NO160525B - Anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder alfa- amylasegenet, til hetorolog transformasjon av en vertsmikroorganisme av slekten bacillus. - Google Patents

Anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder alfa- amylasegenet, til hetorolog transformasjon av en vertsmikroorganisme av slekten bacillus. Download PDF

Info

Publication number
NO160525B
NO160525B NO86860456A NO860456A NO160525B NO 160525 B NO160525 B NO 160525B NO 86860456 A NO86860456 A NO 86860456A NO 860456 A NO860456 A NO 860456A NO 160525 B NO160525 B NO 160525B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
bacteriophage
host
bacillus
dna
recombinant
Prior art date
Application number
NO86860456A
Other languages
English (en)
Other versions
NO860456L (no
NO160525C (no
Inventor
Richard Graham
Yuko Yoneda
Frank E Young
Original Assignee
Univ Rochester
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from NO803779A external-priority patent/NO159863C/no
Publication of NO860456L publication Critical patent/NO860456L/no
Application filed by Univ Rochester filed Critical Univ Rochester
Publication of NO160525B publication Critical patent/NO160525B/no
Publication of NO160525C publication Critical patent/NO160525C/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N15/00Mutation or genetic engineering; DNA or RNA concerning genetic engineering, vectors, e.g. plasmids, or their isolation, preparation or purification; Use of hosts therefor
    • C12N15/09Recombinant DNA-technology
    • C12N15/63Introduction of foreign genetic material using vectors; Vectors; Use of hosts therefor; Regulation of expression
    • C12N15/74Vectors or expression systems specially adapted for prokaryotic hosts other than E. coli, e.g. Lactobacillus, Micromonospora
    • C12N15/75Vectors or expression systems specially adapted for prokaryotic hosts other than E. coli, e.g. Lactobacillus, Micromonospora for Bacillus
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C12BIOCHEMISTRY; BEER; SPIRITS; WINE; VINEGAR; MICROBIOLOGY; ENZYMOLOGY; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING
    • C12NMICROORGANISMS OR ENZYMES; COMPOSITIONS THEREOF; PROPAGATING, PRESERVING, OR MAINTAINING MICROORGANISMS; MUTATION OR GENETIC ENGINEERING; CULTURE MEDIA
    • C12N9/00Enzymes; Proenzymes; Compositions thereof; Processes for preparing, activating, inhibiting, separating or purifying enzymes
    • C12N9/14Hydrolases (3)
    • C12N9/24Hydrolases (3) acting on glycosyl compounds (3.2)
    • C12N9/2402Hydrolases (3) acting on glycosyl compounds (3.2) hydrolysing O- and S- glycosyl compounds (3.2.1)
    • C12N9/2405Glucanases
    • C12N9/2408Glucanases acting on alpha -1,4-glucosidic bonds
    • C12N9/2411Amylases
    • C12N9/2414Alpha-amylase (3.2.1.1.)
    • C12N9/2417Alpha-amylase (3.2.1.1.) from microbiological source

