NO173080B - Kommunikasjonssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et frekvens-hoppende kommunikasjonssystem, omfattende minst en sender som er forsynt med en klokkepulsgenerator, en sendertellerkrets som er koplet til klokkepulsgeneratoren for frembringelse av tidsstyringssignaler, en sendersyntetiseringskrets som drives av nevnte tidsstyringssignaler for tidsavhengig å velge en bærefrekvens fra en forutbestemt periodisk frekvensserie av en første type og for å generere og modulere nevnte bærefrekvens, idet kommunikasjonssystemet dessuten omfatter minst en mottaker som er forsynt med en klokkepulsgenerator, en mottakertellerkrets som er koplet til nevnte klokkepulsgenerator for generering av tidsstyringssignaler, en mottakersyntetiseringskrets som drives av nevnte tidsstyringssignaler for tidsavhengig å velge bærefrekvensen fra den forutbestemte periodiske frekvensserie av den første typen som også er tilgjengelig i mottakeren og for å demodulere nevnte bærefrekvens, idet kommunikasjonssystemet dessuten omfatter synkroniseringsmiddel for synkronisering av mottakersyntetiseringskretsen med sendersyntetiseringskretsen ved hjelp av en melding fra senderen som inneholder telle-informasjonen fra senderens tellerkrets ved begynnelses-tidspunktet.

Et slikt kommunikasjonssystem er kjent fra GB-A 2100944, hvilken beskrivelse vedrører synkroniseringen av en mottaker med en sender, dvs. synkroniseringen av mottakertellerkretsen med sendertellerkretsen, til å sende all nødvendig telleinformasjon fra sendertellerkretsen til mottakertellerkretsen. Dette skjer imidlertid med en fast frekvens som er valgt fra et sett av faste frekvenser. Frekvensen som anvendes blir vilkårlig valgt fra det faste sett av frekvenser. Derfor "lytter" en mottaker kontinuerlig til settet (fire i det gitte eksempel) av faste frekvenser for å fastslå når en sender begynner en melding, for deretter å bringe mottakertellerkretsen til synkron operasjon med denne. Denne frem-gangsmåte har ulempene med at muligheten for kommunikasjon kan forhindres. En forstyrrer er eksempelvis i stand til kontinuerlig å forstyrre settet av faste frekvenser, idet synkroniseringen av sender og mottaker og dermed ytterligere kommunikasjon gjøres umulig. Det er også lett å lytte på telleinformasjon som skal sendes og å anvende denne for ens egen mottakertellerkrets, idet lyttingen tillates også under ytterligere kommunikasjon. Dessuten er der muligheten for at falsk informasjon kan bli sendt, hvilket medfører fullstendig forvirring i mottakertellerkretsen.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å overvinne ovennevnte problemer. I dette henseende er synkroniserings-midlet innrettet til suksessivt å sende telleinformasjon spredt over forskjellige frekvenser, hvor hver frekvens, som beholdes for et gitt tidsintervall, er et element av en forutbestemt frekvensserie av en andre type, hvilken frekvensserie er et element av et forutbestemt sett av frekvensserier, hvor valget av frekvensserie av den andre typen har et funksjonelt forhold med tellingen i sender- og mottakertellerkretsene.

GB-A- 2132453 beskriver også synkroniseringsmiddel, hvor mottakertellerkretsen inkrementeres med en viss verdi og så midlertidig holdes konstant. Resultatet er at mottakeren avstemmes til en frekvens som ellers ikke skal anvendes før en eller annen gang senere. Evis en sender starter transmisjon og driften hos respektive sendertellerkrets pluss driften hos respektive mottakertellerkrets er mindre enn verdien med hvilken mottakertellerkretsen er blitt inkrementert, vil senderen, under tiden, sende på den faste frekvensen som anvendes midlertidig av mottakeren. Fra dette øyeblikk vil mottakertellerkretsen deretter ikke lenger holdes konstant, slik at sender- og mottakertellerkretsen synkroniseres. Dette gir opphav til den ulempe at, etter en lengre periode med radiotaushet, som bevirker tellerkretsene hos senderen og mottakeren til å drive langt fra hverandre, må mottakertellerkretsen inkrementeres med en større verdi. Dette betyr at i det ugunstige tilfellet når mottakertellerkretsen ligger foran sendetellerkretsen, behøves betydelig tid for å synkronisere senderen og mottakeren. Hvis i et ennu mer ugunstig tilfelle sendertellerkretsen ikke blir til-strekkelig inkrementert, må den fullstendige prosedyre gjentas med en ny større verdi for å inkrementere mottakertellerkretsen, slik at det fortsatt går lengre tid å utføre synkronisering av en en sender og en mottaker.

Ovenstående ulempe skjer ikke med den foreliggende oppfinnelse, ettersom hele synkroniseringsprosedyren utføres med en viss sannsynlighet innenfor et forutbestemt tidsintervall, uavhengig av unøyaktigheten hos respektive tellingsmiddel. Ifølge den foreliggende oppfinnelse er det mulig å holde denne sannsynlighet praktisk talt konstant.

Sistnevnte fremtrer tydelig i en mulig utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, idet for en sender nevnte synkroniseringsmiddel omfatter: en sendermaskeringsenhet for maskering av en gruppe av biter fra den tilhørende sendertellerkrets med en forutbestemt gruppe av biter, idet utgangssignalene fra denne sendermaskeringsenhet, som består av den maskerte gruppe av biter og den ikke-maskerte gruppe av biter fra sendertellerkretsen, driver sendersyntetiseringskretsen, og en senderstyreenhet for styring av sendermaskeringsenheten, idet for en mottaker nevnte synkroniseringsmiddel omfatter: en mottakermaskeringsenhet for maskering av en gruppe av biter fra tilhørende mottakertellerkrets med en forutbestemt gruppe av biter, idet utgangssignalene fra nevnte mottakermaskeringsenhet, som består av den maskerte gruppe av biter og den ikke-maskerte gruppe av biter fra mottakertellerkretsen, driver mottakersyntetiseringskretsen, og en mottakerstyreenhet for styring av mottakermaskeringsenheten,

idet en senderstyreenhet som starter en melding innrettes til å kommandere sendermaskeringsenheten til å anvende under et første og et andre tidsintervall en periodisk serie av forutbestemte grupper av biter for maskering av bitene fra

den tilhørende sendertellerenheten, hvor hver forutbestemte gruppe av biter ikke inneholder noen biter som har en signifikans som er lavere enn en miniumumsforutbestemt signifikans og en bit som har nevnte forutbestemte signifikans til å gi hver gruppe av biter det samme antall av frekvenser som danner den forutbestemte f rekvensserie av den andre typen og som er en delserie av frekvensseriene av den første typen, hvor det første tidsintervallet er av slik varighet at hver periode av hver delserie anvendes minst én gang, hvor identifikasjonsord sendes på hver anvendte frekvens, og hvor nevnte funksjonsmessige forhold oppstår hvis visse ikke-maskerte biter er mer signifikante enn de maskerte biter, idet en mottakerstyreenhet er innrettet til å kommandere, under venting på en melding fra en sender, for det første at en av de forutbestemte grupper av biter brukes for maskering av bitene fra den tilhørende mottakertellerkrets, hvor den forutbestemte gruppen av biter velges således at de ikke-maskerte sender- og mottakerbiter som har en større signifikans enn de maskerte biter er av den samme verdi, og for det andre at bitene fra mottakertellerkretsen som har en lavere signifikans enn den forutbestemte signifikansen, maskeres med et binært ord, slik at mottakeren blir avstemt til en av frekvensene som anvendes av senderen under det første tidsintervallet,

idet mottakerstyreenheten er innrettet til å kommandere at, ved mottakelse av et identifikasjonsord fra senderen, at bitene fra den tilhørende mottakertellerkrets blir forutinnstilt med det binære ordet, og at maskeringen av de sistnevnte biter deretter blir fjernet, hvilket bevirker mottakeren og senderen til å hoppe synkront over frekvensserien av den andre type som vedrører den mottaker-valgte forutbestemte gruppe av biter,

idet senderstyreenheten innrettes til å kommandere at, under det andre tidsintervallet, de maskerte biter i hver bitgruppe fra sendertellerkretsen blir sendt i deler spredt over frekvensene som er knyttet til nevnte bitgruppe,

idet en mottakerstyreenhet er innrettet til å kommandere at den mottatte informasjon fra de maskerte biter som tilhører gruppen av biter som er valgt av mottakerstyreenheten, anvendes for å forutinnstille de fortsatt-maskerte biter fra mottakertellerkretsen, mens nevnte informasjon gjenstår å bli korrigert for tidsforløpet i det andre tidsintervallet, og

idet sender- og mottakerstyreenheten er innrettet til å kommandere at, ved slutten av det andre tidsintervallet, maskeringen av samtlige biter fra sender- og mottakertellerkretsen blir fjernet, ettersom nevnte tellemidler da er synkrone.

