NO160631B - Apparat og fremgante for trigging av en krets. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt triggergenerato-rer og mer spesielt, skjønt ikke utelukkende, eri triggergenerator til bruk i forbindelse med radarutstyr som registre-rer og kompenserer iboende tidsforsinkelser gjennom radarut-styret, samt danner en triggerpuls og en fortriggerpuls med variabel forsinkelse for tenning av radarsender og drift av perifert radarutstyr.

I konvensjonelt radarutstyr blir en periodevis tilbakeven-dende triggerpuls påtrykt radarmodulatoren og forårsaker at senderen sender en radiofrekvensenergiledning gjennom radar-antennen. Den konvensjonelle modulator kan omfatte pulsfor-mende nettverks-koplingsspoler og dempende nettverk, som alle bidrar til en iboende tidsforsinkelse mellom trigging av modulatoren og sending av radiofrekvensutgangen. I til-legg til denne tidsforsinkelse krever senderen, som kan om-, fatte et magnetron eller et annet senderrør, en bestemt tid for å oppta strøm etter at den normale spenning er blitt påtrykt. Slike iboende tidsforsinkelser er ikke konstante, men varierer med omgivelsesforhold, som temperatur, fuktighet og driftsforhold.

I en del konvensjonelt radarutstyr brukes en fortrigger for

å angi at radarsenderen er i ferd med å tenne. Skjønt det normalt ikke kreves ved kommersiell skipsradar, kan et skipskommunikasjonssystem (VTS) kreve en fortrigger for drift av perifert utstyr. Et skipskommunikasjonssystem kan tenkes konstruert, hvor sender og antenne befinner seg på et fjernt sted i forhold til hovedstasjonen. Ved et slikt arrangement kan radartriggerpulsen genereres på det fjerne sted med en viss tidsinnstilling og operatørstyresignaler kan sendes via en mikrobølge i et mekanisk forbundet kommunikasjonsledd fra hovedstasjonen. En fortriggerpuls kan også genereres for å

åpne eller sette i gang perifert utstyr før senderen blir aktivisert. Det perifere utstyr kan være plassert ved hovedsta-

sjonen eller på et annet, fjernt sted. Det er ofte ønskelig at tidsinnstillingen av denne fortrigger er regulerbar med hensyn til aktivisering av radarsenderen. På grunn av de iboende tidsforsinkelser gjennom radarmodulatoren og senderen, har det dog hittil ikke vært mulig å regulere tidsinnstillingen av fortriggeren nøyaktig med forhåndskjennskap til de faktorer og karakteristika av radaren i dennes omgi-velser som bidrar til denne tidsforsinkelse. Det vil være innlysende at disse betingelser, som temperatur og fuktighet, kan variere mellom hovedstasjonen og det fjerne sted.

Den kjente teknikk for opprettelse av en fortrigger har vært å plassere en monostabil multivibrator mellom radartrigger-generatoren og radarmodulatoren. En monostabil multivibrator mottar radartriggerpulsen og genererer en forsinkelsespuls ved bruk av et motstandskondensator (RC) nettverk for opp-nåelse av den ønskede tidsforsinkelse. Radartriggeren behandles deretter som en fortrigger og utgangen fra den monostabile multivibrator påtrykkes radarsenderen som en triggerpuls. Tidsforsinkelsen mellom fortrigger og triggerpuls er regulerbar ved hjelp av motstandskondensatorens tidskon-stant. Det vil fremgå at denne fremgangsmåte ikke tar hensyn til den iboende tidsforsinkelse gjennom radarmodulatoren og senderen. Fortrigger-tidsinnstillingen må således baseres på en antatt nominell tidsforsinkelse gjennom radarmodulatoren og senderen. En annen svakhet ved denne teknikk er at den monostabile multivibrators tidsinnstillingsperiode endres som en funksjon av matespenning, temperatur og komponentelding. Således kreves ofte sofistikerte krafttilførsels-reguleringsteknikker, snevre temperaturtoleranser og hyppig rutinevedlikehold for at systemet skal virke etter sin hen-sikt.

