folding langs svekningen 23 stiller framsiden av feltet 18 slik at det ligger an mot baksiden av feltet 16, og det framgår derved hvordan forbindelsene hos de respektive svekningene samvirker med åpningene hos en annen svekning. Resterende del av remsa 10 antaes siden å bli sammenfoldet trekkspillmessig, hvorved f.eks. forbindelsene 24a, 24b i svekningen 24 sammen med forbindelsene 22a, 22b i svekningen 22 samvirker med åpningene 20c, 20d i svekningen 20 og broene 20a, 20b samvirker med åpningene 22c, 22d i svekningen 22.

Det insées således at remsa 10 på en valgfri måte kan foldes sammen for å danne en bunt, alternativt en del av en bunt, hvorved ett eller flere felt er vendt mot betrakteren. Tykkelsen på en sammenfoldet bundt er dermed lik summen av tykkelsene til de inngående felt i bunten. Ved at forbindelsene hos svekningene samvirker med åpningene hos andre svekninger på den beskrevne måten unn-gås materialspenninger som ellers oppstår ved foldingen og den sammenfoldede bunten inntar en plan form.

Den sammenhengende remsa vist i fig. 2 omfatter fem felt 12-16 adskilt av svekningene 19-22. På samme måte som beskrevet i forbindelse med fig. 1 omfatter hver slik svekning minst to broer 19a, 19b - 22a, 22b og minst to åpninger 19c, 19d-22c, 22d. Også denne remsa kan trekkspillmessig eller på annet vis sammenfoldes til å danne en bunt med et eller flere felt vendt mot betrakteren. I dette eksempelet er svekningene 19, 20 og 21, 22 parvis identisk utformet d.v.s. forbindelsene og åpningene i svekningene er parvis identisk utformet og plassert, men dessuten består hver slikt svekning av identisk utformede forbindelser og åpninger som gruppevis er vendt 180° i forhold til hverandre.

En tredje utførelse er vist i fig. 3 og den er prinsippielt i samsvar med utførelsen i fig.2, men med den forskjellen at antallet forbindelser og åpninger hos hver svekning er fire i tallet og at åpningene 19c, 19d, 19c', 19d' hos en svekning er like lange som forbindelsene 19a, 19b, 19a', 19b' hos samme svekning. Gruppevis er svekningene 19, 20 og 21, 22 likt utformet og likt plassert, dertil kommer at hver sveknings forbindelser og åpninger er likt utformet, men likevel gruppevis dreiet 180 i ?orhold til hverandre.

Feltene 12-18 og 12-16 hos den sammenhengende remsa i samsvar med fig. 1, 2 og 3 kan på begge sider forsynes med et eller fler sifre og/eller bokstaver og/eller andre tegn eller symboler. Disse sifre etc. er med fordel påtrykt hvert felt. F.eks. kan hvert felt på den ene siden av ei sammenhengende remse i samsvar med fig. 1 forsynes med et siffer f.eks. 1-7. Feltenes motsatte side kan da forsynes med f.eks. 8, 9, 0, 1/2, 1/3, 1/4, kg.

Ved på en valgfri måte å forsyne ei sammenhengende remse i samsvar med oppfinnelsen med indikeringer oppnås f.eks. et prismerkingssystem i samsvar med fig. 5.

Med 10a-10f vises seks sammenhengende remser, hver og en tilsvarer ei remse i samsvar med oppfinnelsen, og hvert felt hos ei sammenhengende remse er på begge sider forsynt med indikeringer. Ved å folde sammen ei remse i samsvar med oppfinnelsen på en ønsket måte kan slik som vist i fig. 5 den sammenhengende remsa 10f vise feltet med sifferet 1 vendt mot betrakteren, remsa 10b viser sifferet 9 o.s.v.. Ved å plassere remene 10a-10f til seks bundter som på den viste måten er sammenfoldet inntil hverandre får en indiker ingen 195,75/kg. Hver sammenhengende remse kan monteres i en valgfritt utformet holder, plasseres på en display eller direkte på varen hvis remsa skal brukes til prismarkering.