Evis, etter en periode med radiotaushet, senderen og mottakeren er synkrone i henhold til den foreliggende oppfinnelse, bør hoppsynkroniseringen opprettholdes.

Ovennevnte og ytterligere utførelsesformer ved denne oppfinnelse vil fremgå av patentkravene og skal dessuten nå beskrives i nærmere detalj med henvisning til de vedlagte tegninger.

Fig. IA viser et blokkskjema over en sender i henhold til

oppfinnelsen.

Fig. IB viser et blokkskjema over en mottaker i henhold til

oppfinnelsen.

Fig. 2A viser en mulig utførelsesform av sendersyntetiseringskretsen i fig. IA. Fig. 2B viser en mulig utførelsesform av sendersyntetiseringskretsen i fig. IB. Fig. 3 viser visse diagrammer som illustrerer hvorledes en frekvensserie utføres. Fig. 4 viser en f rekvensserie over en mottaker og over en

sender som ikke er synkrone.

Fig. 5A viser en mulig utførelsesform av senderstyreenheten i

fig. IA.

Fig. 5B viser en mulig utførelsesform av mottakerstyreenheten

i fig. IB.

Fig. 6A viser en mulig utførelsesform av en sender i henhold til oppfinnelsen, hvilken sender er beredt for ekstra hurtig innhentingstid. Fig. 6B viser en mulig utførelsesform av en mottaker ifølge oppfinnelsen, hvilken mottaker er forberedt for en ekstra hurtig innhentingstid. Fig. 7 viser en mulig oppstilling av et nettverk i et

kommunikasj onssystem.

Fig. 8 viser en mulig utførelsesform av en hoved og/eller

slaveradio.

Fig. 9 viser et kommunikasjonssystem i hvilket to nettverk

er koplet.

Fig. IA viser en mulig utførelsesform av en sender i kommunikasjonssystemet. I denne figur har en klokkepulsgenerator 1 en frekvens lik 10 kHz. Sendertellermidlet består her av en 40-bit (b3q, ..., bø) sendertellerkrets som er koplet til klokkepulsgeneratoren 1. Dette betyr at etter 1273 dager vil tellersyklusen for senderens tellerkrets gjenta seg selv. Tellingen som består av 40 biter (b3g(t), ..., bg(t)) fra tellerkretsen 2 blir kontinuerlig tilført en maskeringsenhet 3. Maskeringsenheten 3, som også har en registerkapasitet for 40 biter (u3g(t), ..., ug(t)), er i stand til å maskere en bit b^(t) med en bit m^, slik at u-^(t) = m^. Hvis en bit

"b^(t) ikke maskeres, er u^(t) = b-[(t). Settet av biter b^(t) er i det etterfølgende betegnet ved "gruppe". En gruppe kan omfatte eksempelvis bitene (b3£,(t), b28(t)» b27(t), ^ 26^) > Dl2(t))' En gruppe av biter som danner en sammenkoplet serie, slik som settet b37(t), b3£,(t), b35(t), b34(t)), betegnes som et "ord".

Utgangssignalene fra maskeringsenheten 3 som korresponderer med biter (u3g)(t), ..., Ug(t)) fungerer som inngangssignaler for sendersyntetiseringskrets 4. Sendersyntetiseringskrets 4 genererer for hvert ord (u3g(t), ..., U(j(t)) en spesifikk sekvens i henhold til en viss nøkkel 5, som kan være ombyttbar. For dette formål blir sendersyntetiseringskretsen 4 forsynt med en f rekvensgenerator (se fig. 2A). Frekvensgeneratoren 6 driver en senderkrets 7 i frekvens via en linje 8. Sendersyntetiseringskretsen 4 er dessuten forsynt med en summeringskrets 9 for summering av signalene som leveres av en informasjonsenhet 11 (denne kan være en mikrofon eller en terminal) via en linje 10 og signalene som inneholder identifikasjonsordene som er levert via en linje 12. Sumsignalet som oppnås blir sendt til modulator 14 via en linje 13. En bærebølgegenerator ved sender 7 driver modulatoren 14 via en linje 15. Modulatorens 14 utgang er koplet til en antenne 16.

Senderen omfatter dessuten en styreenhet 17, som anvender et styresignal som sendes via linjen 18 til å bestemme de biter bi som skal maskeres og tilhørende verdi av m^.

Fig. IB viser en mulig utførelsesform av en mottaker, hvorav delene som tilsvarer de i fig. IA er gitt et merke ('). Klokkepulsgeneratoren 1' har også en frekvens 10 kHz, mens mottakerens syntetiseringskrets 4' opererer i henhold til en nøkkel 5' som er identisk med nøkkel 5. Mottakersyntetiseringskretsen 4' er forsynt med en frekvensgenerator 6' (se fig. 2B). Frekvensgeneratoren 6' driver mottakerkretsen 7' i frekvens via linje 8'. Mottakersyntetiseringskretsen 4' er dessuten forsynt med en demodulator 14' for demodulering av Informasjon som leveres av antennen 16'. Den demodulerte informasjon sendes til informasjonsdeleren 9'. Informasjonsdeleren 9' oppdeler den mottatte informasjonen i identifikasjonsord og informasjon generert av informasjonsenheten 11. De demodulerte identifikasjonsord tilføres via linje 12' for ytterligere behandling. Den demodulerte informasjon som genereres av informasjonsenheten 11 sendes, via en linje 10', til en databehandlingsenhet 11' (denne kan være en høyttaler eller en terminal).

Hvis en maskeringsenhet 3 er i den ledende tilstand, slik at: u^(t) = bj^(t) (i = 0 30), genererer sendersyntetiseringskrets 4 hvert 100 pm en ny frekvens, som angitt i fig. 3. Ved tidspunktet representerer sendertellerkrets 2 tidspunktet

som angitt i fig. 3A. Sendersyntetiseringskrets 4 genererer på hver verdi av B(t) en frekvens lik f(t) utvetydig i henhold til en gitt nøkkel, se fig. 3D. Tar man i betrakt-ning tiden, gir dette opphav til en sekvensserie, som i det etterfølgende er betegnet ved "frekvensserie av den første typen". Serien er angitt i fig. 3C, som er en kombinasjon av fig. 3A og 3D, som følger fra bruken av hjelpediagrammet i fig. 3B. For mottakeren gjelder en analog tankegang.

Hvis imidlertid sendertellerkrets 2 og mottakertellerkrets 2' ikke er synkrone, oppstår en situasjon som angitt i fig. 4, hvor f(t) representerer sendefrekvensen (heltrukken linje) og f'(t) mottakerfrekvensen (stiplet linje) som en funksjon av tiden t. I et slikt tilfelle er kommunikasjon ikke mulig. En slik drift mellom sender og mottaker kan opptre hvis radiotaushet har funnet sted over en viss periode, hvilket bevirker sender og mottaker til ikke å være synkrone under denne periode. For fortsatt å muliggjøre kommunikasjon, innrettes styreenhet 17 til å kommandere at bitene (b}(t), 1>1_1 ("t), .... bk(t)), hvor 0 <<> k < 1 < 39, maskeres via linje 18, på en forutbestemt måte under et første tidsintervall med starten av en melding. Denne maskering velges således at senderen hopper over en periodisk frekvensserie av den andre typen som omfatter 2<*> frekvenser. Denne frekvensserie er av slik varighet at den vil opptre minst en gang under det første tidsintervallet (også hvis k=0, når frekvensserien av den andre typen er konstant, er beskrivelsen nedenfor oppfylt. P.g.a. eventuelle ikke-maskerte biter b^(t) (i = 39 1+1) kan frekvensserien av den andre typen fortsatt være en funksjon av disse biter. Styreenheten 17 utsender identifikasjonsord under det første tidsintervallet. I fraværet av kommunikasjon, innrettes styreenheten 17' til å kommandere at bitene (b'i(t), b'i_i(t) Vjjft)) maskeres på den forutbestemte måten. Samtidig innrettes styreenheten 17 til å kommandere at biter b'k(t), b'k_i(t) b'o(t) maskeres med et forutbestemt ord hvis k > 0. Mottakeren er mer eller mindre passitivt avstemt til en av frekvensene som skal anvendes av denne sender under det første tidsintervallet. Det antas her at: b3g(t )=b*3g(t), ..., bi+i(t)=-b'i+i(t), som en drift mellom klokkepulsgeneratorene hos sender- og mottakertellermidlene vil manifestere seg for det meste i de minst signifikante biter. Hvis mottakeren mottar et identifikasjonsord som er sendt av senderen, vil styreenheten 17' forutinnstille bitene (b'^.^ b'o) med det forutbestemte ord og fjerne maskeringen fra disse biter. Dette mottak vil skje innenfor tidsintervallet 2^*10~^s. Fra dette øyeblikk fremover hopper senderen og mottakeren synkront over en frekvensserie av den andre typen. Styreenheten 17 kommanderer så til å sende, under et andre tidsintervall, verdien av de maskerte biter (b^(t), b]__]_(t),