F.eks. fra DE-A 3010670 er der kjent en elektronisk trig-gerkrets for en RF kilde, og der foreslås måling av varia-sjonen av modulatorforsinkelsen, men ikke av selve forsink-elsen. Således skaffer den kjente krets en fremskaffelse avtriggerpulser på tidspunkter som varierer med nevnte for-

sinkelse.

Ved den forliggende oppfinnelse er det imidlertid tale om at en første referansepuls, utledet fra utgangen fra en triggergenerator, f.eks. en konvensjonell radartriggergenerator, blir benyttet for å trigge objektkretsen, som kan være en radarmodulator og sender, slik at kretsen kan bringes til å sende eller fremskaffe sin respons etter en tidsforsinkelse som er iboende i kretsen.

Oppfinnelsen er definert i de medfølgende krav, og et apparat for trigging av en krets av den type, som når den trigges, fremskaffer en respons etter en tidsforsinkelse, og som fremskaffer en fortriggerpuls som ligger forut for responsen fra kretsen svarende til et forhåndsbestemt tidsintervall, er ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedorganer for fremskaffelse av en sekvens av referansepulser som hver starter en operasjonssyklus, organer for trigging av kretsen under hver operasjonssyklus på et forhåndsbestemt tidspunkt etter den referansepuls som har tilknytning til den respektive syklus, idet perioden mellom referansepulsen og det forhåndsbestemte tidspunkt blir selektert i henhold til den ønskede lengde av det forhåndsbestemte tidsintervall, hvorved kretsen fremskaffer, når den blir trigget, responsen etter nevnte tidsforsinkelse, organer for måling av nevnte tidsforsinkelse under hver operasjonssyklus og organer for fremskaffelse ved hver operasjonssyklus en fortriggerpuls på et første tidspunkt etter den respektive referansepuls i henhold til den tidsforsinkelse som er målt i den foregående syklus.

Oppfinnelsen finner spesielt anvendelse i forbindelse med radar. Dog skal det bemerkes at oppfinnelsen kan benyttes for utløsning av en valgfri krets av en rekke kretser som i trigget tilstand produserer en respons etter en tidsforsinkelse.

En fremgangsmåte for trigging av en krets av den type som, når den blir trigget, fremskaffer en respons etter en tids forsinkelse, og som fremskaffer en fortriggerpuls som ligger forut for responsen fra kretsen med et forhåndsbestemt tidsintervall, er ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedat fremgangsmåten omfatter følgende trinn: å fremskaffe en sekvens av referansepulser som hver starter en operas jonssyklus,.

å trigge kretsen under hver operasjonssyklus ved et forhåndsbestemt tidspunkt etter referansepulsen knyttet til den respektive syklus, idet perioden som er definert av referansepulsen og nevnte forhåndsbestemte tidspunkt, blir selektert i henhold til den ønskede lengde av nevnte forhåndsbestemte tidsintervall, hvorved kretsen fremskaffer nevnte respons etter tidsforsinkelsen med måling av tidsforsinkelsen under hver driftssyklus,

å fremskaffe i hver syklus en fortriggerpuls på et første tidspunkt etter den respektive referansepuls, idet det første tidspunkt svarer til den tidsforsinkelse som er målt i den respektive foregående syklus.

Oppfinnelsen gjør det også mulig for operatøren å variere det tidspunkt da radarsenderen eller en annen krets blir trigget manuelt. Slik kan operatøren velge tidsintervallet mellom fortrigger og trigger.

Et radarsystem som danner et utf ørelseseksempel av foreliggende oppfinnelse skal nå beskrives mer detaljert, som et illustrerende eksempel, under henvisning til tegningen hvor:

fig. 1 er et blokkskjerna av systemet, og

fig. 2 er et bølgeform-tidsdiagram som illustrerer driften av systemet ifølge fig. 1.

