NO159967B - Roekdetektor med en straalingskilde som drives i en pulslignende eller intermittent modus. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til behandling av en bane av syntetisk tekstilstoff med sikte på å gjøre stoffet bløtere, mattere og fyldigere.

Den foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte til behandling av en bane

av syntetisk tekstilstoff med sikte på å

gjøre stoffet bløtere, mattere og fyldigere.

Det tekstilstoff som banen består av,

kan være tilvirket ved strikning, vevning

eller en hvilken som helst annen av de me-toder som anvendes innen tekstilindu-strien.

Tekstilstoff er fremstillet av syntetisk

garn, f. eks. polyamider, akrylnitriler, acetater og triacetater, polyestere og polyvi-nylklorider, har fortreffelige egenskaper i

mange henseender, men har sammenholdt

med tekstilstoffer av naturlige garnmateri-aler av vegetabilsk eller animalsk opprin-nelse den ulempe at de føles hårdere og

fremtrer med en meget blank overflate.

Dessuten er de dårlig varmeisolerende og

bare i liten grad i stand til å adsorbere

eller absorbere fuktighet.

Med henblikk på å avhjelpe disse

ulemper har der vært foreslått en fremgangsmåte hvor tekstilvarene først under-kastes en behandling i et sterkt angripende krympebad under samtidig innvirkning av ultralyd og umiddelbart derefter

skylles med en skyllevæske, som eventuelt

kan inneholde et nøytraliseringsmiddel for

krympevæsken.

Som krympevæske har man hittil særlig benyttet en fenoloppløsning på 3—8

pst .til behandling av polyamider, men

mange andre krympningsmidler kan kom-me i betraktning alt efter arten av det

syntetiske tekstilmateriale, f. eks. for polyamider: fenolderivater, konsentrerte syrer som f. eks. saltsyre eller konsentrert maursyre, for akrylnitriler: alkalioppløsninger, konsentrerte mineralske syrer, dimetyl-formamid, for acetater og triacetater: aceton, maursyre, eddiksyre eller fenoler, for polyesthere: sterke alkalioppløsninger, svovelsyre eller fenol, for polyvinylklori-der: aceton, trikloretylen, nitrobensol, kloroform eller fenol.

Denne kjente fremgangsmåte fører tii at filamentene eller fibrene blir spredt ut fra hverandre mellom krysningspunktene i tekstilmønsteret, hvorved der mellom de enkelte filamenter eller fibre fremkommer en mengde små hulrom, som dels bidrar til å gi den samlede tråd noget mere uskarpe konturer, hvorved tekstilstoffet blir meget voluminøst og får et mattere utseende, dels bidrar til å forsterke de varmeisolerende og fuktighetsabsorberende eller -ad-sorberende egenskaper.

Man har imidlertid støtt på meget store vanskeligheter ved å bringe denne fremgangsmåte til utførelse på økonomisk måte i industriell målestokk. Disse vanskeligheter skyldes at det for å oppnå bruk-bare resultater har vist seg nødvendig å arbeide med meget korte og veldefinerte behandlingstider på bare en brøkdel sv et minutt i krympebadet. Hvis man trekker behandlingstiden ut og samtidig gjør krympningsmiddelets konsentrasjon tilsvarende svakere, viser det seg at der bare inntrer en ensartet krympning, men ikke noen spredning av filamentene eller fibrene.

Man har forsøkt å oppnå den ønskede korte og veldefinerte behandlingstid ved å la varene løpe gjennom et krympebad og et eller flere nøytraliserings- eller skylle-bad mellom to synkrontløpende transportbånd. På denne måte er det riktignok mulig å oppnå en god kontroll med behandlingstiden, men det har til gjengjeld vist seg at varene faller ut for uensartet og til dels skjoldet, noe som skyldes at det ikke er mulig å oppnå en ensartet omspyling av hele arealet av en tekstilvare, samt at der lett kan oppstå indre spenninger i tek-stilvaren og forvrengninger av tekstil-mønsteret som følge av at varen ikke har full bevegelsesfrihet i alle retninger og derfor ikke fritt kan gi efter for de krympningspåvirkninger den utsettes for.