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Bioinformatics & Cheminformatics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Wood Science & Technology (AREA)
  • Zoology (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • General Engineering & Computer Science (AREA)
  • Microbiology (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Plant Pathology (AREA)
  • Micro-Organisms Or Cultivation Processes Thereof (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder cx-amylasegenet til heterolog transformasjon av en vertsmikroorganisme av slekten Bacillus.
Det er velkjent at den genetiske informasjon hos alle celler er lagret i deoksyribonukleinsyre (DNA) i organismens kromosomer. Enheten for genetisk funksjon, dvs. stedet på kromosomet som er forbundet med et spesifikt arvelig trekk, kalles et gen.
Rekombinant DNA-teknikk omfatter overføring av genetisk materiale (gener, eller DNA-fragmenter) fra en organisme til en annen organisme ved hjelp av en overføringskomponent som kalles en "vektor", for derved å fremstille en kombinasjon av genetisk materiale. Den andre organismen (som inneholder det overførte genetiske materialet) kalles for en rekombinant komponent. Den rekombinante komponenten innføres deretter i bakterie— eller dyreceller for formering av de kombinerte genene inneholdt i den rekombinante komponenten. Cellen som den rekombinante komponenten innføres i, kalles en verts-celle.
En vektortype omfatter bakteriofager, som er virus som infiserer bakterier. En typisk bakteriofag består av nukleinsyre innesluttet i en proteinkappe.
Ved å bruke en rekombinant DNA-teknikk kan genetisk modifi-sering utføres på følgende måte. Spesifikke DNA-fragmenter fra bakteriofager og DNA fra en bakterie "isoleres", f.eks. ved behandling med passende restriksjonsenzymer som fungerer som "kjemiske skalpeller" ved å splitte DNA-molekylene i spesifikke fragmenter som vanligvis inneholder fra mindre enn 1 til 10 gener hver, eller ved andre velkjente teknikker. Et DNA-fragment for den ønskede genetiske karakteristikk, dvs. "fremmed-DNA", Innføres deretter i bakteriofagvektorens DNA. Ved behandling med DNA-ligase innføres DNA-fragmentet i bakteriofagvektorens DNA, og et rekombinant bakteriofag DNA-molekyl er dannet. Den rekombinante bakteriofag inneholder genene til bakteriofagen pluss de nye genene (fremmed-DNA) fra det innførte fragmentet. Denne rekombinante bakteriofag kan innføres i en vertsbakterie og derved "klone" det fremmede DNA i verten. De nye genene formeres og blir en del av det genetiske maskineri i bakterieverten. Bakterieverten oppnår derved de arvelige egenskaper som de nye genene bidrar med og er i stand til å "uttrykke" disse egenskapene.
I arbeidet med rekombinant teknikk har man stått overfor en formidabel oppgave ved å bli i stand til å undersøke de transformerte cellene og velge ut cellene som har fått den ønskede arvelige egenskap, dvs. de levedyktige transformanter (verter). I visse bakteriestammer er det midler for "primær" seleksjon, f.eks. hvis den transformerte bakterie er resistent mot et bestemt antibiotikum, kan bakterien dyrkes i nærvær av antibiotikumet og cellene som overlever velges ut som levedyktige transformanter. Denne fremgangsmåte som omfatter bruk av gener som er av avgjørende betydning for bakteriens overlevelse, kalles primær seleksjon. Derimot kan arvelige egenskaper som ikke er av avgjørende betydning for bakteriens overlevelse, f.eks. fremstilling av ekstracellulære enzymer, slik som a-amylase, proteaser, cellulaser og hemicellulaser, ikke velges ut ved hjelp av primær seleksjon. Det er derfor et behov for en rekombinant teknikk som kan brukes til å klone både et gen som primær seleksjon ikke eksisterer for, i tillegg til å klone et gen som seleksjon eksisterer for.
Bacillus-slekten omfatter minst 48 arter, og praktisk talt alle arter skiller ut flere oppløselige, ekstracellulære enzymer under varierende opphavsforhold. Som redegjort for nedenfor, syntetiserer Bacillus-mikroorganismene dessuten også intracellulære enzymer og antibiotika. Utnyttelse av Bacillus-mikroorganismer har fått kommersiell betydning på så forskjellige områder som medisin og ølbrygging. Ytterligere kommersiell utnyttelse av Bacillus kan oppnås ved å bruke rekombinant teknikk for å innføre et antall Bacillus-gener som koder for ønskede arvelige egenskaper i forskjellige Bacillus-mikroorganismer, slik som B. subtilis.