Fig. 1 illustrerer det foretrukne utførelseseksempel av oppfinnelsen, slik den kan gjennomføres i forbindelse med radar. En konvensjonell radarmodulator og sender 10 er vist i blokkskjemaform i fig. 1 og er via en pulsomformer 11 koplet til et magnetronsenderrør 13. Magnetronsenderrøret mater en radarantenne 15 på vanlig måte. Fig. 1 viser også en konvensjonell triggergenerator 12 og et antall perifere anordninger 14 av den type som krever en fortrigger, som elektroniske telle-måleanordninger (ECM) eller signalbehand-lingskretser. Triggergeneratoren 12 er av den;type som kan

i

koples direkte til radarmodulatoren og senderen 10 i konvensjonelle radarkretser for å sørge for en triggerpuls for å få radaren til å sende. Som kjent, har radarmodulatorer konvensjonelt en iboende komponentforsinkelse, slik at utbruddet av radioenergi som avgis til antennen ikke blir sendt før en bestemt tid etter at triggerpulsen er påtrykt modulatoren. Denne tidsforsinkelse avhenger av et antall faktorer, inklusive temperatur, fuktighet og komponentelding, likesom av modulator- og sender-kretsens utformning. Tidsforsinkelsen kan således variere sterkt fra omgivelse til omgivelse og fra radar til radar. Den konvensjonelle radar omfatter også triggeruttakskretser 17, som vanligvis er koplet for å registrere modulatorsignalet som påtrykkes magnetronsender-røret. Uttakskretsene 17 danner et signal som i det vesent-lige faller sammen med utbruddet av radiofrekvensenergi som utstråles gjennom antennen 15 og angir derfor at radarsenderen har sendt.

Det ovenstående kan betraktes som representativt for konvensjonelle radarsystemer, idet det foreligger et antall funk-sjonelt likeverdige systemutførelser. Skjønt foreliggende oppfinnelse finner umiddelbar anvendelse i forbindelse med radar, skal det bemerkes at kretsen ifølge oppfinnelsen er like nyttig for triggeranordninger som har en iboende tidsforsinkelse og også for opprettelse av fortrigger for en slik anordning eller perifere anordninger.

Foreliggende oppfinnelses gjenstand anbringes mellom triggergeneratoren 12 og radarmodulatoren og senderen 10 og er også koplet til de perifere anordninger 14 som vist i fig.l. Oppfinnelsen omfatter en systemklokke 16 for opprettelse av en sekvens av klokkepulser som virker som tidsbasis for se-kvensdannelses- og telleoperasjoner. En første teller, som heretter vil bli kalt modulator-forsinkelsestelleren 18, er koplet til systemklokken via en ledning 20 og er videre via ledning 22 koplet til utgangen fra en første flip-flop, heretter kalt modulatorforsinkelses-flip-flop 24. En andre teller, som heretter vil bli kalt fortriggerteller 26, mottar klokkepulsene på en ledning 28 og er også koplet til utgangen for en andre flip-flop, betegnet som fortrigger-flip-flop 30, via ledning 32. En tredje teller, betegnet som triggerteller 34, mottar klokkepulsene på en ledning 36 og er koplet til utgangen for en tredje flip-flop eller trigger-flip-flop 38 via en ledning 40.

Hver av de tre tellerne, dvs modulatorforsinkelses-telleren 18, fortriggertelleren 26 og triggertelleren 34, er fortrinnsvis binære tellere som teller klokkepulser når de er aktivisert av sine respektive flip-flopper 24, 30 og 38.

De kan være utformet for å telle i ren binærkode, i binær-kodet decimal (BCD) eller i et annet numreringssystem. Utgangen fra modulatorforsinkelsestelleren 18, som kan bestå av et flertall sifre som representerer en tidsforsinkelses-verdi, føres via en parallell databuss 4 2 til inngangen for fortriggertelleren 26. Utgangen fra fortriggertelleren 26, som kan være f. eks. en enkelt fortriggerpuls, føres på en ledning 44 og er koplet til de perifere anordninger 14. Utgangen fra fortriggertelleren 26 er også via ledning 45 koplet til tilbakestilleren for fortrigger flip-flopens 30 R terminal. Utgangen fra triggertelleren 34, som kan være en modulatortriggerpuls, føres via ledning 46 til inngangen av radarmodulatoren og senderen 10. Utgangen fra triggertelleren 34 er også via en ledning 52 koplet til innstillingen av S terminalen for modulatorforsinkelses-flip-flop 24, og er videre via en ledning 54 koplet til tilbakestillingen for R terminalen av trigger-flip-flop 38.

