NO160742B - Betjeningsinnretning for ladeanordningen i et selvladendeh nd-ilpen. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en betjeningsinnretning for ladeanordningen i et selvladende ildvåpen, som angitt i krav l's inn-ledning .

Ved en slik, fra US- A 2.966.830 kjent innretning er det anordnet en ladeanordning som drives med en elektrisk tennbar gasspatron. Gasspatronen ligger i et revolverlignende hus som dreies trinnvist, idet et innvendig fortannet, dreibart hus

kan dreies trinnvist en bestemt dreieretning ved hjelp av

en koblingshylse og koblingspal. Koblingshylsen er begrenset dreibar over en vinkel på ca. 30°. En stasjonært lagret sperre-klinke i form av en toarmet hevarm, hvis stilling styres av koblingshylsen, holder huset etter utførelsen av et koblings-trinn, idet en av den toarmede hevarms armer får anlegg mot en flanke i den innvendige fortanning. Denne toarmede hevarm blir svingt til en fristilling av koblingshylsen før neste trinnbevegelse.

Hånd-ildvåpen med et dreibart lagret betjeningselement er eksempelvis kjent fra DE-C 10 092, DE-C 65 980, US-A 2.418.906, GB-A 1.100.353 og US-A 1.528.950. Betjeningselementet kan ved samtlige av disse kjente våpen bare dreies en begrenset svingevinkel, som er mindre enn 360°, og må deretter bringes tilbake i motsatt retning til sin utgangsstilling.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er ved en betjeningsinnretning av den innledningsvis nevnte type å muliggjøre at betjeningselementet ved bruk i et hånd-ildvåpen i hovedsaken bare kan dreie seg i en bestemt dreieretning og stoppes i en bestemt stilling.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en innretning som angitt

i krav 1, med de i karakteristikken angitte kjennetegn.

Hevarmen kan være tungt bevegelig under påvirkning av friksjonskrefter, eller den kan holdes i sine ulike stillinger ved hjelp av sperreinnretninger.

Fordelen med oppfinnelsen er at man er sikret at betjeningselementet, med utgangspunkt i dets hvilestilling, bare kan dreies i én bestemt dreieretning, selv om betjeningselementet ved utførelsen av flere ladinger etter hverandre alltid dreies i den samme retning (bortsett fra en liten returdreining for opphevelse av dreiebevegelsens blokkering) og aldri dreies tilbake over større vinkelområder, hverken manuelt eller av en f jaer. Fordi man ikke, som ved de lineært betjente lade-anordninger, kan ha et fast endeanslag som begrenser beveg-elsen, vil det være fordelaktig at et anslag hindrer en util-siktet videre dreining etter en bestemt dreievinkel, innenfor hvilken ladingen avsluttes. Dersom skytteren etter at dette anslag er nådd dreier betjeningselementet litt tilbake, så

kan han gjennomføre neste lading ved en dreining i den bestemte

retning. En fordel med oppfinnelsen er dessuten at et dreibart betjeningselement for ladeanordningen kan føres på en særlig enkel måte støv- og fuktighetstett gjennom et hus som omgir våpenmekanismen. En fordel ved oppfinnelsen er det videre at en spesiell fjær, som sørger for at en med styrekurven samvirkende del stadig ligger an mot denne, ikke er nødvendig. Derved økes våpenets driftssikkerhet. Den foran nevnte noe trege opplagring av den toarmede hevarm kan oppnås på en enkel måte, eksempelvis ved inngrep av en noe fjærende akselbolt i en boring. Svingebevegelsen til den toarmede hevarm behøves bare hemmes slik av friksjonskrefter eller lign-ende krefter, at hevarmen under ladingen ikke endrer sin stilling på uønsket måte.

Hvordan det dreibare betjeningselement er forbundet med våpenmekanismen, er uten betydning for oppfinnelsen. Man kan uten videre tenke seg at det ved hjelp av egnede overføringsmidler tilveiebringes en drivforbindelse mellom det dreibare betjeningselement og den lineært forskyvbare lademekanisme i et konvensjonelt våpen.

En utførelsesform av oppfinnelsen som angitt i krav 2, har den fordel at den gir en enkel konstruktiv oppbygging.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen har styrekurven minst en ytterligere innoverragende del som danner et anslag som hindrer den toarmede hevarms returbevegelse. En slik utførel-sesform er fordelaktig når man vil sikre at betjeningselementet ikke kan dreie seg tilbake selv etter at det har til-bakelagt en del av sin dreiebevegelse, eventuelt bare kan gå til det nevnte anslag.