Til å avhjelpe disse ulemper er der for tekstilvarer av begrenset utstrekning kjent en fremgangsmåte som går ut på at tekstilvarene i fritt flytende tilstand transporteres i en fortløpende bevegelse gjennom badene fra den ene ende til den annen av disse.

Denne fremgangsmåte er imidlertid ikke anvendelig ved behandling av baner av betydelig lengde, da den del av banen som til enhver tid befinner seg i krympebadet, står i kontinuerlig forbindelse med de forutgående og efterfølgende deler av banen og derfor ikke kan flyte helt fritt i krympebadet.

Tekstil stoff baner har ennvidere en så stor flateutstrekning at det ikke er til å unngå at de danner folder eller andre uregelmessigheter hvis man vil overlate dem helt til seg selv under deres vandring gjennom krympebadet.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på å føre en tekstilstoff bane gjennom et krympebad på slik måte at den tvinges til i plant utstrakt tilstand å følge en vel-definert bevegelsesbane gjennom krympebadet, men allikevel holdes praktisk talt fri for spenninger og har full frihet til å trekke seg sammen under innvirkning av de krympningspåvirkninger den utsettes for.

Med henblikk på dette består det sær-egne ifølge oppfinnelsen i at tekstilstoffbanen føres gjennom krympebadet i en bevegelsesbane som forløper under den frie underside av det nedre løp av et enkelt, i badet nedsenket perforert transportbånd, idet tilførsels- og avgangshastigheten av tekstilstoffbanen samt transportbåndets hastighet avpasses slik at tekstilstoffba-

Herved blir det oppnådd at tekstilstoffbanen under størstedelen av sin vandring gjennom krympebadet legger seg an mot undersiden av det perforerte transportbånd med et anleggstrykk som er så lite at det ikke hindrer tekstilstoffet i fritt å følge de krympningspåvirkninger de utsettes for, mens anleggstrykket på den annen side er høyt nok til å holde tekstilstoffbanen plant utstrakt, så en dannelse av folder eller andre uregelmessigheter unngås. Gjøres transportbåndet tilstrek-kelig åpent, vil det ennvidere ikke være til hinder for fri omspyling av alle deler av tekstilstoffbanens areal med kryrnpe-væske.

Til å holde tekstilstoffbanen i lett be-røring med transportbåndet bidrar dels fremtrekkskraften på tekstilstoffbanen — en kraft som kan holdes overordentlig liten fordi tekstilstoffbanen under størstedelen av sin vandring trekkes med av transportbåndet — dels tekstilstoffbanens oppdrift som følge av den luft den river med seg ned i krympebadet. Begge disse faktorer kan ifølge oppfinnelsen utnyttes best mulig ved at tekstilstoffbanen ved hjelp av transportbåndet styres i en bevegelsesbane som forløper skrått nedad over stør-stedelen av krympebadets lengde, så transportbåndet mens tekstilstoffbanen vand-rer langs det, til stadighet søker å trykke tekstilstoffbåndet lengre ned i badet mot virkningen av de krefter som søker å holde det oppe.

Med særlig fordel kan tekstilstoffbanen i henhold til oppfinnelsen tilføres oversiden av returløpet av transportbåndet i nærheten av dettes vendested og føres ned i krympebadet sammen med transportbåndet, hvorved der oppnås en ensartet og velkontrollert neddypning av tekstilstoffbanen i krympebadet.

Et ytterligere bidrag til å holde tekstilstoffbanen i lett anlegg mot transportbåndet kan ifølge oppfinnelsen oppnås ved at der i krympebadet bevirkes en sirkulasjon av krympevæsken fra et tilførselsom-råde under transportbåndet til et avgangs-område over transportbåndet og tilbake gjennom et ytre sirkulasjonssystem med sirkulasjonspumpe. Sirkulasjonen av krympevæsken tjener på denne måte et ytterligere formål foruten det å fremme omspylingen av alle deler av tekstilstoffets areal med krympevæsken og å sikre den ensartede konsentrasjon av krympe-middelet i hele badet, som må til for å oppnå ensartede behandlingsresultater.