Triggertelleren 34 blir også forsynt med et tidsinnstillings-justeringssignal, utledet fra en tidsinnstillingsjusterings-styring 48, som danner et flertall sifre som representerer en ønsket tidsforsinkelse og som via en parallell databuss

50 føres til triggertelleren 34. Tidsinnstillingsjusterings-styringen 48 kan f.eks. være en riflet hjulanordning, til-passet for justering ved dreining av operatøren, og som dan-

ner en digital utgang som representerer hjulets relative dreiestilling. Hvis manuell justering av tidsinnstillingen ikke er ønsket, kan det faste digitaltall som representerer en fast tidsforsinkelse sendes via mekanisk forbindelse, til triggertelleren 34. Utgangen fra triggergeneratoren 12 koples via en ledning 58 til innstillingen eller S terminalen av pretrig-ger-flip-flop 3 0 og via en ledning 60 til innstillingen el-

ler S terminalen av trigger-flip-flop 38. Utgangen av trigger-uttakskretsene 17 er via en ledning 62 koplet til tilbakestillingen eller R terminalen av modulatorforsinkelses-flip-flop 24.

Under henvisning til fig. 2, sammenholdt med fig. 1, avbil-

der linje A i fig. 2 utgangen fra triggergeneratoren 12,

som omfatter en referansepuls 80, som opptrer en gang under hver syklus av kretsdriften. Hver driftssyklus kan betraktes som begynnende med en første slik referansepuls og avsluttet med neste påfølgende referansepuls. Linje B i fig. 2 viser utgangen fra fortriggertelleren 26, som omfatter en puls 82. Linje C i fig. 2 viser utgangen fra triggertelleren 34, som omfatter en puls 84 under hver syklus av kretsdriften. Lin-

je D i fig. 2 viser utgangssignalet fra triggeruttakskret-

sene 17, som 6mfatter en utgangspuls 86 som angir at rada-

ren har sendt. I kjente radarsystemer ville utgangen fra triggergeneratoren 12 normalt påtrykkes radarmodulatoren 10

som i sin tur ville trigge radaren for sending etter en bestemt tidsforsinkelse gjennom modulatorkretsene. Foreliggen-

de oppfinnelse benytter utgangen fra triggergeneratoren 12

som en referansepuls og genererer en fortrigger og triggerpuls etter på forhånd fastsatte tidsforsinkelser.

Det forutsettes til å begynne med at modulatorforsinkelses-telleren 18, fortriggertelleren 26 og triggertelleren 34 er tilbakestilt eller innstilt på en verdi som nærmere omtalt ovenfor. Det antas videre at den logiske tilstand av de res pektive åpningsledninger 22, 32 og 40 er slik at ingen av tellerne opprinnelig er åpnet. Dessuten forutsettes at tids-innstillings- justeringsstyringen 48 er innstilt på forhånd av operatøren og inneholder et flertall sifre som representerer en ønsket tidsforsinkelse mellom generering av en pretriggerpuls og aktivisering av radarsenderen. Disse sifre koples til triggertelleren 34 via den parallelle databuss 50 og kan betraktes som en utgangsbetingelse for trigger-tellerens 34 telling. Endelig forutsettes at modulatorforsinkelsestelleren 18 er blitt tilbakestilt til en utgangsverdi, fortrinnsvis null. Som det vil bli forklart, er fortriggertelleren 26 i utgangen innstilt på en verdi som mot-tas på databuss42 fra modulatorforsinkelsestelleren 18. Denne utgangsverdi blir etablert under den umiddelbart foregående driftssyklus. Under første driftssyklus etter at systemet er koplet inn, kan nummerverdien på databuss 4 2 således behandles som uekte og derfor ignoreres. Dette kan i praksis oppnås ved at det i de perifere anordninger inngår en logisk krets som ignorerer første fortriggerpuls på ledning 44 etter at systemet er satt i gang. Andre teknikker for å igno-rere den opprinnelige fortriggerpuls vil være kjent for fagfolk.