Det er kjent at gener som koder for, eller regulerer, a-amylase i en Bacillus-stamme, kan innføres i B. subtilis dersom de to stammene er tilstrekkelig nært beslektet, dvs. dersom det er utstrakt genetisk likhet mellom de to stammene. Dette kalles homolog kloning. F.eks. beskrives i J. Bacteriol., 120 (1974), s. 1144-1150, innføringen av DNA fra B. subtilis var, amylosaccharitus som har en eksepsjonelt høy a-amylase-aktivitet, i en genetisk lignende (homolog) mikroorganisme B. subtilis Marburg som har en relativt lav a-amylase-aktivitet. De transformerte mikroorganismene som ble fremstilt fikk høy a-amylase-aktivitet.
De fleste Bacillus er imidlertid ikke tilstrekkelig beslektet med B. subtilis, dvs. er ikke tilstrekkelig homologe, til å tillate DNA erholdt fra en Bacillus subtilis å bli fullgodt innført i en annen Bacillus, J. Bacteriol., 111 (1972), s. 705-716.
I litteraturen (Kawamura et al., Gene, 5 (1979), s. 87-91) beskrives en rekombinant DNA-teknikk som også omfatter innføring av DNA i en bakteriofagvektor. Kawamura et al. beskriver isolering av kromosomale DNA-fragmenter fra en svekket B. subtilis bakteriofag og innføring av det isolerte DNA i en annen bakteriofag for å fremstille en rekombinant bakteriofag. Den rekombinante bakteriofagen ble deretter brukt til å omdanne en B. subtilis mikroorganisme og transformantene ble skilt ut ved hjelp av konvensjonelle teknikker. Ettersom det kromosomale DNA var erholdt fra en svekket B. subtilis bakteriofag, omfattet innføringen av DNA'et i en B. subtilis mikroorganisme en homolog omdannelse. Ingen av de ovenfor omtalte henvisninger til kjent teknikk beskriver en fremgangsmåte for å innføre fremmed DNA i en B. subtilis bakteriofag for å fremstille en rekombinant bakteriofag som kan brukes ved heterolog kloning av gener.
Foreliggende oppfinnelse er rettet på anvendelse av en rekombinant bakteriofag. Nærmere bestemt omfatter oppfin-nelsen anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder a-amylasegenet til heterolog transformasjon av en vertsmikroorganisme Bacillus subtilis RUB 201 (ATCC 31594) hvor transformasjonen innbefatter inkubering av verten Bacillus subtilis med en bakteriofag som er fremstilt ved å a) tilveiebringe genetiske fragmenter som koder for a-amylase fra B. amyloliquefaciens H,
b) isolere DNA-f ragmenter fra en bakteriofag, <p3T,
c) sammenholde DNA-fragmentene erholdt i trinn a) med DNA erholdt i trinn b) for å fremstille en blanding som
inneholder en rekke rekombinante molekyler,
d) inkubere blandingen fra trinn c) med DNA isolert fra en annen mikroorganisme, Bacillus subtilis, som ikke
inneholder DNA-fragmentene erholdt i trinn a), idet den andre mikroorganismen av slekten Bacillus i det vesentlige er genetisk homolog med vertsmikroorganismen av slekten Bacillus og er prototrof for en vekstbetingelse,
e) inkubere blandingen fra trinn d) med vertsmikroorganismen av slekten Bacillus, idet verten av slekten Bacillus er
lysogen for bakteriofagen fra trinn b) og auxotrof for den nevnte vekstbetingelsen, for å fremstille en blanding som inneholder en transformert vert av slekten Bacillus som er prototrof for den nevnte vekstbetingelsen, lysogen for den nevnte, ønskede rekombinante bakteriofag og som inneholder den ønskede arvelige egenskap i bakteriofagen,
f) selektere for den transformerte verten av slekten Bacillus ved å dyrke blandingen på et vekstmedium som ikke
inneholder den nevnte vekstbetingelsen og bestemme nærværet av den ønskede arvelige egenskap, og
g) erholde derfra den rekombinante bakteriof agen, cp3T (ATCC-3195-B1), som inneholder den ønskede arvelige egenskap ved
å indusere den prototrofe verten av slekten Bacillus, under betingelser som er egnet for å tillate innføring av den nevnte bakteriofagen i verten Bacillus, slik at heterolog transformasjon bevirkes.
Kromosomalt DNA som koder for det ønskede ekstracellulære enzym oppnås først fra Bacillus-mikroorganismer, deretter brytes det ned med et passende restriksjonsenzym, f.eks. et enzym isolert fra B. globigii (Bgl 11), og enzymet inaktiveres. DNA fra en q>3T bakteriofag behandles på samme måte med et restriksjonsenzym og enzymet inaktiveres. DNA fra Bacillus-mikroorganismen og fra bakteriofagen kobles deretter sammen ved hjelp av kjente teknikker for å fremstille en sammenkoblet blanding av DNA bestående av rekombinante molekyler. Den rekombinante molekylblandingen inneholder tilfeldig sammenkoblede blandinger av kromosomale DNA-fragmenter, bakteriofag-fragmenter og kromosomale fragmenter bundet til bakteriofag-fragmenter, (se J. Bacteriol., 121
(1975), s. 354-362).
