NO130206B - - Google Patents

Description

Maskin til behandling av materialer, spesielt fibermaterialer.

Foreliggende oppfinnelse angår en

maskin til behandling av materialer, særlig løse fibre i form av løst vattede plater eller bånd, men som like virkningsfullt kan brukes for fibermateriale i enhver form, det være seg filtet, spunnet, vevet, strikket eller liknende. Og maskinen er spesielt anvendelig til farging, bleking, kjemisk

behandling eller annen behandling av slike materialer i hvilken som helst passende form.

Nesten alle fibrer som utnyttes kom-mersielt farges, blekes eller gis en eller annen kjemisk behandling på et eller annet behandlingstrinn mellom rå fibrer og det ferdige materiale i form av stoff eller tekstil. For mange formål er det særlig fordelaktig å behandle fibrene på foran angitte måte før de spinnes, mens fibrene befinner seg i løs, fri tilstand, f. eks. balle-bomull fra regenereringsmaskinen eller på et tidspunkt mellom leveringen fra kar-dingen til eller etter at fibrene er blitt forarbeidet til stoff eller tekstil. Dette gjelder særlig ull og bomull. Maskinen etter oppfinnelsen er særlig innrettet til å behandle materialer på ethvert trinn før spinningen og den omfatter derfor midler til å holde materialene som løst, vattede, jevntykke plater eller lag mens de i denne form tilføres farge-, bleke- eller kjemika-lieoppløsninger eller liknende. Imidlertid er maskinen som nevnt like virkningsfull for farging, stiving, bleking eller kjemisk behandling på et hvilket som helst trinn etter spinningen, vevingen, strikkingen filtingen eller liknende. Mange stoffer

krever, hva enten de er vevet eller strik-

ket, på grunn av sin oppbygning, at de blir behandlet uten å utsettes for strekk. Slike stoffer kan uten vanskelighet behandles i maskinen etter oppfinnelsen.

Tidligere er det blitt foreslått forskjellige maskiner for farging eller annen behandling av løse fibre hvor de løse fibre transporteres gjennom en tank som inneholder behandlingsvæske mens fibrene holdes mellom endeløse belter. Disse tidligere kjente maskiner led imidlertid av en eller flere av de følgende ulemper. Enten medførte banen for de endeløse belter mellom hvilke fibrene transporteres gjennom behandlingsbadet en betydelig føring i vertikal retning, således at det oppsto stor sannsynlighet for. at fibrene ville gli mellom beltene og stue seg opp og muligens tilstoppe maskinen, eller i det til-felle at beltene mellom hvilke fibrene ble transportert gjennom behandlingsbadet hadde en mer horisontal bane, var det nød-vendig med en meget stor tank med det resultat at det behøvdes store mengder behandlingsvæske for å fylle tanken, således at hvis behandlingsvæsken inneholdt kostbare komponenter ble driftsomkostnin-gene nødvendigvis øket på grunn av de store mengder behandlingsmateriale som trengtes.

Ifølge foreliggende oppfinnelse elimi-neres de ovennevnte ulemper ved at de en-deløse belter, mellom hvilke fibrene transporteres gjennom behandlingsbadet, føres inn, henholdsvis ut av behandlingsbadet under en vinkel som ikke overskrider 45°, slik at fibrene under fremføringen ikke vil forskyve seg, men volumet av behandlingsvæske i karet kan, ifølge oppfinnelsen, likevel holdes lite ved at det i behandlingskaret er anbragt en dampkasse på en slik måte at kassen holdes et stykke over bunnen i behandlingskaret, slik at det mellom bunnen av dampkassen og behandlingskarets bunn dannes en kanal hvorigjennom beltene med fibrene som skal behandles føres. Dampkassen kan anordnes bevegelig slik at den kan løftes opp og senkes ned etter behov, og på denne måte kan man regulere volumet av behandlingsvæske idet volumet blir forholdsvis lite, og omrøringen meget effektiv, ved at dampkassen senkes så lavt mot bunnen som mulig, mens beltene og fibrene som holdes mellom disse, fremdeles har fri passasje mellom dampkassen og behandlingskarets bunn. Dampkassen tjener da også selvfølgelig til å opp-varme behandlingsvæsken til den ønskede temperatur, hvilket da også skjer hurtig og effektivt ved at berøringsflatene blir forholdsvis store og volumet blir tilsvarende mindre.