..., bk(t)) spredt over f rekvensserien av den andre typen. Under anvendelse av disse mottatte biter (b^, bi_^, ..., bk), vil mottakerstyreenhet 17' forutinnstille de korresponderende biter hos mottakertellermidlet. I et slikt tilfelle, (b1(t)=b'1(t), <b>1_1(t)=b'1_1(t), ... , bk(t)=b'k(t)). Dernest vil styreenhetene 17 og 17' fjerne ovenstående markering, og

senderen og mottakeren hopper så synkront over frekvensserien av den første typen.

Med starten av en melding hør ovenstående maskering være av en slik natur at de ikke-maskerte mest signifikante hiter hos senderen og mottakeren er lik i verdi. Jo mer signifikant hiten er, desto mindre sjanse er det for at disse hiter viser et innbyrdes avvik p.g.a. drift i klokkepulsgeneratoren. Sjansen for et innbyrdes avvik av biter bj og b'j med en tidsdrift av Q sekunder er proporsjonal med:

Q

2<*> Tidsdriften Q er generelt direkte proporsjonal med radiotausheten, slik at, i henhold til en mulig utførelses-form av den foreliggende oppfinnelse, det er fordelaktig å foreta maskeringen (på mottakeren) avhengig av varigheten av radiotaushetens tidsintervall. En slik spesiell utførelses-form skal beskrives nedenfor i detalj. Dessuten vil operasjonen av styreenhetene 17 og 17' bli vurdert i nærmere detalj med henvisning til henholdsvis fig. 5Å og 5B.

Med starten av en melding vil omveksleren 19 på senderen bli energisert. Mikroprosessoren 21 mottar en puls via linje 20 (se fig. 5A). Denne puls vil aktivere mikroprosessoren 21, hvilket bevirker at en del av bitene, nemlig (b22("t)» •••» bg(t)), blir maskert med det forutbestemte ord (m22=l> mg=l), via linje 18 under et visst tidsintervall. I dette henseendet mottar mikroprosessor 21 et styresignal i form av bo^)^ v*a 1 in j e 22. Evis styresignalet bestemmes av bø(t)=l, bevirker styreenhet 17 maskeringsenheten 3 til å maskere en annen del av bitene, nemlig (b27(t), ..., bg(t)), med det forutbestemte ordet (m27=0, .... mg=0) via linje 18. De sistnevnte to ord lagres i lager 23 og hentes dertil av mikroprosessor 21 via data og adressebuss 24, se fig. 5A.

Som et resultat av maskeringen med det forutbestemte ord (m22=l> •••» mg=l), vil sendersyntetiseringskretsen 4

29

generere en frekvensserie av maksimum = 256

2

frekvenser gjentatte ganger. Denne frekvensserie, betegnet med "første frekvensserie av den andre typen" er en delserie av frekvensserien av den første typen, og endres kun hvert 838,9 sekunder p.g.a. en da opptredende endring i gruppen av ikke-maskerte biter (b3g(t), ..., b23(t)). I denne situasjon vil frekvensserien av den andre typen fortsatt forbli en funksjon av de anvendte forutbestemte ord (m22> ■•' > nig).

Maskeringen med de forutbestemte ord (m27=0 ..., mg=0) er knyttet til en frekvensserie som er betegnet med "andre frekvensserie av den andre typen" bestående av maksimum 256 forskjellige frekvenser. Den andre frekvensserien av den andre typen er også en delserie av frekvensserien av den første typen og omveksles hvert 447,4 minutter som et resultat av en da opptredende endring i gruppen av ikke-maskerte biter (b3g(t), ..., b2s('<t>))' Den andre frekvensserien av den andre typen er fortsatt en funksjon av det anvendte forutbestemte ord (11127, •••» mg)-

Med starten av en melding under det første tidsintervallet Tq = 2^ x 10~<4> = 5,12 x IO-<2> sekunder, vil senderstyreenheten 17 sende identifikasjonsord på hver frekvens vekslende fra den første frekvensen av den andre typen og den andre frekvensen av den andre typen. I dette henseendet blir identifikasjonsordene innhentet fra lager 23 ved hjelp av data og adressebussen 24 og tilføres modulator 14 via linjer 12 og 13, se fig. 2A og 5A. For bestemmelse av tidsintervall Tq er styreenhet 17 forsynt med en Tq teller 25. Denne teller klokkes av bg(t) via linje 19. Mikroprosessor 21 tilbakestiller Tq teller 25 via linje 26 når mikroprosessoren aktiveres via linje 20. Etter dette tidsintervall av Tq sekunder, blir hver frekvens i de to delseriene av den andre typen anvendt en gang.

Avhengig av perioden under hvilken radiotaushet for mottakeren ble observert siste gang, velger styreenhet 17' for mottakeren et av de forutbestemte ord for maskering av mottakertellerkrets 2' via linje 18' (se fig. IA). Evis en mottaker har gjennomgått radiotaushet under mindre enn 3 dager (AT = 25,92 x IO<4> sekund) opptrer maskering med de forutbestemte ord (m22==l> •••» mg=l). Evis en mottaker har gjennomgått radiotaushet i mer enn tre dager, skjer maskering med det forutbestemte ord (m27=0, ..., mg=0). Styreenhet 17'

(se fig. 5B) omfatter dertil en mikroprosessor 21', et lager 32', og en radiotaushetteller 27'. Ved avslutningen av en melding, vil mikroprosessor 21' tilbakestille radiotaushetsteller 27' via linje 28'. Radiotaushetsteller 27' klokkes av b'0(t) via linje 22'A. Radiotaushetstellerens 27' telling føres til mikroprosessoren 21' via linje 29'. Mikroprosessoren 21' velger, som en funksjon av denne telling, et av de to forutbestemte ord fra lageret 23' med hjelp av data og adressebuss 24'.

For illustrasjonens formål, antas det dessuten at siste radiotaushet var to dager. Med en klokkestabilitet av ca. 5 x IO-55, har klokketiden:

en uvisshet lik 8,64 sekunder etter en to-dagers radiotaushet. I et slikt tilfelle velger mikroprosessoren 21' det forutbestemte ord (m22=l> •••» mg=l) for maskering av mottakertellerkretsen 2'. Evis synkroniseringen av mottakeren skjer på basis av frekvensserien av den andre typen (for bø(t)=0), vil senderen og mottakeren anvende det samme forutbestemte ord (11122=°» •••» ^9=<0>) for biter (u22(t) Ug(t)) og (u'22("t), .... u'g(t)). Likeledes vil biter (<u>3g(t), ..., <u>23(t)) fra senderen og (u'3g(<t>), ..., u'23(<t>)) fra mottakeren være lik hverandre med større nøyaktighet, ettersom biter (u23(t)=b23(t) og u'23(t)=b'23(t)) bestemmes i trinn av 419,4 sekunder, mens på basis av ovennevnte klokkestabilitet for mottakeren og senderen der er et innbyrdes avvik av 2 x 8,64 sekunder mellom senderteller-

