NO160617B - Fremgangsmaate til boring av en broenn (et borehull) og borevaeske for anvendelse ved fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Korrosj onshindrende sammensetning.

Den foreliggende oppfinnelse angår

korrosj onshindrende sammensetninger,

nærmere bestemt for anvendelse ved korrosj onsbeskyttelse av wire, wirekordde-ler eller ståltau samt konstruksjoner som

slike wirer eller lignende er festet til.

særlig når disse er fremstilt av metall og

utsatt for dynamiske belastninger i korroderende atmosfærer. Eksempler på

slike konstruksjoner er broer, radiomas-ter, skorstener og lignende.

Metallet bly og visse av dets legerin-ger er kjent for sin kjemiske inaktivitet

i et vidt område av korroderende omgivelser. Anvendelsen av slike materialer

har imidlertid tidligere vært meget be-grenset på grunn av følgende forhold:

a) Høy pris.

b) Høy egenvekt og dermed vanskelig-het med å holde partikkeldispersjoner i en tilfredstillende tilstand før og un-der påføringen. c) Vanskeligheter med å finne et effek-tivt dispergeringsmiddel som har elastomere egenskaper.

Den foreliggende oppfinnelse går ut

på en korrosj onshindrende sammensetning som omfatter et dispersjonsmedium

og et partikkelformet materiale i dette

medium, og som er karakterisert ved at

partiklene består av en kjerne med et belegg av bly, tinn, en blylegering eller en

tinnlegering.

Egenvekten av dispersjonsmediet

kan være ca. 1,1 med et mulig avvik på

ca. 25 % i den ene eller den annen ret-ning.

Selve kjernematerialet kan velges fra et stort antall materialer som er billigere enn bly, og dets egenvekt kan være slik at der sikres en god dispergering i dispersjonsmediet.

Før det partikkelformede materiale tilsettes dispersjonsmediet må hele overflaten av de partikler som utgjør kjernematerialet, ganske enkelt få påført et homogent skikt av bly eller en passende legering.

Kjernematerialet har fortrinnsvis form av tynne flak eller plater som fortrinnsvis kan bestå av et av de følgende materialer: 1) Metall: aluminium, aluminiumsleger-inger, magnesium eller magnesiumle-geringer. 2) Organisk elastomer: polyvinylklorid, polyeten, polypropen, nylon eller lignende. 3) Uorganisk materiale: glimmer, asbest, vermiculit eller glimmeraktig jernmalm som er underkastet en behandling for å bringe den i egnet tilstand og gi den en slik størrelse at den kan passere gjennom en 200 maskers sikt.

Hvis der anvendes et ubelagt partikkelformet materiale fra gruppe 1, vil dets egenvekt være slik at materialet er til-bøyelig til å bunnfelles i dispersjonsmediet. Hvis der imidlertid anvendes et materiale fra gruppe 2, kan egenvekten va-riere fra en nedre grense på 0,90 til en øvre grense på 2,20, og det er derfor mulig å velge et materiale som vil forbli i suspensjon selv når de er belagt med et tynt skikt av et metall som f. eks. bly. Også de materialer som er nevnt i gruppe 3, vil tillate en lignende kombinasjon.

Det vil ses at det ved omhyggelig valg av kjernematerialet er mulig å utøve et meget bedre herredømme med hensyn til å holde de innkapslede partikler i suspen-dert tilstand. Dette vil hindre for sterk bunnfelling i lagringsbeholdere, noe som vanligvis er et alvorlig problem i forbindelse med metalldispersjoner. Der kan også fås fordeler i bruk, idet der når inn-holdet av oppløsningsmidler fordamper, fås en bedre dispergering av det partikkelformede materiale.

Som dispersjonsmedium kan der anvendes en hvilken som helst kunstharpiks som ved romtemperatur er en seigtfly-tende væske som er istand til å polymerisere gradvis og regulert når den blandes med en egnet andel av en reaksjonsfor-midler. Spesielle eksempler på en slik re-aksjonsformidler er a) benzoylperoksyd og b) en vegetabilsk olje som f. eks. lin-olje eller en hvilken som helst olje som har egenskaper som gjør at den må klas-sifiseres som tørkende eller halvtørkende.

Alternativt kan der anvendes materialer av animalsk opprinnelse som er istand til å polymerisere, f. eks. lanolin. En slik blanding vil deretter reagere for å gi visse ønskede fysiske og kjemiske egenskaper.

Et spesielt eksempel på en blanding som tilhører den ovennevnte type, er Grade R. 302, fremstilt av Bakelite Limi-ted.

Kjernematerialet blir fortrinnsvis blandet i en mølle sammen med beleg-ningsmaterialet i et mengdeforhold av 2 —15 vektprosent belegningsmateriale pr. vektenhet av kjernematerialet.

En egnet størrelse av de blypartikler som skal danne overflatebelegget, ligger 1 området fra støv til 100 masker med en foretrukken partikkelstørrelse på 200 masker. Det foretrukne metall for beleg-ningsmaterialet er bly. Små tilsetninger av tinn vil forbedre seigheten av metall-skiktet uten å ødelegge dets evne til å smøres utover, mens antimon i betyde-lig grad vil kunne forbedre hardheten.

Minimumsmengden av belegningsme-tall er den mengde som vil skaffe et tynt, men kontinuerlig skikt som fullstendig omslutter bærematerialet eller kjernen, og mengden bør ikke være mindre enn 2 volumprosent.