Andre formål med og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene. Fig. 1 er et perspektivisk sideoppriss av maskinen etter oppfinnelsen. Fig. 2 er et perspektivisk sideoppriss av maskinens kar- eller beholderparti. Fig. 3 er et perspektivisk sideoppriss av maskinens dampningsparti. Fig. 4 er et skjematisk vertikalt lengde-snitt gjennom maskinen. Fig. 5 er et riss som viser et bruddstykke av en hensiktsmessig utførelse av transportbåndet. Fig. 6 er et snitt av en alternativ anordning av båndene ved inngangen til fargekaret. Fig. 7 er et vertikalsnitt gjennom en alternativ utførelse. Fig. 8 er et vertikalsnitt gjennom nok en alternativ utførelse.

Maskinen omfatter en ramme 1 som hviler på søyler 2 og som bærer maskinens forskjellige seksjoner i driftsstilling i forhold til hverandre. De forskjellige seksjoner kan betegnes som en mateseksjon A, en beholderseksjon B, en ovnseksjon C og en leveringsseksjon D. Endeløse transportbånd 3 og 4 vevet av metalltråd løper gjennom maskinen over føringsvalser, hvilket tyde-ligst fremgår av fig. 4.

Mateseksjonen omfatter en valse 5 og en annen valse 6 mellom hvilke båndet 3 passerer for å danne et bevegelig bord som fibrer i hvilken som helst form kan plase-res på. Under valsen 6 er det anbragt en bevegelig valse 7 og en strekkvalse 8 og båndet 3 går rundt begge disse valser. Den bevegelige valse 7 utsettes for trykk fra en trykksylinder 9 som ved hjelp av sin stempelstang 11 forbundet med en kjede 12 trekker valsen 7 i retning av pilen i fig. 4, for å ta opp slakken av båndet 3 som derved alltid holdes under en regulerbar spenning ved å variere lufttrykket i trykksylindre-ne 9 og 17.

Over valsen 5 er det plasert en annen valse 14 som det annet bånd 4 passerer over. En bevegelig valse 15 og en strekkvalse 16 ligger ovenfor valsen 14 og tjener til å oppta en strekkbukt på båndet 4. Valsen 15 beveges ved hjelp av en trykksylinder 17, dennes stempelstang 18 og en kjede 19 som over et kjedehjul 21 går til lageret 22 for valsen 15. Som det fremgår av fig. 1 er disse strekkinnretninger anbragt på begge sider av mateseksjonen A.

Som det med tydelighet fremgår av fig. 4 danner båndets 3 parti ved inngangen til seksjon A et plant bord som det materiale som skal behandles kan anbringes på. Dette bord er særlig fordelaktig for anbringelse av rå fibre eller enhver annen form for fibre som bare skal spredes ut over et tilnærmet jevnt lag for hånden, eller ved hjelp av mekaniske mateinnret-ninger, eller også fibre som avleveres i form av plate fra kurver eller liknende be-holdere. Alternativt kan det materiale som skal behandles også være fibre direkte fra en balle. I den hensikt kan en standard balleriver av velkjent type være anbragt foran bordet slik at ballene kan slippes direkte ned i riveren og de løsnede fibre leveres fra denne og ned på båndets 3 bordparti. Alternativt kan matingen skje i form av vattplater som allerede før fargingen er preparert og lagret. På liknende måte kan strimler pakket i kurver avleveres på maskinens matebord og i så fall kan det selvsagt mates en betraktelig mengde, idet de tømte kurver etterhvert erstattes av fylte. Videre kan et tau eller en snor farges ved at det mates gjennom maskinen hvor det holdes nøyaktig i riktig stilling og igjen blir viklet opp ved maskinens utgangsende. Filtet, vevet eller strikket stoff kan på samme måte anbringes på maskinens matebord til hvilket det trekkes fra en på en bevegeiig bærer eller stativ montert rull.

