NO160435B - Fremgangsmaate for oksydehydrogenering av etan til etylen. - Google Patents

Description

Elektrisk koplingsinnretning.

Foreliggende oppfinnelse angår elektriske koplingsinnretninger, og særlig koplingsinnretninger som benyttes for selektiv kopling av en hvilken som helst av et antall toleders signalbaner til en annen toleders signalbane.

I en kjent form for flerkanals radiokommunikasjons-systemer der kanalene er anordnet i grupper som hver er tilknyttet sin egen radiobærefrekvens og derfor méd et eget utsendt frekvensbånd, vil informasjonssignalene som er tilsluttet en hvilken som helst gruppe av kanaler først bli modulert inn på underbæresignaler hvis frekvens er jevnt fordelt over et bestemt frekvensbånd. De modulerte underbæresignaler i gruppen blir så addert dg moduleres over en mellomfrekvensbærer. Det resulterende signal som her betegnes som mellomfrekvenssignalet eller I.F.-signalet, blir så modulert inn på det bæresignal som er tilsluttet den nevnte gruppe kanaler, og det modulerte bæresignal blir utsendt. Ved bygging av flerkanals radiomommunikasjonssystemer er det vanlig å installere en reserve bære-signalenhet og utstyr for en eller to hovedkanaler med muligheter for senere tilbygging av ytterligere hovedkanalutstyr som reserveenheten fra tid til annen skal koples til. Av hensyn til driftssikkerheten og mulighetene for sammenkopling av reserveenheten med hovedkanal-utstyret er det ønskelig at reserveenheten har innbygget bare et minimum antall komponenter, og det er klart at det er lite hensikts-messig å ha komplette koplingsinnretninger for hver kopling som skal foretas innbygget i reserveenheten.

Hvis man benytter et antall koaksiale bøssinger eller andre koplingsdeler med forbindelse direkte til en felles inngang til reserveenheten, vil selvkapasiteten for disse koplingsdeler være koplet parallelt med ledningene til den felles inngang. Hvis nu ett eller flere sett av hovedkanalutstyr koples til eller fra reserveenheten for utskiftning eller ettersyn vil denne shuntkapasitet eller parallellkapasitet variere med de ulemper dette byr på.

Hovedhensikten med oppfinnelsen er å komme frem til en elektrisk koplingsinnretning for det formål det her gjelder, der den totale verdi av shuntkapasiteten som påtrykkes reserveenhetens inn-gangsbane reduseres og dessuten holdes i det vesentlige konstant. I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved en spesiell sammen-bygging av likeretterelementer som ved kopling av reserveenheten til forskjellig hovedkanalutstyr reduserer den nevnte kapasitet og holder denne konstant.

Oppfinnelsen angår således en elektrisk koplingsinnretning for selektiv kopling av en hvilken som helst av et antall to-leders signalbaner til en ytterligere to-leders signalbane ved hjelp av en rekke koplingskretser som er tilsluttet hver sin av de først-nevnte to-leders baner, der hver koplingskrets omfatter en T-krets med et likeretterelement i hver av de tre grener og innretninger for påtrykning av en forspenning i det punkt der grenene er forbundet med hverandre, med likeretterelementene slik koplet at elementene som sitter i kretsens seriegrener, med én verdi på forspenningen,

blir forspent i lederetningen, mens likeretterelementet i shuntgrenen

forspennes i sperreretningen slik at kretsen danner en signalbane med lav impedans mellom den første to-leders bane og den ytterligere to-leders bane mens, ved en annen verdi på forspenningen, alle tre likeretterelementer forspennes motsatt den nevnte tilstand, hvorved kretsen utgjør en høy impedans mellom den førstnevnte to-leders bane og den ytterligere to-leders bane, og oppfinnelsen er i det vesentlige kjennetegnet ved at koplingsinnretningen er slik utført at alle de i kretsenes seriegrener anordnede likeretterelementer som ligger nærmest den ytterligere to-leders bane og de felles forbindelser med den ytterligere to-leders bane, er innbygget i en enhet, mens de øvrige elementer i hver koplingskrets er anbrakt i en separat enhet som hver er avtagbart forbundet med den førstnevnte enhet.

Elektriske koplingsinnretninger for selektiv kopling

av en hvilken som helst av et antall to-leders baner til en annen to-leders bane utført i henhold til oppfinnelsen, vil nu som eksempel bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningene der:

Fig. 1 viser et koplingsskjema for oppfinnelsen,

fig. 2 viser en del av koplingsinnretningen sett i

perspektiv,

fig. 3 viser skjematisk en anvendelse av koplingsinnretningen,

fig. 4 viser skjematisk en annen anvendelse av koplingsinnretningen.

