NO160804B - Borehullsmotor. - Google Patents

Description

Utladningslampe med lavt kvikksølvdamptrykk.

Foreliggende oppfinnelse angår en utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk hvor innersiden av en glassvegg er belagt med et luminescerende lag.

I utladningslamper med lavt kvikksolvdamptrykk og et luminescerende låg onsker man på den ene side meget hoy effekt ved om-dannelsen, samt et emisjonsspektrum som skal tilfredsstille visse gitte krav. Disse to faktorer er vanligvis ikke uavhengige av hverandre,

og henger dessuten sammen med oyeomfindtlighetskurven. I visse til-feller onsker man en spesiell fargeutsending fra lampen, f.eks. hvis den skal brukes i museer. Man har derfor fremstilt lamper for dette formål som er utstyrt med flere luminescerende forbindelser, som noen ganger kan være tilstede som en blanding i et lag og andre ganger som

flere uavhengig pålagte lag. For å oppnå den beste fargegjengivelse, har det erfaringsmessig vist æg at man bor prove å oppnå samme spek-tralernergifordeling som fra et svart varmelegeme. På grunn av krav med hensyn til klarhet og lett synlighet, er valget videre begrenset til svarte varmelegemer med en fargetemperatur mellom 3000 og 4500°K. Disse krav har fort til en lampe hvis glass på innersiden er belagt med to uavhengig pålagte luminescerende lag, hvor det forste laget som er pias ert på utladningssiden, består vesentlig av en blanding av en blått-luminescerende forbindelse og en rodt-luminescerende forbindelse med et hvitt emisjonsspektrum, hvis maksimumsintensitet ligger mellom 600 og 650 nm. Det andre luminescerende lag som er direkte pålagt glassveggen, består i disse lamper hovedsakelig av manganaktivert magnesiumgermanat eller magnesiumarsenat. Dette laget har to funk-sjoner. For det forste omdanner det en del av den ultrafiolette utstråling som ikke ble omdannet i forste lag, til en dypere utstråling, og for det andre absorberer det visse linjer i det spektrum som er emitert fra kvikksblvdampen. Det gjelder spesielt linjen med en bølge-lengde på 435,8 nm. Hvis man ikke hadde hatt dette germanat eller arsenatlaget, så ville utstrålingen av det emiterte lys ved denne bolgelengde vært meget sterk, noe som hadde resultert i at mån ikke hadde fått tilfredsstillende fargeutstråling. En tilfredsstillende fargeutstråling er ledsaget av en noyaktig bestemt absorbsjon i germanat eller arsenatlaget, noe som bare oppnås med en gitt tykkelse av dette laget.

For visse formål, spesielt som lyskilder i museer, så har disse lamper vært meget tilfredsstillende spesielt med hensyn til fargeutstråling, men man har funnet at det emiterte lys inneholder et overskudd av ultrafiolett utstråling mellom 300 og 400 nm, noe som kan fore til misfarging av de belyste objekter. Dette er i virkeligheten meget overraskende, ettersom germanat eller arsenatlaget foruten blå utstråling også absorberer ultrafiolett utstråling mellom 300 og 400 nm. Dette kan forklares ved at den ultrafiolette utstråling ikke bare kommer fra kvikksolvdampen, men også fra en av de luminescerende forbindelser som ble anvendt. Man har nå funnet at nettopp de forbindelser med hoyeffektiv rod luminescens i et hvitt spektrum, hvis maksimumsintensitet ligger mellom 600 og 650- nm, også har en utstråling mellom 300 og 400 nm. Slike forbindelser er f.eks. mangan-og blyaktiverte kalsiumsilikatér og tinnaktiverte alkalijordmetallorto-fosfater. Hvis man onsker at den ultrafiolette utstråling .skal redu-seres til et tillatelig nivå, så må tykkelsen på det absorberende magnesiumgermanat- eller magnesiumarsenatlaget være storre enn hva som er onskelig i forbindelse med optimal absorbsjon av den blå ut-

stråling, spesielt ved 435,8 nm.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å redusere intensiteten på den ultrafiolette utstråling mellom 300 og 400 nm i det emiterte lys, samtidig som man opprettholder en meget tilfreds-

stillende fargeutstrålingskapasitet i disse lampene.

Ifolge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes det

en utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk hvis glassvegg på innersiden er belagt med to påleirede luminescerende lag, hvor det forste

laget som er plasert på utladningssiden består i det vesentlige av en blanding av en blått-luminescerende forbindelse og en rbdt-luminescer-

ende forbindelse med et hvitt emisjonsspektrum hvis maksimum ligger mellom 600 og 650 nm, samt en ytterligere utstråling i det langbolgede ultrafiolette område. Det andre luminescerende lag er direkte pålagt glassveggen, og består vesentlig av manganaktivert magnesiumgermanat eller magnesiumarsenat, og er karakterisert ved at det i blanding med de luminescerende forbindelser, også .inneholder en forbindelse som meget sterkt absorberer ultrafiolett utstråling mellom 300 og 400 nm samt har hoy permiabilitet overfor utstråling hoyere enn 400 nm.