Seksjon A utgjør således en mateinn-retning for fibre i hvilken som helst form samt også en strammeinnretning for transportbåndene.

Seksjon B er bygget opp rundt et fargekar 25 som kan være utført i ett med maskinen, men som for å lette rensingen helst er løs og hviler på rammen 1, De skrå ender 26 på karet dannet fortrinnsvis en vinkel mellom 20° til 45° med horisontalplanet. Denne vinkel bør svare til den vinkel med hvilken transportbåndene trer inn i karet 25 og denne vinkel gjør det mulig for transportbåndene med fibrene å vandre inn i fargebadet under hvilken som helst rimelig vinkel slik at vekten av fibrene ikke utøves i en retning parallell med båndene. Derved fordeles vekten av fibrene slik at trykket på båndene, og disses rue overflate utøver et grep på fibrene som er sterkere enn tyngdekreftene. Dette er gjort for å hindre at fibrene tøves og rynkes eller krølles når de trer inn i fargebadet.

Det skal bemerkes at det her dreier seg om vekslende krefter. Før fibrene dykkes ned i fargebadet har de en betraktelig vekt som søker å føre dem nedover og bringe dem til å gli på oversiden av det nedre bånd. Skråvinkelen må da være slik at friksjonen knyttet til kombinasjonen av strekk, trykk og ruhet i båndet blir større enn de tyngdekrefter som søker å få fibrene til å gli nedover det nedre bånd. Når fibrene dykkes ned blir kreftene reversert fordi fibrene såvel i seg selv som på grunn av den innesluttede luft har mindre egen-vekt enn fargebadet, og som følge herav vil fibrene ha en tendens til å gli oppover langs undersiden av det øvre bånd. Ved overflaten av fargebadet vil det således være tilstede motsatt virkende krefter som har en sterk tilbøyelighet til å tøve fibrene sammen og frembringe tversgående rynker i fiberla-gene.

Man har nu helt uventet funnet at disse krefter kan overvinnes ved den tre-dobbelte kombinasjon av: ru eller grovt vevede metalltrådbånd, kraftig strekk i båndet samt en skråning på båndet beliggende mellom en vinkel på 20° til 45° med horisontalplanet. Den nøyaktige vinkel av-henger delvis av fibrenes arg, delvis av fargebadets vekt og delvis av strekket i båndet. For ull og bomull er en vinkel på 45° ikke for steil, selv om en noe slakere vinkel i enkelte tilfeller er å foretrekke. For glat-tere fibre, f. eks. rayon stapelfibre, er det påkrevet å bruke en mindre vinkel som på sin side er avhengig av båndets ruhet og strekket i dette.

Den nøyaktige stilling av valsen 14 i forhold til valsen 5 beror i betraktelig grad på materialets egenskaper og fargebadets beskaffenhet. Og hertil kommer arten av den gjensidige virkning mellom materialet og fargebadet. Dvs. at med bomullsfibre og de enklere farger blir valsene 14 fortrinnsvis anbragt slik at båndet 4 får et meget godt anlegg mot fibrene på båndet 3 mot valsen 5, som vist i fig. 4. Denne anordning tillater maksimal driftshastighet på båndet, men er avhengig av en hurtig og lett fukting av fibrene i fargebadet. Hastig-heten av fuktingen kan økes ved at et fuk-temiddel er tilstede i fargebadet og herved oppnår man utmerkede resultater.