På fig. 1 omfatter innretningen seks identiske par koplingskretser 1 hvorav bare et par er vist på fig. 1. Hver koplingskrets har et par likeretterelementer 2 og 3 hvis anoder er forbundet med et felles punkt 4, mens katodene er koplet til et inngangspunkt 5 som er felles for begge kretser i paret resp. til et par utgangs-punkter 6, der hvert utgangspunkt 6 er felles for en krets 1 i hvert av de seks par kretser. Et likeretterelement 7 i hver av kretsene 1 har sin katode koplet til det felles punkt 4 og sin anode koplet til jord gjennom en motstand 8 og en med denne parallellekoplet kondensator 9. Inngangspunktet er koplet til jord gjennom en induksjonsspole 10, og det felles punkt 4 i den felles krets 1 er koplet til en forspenningskilde 11 ved hjelp av en induksjonsspole 12 og en motstand 13 som er i serie med spolen.

Inngangspunktet 5 for hvert par kretser 1 er ved hjelp av en kondensator 14 koplet til den indre kontakt i en inngangs-bøssing 15 hvis ytre del er koplet til jord. Utgangspunktene 6 er ved hjelp av tilhørende kondensator 16 koplet til den indre kontakt i koaksiale utgangsbøssinger 17- De ytre deler av de to utgangsbøssinger 17 er koplet til jord. Utgangspunktene 6 er også koplet til jord ved hjelp av induksjonsspoler 18.

Det skal her vises "til fig. 2 der man ser at koplingsinnretningen er bygget opp av et antall adskilte enheter for å lette ettersyn og vedlikehold av bryterkretsene 1. Likeretterelementene 3

i alle de tolv kretser 1 befinner seg inne i en enhet 19 sammen med kondensatorene 16 og induksjonsspolene 18. De gjenværende komponenter i hvert av de seks par kretser 1 er anbrakt i seks ytterligere enheter 20 som hver har et par koaksiale plugger -21 for samvirkning med tilhørende par koaksiale bøssinger 22 anbrakt på enheten 19,

og disse koaksialkontakter skal når det gjelder hver krets 1 i de ytterligere enheter, skape den nødvendige elektriske forbindelse på den ene side til punktet 4 på den annen side til anoden i likeretterelementet 3- De ytre deler av koaksialpluggene 21 og bøssingene 22 skaper ubrutte jordforbindelser.

Enheten 19 er i form av en grunn rektangulær boks med tre par av koaksialbøssingene 22 montert på hver av dens to hoved-sider mens paret av koaksiale bøssinger 17 er anbrakt på en hovedside. Enhetene 20 som også er i form av grunne rektangulære bokser har

hver et par koaksiale plugger 21 anbrakt på en smal langside. Når apparatet er satt sammen, har man således tre av enhetene 20 anbrakt på hver side av enheten 19>og hver av enhetene 20 har sin hovedside parallelt med hovedsidene på de tilstøtende enheter 20 og perpendiku-lært på hovedsidene av enheten 19. De koaksiale inngangsbøssinger 15 for hver av enhetene 20 sitter på den langside som står overfor den der paret av koaksiale plugger 21 er anbrakt.

Som vist på fig. 3 kan koplingsinnretningen anvendes i senderstasjonen for et flerkanals kommunikasjonssystem, der kanalene er anordnet i seks grupper henholdsvis tilsluttet seks mellomfrekvenssignalkretser 23 som normalt er forbundet med seks radiofrekvens-sendere 24, og hver av disse arbeider med et eget frekvensbånd. To ytterligere sendere 25 virker som reservesendere, og hver av dem er i stand til å føre de informasjoner som sendes av en hvilken som helst av de første seks sendere 24. Signalene i en hvilken som helst av de seks grupper kanaler moduleres inn på tilhørende underbærer hvis frekvenser er fordelt jevnt over et bestemt frekvensbånd, og de resulterende modulerte under-bærere blir så addert og frekvensmodulert inn på et mellomfrekvens-bæresignal. Gjennomløpet av signalene i en hvilken som helst av gruppene av kanaler enten til den tilhørende av de seks sendere 24 eller til de to reservesendere 25 foregår med mellomfrekvens.

I bruk er de koaksiale inngangsbøssinger 15 for de seks enheter 20 koplet til baner som fører mellomfrekvenssignalene til de seks sendere 24 mens de to utgangsbøssinger 17 er koplet til de to reservesendere 25. Når de seks sendere 24 arbeider normalt slik at en forbindelse til en reservesender 25 ikke er nødvendig, påtrykkes en negativ forspenning på punktene 4 i alle kretser 1, slik at likeretterelementene 2 og 3 blir "omvendt" forspent og likeretterelementene 7 i kretsene 1 blir forspent "forover". På denne måte vil alle koplingskretsene 1 ha en stor impedans mot strømmen av signaler mellom deres inngangs- og utgangsklemmer.