Claims (14)

1. Sammenhengende remse (10) av et fortrinnsvis bøyelig materiale for å danne et flertall av påfølgende felt (12-18) hvor det mellom feltene finnes en svekning som sørger for remsas foldbarhet langs en eller flere av svekningene, spesielt på en slik måte at remsa danner en sammenfoldet bunt der et valgfritt felt er vendt mot betrakteren, karakterisert ved at hver svekning omfatter et antall forbindelser (19a, 19b, 20a, 20b, osv.) og et antall åpninger (19c, 19d, 20c, 20d osv.) som er slik plassert i forhold til hverandre at ved sammenfolding av remsa langs en eller samtlige av svekningene, vil en forbindelse eller forbindelsene i en svekning alltid samvirke med en åpning eller åpningene hos en annen valgfri svekning.

2. Remse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at forbindelsene og åpningene hos en svekning alltid er beliggenhetsmessig forskjøvet i forhold til forbindelsen og åpningene til annenhver svekning.

3. Remse i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver svekning omfatter minst to forbindelser og minst to åpninger.

4. Remse i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at innen gruppen av svekninger er de odde nummerne i rekkefølgen, regnet fra remsas ene og/eller andre av de ytterste feltene, seg imellom er ulik i utforming, og de like nummerne i rekke-følgen av svekninger regnet fra den ene og/eller den andre av de ytterste feltene også er seg imellom ulik i utforming, ved at et odde nummer i rekkefølgen av svekninger kan være identisk utformet med et like nummer i rekkefølgen.

5. Remse i samsvar med ett eller flere av de forgående krav, karakterisert ved at den maksimale lengden av en enkel åpning i en svekning beror på det totale antallet svekninger i remsa.

6. Remse i samsvar med krav 1, bestående av sju felt med seks svekninger, karakterisert ved at den ytterste svekningen (19 og 24) omfatter forbindelser og åpninger som er utformet og plassert likt med forbindelsene og åpningene i den nest ytterste svekningen (20 og 23) idet at de ytterste og de nest ytterste svekningene seg imellom har forbindelsene og åpningene ulikt plassert.

7. Remse i samsvar med krav 6, karakterisert ved at begge de sentralt plasserte svekningene har seg imellom likt plasserte og utformede forbindelser og åpninger, men hvor nevnte svekningers utforming og plassering avviker fra utformingen og plasseringen av forbindelsene og åpningene i svekningene forøvrig.

8. Remse i samsvar med krav 6 eller 7, karakterisert ved at avstanden mellom to forbindelser hos en svekning i forhold til tilsvarende forbindelser i en tilgrensende svekning tilsvarer minst lengden av en forbindelse.

9. Remse i samsvar med ett eller flere av kravene 6-8, karakterisert ved at forbindelsene hos hver svekning er seg imellom like lange og at åpningenes lengde hos svekningene er minst lengden av en forbindelse og maksimalt to ganger lengden av en forbindelse.

10. Remse i samsvar med krav 1, bestående av fem felt med fire svekninger, karakterisert ved at svekningene er parvis likt utformet men parvis ulikt plassert.

11. Remse i samsvar med ett eller flere av de forgående krav, karakterisert ved at hvert felt kan ha et eller flere fortrinnsvis påtrykte sifre og/eller tegn på hver side.

12. Remse i samsvar med ett eller flere av kravene 1-11, karakterisert ved at åpningene i svekningene er dannet ved utstansing av remsemateriale og at forbindelsene er en del av remsematerialet.

13. Remse i samsvar med ett eller flere av kravene 1-12, karakterisert ved at en eller flere sammenfoldede remsebunter er, eventuelt montert i en holder, anordnet for å vise f.eks. prisen på en vare.

14. Remse i samsvar med ett eller flere av de forgående krav, karakterisert ved at feltene hos ei sammenhengende remse er like store.