Når det gjelder den maksimale mengde synes der ikke å være noen tekniske fordeler ved å overskride 10 volumprosent når der anvendes et belegg av rent metall, skjønt legeringsbestanddeler kan tillate anvendelsen av noe større meng-der.

Den optimale belegningsmengde ligger i området for 5 volumprosent beleg-ningsmetall, mens kjernen utgjør 95 volumprosent.

Den egentlige innkapslingsoperasjon er dobbelt, idet støvpartikler av det ønskede metall hefter til overflaten av det elastomere eller uorganiske bære- eller kjernemateriale og på grunn av sin lille størrelse er istand til å deformeres og smøres utover ved meget svakt trykk, samtidig som der også er mulighet for en elektronisk tiltrekning. Samtidig blir imidlertid de større metallpartikler pres-set inn i overflaten av bærematerialet, og så snart der har funnet sted en mekanisk forankring, vil overflateujevnhetene bli plastisk deformert og smurt utover som følge av blandeoperasjonen i møllen.

Den sikreste testmetode er ved hjelp

av en fargemakroskopisk prøve.

Fargetesten utføres ved anvendelse av en reagens som danner et pigment med

en sterk eller distinktiv farge når den rea-gerer med det metall eller den legering som er valgt for innkapslingen. Deretter følger en makroskopisk undersøkelse av en tilstrekkelig stor del av materialet til at der oppnås sikkerhet for at innkapslingen av partiklene er fullstendig og at metallet har dannet et virkelig belegg på kjernene og ikke bare er en tørr disper-sjon.

Nylonpulver har f. eks. et hvitt, nes-ten krystallinsk utseende, men blir grått etter blanding i en mølle. Hvis det deretter behandles med syrnet kaliumdikro-mat og elueres med vann, dannes der en sammenhengende sterkt gul film over alle partiklene, noe som uten videre viser at der er oppnådd fullstendig innkapsling.

Den samme metode kan anvendes når

aluminium innkapsles med bly.

Blandeoperasjonen kan utføres ved anvendelse av en kulemølle, en endeløper-mølle (end runner mill) eller en hvilken som helst lignende innretning som vil skaffe et tynt kontinuerlig belegg.

Den siste operasjon ved fremstillin-gen av den nødvendige beskyttende og smørende forbindelse er å fordele de sam-mensatte metallflak i den foretrukne kunstharpiks-grunnmasse på en hvilken som helst egnet måte, vanligvis i nærvær av en liten mengde organisk oppløsnings-middel som letter blandeoperasjonen. Når blandingen deretter påføres en me-talloverflate i nærvær av luft, blir oppløs-ningsmiddelet fjernet ved fordampning.

Beskyttende skikt som er påført på

den beskrevne måte, vil gi evigvarende beskyttelse av jernholdige overflater i så-vel sure som basiske omgivelser. Beleg-gene er av særlig verdi ved fremstilling og etterfølgende behandling av stålwire hvor det middel som skal gi beskyttelse av me-talltrådene mot korrosjon, samtidig må tjene som smøremiddel når wiren utset-tes for dynamisk belastning.

Sammensetninger av den nevnte art

er videre usedvanlig stabile i et stort tem-peraturområde og har god vedheftning.

Når det er nødvendig kan de imidlertid lett fjernes med en egnet blanding av opp-løsningsmidler og kan lett påføres på ny ved påstrykning eller påsprøytning, slik at det lettvint er mulig å inspisere den underliggende struktur og deretter til-dekke denne på ny.

Prøver har vist at ved anvendelse av den samme grunnharpiks som dispersjonsmedium oppviser blyinnkapslede aluminiumsflak en 2 %'s økning av smø-reeffektiviteten sammenlignet med ube-handlede aluminiumsflak av samme stør-relse.

Foretrukne eksempler på sammensetningen er som følger:

Et typisk eksempel på anvendelse av tinn som belegningsmateriale er:

En sammensetning hvor tinn anvendes som legeringsbestanddel er:

Bemerkning: Forholdet mellom bly og tinn ved belegning av forskjellige kjerner kan ligge på mellom 95 % bly/5 % tinn og 50 % bly/50 % tinn. Legeringene i dette område vil være seige, samtidig som de har god motstandsevne mot korrosjon - spesielt i sjøvann.

Claims (6)

1. Korrosj onshindrende sammensetning omfattende et dispersjonsmedium

og et partikkelformet materiale i dette medium, karakterisert ved at partiklene består av en kjerne med et belegg av bly, tinn, en blylegering eller en tinnlegering.

2. Korrosj onshindrende sammensetning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kjernen består av metall, fortrinnsvis aluminium, magnesium, en aluminiumlegering eller en magnesi-umlegering.

3. Korrosjonshindrende sammensetning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kjernen består av et organisk elastomer, fortrinnsvis polyvinylklorid, polyeten, polypropen eller nylon.

4. Korrosjonshindrende sammensetning som angitt i påstand 1, karakterisert ved at kjernematerialet består av partikler av uorganisk materiale, fortrinnsvis glimmer, asbest, vermiculit eller glimmeraktig jernmalm.

5. Korrosjonshindrende sammensetning som angitt i en av de foregående på-stander, karakterisert ved at kjernematerialet har en slik størrelse at det vil passere en 200 maskers sikt.

6. Korrosjonshindrende sammensetning som angitt i en av de foregående på-stander, karakterisert ved at belegget utgjør 2—15 vektprosent eller 2—10 volumprosent, fortrinnsvis ca. 5 volumprosent, av kjernen.