Oppfinnelsen går videre ut på et apparat til utførelse av den angitte fremgangsmåte. Dette apparat inneholder et kar for krympevæske, et i dette anbragt gjennomhullet transportbånd som løper over styreruller i nærheten av karets ender og tjener til å føre tekstilstoffbanen i en bevegelsesbane gjennom karet, innføringsorganer til innføring av en tekstilstoffbane ved den ene ende av karet og organer til å føre tekstilstoffbanen ut ved den annen ende av karet. Det karakteristiske ved apparatet ligger i første rekke i at bevegelsesba-nen forløper langs den frie underside av det nedre løp av transportbåndet, og at apparatet inneholder organer til innbyrdes regulering av hastigheten av innførings-og utføringsorganene og transportbåndet på en slik måte at tekstilstoffbanen legger seg fritt og praktisk talt spenningsløst an mot den nevnte frie underside av transportbåndets nedre løp i størstedelen av dettes lengde.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli be-lyst nærmere under henvisning til tegningen.

Fig. 1 viser skjematisk lengdesnitt av den ene ende av en utførelsesform for et apparat ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et tilsvarende snitt av den annen ende av apparatet,

fig. 3 viser et utsnitt av bunnen i et kar som danner en del av apparatet i fig. 1, og

fig. 4 og 5 er grunnriss av de deler av apparatet som er vist på figurene hen-holdsvis 1 og 2, under utelatelse av tekstilstoffbanen som skal behandles.

På tegningen betegner 1 et kar som er fylt med en krympevæske, f. eks. en fenol-oppløsning med en konsentrasjon av 3—8 pst., opp til et foreskrevet nivå 2. I karet 1 er der anbragt et perforert transportbånd 3, som løper over en rulle 4 ved karets inn-gangsende og en rulle 5 ved karets utgangsende. Rullen 4 er anbragt delvis ned-dykket under væskespeilet 2. Rullen 5 er anbragt på et lavere nivå enn rullen 4, slik at transportbåndets nedre løp 6 strekker seg skrått nedad i transportbåndets bevegelsesretning, som er markert med en pil, mens transportbåndets øvre løp 7 strekker seg skrått oppad gjennom væsken og i området like ved rullen 4 når opp over væskespeilet 2. Transportbåndet 6 kan f. eks. bestå av et trådnett av rela-tivt åpen struktur.

I nærheten av inngangsenden av karet 1 er der omtrent ved karets bunn anbragt

et perforert tilførselsrør 8 for krympevæske, og i nærheten av karets utgangsende er der umiddelbart under væskestanden 2 anbragt et perforert avgangs-rør 9 for krympevæske. Rørene 8 og 9 strekker seg omtrent over hele bredden av karet 1. Fra røret 9 fører der en ytre sir-kulasjonsfor-bindelse 40 med sirkulasjonspumpe 41 til røret 8, så der til stadighet opprettholdes en sirkulasjon av væsken i karet 1 fra inngangsenden henimot ut-gangsenden i retning skrått oppad gjennom transportbåndets nedre løp 6. I sirkulasjonssystemet kan der være innbygget et filter 42 til å oppta forurensninger, særlig slike som flyter på væskeoverflaten og suges med inn i avgangsrøret 9. Ennvidere kan der tid sirkulasjonssystemet være Sluttet et doseringsapparat 43 for krympevæske. Dette kan være styrt av en væske-standsføler i karet 1, så væskestanden i dette til stadighet holdes på det foreskrevne nivå. Den doserte krympevæske blir derved oppblandet i den sirkulerende krympevæske innen den innføres i karet 1. På denne måte blir det mulig å opprettholde en ensartet konsentrasjon i alle deler av krympebadet. I sirkulasjonssystemet kan der ennvidere være innbygget en varmeveksler 44 som tjener til å holde krympevæsken på en fastlagt temperatur, f. eks. 60°C.