Det har tidligere vært nevnt at utladningslamper med

lavt kvikksolvdamptrykk og et luminescerende lag, noen ganger kan

emitere ultrafiolett lys. For å redusere denne utstråling, har det vært anvendt glasstyper" som absorberer ultrafiolett lys, eller yttersiden av lampene har vært pålagt separate lakklag som absorberer ultrafiolett lys. Det er innlysende at begge deler gjor fremstillingen av disse lampene dyrere. Videre har glasstyper som absorberer ultrafiolett lys,

den ulempe at de ofte er farget, slik at de også influerer på fargen på det emiterte lys. Lakklag har videre den ulempe at deres egenskaper meget ofte varierer med lampens brukstid, spesielt ved at absorbsjonen av ultrafiolett lys minker, foruten at de ofte misfarger.

^Forbindelser som meget sterkt absorberer ultrafiolett utstråling mellom 300 og 400 nm, og som folgelig kan brukes i oppfinnel-

sens lamper, er f.eks. titandioksyd og sinkoksyd. Disse forbindelser viser lav absorbsjon over 400 nm, noe som er onskelig, ettersom man ellers ville fått en påvirkning av det emisjonsspektrum, som allerede var justert ved hjelp av de luminescerende forbindelser. Videre har

disse forbindelser den fordelaktige egenskap at de i det vesentlige

ikke påvirker lampens lumeneffektivitet, dvs. omdannelseseffektivitéten etter et visst antall brukstimer.

Mengden titandioksyd, sinkoksyd eller en annen forbindelse som absorberer ultrafiolett lys i det andre laget, velges fortrinnsvis slik at energimengden emitert mellom 400 og 300 nm divi-dert med den totale energimengde emitert av lampen over 300 nm, er

-2

mindre enn 1,5 x 10 .

Permeabiliteten i det andre laget overfor blått lys med en bølgelengde på 435,8 nm, bestemmes fortrinnsvis ved å måle forholdet mellom intensiteten av denne linjen og intensiteten på en linje med en bolgelengde på 546,1 nm. For å få tilfredsstillende fargeutstråling, må dette forholdet ligge mellom 0,80 og 1,20. Fortrinnsvis velger man et forhold på 1,07. Permeabiliteten overfor utstråling med en bolgelengde på 435,8 nm kan så beregnes ut fra dette forholdet. For en verdi på 1,07, utgjor permeabiliteten 59,2 </ <>.

I oppfinnelsens lamper kan f.eks. den blått-luminescerende forbindelse være antimonaktivert kalsiumhalofosfat.. Den rodt-luminescerende forbindelse i det forste laget består fortrinnsvis av tinnaktivert strontium-magnesiumortofosfat.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med henvisning til

et eksempel og mer detaljert.

Et glassror med en indre diameter på 36 mm og en lengde på 112 mm ble ved hjelp av en vanlig suspensjonsmetode belagt med et lag som bestod av en blanding av 9 vektdeler mangan-aktivert magnesiumarsenat og 1 vektdel titandioksyd. En cm 2 av glassoverflat en ble pålagt ca. 1,2 mg av blandingen, Utladningssiden av det således pålagte lag, ble belagt med et luminescerende lag bestående av en blanding av tinn-aktivert strontium-magnesiumortofosfat og blått-luminescerende antimon-aktivert kalsium-halofosfat, Vektforholdet mellom disse to forbindelser i laget var ca. 3 : 2. Hver cm 2ble pålagt ca. 3,4 mg av blandingen. Fargepunktet for en utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk som ble fremstilt ved hjelp av dette roret, hadde farge-koordinatene x = 0,372 og y = 0,374. Permeabiliteten overfor linjen ved 435 j 8 nm utgjorde 59,2 fo (bestemt som beskrevet ovenfor ved

"■ å måle forholdet mellom intensiteten på linjene ved 435,8 nm og 546,1 nm) Forholdet mellom energimengden emitert mellom 300 og 400 nm og energi--2

mengden emitert over 300 nm var for denne lampe ca. 1 x 10 . For sammen ligning skal det bemerkes at en vanlig glodelampe med en fargetemperatur på 2810°K så er dette forhold ca. 1,25 x 10~^, mens en tilsvarende lampe hvor det andre laget ikke inneholder titan-dioksyd, så er dette forholdet ca. 4 x 10

Claims (3)

1. Utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk hvis glassvegg på innersiden er belagt med to overliggende luminescerende lag, hvor det forste laget som er plasert på utladningssiden, i det vesentlige består av en blanding av en blått-luminescerende forbindelse og en rodt-luminescerende forbindelse med et hvitt emisjonsspektrum hvis maksimum ligger mellom 600 og 650 nm, samt en ytterligere emisjon i det langbolgede ultrafiolette område, mens det andre laget som er. direkte pålagt glassveggen, består av mangan-aktivert magnesiumgermanat eller magnesiumarsenat, karakterisert ved at det sistnevnte lag også inneholder i blanding med den luminescerende forbindelse, en forbindelse som meget sterkt absorberer ultrafiolett lys mellom 3-00 og 400 nm, og som er hby-permeabel overfor utstråling over 400 nm,

2. Utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk ifolge krav 1, karakterisert ved at den forbindelse som sterkt absorberer ultrafiolett lys, er titan-dioksyd.

3. Utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk ifolge krav 1, karakterisert ved at den forbindelse som sterkt absorberer ultrafiolett lys, er sink-oksyd. 4„ Utladningslampe med lavt kvikksolvdamptrykk ifolge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at mengden av den forbindelse, som sterkt absorberer ultrafiolett lys i det andre laget, er så stor at forholdet mellom energimengden emitert av lampen mellom 300 og 400 nm og den totale energimengde emitert av lampen over 300 nm, er mindre enn 1,5 x 10 .