I enkelte tilfeller viser fargebadet imidlertid en utilstrekkelig fuktningshastig-het for bomullsfibre til å oppnå hel inn-trenging av fargeoppløsningen i og fullstendig gjennom fiberlaget, selv om det anvendes et fuktingsmiddel. Når dette inntreffer, kan valsen 14 løftes så båndet 4 som vist i fig. 6 ikke kommer i kontakt med fibrene på båndet 3 ved valsen 5 men danner en kanal. Ved denne anordning trer fibrene inn i fargebadet under lavt trykk så fargeoppløsningen kan strømme inn i fibermassen, hvilket i enkelte tilfeller er tilstrekkelig til at den helt kan gjennomtren-ge fibermassen. I andre tilfeller vil gjen-nomtrengningen ikke være fullstendig, men når de to bånd kommer til valsene 27 vil utøvelsen av et kraftig trykk på dette sted presse en del av fargeoppløsningen fra fibrenes overflatelag og inn i lagets kjerne og en del utover mot overflaten. Herved fåes en fullstendig gjennomtrengning under høyt væsketrykk gjennom hele laget av fibre uten å ta tilflukt til bruken av fuktingsmidler eller overflateaktive midler i fargeoppløsningen. Valsen 14 er derfor stillbar for å muliggjøre en regulering av størrelsen på det væsketrykk som frem-bringes ved pressingen etter hvert som båndene nærmer seg hverandre mens de beveger seg henimot valsen 27.

Det skal bemerkes at ved begynnelsen av fibrenes bevegelse nedover skråningen fra valsen 5 til valsen 27, så holdes de til å begynne med ikke fast av trykk mellom de to metalltrådbånd. Hellingsvinkelen av båndet 3 sammen med båndets ruhet er imidlertid tilstrekkelig til å hindre en rela-tivbevegelse på den lille strekning før det øvre bånd 4 får tak.

Båndene med det mellomliggende fi-berlag føres under valsen 27 og presses fortrinnsvis tett mot bunnen på fargekaret 26, fortrinnsvis tett ved toppen av vinkelen mellom karets bunn og endeparti. En annen valse 28 er beliggende ved karets 25 annet endeparti og båndene med mellomliggende fibre føres også under denne valse. Det skal bemerkes at valsene 27 og 28 ligger neddykket i fargeoppløsningen og de hviler i lagre på motsatte sider av karet 25.

Som vist har endepartiene på karet en skråning som følges av båndene med mellomliggende fibre. Det er imidlertid ik-ke om å gjøre at karets ender har denne i skråning, men bare at valsene 5, 14 og 27 I har en sådan beliggenhet at båndene med mellomliggende fibre kan føres inn i karet under en bestemt vinkel. Men skråningen av karets endepartier er fordelaktig fordi det herved spares på mengden av den far-geoppløsning som er nødvendig for å fylle karet.

Det nedre bånd 3 føres tilbake til valsen 8 og føres over valser 29 som er beliggende under karet 25. Det øvre bånd 4 føres tilbake til valsen 16 i en bane over karet 25 og understøttes som vist av valsene 31: Fargeoppløsningen tilføres karet 25 fra den i fig. 4 viste blandebeholder 30 gjennom en innløpsledning 32, fig. 2. Videre er der anordnet en overløpsledning 33 fra toppen av fargekaret samt en tømme-ledning 34 med en ventil 35 og fittings 36.

Valsene 27 og 28 er, som vist i fig. 2, anbragt på undersiden av en bevegelig dampkasse 37 som her er vist i løftet stilling som tillater at beltene 3 og 4 lett kan føres gjennom karet 25. Derpå senkes kassen 37 ned i karet 25 på toppen av båndene 3 og 4 etter at disse er riktig anbragt. Denne konstruksjon tillater også en lett-vint rensing av karet 25. Skinnene 38 og 39 med løpekattene 41 tjener til å løfte kassen 37 og føre den til siden ut av veien.