Betjeningselementet kan ha vilkårlig drivforbindelse med den del som bærer den toarmede hevarm. Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er aksebanen til den toarmede hevarm anordnet konsentrisk om betjeningselementets akse. Dette gir en fordelaktig plassbesparende konstruksjon. Fordelaktig kan ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen den toarmede hevarm være opplagret på en med betjeningselementet dreiefast forbundet del. Da bortfaller bevegelige forbindelsesdeler mellom betjeningselementet og hevarmens opplagring. På særlig enkel måte kan oppfinnelsen virkeliggjøres dersom den bestemte dreievinkel maksimalt utgjør ca. 360°. Alt etter en eventuell om-setning mellom betjeningselementet og våpenmekanismen kan det i enkelttilfeller også være tilstrekkelig med en mindre vinkel, særlig også en vinkel på 18 0°. Det er også mulig å anordne anslag i like eller ulike vinkelavstander, hvis sum utgjør 360°, hvilke anslag stopper dreiebevegelsen i den bestemte dreieretning, og om så ønskes, kan det også anordnes ett eller flere anslag som begrenser dreiebevegelsen i motsatt dreieretning. Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av et utførelseseks-empel av oppfinnelsen under henvisning til tegningene.

Tegningene viser detaljer som er vesentlige for oppfinnelsen. De enkelte trekk kan realiseres hver for seg eller i vilkår-lige kombinasjoner.

På tegningene viser:

Fig.1 et tverrsnitt gjennom huset i et automatgevær,

idet bare de for forståelsen av oppfinnelsen

nødvendige deler er inntegnet,

fig.2 viser et snitt etter linjen II-II i fig.1, idet betjeningselementet er vist etter en nettopp

utført full omdreining og stoppet av et anslag, fig.3 viser et snitt som i fig.2, med betjeningselementet dreiet litt tilbake i retning mot urviseren, og

fig.4 viser et snitt som i fig.2, hvor betjeningselementet etter en dreiebevegelse på ca. 120° hindres i å dreie seg tilbake.

Figurene viser bare de for beskrivelsen av dreiebegrens-

ningen nødvendige detaljer og viser således ikke våpen-detaljer eller detaljer i ladeinnretningen som er uten betydning for forståelsen av oppfinnelsen.

I fig.1 er det i sideveggen 2 til et av plast fremstilt hus

4 for et automatgevær anordnet en skive 6. Skiven sitter på innsiden av sideveggen og griper med et rørlignende fremspring 8 inn i en utsparing 10 i sideveggen 2. En innvendig fortanning 12 i skiven 6 har dreiefast inngrep med en utvendig fortanning 14 på en bolt 16. Bolten er utført i ett med et heretter som dreieknapp 18 betegnet betjeningselement for ladeanordningen. Bolten 16 holdes i inngrep med skiven 6 ved hjelp av en fjærring 20. Fig.1 er tegnet med blikkretningen mot geværets bakre ende. Sideveggen 2 er således husets 4 venstre sidevegg.

Ved en dreining av dreieknappen 18 vil et på innsiden av skiven 6 anordnet fremspring 22 bevirke en bevegelse av ytterligere deler i våpenet, for gjennomføring av ladingen. En slik lading er nødvendig for ved tomt våpen å bringe den første patron inn i patronlageret, for etter uttaket av magasinet å fjerne en patron som ennå befinner seg i patronlageret, og for ved våpen-klikk å kunne fjerne en ikke avfyrt patron fra våpenet og føre en ny patron fra magasinet og inn i patronlageret.

I utførelseseksemplet gåes det ut fra at for utførelse av en lading må dreieknappen 18 dreies 360° mot urviseren (når fig.1 betraktes fra høyre side) hhv. med urviseren i fig.2. Da dreieknappen 18 først må dreies noen få grader mot urviseren for å nå den i fig.3 viste stilling og for å kunne svinge den neden-for beskrevne hevarm 40, er dreievinkelen, med utgangspunkt fra den i fig.3 viste stilling tilsvarende noen få grader større enn 360°, i retning med urviseren og til stillingen i fig.2 igjen er nådd. Dessuten skal, etter en dreievinkel på ca.120°

(med utgangspunkt i fig.2) en spesiell sperre hindre en tilbakedreining. En slik sperre kan være hensiktsmessig dersom skytteren i en slik stilling av dreieknappen av en eller annen grunn avbryter dreiebevegelsen, eksempelvis for å se inn i det nå synlige patronlager. Hensikten er å hindre at skytteren etter en slik kontroll dreier dreieknappen 18 tilbake istedenfor 240° videre, for riktig gjennomføring av ladingen. I denne skildrede situasjon kan sperren for dreieknappen 18 særlig være nødvendig dersom en fjær, eksempelvis returfjæren i en gasstrykkladeanordning, spennes ved betjen-ingen av dreieknappen 18, hvilken fjær vil forsøke å dreie dreieknappen tilbake når dreieknappen slippes. Med utgangspunkt i fig.2 skal dessuten en gjennomgående dreining i retning mot urviseren umuliggjøres.