Blandingen av rekombinante DNA-molekyler inkuberes med DNA isolert fra en annen Bacillus-mikroorganisme og med en vertsorganisme av slekten Bacillus. Eekkefølgen av inkuber-ingen kan varieres. Vertsorganismen er lysogen for bakteriofagen som brukes og er også auxotrof for en vekstbetingelse. Den andre Bacillus-mikroorganismen inneholder ikke arvestof f-f ragmentet som skal innføres, er i det vesentlige genetisk homolog med vert-Bacillus og er prototrof for vekstbetingelsen. Begrepet homologe og heterologe mikroorganismer er velkjente og omtalt i J. Bacteriol., 111
(1972), s. 705-716.
Trekket med å inkubere vert-Bacillus med det homologe DNA som er prototroft for vekstbetingelsen, er en teknikk for å skille ut Bacillus-verter som kan reagere med DNA og derved sørge for anrikning av transformerte vertsmikroorganismer.
For å fastslå hvilke av de rekombinante bakteriofager innført i vert-Bacillus som har den ønskede arvelige egenskap, må vert-Bacillus undersøkes. I foreliggende tilfelle undersøkes vert-Bacillus på fremstilling av a-amylase ved en vanlig stivelse-jod prøve. Den rekombinante bakteriofag kan deretter erholdes fra vert-Bacillus ved å indusere verten.
Ved foreliggende innlemmelse i eksempelet benyttes homologt DNA som er prototroft for treonin (Thr<+>) og en vertsmikroorganisme av slekten Bacillus som er auxotrof for treonin (Thr~). Identiteten av den auxotrofe vekstbetingelse er ikke kritisk. Vekstbetingelse for andre aminosyrer eller puriner eller pyrimidiner kunne vært brukt med den aktuelle mikroorganisme like så vel som slike selektive trekk som antibiotika-resistens. F.eks. omfatter passende aminosyrer lysin, tyrosin, adenin, leucin og serin. Passende puriner og pyrimidiner omfatter adenin, tymin, guanin, cytosin og tymidin. Antibiotika-resistenstrekk omfatter resistens mot erytromycin, spectinomycin og streptomycin.
Fremgangsmåten egner seg for å klone gener som koder for slike arvelige egenskaper som ekstracellulære enzymer, intracellulære enzymer og antibiotika. Ekstracellulære enzymer omfatter a-amylaser, proteaser, cellulaser, hemicellulaser, penicillinaser og pectinaser. Intracellulære enzymer omfatter lytiske enzymer, glukoseisomerase, poly-nukleotidfosforylase, restriksjonendonuklease og dekstra-naser. Antibiotika omfatter edein^i og —gi, bacitracin A, gramicidin A, tyrocidin og butirosin B.
Foreliggende eksempel beskriver bruken av <p3T-bakteriofag. Andre egnede bakteriofager omfatter SP02 (se Gene, 7, (1971), s. 51-58) og Rholl (pil) (se J. Virol., 20 (1976), s. 509-519).
Videre kan den rekombinante bakteriofagen som inneholder gener som koder for en ønsket egenskap, innføres i en vertsmikroorganisme av slekten Bacillus som allerede inneholder den genetiske informasjonen for den ønskede egenskapen og derved fremstille en vertsmikroorganisme som inneholder flere genetiske kopier av genet, dvs. flere gener for den samme egenskapen. F.eks. kan en rekombinant bakteriofag (p3T som inneholder a-amylasegener B. amyloliquefaciens H innføres i en B. subtilis som inneholder et virksomt B. subtilis a-amylasegen, og derved fremstilles en B. subtilis som produserer to a-amylaser, en kodet for av B. amyloliquefaciens H-gener og en av B. subtilis-gener.
Som referert til tidligere, medfører rekombinant teknikk rettet mot utnyttelse av rekombinante bakteriofager som omfatter innføring av gener for hvilke det ikke eksisterer primær seleksjon, store problemer under utvelgelsen av de ønskede transformanter.
Dersom en transformasjonsfremgangsmåte anvendes, f.eks. med et gen som en primær seleksjonsteknikk ikke eksisterer for, må hver enkelt celle undersøkes for å påvise mulige transformanter. Omfanget av undersøkelsene er formidabelt. I et kloningsforsøk kan i alt 10<8> til IO<9> celler vokse opp. Vanligvis kan omtrent 100 celler dyrkes for undersøkelse på en enkelt petriskål. Det vil følgelig kreve dyrking og undersøkelse av mikroorganismer på opp til 10.000 petriskåler for å undersøke for alle mulige transformanter. Foreliggende metode omfatter derimot en kloningsfremgangsmåte som drastisk reduserer undersøkelsesoppgaven. I stedet for de 10<8> cellene beskrevet ovenfor, tillater foreliggende fremgangsmåte en reduksjon til en størrelsesorden på f.eks. 10<*> til 10^ celler. Disse cellene kan så dyrkes for undersøkelse på 10 til 200 petriskåler, noe som reduserer en nærmest umulig undersøkelsesoppgave til en lett gjennomførbar oppgave.