Ved inntreden av en triggerpuls 80 fra triggergeneratoren 12, blir fortrigger-flip-flop 30 og trigger-flip-flop 38 innstilt og de logiske nivåer av deres respektive åpningsledninger 32 og 40 endres. Fortriggertelleren 26 og triggertelleren 34 begynner da å telle synkront med systemklokken 16. Telling pågår fra utgangstilstanden som fortriggertelleren og triggertelleren er blitt innstilt på via databuss 42 hhv. databuss50. Når en på forhånd valgt sluttstilling er nådd, stanser tellingen og en puls blir sendt ut. Tellerne kan f. eks. være utformet slik at de teller baklengs fra den opprinnelige tilstand til null, hvor null ville representere den endelige telleverdi. Tellingen kan selvsagt enten gå forover eller bakover, og sluttellingen kan være et hvilket som helst tall, slik at det genereres en tidsforsinkelse mellom opptreden av en referansepuls 80 og utsending av fortrigger og triggerpulser fra de respektive tellerne når de respektive sluttellinger er nådd. Fagfolk vil innse at dersom fortriggertelleren eller triggertelleren forandrer tellertilstand med hver klokkepuls, kan den således danne-de tidsforsinkelse beregnes etter følgende formel, hvor t^ er tidsforsinkelsen, fc er klokkens frekvens og n^ og n. representerer utgangs- og sluttsiffertellerstandene.

Det vises nå til venstre halvdel av fig. 2, som viser driften av oppfinnelsen under en første driftssyklus etter at systemet er igangsatt. Triggertelleren 34 teller synkront med systemklokken 16 fra utgangsinnstillingen, via tidsinn-stillings-justeringsklokken 48, til sluttellerstand, fortrinnsvis null. Når slutt-tellerstanden er nådd, avgir triggertelleren en puls 84. Triggertellerpulsen 84 er forsinket med tiden t^ i forhold til triggergeneratorens utgangspuls eller referansepulsen 80, som vist på linje C i fig. 2. Som nevnt ovenfor, avhenger denne tidsforsinkelse t^ av tall-spredningen mellom utgangs- og sluttelling og av klokkens frekvens.

På lignende måte teller fortrigger-telleren 26 synkront med systemklokken 16. Men under den første driftssyklus etter at systemet er satt i gang, betraktes utgangstilstanden av fortriggertelleren 26 som uekte. Når fortriggertelleren 26 når sin sluttilstand sendes en fortriggerpuls. Ettersom denne første fortriggerpuls er basert på det som skal betraktes som en uekte utgangstilstand, skal den ignoreres av det perifere utstyr 14. Første fortriggerpuls er vist på linje B

i fig. 2 og er betegnet med 82'; dens posisjon i forhold til referansepulsen 8 0 er helt tilfeldig og den er bare vist av hensyn til illustrasjonen i linje B.

Triggertellerpulsen 84 påtrykkes ledning 54 til tilbakestillingsterminalen R for triggerteller-flip-flop 38 og fører til endring av flip-flop-tilstanden, samtidig som trigger telleren 34 blir lukket og tilbakestilt. Triggertellerpulsen 84 blir også påtrykt ledningen 4 6 til radarmodulatoren 10, og trigger dermed sistnevnte på vanlig måte, slik at radarmodulatoren bringes til å tenne etter en bestemt tidsforsinkelse. Denne tenning registreres av triggeruttakskretsene 17 som danner en utgangspuls 86, vist på linje D i fig. 2. Pulsen 86 vil ses å være forsinket med en tid t ^ i forhold til triggertellerpulsen 84. Denne tidsforsinkelse tm^er den iboende tidsforsinkelse som er egen for hver spesielle radarmodulator, som vitterlig varierer fra sender til sender og med endringer i temperatur, fuktighet, drivkraftfluktuasjo-ner og lignende. Triggertellerpulsen 84 blir også påtrykt en ledning 52 til innstillingen av S terminalen for modulatorforsinkelses-flip-flop 24, og fører til en endring av den logiske tilstand på åpningsledningen 22, for dermed å åpne modulatorforsinkelsestelleren 18. Nå begynner modulatorforsinkelsestelleren 18 å telle synkront med systemklokken 16. Når radarmodulatoren 10 tenner, blir pulsen 86, som indike-rer dette, koplet via ledningen 62 til tilbakestillings-eller R terminalen for modulatorflip-flopforsinkelsen 24. Når tilbakestillingsterminalen for flip-flop 24 blir akti-vert, blir modulatorforsinkelsestelleren 18 lukket og holder den tellerstand som ble oppnådd like før lukkingen. Denne tellerstand overføres på den parallelle databuss 42 til fortriggertelleren 26. Det vil ses at tellerstanden er et mål på tidsforsinkelsen t ^ som skapes av radarmodulatorkretsene og den påtrykkes fortriggertelleren 26 som utgangstilstand for den etterfølgende operasjonssyklus.