På innsiden av sideveggen 2 er det uttatt et i hovedsaken ringformet spor 26. Dette spor begrenses av en med sideveggens ytterflate 28 parallell bunnflate 30, en i utførelseseksemplet funksjonsløs sylindrisk innerflate 32 og en ytterflate som danner en styrekurve 34.

På den mot sideveggen 2 rettede side av skiven 6 er det anordnet en toarmet hevarm 40. Denne griper med en slisset akselbolt 42 inn i en boring 44 i skiven 6 og er således dreibart lagret i boringen 44 med en viss friksjon, slik at hevarmen 4 0 blir stående i enhver stilling. Hevarmen har en fremre arm 46 og en bakre arm 48, regnet i retning med urviseren i snittet i fig.2. Hevarmen 40 er av plast. Ut-trykkene med og mot urviser vil i det etterfølgende alltid referere til figurene 2-4.

Styrekurven 34 har flere avsnitt 52,53 og 54. Disse er konsentriske om aksen 50, som er aksen både for dreieknappen 18 og skiven 6, og har samme radius. Avsnittene danner styrekurvens radielt sett ytterste partier. Med utgangspunkt fra et punkt 56 til høyre i det konsentriske avsnitt 52 i fig.2, begynner et konkavt krummet innover forløpende (i retning mot aksen 50) avsnitt 57. Dette avsnitt går med en knekk 58 over i et tilnærmet radielt mot aksen 50 forløpende avsnitt 59. Deretter følger et konsentrisk avsnitt 60. Lengden av dette tilsvarer omtrent halve lengden til hevarmen 40.

Ved enden 61 av det konsentriske avsnitt 6 0 følger så en om-trentlig radielt utoverrettet overgang 6 2 til et konsentrisk avsnitt 53. Mellom de konsentriske avsnitt 53 og 54 er det et innover fremspringende område 63 og et utover forløpende avsnitt 64. Ved enden av det konsentriske avsnitt 54 forefinnes det et innoverrettet, konkavt krummet avsnitt 65.

Ved enden av avsnittet 65 forefinnes et utovergående avsnitt 66 som danner forbindelsen med det konsentriske avsnitt 52.

Den fremre arm 46 er noe tilspisset ved hjelp av to flater 70 og 71. Den av disse to flater 70,71 dannede kant ligger i fig.2 nøyaktig i knekken 58. Akselboltens 42 akse 76 beskriv-er en sirkelbane 74, og legger man en tangent til denne der hvor akselbolten 42 befinner seg i fig.2, så vil denne tangent omtrent gå gjennom knekken 58. Forsøker skytteren å dreie dreieknappen 18 med urviseren så kan den fremre ende eller kant på armen 46 ikke gå ut av det anslag som avsnittene 57 og 59 danner i området til knekken 58. En dreining av dreieknappen 18 med urviseren er derfor hindret på en sikker måte. Dette er den stilling som dreieknappen 18 inntar etter utførelse aven hel omdreining. Skal en ny lading utføres så må skytteren først dreie dreieknappen 18 litt mot urviseren. Da vil den bakre arms 48 ende 8 0 gå mot avsnittet 66 i styrekurven 34. Avsnittet 66 skrår slik at armens bakre ende 80 vil gli utover på avsnittet 66, slik at derved hevarmen 40 svinges med urviseren, se fig.3. Dette betyr at armens 46 ende bringes radielt sett så langt innover at den ved en etter-følgende dreiebevegelse av dreieknappen 18 med urviseren vil kunne gå forbi avsnittet 59 med sin flate 71, det vil si at dreiebevegelsen til dreieknappen 18 ikke lenger er hindret.