I de følgende eksempler er forskjellige mikroorganismer angitt å ha et ATCC-nummer. Hver mikroorganisme som er angitt på den måten, er deponert hos American Type Culture Collec-tion, Rockville, Maryland, og en kultur av hver er tilgjengelig for allmenheten uten restriksjoner.
Eksempel 1
A. Fremstilling og isolering av gen som koder for a-amylase.
Kromosomalt DNA med genetisk informasjon for a-amylase innkodet ble erholdt fra B. amyloliquefaciens H RUB 500 (ATCC 31592) som beskrevet nedenfor. (Se J. Virol., 14 (1972), s. 1013-1016).
B. amyloliquefaciens H ble dyrket i 50 til 100 ml av et peptonmedium. Etter omtrent 18 timers inkubering med rysting ved 37"C ble cellene isolert ved sentrifugering og vasket to ganger og resuspendert i 10 ml av en buffer som besto av 0.15M trihydroksymetylaminometanhydroklorid, og 0,1M etylendiamintetraeddiksyre (EDTA) ved en pH på 8,0. Celle-suspensjonen ble på nytt sentrifugert og lysert ved å suspendere den i 5 ml av den ovenfor nevnte bufferoppløsning, som i tillegg inneholdt krystallinsk eggehvitelysozym (1 mg pr. ml) i 30 minutter ved 37°C. Et protein-nedbrytende enzym (1 mg/ml) ble tilsatt og kulturen inkubert ved 50°C i 10 minutter og så ved 37°C i 50 minutter. Det cytoplasmatiske membranprotein-komplekset ble fjernet fra DNA'et ved behandling med en blanding av vaskemidler laget av natrium-laurylsulfat og et kommersielt tilgjengelig vaskemiddel ("Sarkosyl NL-97"). Sluttkonsentrasjonen av vaskemiddel var omtrent 2% vekt/volum sammensatt av like deler av de ovennevnte vaskemidler.
Inkubasjonen ble fortsatt ved 50°C inntil total oppløsning av de cytoplasmatiske membraner oppsto. DNA ble deretter ekstrahert tre ganger med redestillert fenol mettet med en buffer lager av 0,1M "Trizma Base" ved en pH på 8,0. DNA ble utfelt ved tilsats av 0.1M NaCl 1 10 ml kald 95* etanol, viklet opp på en glass-stav, vasket i tre suksessive oppløsninger av 7056 etanol og oppløst på nytt i lOmM "Trizma Base" inneholdende ImM EDTA ved en pH på 7,5- DNA ble lagret ved 4°C over kloroform.
Det isolerte DNA ble deretter behandlet med restriksjons-enzymet B. globigii (Bgl 11) for å hydrolysere DNA. Bgl 11-enzymet ble deretter inaktivert ved å varme opp blandingen til 68°C i 15 minutter.
B. Fremstilling og isolering av bakteriofagen cp3T.
Bakteriofagen som ble brukt var (p3T, først isolert av Tucker som beskrevet i J. Gen. Virol., 4 (1969), s. 489-504. Den anvendte cp3T ble oppnådd ved å dyrke bakteriestammen RUB 830 (cp3T) som beskrevet nedenfor. RUB 830 <p3T er beskrevet tidligere (J. Virol., 21 (1977), s. 522-529), og er tilgjengelig fra den private samlingen til Wilson og Young.
Store mengder RUB 830 (cp3T) ble oppnådd ved å dyrke RUB 830 i et vekstmedium (beregnet M) ved 32°C til en densitet på 50 Klett-enheter (Klett-Summerson kolorimeter, filter nr. 66) og indusere med mitomycin C (sluttkonsentrasjonen 0,5 pg/ml). M-medium Inneholdt: 10 g kasein nedbrutt med enzymer fra bukspyttkjertel; 5 g gjærekstrakt, 9,9 g NaCl; og 1000 ml destillert vann. Blandingen ble autoklavert og en steril oppløsning av 5 ml IM MgCl2 og 0,IM MnClg tilsatt.
Bakteriofagen RUB 830 (<p3T) ble deretter behandlet med Bgl 11 restriksjonsenzym for å hydrolysere DNA. Enzymet Bgl 11 ble deretter inaktivert ved å varme opp blandingen til 60°C i 15 minutter.
DNA fra B. amyloliquefaciens H og <p3T ble blandet og koblet sammen som beskrevet nedenfor. (Se J. Bacteriol., 121 (1975), s. 354-362).
C. Fremgangsmåte ved sammenbinding.
Sammenbindingsreaksjonen ble utført i et sluttvolum på 100 pl. DNA isolert fra B. amyloliquefaciens H og bakteriofagen (p3T ble blandet sammen, plassert på is og det følgende tilsatt: 50mM MgCl2 (10 pl), 0, IM ditioerythriol (10 pl), 0,5mM adenosintrifosfat (10 pl), vann (20 pl) og DNA-ligase (1 U/mg DNA). Reaksjonsblandlngen ble inkubert på is i 12 timer ved 14°C.
Den sammenbundne blanding som inneholdt rekombinantmolekyler, ble inkubert med kromosomalt DNA fra en B. subtilis mikroorganisme homolog med verten, men prototrof for en vekstbetingelse for hvilken verten Bacillus er auxotrof, for å fremstille en bakteriofagvektor.
100 pl av blandingen som inneholdt rekomblnantmolekylene fra C. ovenfor ble inkubert med 100 pl (1 mg) DNA fra B. subtilis RUB 200 (ATCC 31593). 200 er en stamme som er prototrof for treonin (Thr<+>) og uvirksom i a-amylase biosyntese (Arny-). D. Transformasjon og utvelging av rekombinant bakteriofag.
Hele den ovenfor nevnte blanding (200 pl) ble inkubert med 100 pl av en vertsstamme av B. subtilis RUB 201 (ATCC 31594). Verten RUB 201 er auxotrof for treonin (Thr~) og lysogen for bakteriofag (p3T (som forklart senere). Inkubasjonen ble utført ved 37° C i Vt time med lufting.