Den andre operasjonssyklus er vist på høyre side av fig. 2. Under den andre syklus, blir utgangspulsen eller referansepulsen 80 fra triggergeneratoren 12 påtrykt fortrigger-flip-flop 30 og trigger-flip-flop 38, som åpner fortriggertelleren 26 og trigger telleren 34. Begge tellerne 26 og 34 begynner tellingen synkront med systemklokken, som nevnt ovenfor.

Når fortriggertelleren 26 åpnes, begynner den å telle og starter med utgangstilstanden som ble opprettet der via den parallelle databuss 42 under første operasjonssyklus. Når fortriggertelleren 26 når sin endelige telletilstand, avgir den en fortellerpuls 82 som på ledning 44 føres til de perifere anordninger 14 og på ledning 4 5 også føres til tilbake-stilling for R terminalen av flip-flop 30. Dette stiller flip-flop 30 tilbake, hvilket lukker fortriggertelleren 26 mot ytterligere telling. Som vist på linje B i fig. 2, opptrer fortriggerpulsen 82 en tid tm(j etter ref eransepulsen 80. Denne tid er identisk med radarmodulator-forsinkelsesti-den som ble målt av modulatorforsinkelsestelleren 18 under foregående operasjonssyklus.

På lignende måte begynner triggertelleren 34 å telle, og

starter med utgangstilstanden som er opprettet der av tids-innstillings- justeringsstyringen 48 via databuss 50. Når den endelige tilstand er nådd, avgir triggertelleren en puls 84, som ses på linje C i fig. 2 og opptrer en tid t^ etter referansepulsen 80. Det vil fremgå at triggerpulsen 84 opptrer en tid t^ - tmd etter fortriggerpulsen 82. Som omtalt ovenfor, vil triggerpulsen 84 samtidig trigge radarmodulatoren 10, åpne modulatorforsinkelsestelleren 18 og tilbakestille triggertelleren 34. Radarmodulatoren 10 tenner igjen, som illustrert ved puls 86 på linje D i fig. 2. Denne puls ses å være en tid T etter referansepulsen 80 som satte syklusen 1 gang. Under henvisning til linjene B og C i fig. 2, vil det ses at triggerpulsen 84 opptrer en tid tfd- t , etter fortriggerpulsen 82, og under henvisning til linje D i fig. 2 vil det ses at radarmodulator 10 tenner samtidig med puls 86 en tid t^ etter fortriggerpulsen 82. Det vil således fremgå at operatøren effektivt kan styre tidsinnstillingen av fortriggerpulsen 82 med henblikk på tenning av radarmodulatoren ved justering av tiden t^ som velges for tidsinnstilling av justeringsstyringen 48.

Kretsen ifølge oppfinnelsen danner således ved det illust-rerte utførelseseksempel en fortriggerpuls til bruk i det perifere utstyr og danner også en radartriggerpuls. Kretsen utfører en dynamisk måling for hver tidsinnstillingssyklus av den iboende radartidsforsinkelse t 3, og denne benyttes til sikring mot tidsinnstillingsfeil i fortriggeren som kan oppstå på grunn av komponentelding eller klimatiske forand-ringer. Den iboende radartidsforsinkelse blir målt og kom-pensert ved hjelp av oppfinnelsen, slik at behovet for justering av fortriggerkretsene for hver enkelt radarsender blir eliminert. Kretsen gjør det også mulig for operatøren å variere eller forhåndsvelge opptreden av fortriggerpulsen i relasjon til trigging av modulatoren. Dette kan f.eks. skje fra et fjerntliggende sted.