kretsen 2 og mottakertellerkretsen 2' under forhold av verste tilfelle. Derved er sjansen for å oppnå synkronisering med den første melding praktisk talt lik 100$. For å bringe de ikke-maskerte biter (b'g(t) b'0(t)) in synkron rytme med biter (bg(t), ..., bg(t)) fra senderen, maskerer mikroprosessor 21' (b'g(t) ^'oC*)) med et fritt valgbart ord (mg, .... m^, mo=0) via linje 18'. I et slikt tilfelle blir mottakeren avstemt til en av frekvensene som skal anvendes av senderen ved starten av melding innenfor tidsintervallet av Tq sekunder. Ettersom senderen anvender det forutbestemte ord (m22=l ..., mg=l) hvis bø=0, har mikroprosessoren 21' valgt mg=0. Mottakeren avstemmes så mer eller mindre passivt og venter på øyeblikket når den mottar et identifikasjonsord fra senderen, idet dette betyr at ved dette øyeblikk har bitene (ug(t), ..., ug(t)) på senderen og bitene (u'g(t), .... u'g(t)) på mottakeren den samme verdien. Med andre ord, er ved dette øyeblikk bitene (ug(t )=bg(t), ..., ug(t)=bg(t)) fra senderen lik bitene (u'g(t)=mg, ..., u'g(t)=mg) på mottakeren. Identifikasjonsordene som kan anvendes av senderen innhentes, via data og adressebussen 24', for transmisjon til korrelator 31<*> via linje 30'. Informasjon som mottas av mottakersyntetiseringskretsen 4' sendes til korrelatoren 31' via linje 12'. Ved identi-fisering av et synkroniseringsord fra senderen, sender korrelatoren 31' en puls til mikroprosessoren 21' via linje 32'. Ved mottakelse av denne puls vil mikroprosessoren 21' umiddelbart forutinnstille biter (b'g(t), ..., b'0(t)) fra mottakertellerkretsen 2' med (mg, .... mg) via linje 22'B og fjerne maskeringen av disse biter via linje 18'. Fra dette øyeblikk og videre er (u'g(t)=bg(t), ..., u'g(t)=bg(t)). Imidlertid vil biter (b'22(t)f ..., b'g(t)) fortsatt forbli maskert. Fra det øyeblikk når mikroprosessoren 21' fjerner maskeringen av de forutinnstilte biter (b'g(t), ..., b'g(t)) hopper senderen og mottakeren synkront i den første frekvensserien av den andre typen, mens mottakeren er i stand til å motta en melding som er sendt mellom denne frekvensserie.

Tq sekunder etter starten av en melding og Tq teller 25 vil sende en synkron!seringspuls til mikroprosessor 21 via linje 33, som bevirker mikroprosessor 21 til å tilbakestille Tq teller 25 via linje 33 og å tilføre, via linjer 22 og 12, verdien av de maskerte biter (b22("t)» •••» tog(t)) til modulatoren 14 i det andre tidsintervallet, mellom Tq og 2Tq sekunder etter starten av en melding, for å sende denne informasjon spredt over de 256 frekvenser som vedrører de første frekvensserier av den andre typen. Ved mottakelse av denne informasjon via linjer 12' og 13' og demodulatoren 14', tilbakestiller mikroprosessoren 21' Tq telleren 25' via linje 26'.

Tq teller 25 og Tq teller 25' kopler synkront eller i alt vesentlig synkront. Mikroprosessor 21' mater den mottatte informasjon som vedrører verdien av biter b22("t)» •••» bg(t)) via linjer 1' og 22'B til mottakertellerkrets 2' for å innstille denne kretsen. Hvis nødvendig blir de sistnevnte biter fortsatt korrigert hvis, under det andre tidsintervallet, biten b'g(t) klokkes fra verdi 1 til verdi 0. Etter Tq sekunder, slutten av den andre perioden, vil Tq tellerne 25 og 25' føre en puls til henholdsvis mikroprosessoren 21 og 21', via linjene 33 og 33'. Som reaksjon på dette vil mikroprosessorene 21 og 21' fjerne hele maskeringen via linjene 18 og 18', idet det bevirkes fra og med det øyeblikket at senderen og mottakeren hopper synkront over frekvensserien av den første typen. Dette muliggjør at enheten 11 (f.eks. en mikrofon eller en terminal), modulatoren 14 og senderkretsen 7 kan sende meldinger til mottakeren, mens hopping skjer over frekvensserien av den første typen. Den totale innhent ingstid er kun 2Tq = 1024 x 10"<1> sekund. Sendermeldingene overføres ved hjelp av mottakerkrets 7', modulator 14' og enhet 11' (f.eks. en høyttaler eller en terminal).

Hvis den siste perioden av radiotaushet er tre eller flere dager, er den prosedyre som følges analog med den som er beskrevet ovenfor, men nå med det forutbestemte ordet (11127=0, ..., 1119=0). Også i dette tilfellet er innhentingstiden uavhengig av sender- og mottakertellerkretsenes drift. Slik som i dette tilfellet er biten b28 den mest signifikante ikke-maskerte bit, og muligheten for synkronisering med en innhentingstid av 2Tq sekunder er igjen praktisk talt lik 100$.

I tilfellet med en radio innført i kommunikasjonssystemet på et senere tidspunkt, er det mulig å innføre klokketiden med hånd, f.eks. med et ur, ved hjelp av et tastatur 19', se fig. IB. Den absolutte nøyaktighet for et ur er eksempelvis 1 minutt. I et slikt tilfelle vil mikroprosessoren 21' på mottakeren anvende det forutbestemte ordet (11127=0, ..., mg=0) til å maskere mottakerkretsen 2'. Også i dette tilfellet vil sjansen for å oppnå synkronisering med en innhentingstid av 2Tq sekunder være praktisk talt 10056, ettersom den ikke-maskerte bit bg har en nøyaktighet av 447,4 minutter. Hvis mottakeren ikke lenger mottar noen meldinger, bevirker mikroprosessoren 21' maskeringsenheten til å maskere tellerkretsen nok en gang, som beskrevet ovenfor for en ny synkronisering. Slutten av meldingen kan eksempelvis indikeres ved at senderen sender et "meldingsslutt" ord. I et slikt tilfelle bevirker mikroprosessoren 21 slutten av meldingen til å bli maskert med et "meldingsslutt" ord når bryteren 19 slippes. Dette ord hentes fra lager via buss 24 og sendes til modulatoren 14 via linjene 12 og 13. Med mottakelsen av meldingssluttordet, tilbakestiller mikroprosessoren 21' radiotaushetstelleren 27'. Mottakeren vil så vente på en ny melding. For å sette mottakerne i stand til å oppnå synkronisering også halvveis i en melding, kan styreenheten 17 forsynes med en "meldingsslutt" teller 30, som leverer hvert P sekunder en puls til mikroprosessoren 21 via linje 31. Som reaksjon på dette henter mikroprosessoren 21 meldingssluttordet fra lager og sender dette ord. Samtidig blir meldingsslutt-telleren 30 tilbakestilt via linje 32. Senderen og mottakeren må omsynkroniseres for å sette mottakere som er aktivert for et senere tidspunkt til å bli synkronisert hvert P sekunder hvis transmisjonen av en melding tar lenger tid enn P sekunder.

En utførelsesform av en sender og en mottaker med en ekstra hurtig innehentingstid er vist i henholdsvis fig. 6A og 6B. I fig. 6A omfatter senderen en klokkepulsgenerator 1 som har en frekvens lik 2,56 MHz. Tellerkretsen består her av en 2<8 >deler 34 som er koplet til klokkepulsgeneratoren 1, en tidspunkt-på-dagen teller 35 koplet til 2<8> deleren 34, og en hjelpeteller 36 som er koplet til klokkepulsgeneratoren 1. Hjelpetelleren 36 leverer utmatningsbitene (bg(t), ..., ^o(t)) og tidspunkt-på-dagen telleren 35 bitene (b4g(t), ..., bg(t)). De gjenværende deler 3 til 20 tilsvarer deler 3 til 20 i fig. IA og 2A. Fig. 6B viser en mottaker, hvor deler som tilsvarer fig. 6A er angitt med et merke. Sender-og mottakersyntetiseringskretsene 4 og 4' er vist i henholdsvis fig. 2A og 2B. Styreenheten 17 og 17' er vist i henholdsvis figurene 5A og 5B. Styresignalene for styreenheten genereres på den samme måte som i den tidligere beskrevne utførelsesform i henhold til foreliggende oppfinnelse og vil derfor ikke behøve ytterligere forklaring.