Prøver (0,1 ml) av den inkuberte verten ble fordelt på plater med Splzlzens minimal agar (tilsatt 22mM glukose, 20 jig/ml av hver av de aromatiske aminosyrene tryptofan, fenylalanin og tyrosin, 1* oppløselig stivelse, men ikke inneholdende treonin) for å anrike for celler transformert til a-amylase biosyntese (Amy<+>) og treonin uavhengighet. Celler transformert fra Thr" til Thr<+>, dvs. treonin uavhengighet, har blitt transformert ved å inkorporere DNA. Blant disse cellene vil et visst antall også ha tatt opp DNA-f ragmenter som a-amylasegenet (Amy<+>).
Det ble oppnådd omtrent IO<5> celler som var levedyktige i fravær av treonin. Celler som ikke var blitt transformert til Thr<+>, var ikke levedyktige i fravær av treonin og overlevde ikke. Transformantene ble så undersøkt for a-amylaseproduksjon ved en vanlig teknikk som omfattet å overskylle petriskålene med 12-oppløsning. Tilstedeværelsen av a-amylaseproduserende mikroorganismer ble indikert ved fremkomsten av en klar sone rundt slike celler. B. subtilis RUB 201 ble transformert til B. subtilis RUB 204 (ATCC 31595) som inneholder den rekombinante bakteriofagen cp3T som har inkorporert den genetiske informasjonen for Amy<+>.
Det ble funnet at blant de omtrent 10<5->cellene transformert til Thr<+>, var mindre enn 10 celler også omdannet til a-amylaseproduserende celler. Den beskrevne fremgangsmåte er reproduserbar. Det beskrevne eksempel ble gjentatt og lignende resultater oppnådd. Omtrent 7 Thr<+->transformanter med evne til å biosyntetisere a-amylase ble oppnådd.
cp3T bærer et gen som koder for tymidylatsyntetase (thyP3) som kan brukes som "markør". Markøren kan brukes for å vise at det klonede a-amylasegen er "bundet" til cp3T-genet og at de to er overført sammen.
En serie forsøk ble utført ved å bruke donor-DNA fra B. subtilis og RUB 204 som koder for a-amylase (Amy<+>), bakteriofag <p3T og B. subtilis RUB 205 som vertsbakterie. Det ble funnet at alle transformantene som inneholdt Amy<+>, inneholdt bakteriofagen cp3T som var Thy<+>, dvs. produserer tymidylatsyntetase. Dette er viktig fordi det viser at Amy<+ >og Thy<+> "følges ad", dvs. er på det sammen DNA-f ragment. Innføringen av bakteriofag cp3T-f ragmentet i en vert vil derfor øke sannsynligheten for å "medbringe" den ønskede Amy<+->egenskap til verten. Sagt på en annen måte, så "heftes" det fremmede DNA, f.eks. Amy<+>, til cp3T-bakteriofagen og cp3T-bakteriofagen "trekker" Amy<+> inn i vertsbakterien.
Det ble ovenfor angitt av verten B. subtilis RUB 201 var lysogen for <p3T-bakteriofagen. Dessuten er den transformerte vertsbakterien, som inneholder den rekombinante bakteriofagen q>3T ATCC 31595-B1, dvs. den transformerte verten, lysogen for den rekombinante bakteriofagen (p3T. Dette betyr at den transformerte verten inneholder den rekombinante bakteriofagen <p3T i en hvilende tilstand (men koder for Amy<+> og q>3T-bakteriofag-DNA). Den rekombinante bakteriofag cp3T kan utvinnes fra den transformerte vert ved induksjon etter kjente teknikker (J. Virol., 24 (1977), s. 522-529). Induksjon av den transformerte verten konverterer den rekombinante bakteriofag <p3T fra hvilestadiet til den vegetative reproduksjonssyklusen. Den rekombinante bakteriofag kan følgelig erholdes og replikeres ved dyrking. Videre kan den rekombinante bakteriofagen brukes til å infisere en ny Bacillus mikroorganismevert som beskrevet nedenfor.
Eksempel 2
Fem B. subtilis RUB 204 transformanter som inneholdt genet som koder for a-amylase, fremstilt som beskrevet i eksempel 1, ble indusert med mitomycin C og B. subtilis rekombinant bakteriofag (p3T erholdt.
Hver av de fem rekombinante bakteriofagene ble brukt til å infisere en kultur av B. subtilis RUB 200. Infeksjonen av
RUB 200 ble fulgt av inkubering av RUB 200 med B. subtilis rekombinant bakteriofag cp3T ved en temperatur på 37° C i 30 minutter med lufting.
Prøver av den inkuberte RUB 200 ble utplatet på et peptonmedium av tryptose-blod-agar-plater og undersøkt for infiserte steder, dvs. plaques ved konvensjonell teknikk. (Se J. Virol., 21 (1977), s. 522-529).
Lysogener (bakterieceller som inneholder bakteriofag) ble erholdt fra plaque-sentrene og dyrket på et medium som inneholdt stivelse og deretter testet for produksjon av a-amylase ved stivelse-^ testen beskrevet tidligere. De dannede lysogener forårsaket en klar sone som indikerer nærværet av a-amylaseproduksjon, som igjen indikerte at den rekombinante bakteriofagen var vellykket innført i bakterieverten.