Ved inngangsenden av karet 1 er der anbragt en innføringsmekanisme, som i den viste utførelsesform består av en fritt-løpende lederulle 69, en drevet glatterulle 10, et drevet innføringsrullepar 11 og en drevet avlegningsrulle 12. Den sistnevnte ligger over den del av transportbåndets øvre løp 7, som befinner seg over væskestanden 2. Glatterullen 10 er på kjent måte utført med høyregj enger på den ene halvdel og venstregj enger på den annen, slik at den ved den transportvirknlng disse gjenger øver på tekstilstoffbanen, søker å strekke denne i tverretningen og rette ut eventuelle kantfolder. Innføringsrullene 11 holdes pi"esset mot hverandre under et slikt trykk at de kan tjene til å fremmate tekstilstoffbanen. Avlegningsrullen 12 ro-terer med samme eller litt større periferi-hastighet enn rulleparet 11, og kan enten være glatt eller utført med et antall vin-ger, ved hvis hjelp den avlegger tekstilstoffbanen på det øvre løp 7 av transportbåndet 3 i umiddelbar nærhet av rullen 4. Transportbåndet 3 drives med en lineær hastighet som er noe mindre enn periferihastigheten av rulleparet 11, som det vil bli forklart nærmere i det følgende. 13 er en forrådsrulle som tekstilstoffbanen 14 trekkes av ved hjelp av innføringsrulle-paret 11 over lederuller 15 og 16 samt den tidligere nevnte lederulle 69 og glatterullen 10. I stedet for en enkelt glatterulle 10 kan der også anvendes to eller flere slike, og i så fall er det hensiktsmessig også å anvende flere innføringsrullepar for å holde det strekk i stoffet som kreves for fremtrekning av dette, på en gunstig lav verdi. Ved karets utgangsende er der anbragt en drevet utmatningsrulle 17.

Efter å være avlagt på det øvre løp av transportbåndet ved hjelp av avlegningsrullen 12 beveger tekstilstoffbanen seg sammen med transportbåndet rundt rullen 4 og derefter langs transportbåndets nedre løp 6 og rundt rullen 5, hvorfra den fortsetter i en steil bane opp til utmatningsrullen 17 og videre henover denne.

Periferihastighetene av innførings-rulleparet 11, avlegningsrullen 12, transportbåndet 3 og utmatningsrullen 17 blir å avpasse meget nøye efter hverandre i avhengighet av tekstilstoffets krympning. Denne avpassing kan f. eks. skje ved hjelp av i og for seg kjente, kontinuerlig variable transmisjoner og/eller separater motorer med variabel hastighet. Et eksempel på drivorganer som tillater de forlangte inn-stillinger, er vist skjematisk på fig. 4. 45 er en regulerbar elektromotor, som ved et reduksjonsgear 46 og et kjedetrekk 47 driver rullen 4 for transportbåndet 3. Motoren 45 driver ennvidere avlegningsrullen 12 via en såkalt variator 48, dvs. en kontinuerlig variabel transmisjon, og en av inn-føringsrullene 11 drives likeledes via denne variator 48 ved hjelp av et kjedetrekk 49. En annen regulerbar elektromotor 51 driver utmatningsrullen 17 via et reduksjonsgear 52. Ved å regulere hastighetene av de to motorer 45 og 51 samt utvekslings-forholdet for variatoren 48 kan man således innstille de relative omdreiningstall for rullen 4, rullene 12 og 11 og rullen 17. Glatterullen 10 behøver ikke å være syn-kronisert med de andre ruller og kan derfor drives av en selvstendig elektromotor 54. Periferihastigheten av rullen 17 skal være lik periferihastigheten av innførings-rulleparet 11 multiplisert med krymp-ningsfaktoren dvs. forholdet mellom leng-den av tekstilstoffet i krympet og ikke-krympet tilstand, og den lineære hastighet av transportbåndet 3 skal være omtrent den samme som, men fortrinsvis litt mindre enn periferihastigheten av rullen 17. Foruten at de innstilles i forhold til hverandre, skal de nevnte hastigheter også innstilles absolutt, slik at man får den ønskede behandlingstid eller med andre