Med starten av en melding som et resultat av operasjonen av en bryter 19 eller som et resultat av en puls fra meldingsslutt-telleren 30, innrettes senderstyreenheten 17 til å maskere, via linje 18, biter (b3^(t), ..., bg(t)) med det forutbestemte ordet (11131=0, 11130=1, m2g=0, ..., mn=0, m^Q=l, mg=0), hvis bø=0. Dette rapporteres til styreenheten 17 via linje 22. Hvis bø=l, maskerer styreenheten 17, via linje 18, bitene (b3fc(t), ..., bg(t)) med det forutbestemte ordet (ni36=0, .... mi5=0, m^4=l mg=l). Den første frekvensserien av den andre typen som vedrører det nestsist forutbestemte ordet består av maksimum forskjellige frekvenser og endrer seg hvert 83 sekund som et resultat av den laveste-ordens bit i de ikke-maskerte biter (b4g(t), ..., b32(t)). Den andre frekvensserien av den andre typen som tilhører det sistnevnte forutbestemte ordet består også av maksimum 256 forskjellige frekvenser og endrer seg hvert 447,4 minutter som et resultat av den laveste ordens bit i de ikke-maskerte biter (b4g(t),m ..., b37(t)). P.g.a. de ikke-maskerte biter fra hjelpetelleren 36, vil en ny frekvens bli generert hvert 0,39 ps. Med starten av en melding under det første tidsintervallet lik Tq = 2,2<9> x (25,6 x IO<5>)"<1> = 4 x IO-<4> sekund, innrettes styreenheten 17 til å sende identifikasjonsord på hver frekvens som skal anvendes. Etter en periode av t = Tq sekunder, er hver frekvens på de to delseriene av den andre typen blitt anvendt to ganger, hvilket antyder en redundans. Med hjelp av radiotaushetstelleren 27 velger mottakerstyreenheten 17' et av de to forutbestemt ord for maskering av tidpunkt på dagen telleren 35'. Hvis en mottaker har gjennomgått færre enn tre dagers radiotaushet, blir det forutbestemte ordet (11131=0, 11130=1, ni2g=0, ..., m^=0, xh±q=1 , mg=0) anvendt. I andre tilfeller blir det forutbestemte ordet (11136=0 mi5=0, m14=l» •••» nig=l) generert.

For illustrasjonens formål antas det at siste radiotaushet er åtte dager. Med en klokkepulsgeneratorstabilitet av ca. 5 x 10~<5>, vil en åtte-dagers taushet med hensyn til tidspunkt-på-dagen :

medføre en usikkerhet lik 34,56 sekunder. I et slikt tilfelle velges det forutbestemte ordet (11136=0, ..., mi^ =0, m14=l > •••» mg=l) for maskering av tidspunkt-på-dagen telleren 35'. Bitene (u3fc(t), ..., ug(t)) fra senderen og mottakeren vil derfor være lik hverandre hvis senderen anvender frekvensserien som følger fra maskeringen som er knyttet til bo=l (dvs. den andre frekvensserien av den andre

typen). Der er en stor sjanse for at biter (u4g(t) ..., u37(t)) fra senderen og mottakeren er lik hverandre, ettersom bit u37(t )=b37(t) bestemmes i trinn av 447,4 minutter, mens på basis av ovennevnte klokkestabilitet i det verste tilfellet, senderen og mottakerens klokketidspunkter viser innbyrdes avvik av kun 2 x 34,56 sekunder. Styreenheten 17' kommanderer til å maskere også biter (bg(t), ..., bø(t)) med et ord (mg, ..., m^, mø), hvor mø=l, slik at for de utmatede biter u0(t) til u8(t): (u8(t)=m8, .., u1(t)=m1, u0(t)=l). I et slikt tilfelle settes mottakeren til en av frekvensene som skal anvendes av senderen med starten av en melding innenfor 2Tq sekunder. Her velges mø til å være 1, ettersom mottakeren må synkroniseres hvis senderen anvender det forutbestemte ordet (m36<=>0, ..., mi5=0, m^4=l mg=l) for bg=l. De gjenværende biter (mg, ..., m^) er i prinsippet fritt valgbare ettersom med senderen hver kombinasjon av (mg, ..., m-L) anvendes to ganger under et første tidsintervall lik 2Tq sekunder. Det siste valget kan så være eksempelvis pseudo-tilfeldig. Mottakeren venter nå mer eller mindre passivt på et utsendt synkroniseringsord fra senderen. Hvis på et bestemt tidspunkt mottakeren mottar en melding (identifikasjonsord), bevirker styreenheten 17' bitene (b'g(t), ..., b'ø(t)) fra hjelpetelleren fra å bli forutinnstilt med biter (mg, mø) via linje 22'B og maskeringen av biter (b'8(t), ..., b'0(t)) til å bli fjernet via linje 18', slik at ved dette øyeblikk for utgangssignalene fra mottaker-hjelpetelleren: (u'g(t)=b8(t), ..., u'ø(t)=bø(t)). Fra og med dette øyeblikk opererer senderen og mottakeren synkront i den andre frekvensserien av den andre typen.

I det andre tidsintervallet mellom 2Tø og 3Tø sekunder, etter starten av en melding, kommanderer senderstyreenheten 17, via linjer 22' og 12', til å sende de maskerte biter (b3£,(t),

..., bg(t)), spredt over de 256 frekvenser i den andre frekvensserien av den andre typen. Ved mottakelse og demodulering av bitene fra senderen, blir tidspunkt-på-dagen telleren 35' forutinnstilt med de mottatte biter via

linje 22'B. Hvis nødvendig blir de sistnevnte biter korrigert hvis under det andre tidsintervallet bit b'g(t) klokkes fra verdi 1 til verdi 0. Ved slutten av det siste tidsintervallet, vil styreenheten 17 og 17' fjerne maskeringen fra senderens og mottakerens tidspunkt-på-dagen tellere 35 og 35<*> via henholdsvis linjene 18 og 18', og maskere senderens og mottakerens hjelpetellere 36 og 36' med det forutbestemte ordet (mg, ..., mg). Senderen og mottakeren hopper så synkront over en tredje frekvensserie av den andre typen med en frekvens lik 10 KHz, som er lik frekvensen hvor den ikke-maskerte bit bg endrer seg i verdi. Den totale innhentingstid er kun 3Tg = 1,2 x 10~<3> sekund. Denne tid er så kort akkurat av denne grunn, ettersom under innhentings-perioden hoppingen fant sted på en ekstra høy frekvens lik 2,56 MHz.

Fig. 7 viser en mulig utførelsesform av et kommunikasjonssystem. I eksempels form består dette kommunikasjonssystem av et nettverk som inneholder fire radioer 37 til 40, som hver omfatter en sender og en mottaker. Et slikt kommunikasjonssystem involverer kravet til at tellerkretsene i de forskjellige radioer innbyrdes ikke driver bort i for stor grad. Dette kan realiseres ved å designere en radio som hovedradion. Alle øvrige radioer, såkalte slaveradioer, kan så eksklusivt ta over og holde telleinformasjon fra tellerkretsen i en hovedradio. Hovedradioen kan ta over telle-informasjonen fra en slaveradio kun midlertidig og hvis den vedrører mottakelsen av en melding som skal sendes av denne slaveradio. Ved avslutningen av en slik melding må hovedradioen gå tilbake til den opprinnelige telling hos dens tellerkrets. Dette kan realiseres som følger: Hver radio består av en sender og en mottaker som tilsvarer typen i henholdsvis figurene IA og IB. For å muliggjøre synkronisering av en sender- og en mottakertellerkrets for en radio, drives denne krets av en felles klokkepulsgenerator, se også fig. 8. I fig. 8 er senderen og mottakeren forsynt

med en felles styreenhet 17, 17'. Konstruksjonen av styreenheten 17, 17' kan sammen lignes med den for styreenheten i henholdsvis fig. 5Å og 5B. En hovedradio, slik som i angjeldende eksempel, kan være av den samme type som en slaveradio. Gjennom et tastatur 19' og linje 20', hvilken linje styres av mikroprosessoren 21, 21', kan radioen programmeres som en hovedradio eller slaveradio. Med starten av en melding, vil en hovedradio også sende et identifikasjonsord for å indikere at det vedrører en melding fra en hovedradio. Ved hjelp av korrelatoren 31', er en slaveradio i stand til å merke en mottatt melding til å være en melding sendt av en hovedradio. Kommunikasjonen mellom forskjellige radioer kan styres av de tilhørende mikroprosessorer som følger: Hvis en hovedradio 37 mottar en melding fra en sender hos en av slaveradioene, vil mottakertellerkretsen for hovedradioen 37 ha tatt over den eksisterende telling i senderens tellerkrets hos denne slaveradio midlertidig etter innhentingstiden for å muliggjøre kommunikasjon mellom de to radioene. Hvis meldingen imidlertid er blitt avsluttet, vil mottakertellerkretsen hos hovedradioen påny være operativ i henhold til dens opprinnelige tidsfunksjon. Dette realiseres ved å overta tellingen fra hoved-sendertellerkretsen. Derfor inneholder de to tellerkretsene hos en hovedradio den samme informasjonen, såfremt ikke en melding midlertidig mottas fra en slave-sender. I et slikt tilfelle overtar imidlertid mottakertellerkretsen i hovedradioen innholdet i sendertellerkretsen hos slaveradioen.