Claims (1)

  1. Anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder a-amylasegenet til heterolog transformasjon av en vertsmikroorganisme Bacillus subtilis RUB 201 (ATCC 31594) hvor transformasjonen innbefatter inkubering av verten Bacillus subtilis med en bakteriofag som er fremstilt ved å a) tilveiebringe genetiske fragmenter som koder for a-amylase fra B. amyloliquefaciens H, b) isolere DNA-f ragmenter fra en bakteriofag, (p3T, c) sammenholde DNA-fragmentene erholdt 1 trinn a) med DNA erholdt i trinn b) for å fremstille en blanding som inneholder en rekke rekombinante molekyler, d) inkubere blandingen fra trinn c) med DNA isolert fra en annen mikroorganisme, Bacillus subtilis, som ikke inneholder DNA-fragmentene erholdt i trinn a), idet den andre mikroorganismen av slekten Bacillus i det vesentlige er genetisk homolog med vertsmikroorganismen av slekten Bacillus og er prototrof for en vekstbetingelse, e) inkubere blandingen fra trinn d) med vertsmikroorganismen av slekten Bacillus, idet verten av slekten Bacillus er lysogen for bakteriofagen fra trinn b) og auxotrof for den nevnte vekstbetingelsen, for å fremstille en blanding som inneholder en transformert vert av slekten Bacillus som er prototrof for den nevnte vekstbetingelsen, lysogen for den nevnte, ønskede rekombinante bakteriofag og som inneholder den ønskede arvelige egenskap i bakteriofagen, f) selektere for den transformerte verten av slekten Bacillus ved å dyrke blandingen på et vekstmedium som ikke inneholder den nevnte vekstbetingelsen og bestemme nærværet av den ønskede arvelige egenskap, og g) erholde derfra den rekombinante bakteriofagen, (p3T (ATCC-3195-B1), som Inneholder den ønskede arvelige egenskap ved å indusere den prototrofe verten av slekten Bacillus, under betingelser som er egnet for å tillate innføring av den nevnte bakteriofagen i verten Bacillus, slik at heterolog transformasjon bevirkes.
NO86860456A 1980-01-07 1986-02-10 Anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder alfa- amylasegenet, til hetorolog transformasjon av en vertsmikroorganisme av slekten bacillus. NO160525C (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US11004280A 1980-01-07 1980-01-07
NO803779A NO159863C (no) 1980-01-07 1980-12-15 Fremgangsm te for fremstilling og seleksjon av en rant bakteriofag som inneholder et genetisk fragment og koder for alfa-amylase, egnet for bruk i heterolog transformering av en bacillus-verts-mikroorganisme.