}rd den ønskede vandringstid for tekstil-materialet gjennom badet. Denne tid vil ivhenge av arten av det tekstilmateriale som skal behandles og av arten og konsen-trasjonen av krympningsbadet og bør fortrinsvis ligge i området 4—12 sekunder. Den gjensidige avpasning av hastighetene foretas slik at tekstilstoffbanen i stort sett spenningsfri tilstand legger seg lett an mot undersiden av det nedre løp 6 av transportbåndet 3 over størstedelen av det nedre løp 6 av transportbåndet 3 over størstedelen av dets lengde. Til dette bi-Irar som tidligere forklart tekstilstoffbanens oppdrift under virkningen av med-revet luft samt væskesirkulasjonen i krympebadet. Ved transportbåndets til-førselsende vil tekstilstoffbanen dog i prak-sis kunne synke litt i forhold til transportbåndet, da tekstilstoffbanen på dette sted ennu ikke er krympet i vesentlig grad og derfor har en større lineær hastighet enn transportbåndet.

I bunnen av karet 1 er der i nærheten av karets innmatningsende anbragt et bat-teri av ultralydsendere, hvis strålingsflater 18 er rettet direkte mot det nedre løp 6 av transportbåndet 3 og dermed mot den del av tekstilsoffbanen hvor krympebe-handlingen settes inn.

I den viste utførelsesform blir der i alt benyttet tolv ultralydsendere av intermitterende type og anbragt i et mønster som vist på fig. 3. Et eksempel på disse ul-tralydsenderes data er følgende: Strålingsareal pr. ultralydsender: 314 cm<2>, altså i alt 3768 cm<2>.

Gjennomsnittlig effekt pr. cm2 strålings-flate: 12 Watt, altså i alt 54,216 kW. Arbeidsfrekvens: 25,5 kHz.

Varighet av hver puls: 0,025 sek.

Antall pulser pr. sekund: 7,3.

Fra strålingsflatene forplanter de utstrålte ultrabølger seg overveiende i retning normalt på disse, mens intensiteten av utstrålingen i andre retninger avtar med vinkelavvikelsen fra normalen. Stør-stedelen av den utstrålte effekt vil derfor være konsentrert innenfor enstrålingskj egle med toppunkt omtrent i strålingsflaten. Eksempelvis kan den strålingskjegle innenfor hvilken intensiteten er over 90 pst. av maksimalverdien, ha en toppvinkel på 57° (eller for 80 pst. av maksimalverdien kan toppvinkelen være 85°). Ved den an-bringelse av ultralydsenderne som er vist på fig. 3, vil det ses at strålingskjeglene for de forskjellige ultralydsendere vil overlappe hverandre allerede i forholdsvis kort avstand over strålingsflaten, så strå-lingskj eglene fra ved siden av hverandre liggende ultralydsendere vil overlappe hverandre i planet for transportbåndets nedre løp 6.

Anvendelsen av intermitterende ultra-lydbølger har den store fordel at der uten fare for skade på stoffet kan benyttes en meget høyere spissverdi enn ved anvendelse av kontinuerlige bølger.