Kassen 37 med valsene 27 og 28 er ut-ført som et lukket kammer som fargeopp-løsningen ikke trenger inn i. Den mengde fargeoppløsnirig som er nødvendig for drif-ten blir herved innskrenket til den lille mengde som kreves til å fylle kanalen som båndene med materialet passerer gjennom. Denne mengde kan lett gjøre betraktelig mindre enn 375 liter for en hvilken som helst størrelse av maskinen, hvorved man for en påtagelig sparing av fargeoppløs-ning. En fleksibel ledning 33a er forbundet med dampledningen 33 og forbindes med kassen 37 når denne er i driftsstilling, slik at det skaffes tilstrekkelig varme til å vedlikeholde fargebadets temperatur som i alminnelighet ligger noe under kokepunktet ved atmosfæretrykk. Det kan være anordnet en ikke vist kondensatavtapping avhengig av om kassen fylles med friskdamp eller med vann med en temperatur i nær-heten av kokepunktet. I ethvert fall er det anordnet en tømmeledning som føres fra toppen og henimot bunnen i karet, og som med en annen fleksibel ledning er forbundet med en kondensatpotte for bortledning av kondensat.

Karet 25 er også fortrinnsvis forsynt med en damptrøye og en termostatregula-tor 25a kan være tilkoplet et ikke vist varmeømfindtlig organ som ligger i karet i kontakt med fargebadet. Regulatoren 25a styrer en dampventil 25b som slipper damp til trøyen og rammen alt ettersom det er påkrevet for å vedlikeholde fargebadets temperatur.

Det er også anordnet en væskestands-regulator som kan være innbefattet i tem-peraturregulatoren men den kan også være et selvstendig organ som regulerer farge-oppløsningens hastighet til fargekaret i samsvar med væskestanden i karet.

Det skal bemerkes at denne konstruksjon skaffer et fargekar og midler for til-og bortførsel av fargeoppløsning for karet. Der er også anordnet føringsvalser med bæ-reramme som holder de vevede metalltrådbånd neddykket i fargebadet og som fører disse bånd inn i og ut av fargebadet under passende vinkler og valserammen kan lett fjernes fra karet.

Ved karets 25 uttaksende er anbragt vrivalser 42 og 43 som båndene 3 og 4 med mellomliggende materiale passerer mellom. Under disse vrivalser er det anordnet et trau 44 som har et utløp som fører den utpressede fargeoppløsning tilbake til fargekaret. Trauet 44 kan tømmes direkte ut i karet, men erfaring har vist at man oppnår bedre resultater hvis returoppløsningen avleveres ved karets inntaksende sammen med tilførselen av frisk fargeoppløsning.

Det trykk som utøves mellom valsene 42 og 43 kan reguleres i samsvar med be-skaffenheten av det materiale som behandles. Bestemmende er at det må bli tilstrekkelig fargeoppløsning tilbake i materialet til å gi den forønskede fargestyrke, men ikke noe overskytende. Herav følger at trykket på valsene 42 og 43 må kunne en-dres i samsvar med den type av materiale som behandles. Det er klart at den farge-oppløsning som presses ut på dette sted sparer kostbart materiale, hvorfor det bare skal være nok tilbake til å gjøre fargingen fullstendig. Det skal bemerkes at når fibrene forlater fargebadet fører de med seg det mangfoldige av sin egen vekt av opp-løsningen, hvis vekt derfor kan variere fra flere hundre til flere tusen prosent av fibervekten. Vanligvis er det ønskelig å redusere denne mengde til sådan verdi at vekten av den medførte oppløsning ikke overstiger vekten av det materiale som behandles. Hvis vekten av oppløsningen er at-skillige ganger større, så beror dette — som foran nevnt — på behandlingsmåten. Det virkelige trykk på valsene varierer derfor i samsvar med mange forskjellige fak-torer og en tilleggsfaktor er materiallagets tykkelse. Trykkets størrelse begrenses selvsagt av båndenes styrke og trykket må holdes så lavt at båndene ikke skades. På 1220 mm valser kan trykket variere fra ca. 25 kg eller litt under opp til flere hundre kg for valsens totale lengde.