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO860456L NO860456L (no) 1981-07-08
NO160525B true NO160525B (no) 1989-01-16
NO160525C NO160525C (no) 1989-04-26

Family

ID=40278915

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO86860456A NO160525C (no) 1980-01-07 1986-02-10 Anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder alfa- amylasegenet, til hetorolog transformasjon av en vertsmikroorganisme av slekten bacillus.

Country Status (1)

Country Link
NO (1) NO160525C (no)

Also Published As

Publication number Publication date
NO860456L (no) 1981-07-08
NO160525C (no) 1989-04-26

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US4469791A (en) Genetically engineered microorganisms for massive production of amylolytic enzymes and process for preparing same
Ishikawa et al. Regulation of a new cell wall hydrolase gene, cwlF, which affects cell separation in Bacillus subtilis
Ragkousi et al. Identification of a New Gene Essential for Germinationof Bacillus subtilis Spores withCa2+-Dipicolinate
Gilmore et al. Production of muramic δ-lactam in Bacillus subtilis spore peptidoglycan
Fukushima et al. A polysaccharide deacetylase gene (pdaA) is required for germination and for production of muramic δ-lactam residues in the spore cortex of Bacillus subtilis
JPH11514219A (ja) 好アルカリ性で好熱姓の微生物およびそれから得られる酵素
DK173445B1 (da) Fremgangsmåde til fremstilling af et enzym fra Serratia spp., hybridplasmid med indsat DNA-fragment fra Serratia spp. og ba
JPH04507346A (ja) アルカリ性タンパク質分解酵素およびその製造方法
US11655464B2 (en) Alkaline protease mutant, and gene, engineered strain, preparation method and application thereof
NO159863B (no) Fremgangsmaate for fremstilling og seleksjon av en rekombinant bakteriofag som inneholder et genetisk fragment og koder for alfa-amylase, egnet for bruk i heterolog transformering av en bacillus-verts-mikroorganisme.
EP0057976A2 (en) A process for cloning the gene coding for a thermostable alpha-amylase into escherichia coli and bacillus subtilis
US4801541A (en) Method of increasing the yield of a product by altering a microorganism
DK161105B (da) Bakteriophag samt fremgangsmaade til fremstilling deraf
Martin et al. The mmsA locus of Streptococcus pneumoniae encodes a RecG‐like protein involved in DNA repair and in three‐strand recombination
US4464471A (en) Biologically engineered plasmid coding for production of β-glucosidase, organisms modified by this plasmid and methods of use
Rashid et al. Bacillus subtilis mutant deficient in the major autolytic amidase and glucosaminidase is impaired in motility
Masai et al. DnaA-and PriA-dependent primosomes: two distinct replication complexes for replication of Escherichia coli chromosome
JPH099958A (ja) スクロース代謝突然変異体
NO160525B (no) Anvendelse av en rekombinant bakteriofag som inneholder alfa- amylasegenet, til hetorolog transformasjon av en vertsmikroorganisme av slekten bacillus.
NO170594B (no) Fremgangsmaate for heterolog kloning av gen i bacillus mikroorganisme
US4886754A (en) Recombinant bateriophage for heterologous cloning of bacillus microorganisms and method for its production
JPH11514527A (ja) バキルス エスピー(Bacillus sp.)用の陽性選択ベクター
JPS6253150B2 (no)
SK278079B6 (en) Microorganism of race escherichia coli or pseudomonas putida, method of its growing and recombinant dna
DK170735B1 (da) Plasmid, mikroorganisme indeholdende samme samt anvendelse deraf ved fremstilling af amylaser