I forlengelsen av karet 1 er der anbragt et kar 19, som ved loddrette skille-vegger 20 og 21 er oppdelt i tre oppsam-lingsbeholdere 22, 23 og 24. Henover disse strekker der seg et perforert transportbånd 25, som løper over ruller 26 og 27, og som har motsatt omløpsretning til transportbåndet 3. Fra utmatningsrullen 17 beveger tekstilstoffbanen seg videre over en lederulle 28 til det øvre løp av transportbåndet 25, ved hvis avgangsende der er anbragt en utmatningsmekanisme som omfatter diverse lederuller samt et par vriruller 29, som drives av en regulerbar motor 54 med en hastighet som reguleres ved hjelp av en spenningsfølerulle 30. Transportbåndet 25 drives fra motoren 51 over et kjedestrekk 50 og en variator 55 med en hastighet som — f. eks. ved hjelp av en spenningsfølerulle eventuelt dannet av rullen 28 — er avpasset slik efter hastigheten av utmatningsrullen 17 at tekstilstoffbanen ikke blir utsatt for strekk-påvirkninger.

Over det øvre løp av transportbåndet 25 er der anbragt et antall overløpstrau 31—35 som strekker seg i maskinens tverr-retning. Hvert overløpstrau kan være fremstillet av metallplate som er bukket til en form som vist på fig. 4 og er lukket ved begge ender med endeplater, så der dannes en åpen renne med skråttstilte yt-tervegger, langs hvilke væske som tilføres trauet, kan løpe over. Overløpstrauet 31 har langs sin bund et perforert tilførsels-rør 56, som er tilsluttet et koldtvannstilløp 57. Tilsvarende tilførselsrør er anbragt i overløpstrauene 32—35. Overløpstrauene

32 og 33 er via et sir kulas jonssystem 58 forbundet med oppsamlingsbeholderen -22, og overløpstrauene 34 og 35 er via et an-net sirkuiasjonssystem 59 forbundet med oppsamlingsbeholderen 23. Oppsamlingsbeholderen 24 er forbundet med en spill-vannsledning 60. Den væske som løper over langs sideveggene av overløpstrauene 31—35, gjennomskyller den på transportbåndet 25 hvilende tekstilstoffbane og lø-per derefter ned i de underliggende opp-samlingsbeholdere. På den siste strekning

av sin bevegelsesbane blir tekstilstoffbanen således gjennomkjølet med koldt vann fra overløpstrauet 31. Dette vann oppsamles derefter i beholderen 22 og pumpes fra denne ved hjelp av en pumpe 61 opp i overløpstrauene 32 og 33, hensiktsmessig gjennom en varmeveksler 62 som setter skyllevannstemperaturen opp. På strekningen under overløpstrauene 32 og 33 blir tekstilstoffbanen således gjennomskyllet med vann av høyere temperatur, og dette oppsamles i beholderen 23, hvorfra det så igjen, hensiktsmessig under ytterligere oppvarmning i en varmeveksler 64 og med tilsetning av et overflateaktivt

eller nøytraliseringsmiddel fra et doseringsapparat 65, ved hjelp av en pumpe 63 transporteres opp i overløpstrauene 34

og 35, så tekstilstoffbanen under den første del av sin vandring langs oversiden av transportbåndet 35 blir gjennomskyllet med varmt vann som inneholder et overflateaktivt eller nøytraliserings-middel. Herved bringes krympningspåvirkningen på tekstilstoffbanen hurtig og effektivt til avslutning, og i de to etterfølgende gjen-nemskyllingstrinn blir alle rester av krymp-nlngsmiddel fjernet og tekstilstoffbanen nedkjølt til en temperatur ved hvilken den ikke lenger er plastisk. 36 betegner en snor som er ført gjennom maskinen i samme bane som den der er foreskrevet for tekstilstoffbanen, og derefter tilbake ovenfor badene over et antall lederuller 37. En slik snor kan være anordnet på hver side av maskinen. De tjener til å lette innføringen av en ny tekstilstoffbane, idet man provisorisk for-binder dennes forreste hjørner med de to snorer og avbryter denne forbindelse når tekstilstoffbanen er blitt trukket frem gjennom vrirulleparet 29.