Claims (21)

1. Apparat for trigging av en krets av den type, som når den trigges, fremskaffer en respons etter en tidsforsinkelse, og som fremskaffer en fortriggerpuls som ligger forut for responsen fra kretsen svarende til et forhåndsbestemt tidsintervall,karakterisert vedorganer (12) for fremskaffelse av en sekvens av referansepulser som hver starter en operasjonssyklus, organer (34) for trigging av kretsen (10) under hver operasjonssyklus på et forhåndsbestemt tidspunkt etter den referansepuls som har tilknytning til den respektive syklus, idet perioden mellom referansepulsen og det forhåndsbestemte tidspunkt blir selektert i henhold til den ønskede lengde av det forhåndsbestemte tidsintervall, hvorved kretsen (10) fremskaffer, når den blir trigget, responsen etter nevnte tidsforsinkelse, organer (18) for måling av nevnte tidsforsinkelse under hver operasjonssyklus og organer (26) for fremskaffelse ved hver operasjonssyklus en fortriggerpuls på et første tidspunkt etter den respektive referansepuls i henhold til den tidsforsinkelse som er målt i den foregående syklus.

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert vedat det ytterligere omfatter en systemklokke (16) for fremskaffelse av en rekkefølge av klokkepulser, og at organene for måling av nevnte tidsforsinkelse omfatter forsinkelses-tellerorganer (18) som er forbundet med systemklokken (16) og reagerer på triggerorganene (34) og på kretsen (10) for fremskaffelse av en forsinkelsestelling som er representativ for nevnte tidsforsinkelse.

3. Apparat som angitt i krav 2,karakterisert vedat det ytterligere omfatter første bistabile organer (24) som er forbundet med forsinkelses-tellerorganene (18), med triggerorganene (34) og med kretsen (10) for klargjøring av forsinkelsestelleror-ganene (18) som reaksjon på triggingen av kretsen, og for ikke-klargjøring av forsinkelses-tellerorganene når kretsen fremskaffer nevnte respons.

4. Apparat som angitt i krav 2 eller 3,karakterisert vedat fortrigger-generatororganene omfatter fortrigger-tellerorganer (26) som reagerer på forsink-elsestellingen og er forbundet med referanse-pulsfremskaf-felsesorganene (12) og med systemklokken (16) for fremskaffelse av en fortriggerpuls.

5. Apparat som angitt i krav 4,karakterisert vedat det ytterligere omfatter et annet bi-stabilt organ (30) som er forbundet med fortrigger-generatororganene (26), og reagerer på referansepulsene for å klargjøre fortriggertellerorganene (26) og ytterligere reagerer på fortriggerpulsen for ikke-klargjøring av fortrigger- tellerorganene .

6. Apparat som angitt i et av kravene 2-5,karakterisert vedat triggerorganene omfatter trig- gertellerorganer (34) som reagerer på klokkepulsene og er forbundet med referansepuls-generatororganene (12) og med kretsen (10) for fremskaffelse av en triggerpuls på nevnte forhåndsbestemte tidspunkt etter hver referansepuls.

7. Apparat som angitt i krav 6,karakterisert vedat det ytterligere omfatter tredje bistabile organer (38) som er forbundet med trigger-tellerorganene (34) og reagerer på referansepulsene for klargjøring av trigger-tellerorganene, og ytterligere reagerer på triggerpulsen for ikke-klargjøring av trigger-tellerorganene .

8. Apparat som angitt i krav 6 eller 7,karakterisert vedat det ytterligere omfatter tidtagerjusteringsorganer (48) som er forbundet med trigger-tellerorganene (34) for forselektering av nevnte forhåndsbestemte tidspunkt ved tilføring av en starttel-lerverdi til trigger-tellerorganene.

9. Apparat som angitt i krav 8,karakterisert vedat tidtager-justeringsorganene (48) omfatter manuelt justerbare organer for forselektering av nevnte forhåndsbestemte tidspunkt.