Hvis en slaveradio mottar en melding fra en hovedradio, vil tellingen i mottakertellerkretsen hos slaveradioen, etter innhentingstiden, være lik den for sendertellerkretsen hos hovedradioen. På den annen side vil mottakertellerkretsen hos slaveradioen ikke gå tilbake til sin egen tidsfunksjon etter slutten av meldingen. I dette tilfellet vil sendertellerkretsen hos slaveradioen overta tellingen fra den sistnevnte mottakertellerkretsen, slik at slaveradioen fullstendig synkroniseres med hovedradioen. For forut-innstillingen av sendertellerkretsen 2, omfatter senderen også en linje 22B som tilsvarer 22'B. Linje 22A korresponderer med linje 22 i fig. IA. Hvis en slaveradio mottar en melding fra en slaveradio, vil førstnevnte oppføre seg som en hovedradio. Derfor vil tellerkretsene hos slaveradioen som mottar meldingen ikke overta og holde tellingen fra tellerkretsene hos den andre slaveradioen.

Fig. 9 viser hvorledes to nettverk kan koples. I eksempels form forsynes det første nettverket med en hovedradio 41 og tre slaveradioer 42, 43 og 44. Det andre nettverket blir på den annen side forsynt med en hovedradio 45 og fire slaveradioer 46, 47, 48 og 49. Hoved- og slaveradioen innenfor et nettverk opererer som beskrevet tidligere: Koplingen av de to nettverkene utføres ved å kople slaveradio 4 i det første nettverket til hovedradio 45 i det andre nettverket. Koplingen kan realiseres eksempelsvis med lite sendereffekt på en fast eller hoppende frekvens. Det er også mulig direkte å sammenkople tellerkretsene hos slaveradioen 44 og hovedradioen 45 via en trådforbindelse hvis de to radioene er plassert nær hverandre. I et slikt tilfelle er kommunikasjonssystemet således innrettet at hovedradioen i det andre nettverket regelmessig overtar tellingen fra tellerkretsen hos den tilhørende slaveradio i det første nettverket, men kun under mottaksmodusen. En styreenhet kan dertil forsynes med en teller, som er den samme type som meldingsslutt-telleren 27. En slaveradio i det andre nettverket kan i sin tur koples til en hovedradio i det tredje nettverket på den samme måten. På denne måten vil tellingen fra hovedradioens tellerkretser i det første nettverket regelmessig overtas av samtlige øvrige radioer.

Claims (12)

1. Kommunikasjonssystem omfattende minst en sender som er forsynt med en klokkepulsgenerator, en sendertellerkrets som er koplet til klokkepulsgeneratoren for frembringelse av tidsstyringssignaler, en sendersyntetiseringskrets som drives av nevnte tidsstyringssignaler for tids-avhengig å velge en bærefrekvens fra en forutbestemt periodisk frekvensserie av en første type og for å generere og modulere nevnte bærefrekvens, idet kommunikasjonssystemet dessuten omfatter minst en mottaker som er forsynt med en klokkepulsgenerator, en mottakertellerkrets som er koplet til nevnte klokkepulsgenerator for generering av tidsstyringssignaler, en mottakersyntetiseringskrets som drives av nevnte tidsstyringssignaler for tids-avhengig å velge bærefrekvensen fra den forutbestemte periodiske frekvensserie av den første typen som også er tilgjengelig i mottakeren og for å demodulere nevnte bærefrekvens, idet kommunikasjonssystemet dessuten omfatter synkroniseringsmiddel for synkronisering av mottakersyntetiseringskretsen med sendersyntetiseringskretsen ved hjelp av en melding fra senderen som inneholder telle-informasjonen fra senderens tellerkrets ved begynnelsestids-punktet, karakterisert ved at synkroniser-ingsmidlet er innrettet til suksessivt å sende telleinformasjon spredt over forskjellige frekvenser, hvor hver frekvens, som beholdes for et visst tidsintervall, er et element av en forutbestemt frekvensserie av en andre type, hvilken frekvensserie er et element av et forutbestemt sett av frekvensserier, hvor valget av frekvensserie av den andre typen har et funksjonelt forhold med tellingen fra sender- og mottakertellerkretsene.

2. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at f rekvensserien av den andre typen består av en eller flere delserler av frekvensserien av den første typen.

3. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at for en sender omfatter nevnte synkroniseringsmiddel: en sendermaskeringsenhet for maskering av en gruppe av biter fra den tilhørende sendertellerkretsen med en forutbestemt gruppe av biter, idet utgangssignalene fra denne sendermaskeringsenhet, som består av den maskerte gruppe av biter og den ikke-maskerte gruppe av biter fra sendertellerkretsen, driver sendersyntetiseringskretsen, og en senderstyreenhet for å styre sendermaskeringsenheten, idet for en mottaker nevnte synkroniseringsmiddel omfatter: en mottakermaskeringsenhet for maskering av en gruppe av biter fra tilhørende mottakertellerkrets med en forutbestemt gruppe av biter, idet utgangssignalene fra nevnte mottakermaskeringsenhet, som består av den maskerte gruppe av biter og den ikke-maskerte gruppe av biter fra mottakertellerkretsen, driver mottakersyntetiseringskretsen, og en mottakerstyreenhet for styring av mottakermaskeringsenheten, idet en senderstyreenhet som starter en melding innrettes til å kommandere sendermaskeringsenheten til å anvende under et første og et andre tidsintervall en periodisk serie av forutbestemte grupper av biter for maskering av bitene fra den tilhørende sendertellerkretsen, hvor hver forutbestemte gruppe av biter ikke inneholder noen biter som har en signifikans som er lavere enn en minimum forutbestemt signifikans og en bit som har nevnte forutbestemte signifikans til å gi hver gruppe av biter det samme antall frekvenser som danner den forutbestemte frekvensserien av den andre typen og som er en delserie av frekvensserien av den første typen, hvor det første tidsintervallet er av slik varighet at hver periode i hver delserie anvendes minst én gang, hvor identifikasjonsord sendes på hver anvendte frekvens, og hvor nevnte funksjonelle forhold oppstår hvis nevnte ikke-maskerte biter er mer signifikante enn de maskerte biter, idet en mottakerstyreenhet er innrettet til å kommandere at, under venting på en melding fra en sender, først en av de forutbestemte grupper av biter skal brukes for maskering av bitene fra den tilhørende mottakers tellerkrets, hvor den forutbestemte gruppen av biter velges således at de ikke-maskerte sender- og mottakerbiter som har en større signifikans enn de maskerte biter, er av den samme verdien, og dernest bitene fra mottakertellerkretsen som har en lavere signifikans enn den forutbestemte signifikansen, skal maskeres med et binært ord, slik at mottakeren blir avstemt til en av frekvensene som anvendes av senderen under det første tidsintervallet, idet mottakerstyreenheten er innrettet til å kommandere at, ved mottakelse av et identifikasjonsord fra senderen, bitene fra tilhørende mottakertellerkrets blir forutinnstilt med det binære ordet, og at maskeringen av sistnevnte biter deretter blir fjernet, hvilket bevirker mottakeren og senderen til å hoppe synkront over frekvensserien av den andre typen som vedrører den mottaker-valgte forutbestemte gruppen av biter, idet senderstyreenheten innrettes til å kommandere at, under det andre tidsintervallet de maskerte biter i hver bitgruppe fra sendertellerkretsen blir sendt i deler spredt over frekvenser som er knyttet til nevnte bitgruppe, idet en mottakerstyreenhet er innrettet til å kommandere at den mottatte informasjon fra de maskerte biter som tilhører gruppen av biter valgt av mottakerstyreenheten, anvendes for å forutinnstille de fortsatt-maskerte biter fra mottakertellerkretsen, mens nevnte informasjon ennu skal korrigeres for tidsforløpet i det andre tidsintervallet, og idet sender- og mottakerstyreenhetene er innrettet til å kommandere at, ved slutten av det andre tidsintervallet, maskeringen av samtlige biter fra sender- og mottakertellerkretsen blir fjernet, ettersom nevnte tellermidler da er synkrone.

4. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at for en sender omfatter nevnte synkroniseringsmiddel: en sendermaskeringsenhet for maskering av en gruppe av biter fra den tilhørende sendertellerkretsen med en forutbestemt gruppe av biter, idet utgangssignalene fra nevnte sendermaskeringsenhet, som består av den maskerte gruppe av biter og den ikke-maskerte gruppen av biter fra sendertellerkretsen, driver sendersyntetiseringskretsen, og en senderstyreenhet for styring av sendermaskeringsenheten, idet for en mottaker nevnte synkroniseringsmiddel omfatter: en mottakermaskeringsenhet for maskering av en gruppe av biter fra den tilhørende mottakertellerkretsen med en forutbestemt gruppe av biter, idet utgangssignalene fra nevnte mottakermaskeringsenhet, som består av den maskerte gruppe av biter og den ikke-maskerte gruppen av biter fra mottakertellerkretsen, driver mottakersyntetiseringskretsen, og en mottakerstyreenhet for styring av mottakermaskeringsenheten, idet en senderstyreenhet som starter en melding er innrettet til å kommandere sendermaskeringsenheten til å anvende under et første og et andre tidsintervall en periodisk serie av forutbestemte grupper av biter for maskering av bitene fra den tilhørende sendertellerkretsen, hvor hver forutbestemte gruppe av biter ikke inneholder noen biter som har en signifikans lavere enn en minimum forutbestemt signifikans og en bit som har nevnte forutbestemte signifikans til å gi hver gruppe av biter det samme antall av frekvenser som danner den forutbestemte frekvensserie av den andre typen og som er en delserie av frekvensserien av den første typen, hvor det første tidsintervallet er av slik varighet at hver periode av hver delserie anvendes minst en gang, hvor identifikasjonsord sendes på hver anvendte frekvens, og hvor nevnte funksjonelle forhold oppstår hvis visse ikke-maskerte biter er mer signifikante enn de maskerte biter, idet en mottakerstyreenhet innrettes til å kommandere at, mens der ventes på en melding fra en sender, først en av de forutbestemte gruppene av biter blir brukt for maskering av bitene fra den tilhørende mottakertellerkretsen, hvor den forutbestemte gruppen av biter velges således at de ikke-maskerte sender- og mottakerbiter som har en større signifikans enn de maskerte biter, er av den samme verdien, og dernest bitene fra mottakertellerkretsen som har en lavere signifikans enn den forutbestemte signifikansen blir maskeret med et binært ord, slik at mottakeren avstemmes til en av frekvensene som anvendes av senderen under det første tidsintervallet, idet mottakerstyreenheten innrettes til å kommandere at ved mottakelse av et identifikasjonsord fra senderen, blir bitene fra den tilhørende mottakertellerkretsen forutinnstilt med det binære ordet, og at maskeringen av sistnevnte biter deretter blir fjernet, idet mottakeren og senderen bevirkes til å hoppe synkront over frekvensserien av den andre typen som vedrører den mottaker-valgte forutbestemte gruppen av biter, idet senderstyreenheten innrettes til å kommandere at under det andre tidsintervallet de maskerte biter i hver bitgruppe blir sendt fra sendertellerkretsen i deler spredt over frekvenser som er knyttet til nevnte bitgruppe, idet en mottakerstyreenhet er innrettet til å kommandere at den mottatte informasjonen fra de maskerte biter som tilhører gruppen av biter som er valgt av mottakerstyreenheten, blir anvendt for forutinnstilling av de fortsatt-maskerte biter fra mottakertellerkretsen, mens nevnte informasjon ennu skal korrigeres for tidsforløpet i det andre tidsintervallet, og idet sender- og mottakerstyreenhetene er innrettet til å kommandere at ved slutten av det andre tidsintervallet, bitene fra sendertellerkretsen og mottakertellerkretsen blir maskert med en forutbestemt gruppe av biter.

Kommunikasjonssystem som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at nevnte valg er en funksjon av lengden av tidsintervallet for den siste radiotausheten for mottakeren, slik at signifikansen av den mest signifikante bit i bitgruppen som skal velges øker hvis nevnte tidsintervall blir større.

6. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 3, 4 eller 5, karakterisert ved at nevnte valg også er avhengig av det mulige faktum at en mottaker tilføyes kommunikasjonssystemet, idet den respektive mottakertellerkretsen forutinnstilles ved hjelp av en ekstern tidsindi-kator.

7. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 3, 4, 5 eller 6, karakterisert ved at sendermaskeringsenheten og mottakermaskeringsenheten er av den samme typen.

8. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 3 ,4, 5, 6 eller 7, karakterisert ved at sendertellerkretsen og mottakertellerkretsen er av den samme typen.

9. Kommunikasjonssystem som angitt i kravene 4, 5, 7 eller 8, karakterisert ved at hver av sender- og mottakertellerkretsene omfatter en 2^-deler, hvor inngangen til denne deler mates med utgangssignalet fra en klokkepulsgenerator på en klokkefrekvens lik: og hvor utgangen fra deleren er koplet til en tidspunkt-på-dagen teller som danner del av de respektive tellerkretser, idet tidspunkt-på-dagen telleren frembringer et binært utgangssignal (^n» Dn-1» •••» bk+l) som representerer tidspunktet på dagen, idet nevnte tellerkretser dessuten omfatter en hjelpeteller som mottar utgangssignalet fra klokkepulsgeneratoren for å frembringe et binært utgangssignal (bk, <b>k_i, ..., bø), idet det kombinerte signalet (bn, ..., bø) koples til maskeringsenheten for å frembringe et utgangssignal (un, .... uø) som anvendes som inngangssignal for sender- og mottakersyntetiseringskretsene for å generere med hvert binære ord (un, ..., uø) en tilhørende frekvens, idet med starten av en melding under det første tidsintervallet lik t=Tø sekunder, senderstyreenheten innrettes for å kommandere at der på sendermaskeringsenheten genereres utgangssignaler (un=bn, ..., u^=blj ul-l=ml-i uk<=>mk> uk-l=<b>k-l» •••» <u>l=<b>l» <u>ø=b0=0) og (un=bn, ..., <u>1+1=<b>1+1> <u>l+i-l"<m>'l+i+l, •••» <u>k<=m>'k' uk-l<=b>k-l> •••» ul<=b>n» uo=bO<=1>) vekselvis, slik at under det første tidsintervallet 2<* >forskjellige frekvenser genereres, i hvilke utgangssignaler (i%, ..., mi-i og m'k, m'i+i_i)» k, 1 og i er forutbestemte konstanter og mk, ..., ^\- ± og m'^, ..., m'i+-[_i hver danner en gruppe, idet en mottakerstyreenhet er innrettet for å kommandere at der på mottakermaskeringsenheten genereres et utgangssignal (<u>n=bn» •••» <u>l=bl» ul-l=<m>l-l> •••» uk=<m>k» uk-l<=m>k-l» •••» ui=mi, uø=mø=0), hvor m^, ..., m^_i er vilkårlige konstanter, hvis tidsintervallet for den siste radiotausheten er mindre enn Rø sekunder, og et utgangssignal (un=bn, ..., ui+i=bi+i, <u>l+i-l<=m>'l+i-l' uk=m'k> uk-l<=m>'k-l» •••» U]_=m»i, uø=m'ø=l), hvor n<T>^, ..., m'^.^ er vilkårlig konstanter, hvis tidsintervallet er større eller lik Rø sekunder, idet under det andre tidsintervallet med t=Tø sekunder er sender-styreenheten innrettet til å kommandere at først bitene (t>i-i» •••> t>k) som er spredt over den første f rekvensserien av den andre typen og som er knyttet til den første maskeringsenhetens utgangssignal (un=bn, ..., ui=bi, ul-l<=m>l-l' •••» uk=<m>k» uk-l=bk-l ul=<b>l» <u0=b>0=0) "blir sendt, og dernest bitene (t»i+ibk) som er spredt over den andre frekvensserien av den andre typen og som er knyttet til den andre maskeringsenhetens utgangssignal (un=bn, ..., <u>l+i<=b>l+i'<u>i+i-i<=m>'i+i-i'<u>k=m'k» uk-l<=b>k-l ul=bl» u0=b0=1)» idet en mottaker mottar de nevnte biter (b^_i bk) for å forutinnstille de korresponderende biter av mottakerens tidspunkt-på-dagen teller hvis tidsintervallet for den siste radiotausheten er mindre enn Rq sekunder og mottar de nevnte biter (bi+i_i» ••» bk) ^or ^ forutinnstille de korresponderende biter i mottakerens tidspunkt-på-dagen teller hvis tidsintervallet for den siste radiotausheten er større enn eller er lik Rq sekunder, og idet sender- og mottakerstyreenhetene innrettes for å kommandere at 2Tq sekunder etter starten av meldingen maskeres utgangssignalene på en slik måte at (un=bn, ..., uk=bk, <U>k.^m"'<k>_;L, •••» Ui-m"<*>!, u0=m"'o)» hvor m" *^_lt •••» m"'o er forutbestemte konstanter, som bevirker senderen og mottakeren til å hoppe synkront over en tredje forutbestemt frekvensserie av den andre typen med en hoppefrekvens lik fg.