Hvis imidlertid en av senderne 24 svikter eller hvis en av de tilsvarende mottakere for mottakerstedet svikter, påtrykkes en positiv forspenning på punktet 4 i en valgt koplingskrets i det par som er tilsluttet den sender 24 (eller mottaker) det gjelder,slik at likeretterelementene 2 og 3 i den nevnte koplingskrets 1 blir forspent i lederetningen mens likeretterelementet 7 i kretsen 1 forspennes i sperreretningen. På denne måte vil den valgte krets 1 endre sin tilstand og få en lav impedans overfor signalstrømmen mellom inngangs-og utgangsklemmene slik at mellomfrekvenssignalet som skulle ha kommet frem til den sender 24 som er brutt sammen eller til senderen 24 som er tilsluttet en mottaker som er brutt sammen ved hjelp av den valgte krets 1 overføres til reservesenderen 25. Samtidig kan en koplingskrets 26 tre i virksomhet for å kople fra den nu ubrukte sender 24.

Det omvendte arrangement av koplingskretser 1 kan anvendes ved mottakerstasjonen som vist på fig. 4, til utførelse av de nødvendige omkoplinger når en reservemottaker 27 må tas i bruk.

De seks mottakere 28 er normalt koplet til hver sin av seks mellomfrekvenskretser 29, men den ene eller annen av to reservé-mottagere 27 kan koples til en hvilken som helst av de seks kretser 29 etter behov ved hjelp av de tilhørende koplingskretser 1.

Hvis reservesenderne 25 og' reservemottakerne 27 skal

føre tilfeldige informasjonssignaler i tillegg til de som sendes av de' seks grupper kanaler har man mellomfrekvenssignalkretser 30 og 31 som for sending av de nevnte tilfeldige meldinger kan koples til inn-gangene for reservesenderne 25 og utgangene for reservemottakerne 27 ved hjelp av ytterligere koplingskretser 32 som tilsvarer de ovenfor beskrevne koplingskretser 1.

Ser man igjen på fig. 2 finner man at de forspenninger som er nødvendige for styring av koplingene 1 påtrykkes de respektive enheter 20 fra forspenningskildene 11 ved hjelp av kontakter 33 som står på enheten 19 og ikke viste samvirkende kontaktplugger, anbrakt mellom koaksialpluggene 21 på enhetene 20. Koplingskretsene 32 er anbrakt i en enhet 34 som svarer til enhetene 20.

Man vil se at i det utstyr som er beskrevet ovenfor vil fjernelse av en av enhetene 20 for ettersyn og vedlikehold etterlate likeretterelementene 3 i kretsen 1 i enheten 20, og da det vil være omtrent null forspenning over dioden 3 vil denne ha en forholdsvis høy impedans mellom punktet 6 og den koaksiale bøssing 22 slik at driften av de gjenværende koplingskretser 1 ikke forstyrres.

Claims (1)

1. Elektrisk koplingsinnretning for selektiv kopling av en hvilken som helst av et antall to-leders signalbaner til en ytterligere to-leders signalbane ved hjelp av en rekke koplingskretser som er tilsluttet hver sin av de førstnevnte to-leders baner, der hver koplingskrets omfatter en T-krets med et likeretterelement i hver av de tre grener og innretninger for påtrykning av en forspenning i det punkt der grenene er forbundet med hverandre, med likeretterelementene slik koplet at elementene som sitter i kretsens seriegrener, med In verdi på forspenningen, blir forspent i lederetningen, mens likeretterelementet i shuntgrenen forspennes i sperreretningen slik at kretsen danner en signalbane med lav impedans mellom den første to-leders bane og den ytterligere to-leders bane mens, ved en annen verdi på forspenningen, alle tre likeretterelementer forspennes motsatt den nevnte tilstand, hvorved kretsen utgjør en høy impedans mellom dén førstnevnte to-leders bane og den ytterligere to-leders bane, karakterisert ved at koplingsinnretningen er slik utført at alle de i kretsenes seriegrener anordnede likeretterelementer (3) som ligger nærmest den ytterligere to-leders bane, og de felles forbindelser med den ytterligere to-leders bane, er innbygget i en enhet (19) mens de øvrige elementer (2,7) i hver koplingskrets er anbrakt i en separat enhet (20) som hver er avtagbart forbundet med den førstnevnte enhet.