10. Apparat som angitt i krav 3, og eventuelle krav knyttet til dette,karakterisert vedat det ytterligere omfatter uttagskretser (17) som er forbundet med kretsen (10) og med det første bistabile organ (24) for kobling av kretsens (10) respons til det første bistabile organ.

11. Apparat som angitt i krav 3, og et av kravene knyttet til dette,karakterisert vedat det første bistabile organ (24) har en innstillings-inngang (S) forbundet med triggerorganet (34) og en tilbakestillings-inngang (R) forbundet med kretsen (10).

12. Apparat som angitt i krav 5, eller et av kravene knyttet til dette,karakterisert vedat det annet bistabile organ (30) har en innstillings-inngang (S) forbundet med referansepuls-generatororganet (12) og en tilbakestillings-inngang (R) som reagerer på fortriggerpulsen fra. fortrigger-generatororganet (26) .

13. Apparat som angitt i krav 7, og et eller flere krav knyttet til dette,karakterisertved at det tredje bistabile organ (38) har en inn-stillings-inngang (S) forbundet med referansepuls-generatororganet (12) og en tilbakestillings-inngang (R) forbundet med triggertellerorganet (34).

14.Fremgangsmåte for trigging av en krets av den type som, når den blir trigget, fremskaffer en respons etter en tidsforsinkelse, og som fremskaffer en fortriggerpuls som ligger forut for responsen fra kretsen med et forhåndsbestemt tidsintervall,karakterisertved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn: å fremskaffe en sekvens av referansepulser som hver starter en operasjonssyklus, å trigge kretsen under hver operasjonssyklus ved et forhåndsbestemt tidspunkt etter referansepulsen knyttet til den respektive syklus, idet perioden som er definert av referansepulsen og nevnte forhåndsbestemte tidspunkt, blir selektert i henhold til den ønskede lengde av nevnte forhåndsbestemte tidsintervall, hvorved kretsen fremskaffer nevnte respons etter tidsforsinkelsen med måling av tidsforsinkelsen under hver driftssyklus, å fremskaffe i hver syklus en fortriggerpuls på et før-ste tidspunkt etter den respektive referansepuls, idet det første tidspunkt svarer til den tidsforsinkelse som er målt i den respektive foregående syklus.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat det trinn som går ut på å måle tidsforsinkelsen, omfatter å fremskaffe en rekke-følge av klokkepulser, å telle i synkronisme med klokkepulsene i hver operasjonssyklus som begynner med triggingen av kretsen, og å avslutte nevnte telling når kretsen fremskaffer nevnte respons.

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 14 eller 15,karakterisert vedat det trinn å fremskaffe en fortriggerpuls omfatter å fremskaffe en rek-kefølge av klokkepulser, å telle i synkronisme med klokkepulsene, idet der startes med fremskaffelsen av hver referansepuls, og å fremskaffe en fortriggerpuls når nevnte telling når et forhåndsbestemt tall.

17. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat det forhåndsbestemte tall blir bestemt ved telling i synkronisme med klokkepulsene under hver operasjonssyklus, idet der startes med triggingen av kretsen og avsluttes når kretsen fremskaffer nevnte respons.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 14,karakterisert vedat det trinn å trigge innbefatter fremskaffelsen av en rekkefølge av klokkepulser, idet tellingen i synkronisme med klokkepulsene begynner med fremskaffelsen av den første referansepuls, og idet fremskaffelsen av triggerpulsen finner sted når nevnte telling når et forhåndsbestemt tall.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 18,karakterisert vedat det forhåndsbestemte tall selekteres valgfritt.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 16,karakterisert vedat det trinn som går ut på å fremskaffe en fortriggerpuls, ytterligere omfatter å telle i synkronisme med klokkepulsene som begynner ved et start-tall, å avslutte nevnte telling når det forhåndsbestemte tall blir nådd, og å tilbakestille til nevnte start-tall.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 18,karakterisert vedat det trinn å fremskaffe en triggerpuls, ytterligere omfatter å telle i synkronisme med klokkepulsene som begynner ved et start-tall, å avslutte nevnte telling når man når et forhåndsbestemt tall, og å tilbakestille til start-tallet.