Det har vist seg at man ved anvendelse av den beskrevne maskin kan oppnå en særdeles ensartet behandling av en tek-stilstoffbane uten at der fremkommer indre spenninger eller kastninger, samtidig som tendensen til<1> innrulling av tekstilstoffbanens kanter holdes nede på et minimum, så der fremkommer minst mulig spill ved renskjæring av kantene.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til behandling av en tekstilstoffbane av syntetisk filament-garn for å gjøre stoffet bløtere, mattere og fyldigere, hvor tekstilstoffbanen underkas-tes en behandling i et sterkt angripende krympebad under samtidig innvirkning av ultralyd og umiddelbart derefter skylles

med en skyllevæske som eventuelt kan inneholde et nøytraliseringsmiddel for krympevæsken, karakterisert ved at tekstilstoffbanen føres gjennom krympebadet i en bevegelsesbane som forløper under den frie underside av det nedre løp av et enkelt, i badet nedsenket perforert transportbånd, idet tilførsels- og avgangshastigheten av tekstilstoffbanen samt transportbåndets hastighet avpasses slik at tekstilstoffbanen legger seg lett og praktisk talt spenningsløst an mot den nevnte frie underside av transportbåndets nedre løp i størstedelen av dettes lengde.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at tekstilstoffbanen ved hjelp av transportbåndet føres i en bevegelsesbane som forløper skrått nedad over størstedelen av krympebadets lengde.

3. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at tekstilstoffbanen tilføres oversiden av transportbåndets returløp i nærheten av dets vendested og føres ned i krympebadet sammen med transportbåndet.

4. Fremgangsmåte som angitt i en av påstandene 1—3, karakterisert ved at der i krympebadet bevirkes en sirkulasjon av krympevæsken fra et tilførsels-område under transportbåndet til et av-gangsområde over transportbåndet og tilbake gjennom et ytre sirkulasjonssystem med sirkulasjonspumpe.

Apparat til utførelse av en fremgangsmåte som angitt i påstand 1, inneholdende et kar for krympevæske, et i dette anbragt gjennomhullet transportbånd som løper over styreruller i nærheten av karets ender og tjener til å føre tekstilstoffbanen gjennom karet, innføringsorganer til inn-føring av en tekstilstoffbane ved den ene ende av karet og organer til å føre tekstilstoffbanen ut ved den annen ende av karet karakterisert ved at transportbåndet har slik omløpsretning at dets nedre løp beveger seg i retning fra inn- mot utføringsenden, og at apparatet inneholder organer til innbyrdes regulering av hastigheten av innførings- og utførings-organene og transportbåndet på en slik måte at tekstilstoffbanen legger seg fritt og praktisk talt spenningsløst an mot den frie underside av transportbåndets nedre løp i størstedelen av dettes lengde.

6. Apparat som angitt i påstand 5, karakterisert ved at den ved karets innføringsende plaserte styrerulle for transportbåndet er anbragt delvis neddyk-ket under den foreskrevne væskestand for krympevæske, mens styrerullen ved karets utføringsende er anbragt på et lavere nivå.

7. Apparat som angitt i påstand 5 eller 6, karakterisert ved at der i bunnen av karet under den del av transportbåndet som ligger nærmest karets innføringsende, er anbragt et antall ultralydsendere som er fordelt i tverr-retningen og eventuelt også i lengderetningen av transportbåndet og har sine strålingsflater vendt mot transportbåndet, og hvis strå-lingskjegler overlapper hverandre i transportbåndets plan.

8. Apparat som angitt i en av påstandene 5—7, karakterisert ved at der under transportbåndet i nærheten av karets innføringsende er anbragt inn-strømningsorganer for krympevæske, mens der over transportbåndet i nærheten av karets utføringsende er anbragt utstrøm-ningsorganer for krympevæske, samtidig som utstrømnings- og innstrømningsor-ganene er forbundet via et ytre sirkulasjonssystem med innbygget sirkulas jons-pumpe.

9. Apparat som angitt i påstand 8, karakterisert ved at det innehol- der organer til inndosering av krympevæske i det ytre sirkulasjonssystem.