Så snart den fremre arm 46 har kommet inn i det sporområde hvor det konsentriske avsnitt 53 begynner, vil den bakre arms 48 berøring med det konsentriske avsnitt 6 0 bevirke at hevarmen 4 0 svinger seg mot urviseren. Denne svingebeveg-else, som i utførelseseksemplet i og for seg ikke har noen betydning, oppheves delvis ved at den fremre arms 46 ende glir langs området 63 ved den videre dreining av dreieknappen 18. Derved bringes den bakre arms 48 ende 80 radielt så langt utover at den vil støtte an mot styrekurvens overgang 62 dersom skytteren forsøker å dreie dreieknappen 18 tilbake. Derved hindres således en tilbakedreining, se fig.4.

Så snart den bakre arm 48, like før avslutningen av en hel omdreining av dreieknappen 18, har passert avsnittet 65, vil hevarmen 4 0 igjen svinge seg relativt skiven 6 i retning mot urviseren, slik at fremre arms 46 ende bringes radielt utover, hvorved man er sikret at fremre arms 46 flate 71 slår an mot avsnittet 59. Før dette skjer blir hevarmen 40, som av sikkerhetsgrunner først er svingt lengre radielt utover med sin fremre ende, beveget radielt innover under påvirkning av avsnittet 57, til den i fig.2 viste stilling.

De konsentriske avsnitt 52,53 og 54 og/eller innerflaten 32 sørger i utførelseseksemplet for at hevarmen 40 ikke kan dreie seg helt rundt eller dreie seg så langt at den klemmer seg fast. Dette kan man naturligvis også oppnå ved hjelp av en annen begrensning av hevarmens 40 svingevinkel.

Claims (6)

1. Betjeningsinnretning for ladeanordningen i et selvladende ildvåpen, med et dreibart lagret betjeningselement (dreieknapp 18), med en innretning (styrekurve 34, hevarm 40) for dreiebegrensning, for å stoppe betjeningselementet ved betjening i en bestemt dreieretning etter en bestemt dreievinkel, med en om en akse (76) svingbar toarmet hevarm (40), med en lukket kurve (styrekurve 34) anordnet på en relativt hevarmens (40) akse (76) dreibar del, idet kurven danner et anslag hvorimot hevarmen (40) med en av sine armer (46,48) kommer til anlegg under relativbevegelsen i en bestemt dreieretning, når hevarmen (40) er svingt til en sperrestilling, og med midler for svinging av hevarmen (40) til sperre-stillingen ved en dreiebevegelse av betjeningselementet i den bestemte dreieretning og for tilbakesvinging av hevarmen (40) ved en dreiebevegelse av betjeningselementet i motsatt retning, karakterisert ved at i et hånd-ildvåpen er kurven en styrekurve (34), at styrekurven (34) har et første avsnitt (59) som danner et anslag for den i den bestemte dreieretning fremre arm (46) ved oppnåelsen av den bestemte dreievinkel, at det i en avstand fra det første avsnitt (59) på styrekurven er anordnet et andre avsnitt (66) som ved en tilbakegående bevegelse av hevarmen (40) relativt styrekurven (34) - med utangspunkt i en stilling i hvilken den fremre arm (46) slår an mot det første avsnitt (59) - får berøring med den bakre arm (48) og svinger denne i en retning og danner et anslag for hevarmens (40) tilbakegående bevegelse, slik at den fremre arm (46) beveges så langt motsatt den nevnte retning at det første avsnitt (59) ikke mer kan virke som anslag ved den bestemte dreieretning, at hevarmen (40) er svingbar under anvendelse av et bestemt dreiemoment og at et av de to samvirkende elementer (styrekurve eller toarmet hevarm med sin akse) i innretningen for dreiebegrensning har drivforbindelse med betjeningselementet, og at det andre av de to elementer (toarmet hevarm med sin akse hen-holdsvis styrekurve) er dreiefast anordnet.

2. Betjeningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte retning er en retning radielt utover, og at den motsatt den nevnte retning forløpende retning er radielt innover.

3. Betjeningsinnretning ifølge krav 2, karakterisert ved at styrekurven (34) minst har en ytterligere, innoverragende del (overgang 62) som danner et anslag som hindrer en returbevegelse av den toarmede hevarm (40).

4. Betjeningsinnretning ifølge et av de foregående krav, hvor den toarmede hevarms (40) akse (76) har drivf orbindelse med betjeningselementet, karakterisert ved at sirkelbanen (74) til den toarmede hevarms (40) akse (76) er anordnet konsentrisk om betjeningselementets akse (50).

5. Betjeningsinnretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den toarmede hevarm (40) er opplagret på en med betjeningselementet dreiefast forbundet del (skive 6).

6. Betjeningsinnretning ifølge et av de foregående krav karakterisert ved at den bestemte dreievinkel utgjør ca. 360°.