10. Kommunikasjonssystem som angitt i kravene 3, 5, 7 eller 8, karakterisert ved at et sender- og mot-takertellingssystem omfatter en tidspunkt-på-dagen teller som mottar utgangssignalet fra en klokkepulsgenerator, med en klokkefrekvens og frembringer et binært utgangsignal (bn, ..., bg) som fungerer som inngangssignal for en maskeringsenhet til å frembringe et utgangssignal (un, ..., uq ) som fungerer som inngangssignal for sender- og mottakersyntetiseringskretsen til å generere med hvert binære ord (un, ..., uq) en tilhør-ende frekvens, idet med starten av en melding under det første tidsintervallet t=Tg2<k> sekunder, sendestyreenheten innrettes til å kommandere at der på sendermaskeringsenheten genereres utgangssignaler (un=bn, ..., ui=bi, ui_-L=m]__i, ..., uk=mk, uk_i=bk-i» •••» ui=di, <u>0=h0=l) og (un=bn, ..., <u>1+i<=h>1+i, <u>l+i-l<=m>'l+i_l <u>k<=m>'k, <u>jj.i-<b>^.i, ^ ±=^ 1, u0=h0=0) vekselvis, slik at under det første tidsintervallet blir 2k forskjellige frekvenser generert, i hvilke utgangssignaler mk ml-l °g ^'k» •••» m'i+i-i' k, 1 og i er forutbestemte konstanter og mk, m^_i og m'k, ..., <m>']_+j_i hver danner en gruppe, idet en mottakerstyreenhet er innrettet til å kommandere at der på mottakermaskeringsenheten genereres et utgangssignal (un=bn, ..., ui<=b>i, <u>i_i<=m>i_i,..<.>,<u>k<=m>k, <u>k_i<=m>k_i, Ui=mi, UQ=mo=l), hvor m^, mk_^ er vilkårlig konstanter, hvis tidsintervallet for den siste radiotausheten er mindre enn Rq sekunder, og et utgangssignal (un=bn, ..., ui+i=bi+i, ul+i-l=m'l+i-l <u>k<=m>'k, u'j-m'1, uo=m'o=0)» hvor m' ± m'k-l er vilkårlige konstanter, hvis tidsintervallet er større enn eller lik Rq sekunder, idet senderstyreenheten, under det andre tidsintervallet av t=Tg2^ sekunder, er innrettet til å kommandere at først bitene (b^.^, ..., bk)som er spredt over den første frekvensserien av den andre typen tilhørende maskeringsenhetens utgangssignal (un=bn, ..., u^=bi, uj_^=<m>i_^, .... uk=mk, uk_ l=bk_i, .... Ui=bi, uo=bo=l) blir sendt, og dernest bitene (<b>^+i_^,<...>,<b>k) som er spredt over den andre frekvensserien av den andre typen knyttet til den andre maskeringsenhetens utgangssignal (un=bn, ..., u1+i=b1+1, u1+i_1=m'» •••» uk=m'k» uk-l=bk-l > ui=bj_, UQ=b0=0), idet en mottaker mottar nevnte biter (bi_i, ..., bk) for å forutinnstille de korresponderende biter fra mottakerens tidspunkt-på-dagen teller hvis tidsintervallet for den siste radiotausheten er mindre enn Rq sekunder og mottar nevnte biter (b^+i_i' ••» bk) f°r ^ forutinnstille de korresponderende biter fra mottakerens tidspunkt-på-dagen teller hvis tidsintervallet for den siste radiotausheten er større enn eller lik Rg sekunder, og idet senderens og mottakerens styreenheter er innrettet for å kommandere at maskeringen av utgangssignalene blir fjernet, Tg2<k+1> sekunder etter starten av meldingen, slik at (un=bn, ..., ug=bg) og senderen og mottakeren hopper synkront over en forutbestemt frekvensserie av den første typen med en hoppefrekvens lik fg.

11. Kommunikasjonssystem som angitt i krav 3, 5, 7 eller 8, karakterisert ved at et sender- og mot-takertellingssystem omfatter en tidspunkt-på-dagen teller som mottar utgangssignalet fra en klokkepulsgenerator med en klokkefrekvens lik og frembringer et binært utgangssignal (bn, ..., bg) som fungerer som inngangssignal for en maskeringsenhet for å frembringe et utgangssignal (un, ..., ug) som fungerer som inngangssignal for sender- og mottakerstyremidlene for å generere med hvert binære ord (un, ..., ug) en tilhørende frekvens, idet ved starten av en melding under det første tidsintervallet av t=Tg2^ sekunder, senderstyreenheten er innrettet til å kommandere at der på sendermaskeringsenheten genereres et utgangssignal (un=mn' ••• <u>k=<m>k» uk-l=Dk-l» ..., uO=bo)» slik at under det første tidsintervallet blir 2k forskjellige frekvenser generert, i hvilket utgangssignal mjj, ..., mn og k er forutbestemte konstanter og mk, ... , mn danner en gruppe, idet en mottakerstyreenhet er innrettet for å kommandere at der på mottakermaskeringsenheten genereres et utgangssignal (un=mn, ... uk=mk, uk_i=mit_^, ug=mg), hvor mg, ..., mk_i er vilkårlige konstanter, idet senderstyreenheten, under det andre tidsintervallet lik t=Tg2<k> sekunder, innrettes til å sende bitene (bn, ..., bk) spredt over f rekvensserien av den andre typen som er knyttet til maskeringsenhetens utgangssignal (un=mn, ... uk=mk, uk_ l<=b>k-l» •••♦ <u>0<=>b0)» idet en mottaker mottar de nevnte hiter (bn, ..., bk) for å forutinnstille de korresponderende biter fra tidspunkt-på-dagen telleren, og idet sender- og mottakerstyreenhetene er innrettet for å kommandere at, etter start av meldingen, maskeringen av utgangssignalene fjernes, slik at (un=bn, ..., ug=bø), og senderen og mottakeren hopper synkront over en forutbestemt frekvensserie av den første typen med en hoppefrekvens lik fo-

12. Kommunikasjonssystem som angitt i ett hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kommunikasjonssystemet omfatter ett eller en flerhet av nettverk, idet et nettverk omfatter minst en hovedradio og en eller en flerhet av slaveradioer, idet en hovedradio omfatter en hoved-sender og en tilhørende hoved-mottaker, idet hoved-mottakerstyreenheten, etter en melding fra en slaveradio, forutinnstiller tellingen fra hoved-mottakertellerkretsen med tellingen fra hoved-sendertellerkretsen, idet en slaveradio omfatter en slave-sender og en tilhørende slave-mottaker, idet slave-senderstyreenheten etter en melding fra en hovedradio, forutinnstiller tellingen fra slave-sendertellerkretsen med tellingen fra slave-mottakertellerkretsen, og idet slave-mottakerstyreenheten, etter en melding fra en annen slaveradio, forutinnstiller tellingen fra slave-mottakertellerkretsen med tellingen fra den tilhørende slave-sender tell erkr et sen .