Fra fargebadseksjonen B passerer fibrene til ovnsseksjonen C. Denne omfatter for det første en ovn 45 utstyrt med dører 46 som stenges ved hjelp av lås 47 og som går på hengsler 48. Såvel dørene som ovns-veggene er forsynt med isolasjonsmateriale for å redusere varmetapet. I ovnens indre er det anbragt dampslanger 49 for direkte damp og dampvarmeplater for å heve tem-peraturen. De vevede metalltrådbånd 3 og 4 passerer fra vrivalsene 42 og 43 til ovnen

45 gjennom inngangen 51 som har en sliss, se fig. 3, som båndene med fibrene trer inn gjennom. Like innenfor inngangen til ovnen 45 er det anbragt en valse 52 for å bære, vekten av båndene med fibrene. Derpå passerer båndene gjennom ovnen 45 mellom

den øvre og nedre varmeslange 49 til en ut-gangsvalse 53, fig. 4. Fra denne går båndene med fibrene mellom et annet sett vri- eller pressevalser 55 og 56. Disse påføres trykk ved hjelp av trykksylindre 57 som virker på hver ende av den øvre valse 55. Båndene går oppover resp. nedover rundt sine res-pektive valser 55 og 56 til hjelpevalser. Under dette trekkes båndene bort fra fibrene som følger en bane som i fig. 4 er antydet med stiplede linjer og denne bane går til et annet valsepar 58 og 59, og derfra videre til et transportbånd 61 som løper rundt valser 2.

I forbindelse med hver av valsene 58 og 59 er det anordnet rense- eller børste-valser 60 for å sikre at fibrene føres til transportbåndet 61 av hvilket de bringes opp til den ytre av valsene 62 og derfra videre til et annet valsepar 63 som også påføres trykk ved hjelp av en trykksylinder 64. Her er det også anordnet børstevalser

65 for valsene 63.

Fra valsene 63 avtas materialet og kan håndteres i hvilken som helst forønsket form eller fasong. Hvis det er rå fibrer som mates til maskinen på båndets 3 bordparti så fjernes de fra valsene 63 i en svakt filtet tilstand som er tilstrekkelig til at de kan foldes sammen i en kurv eller vikles opp på en rull. Hvis det er vevet eller strikket stoff som behandles, så leveres dette i samme tilstand fra valsene 63, og kan vikles opp på passende spoler eller ruller. Ved behandling av tau eller snor vil disse opp-tre som parallelle tråder ved valsen 63, og kan vikles opp på passende spoler.

Det er ikke påkrevet at det øvre bånd 4 føres gjennom ovnen 45. Det kan være

helt tilstrekkelig å fjerne dette bånd fra fibrene ved valsen 42 og føre det, som vist med den stiplede linje, oppover og rundt en valse 31a. Denne anordning er fullt tilstrekkelig ved de fleste sorter fibrer og besparelsen ved å bruke et kortere bånd er ganske betraktelig.

Så å si hvilket som helst gjennomtren-gelig bånd kan benyttes og heri er innbefattet flatvevet metallduk i form av silduk, silwire eller lignende. Men man har funnet at en spesiell båndtype har verdifulle for-deler. Dette bånd består — som vist i fig.

5 — av et flertall tversliggende skruevik-lede metalltråder som innbyrdes er ledd-forbundet eller sammenhengslet ved hjelp av tversgående, rette tråder som går gjennom de i hverandre gripende skrueviklin-ger. Det mest fordelaktige er å utføre trå-dene i båndet av et materiale med stor motstand mot korrosjon. Kromnikkel er fullt tilfredsstillende og det samme er også

bronse for enkelte formål. Men i alminnelighet foretrekkes rustfritt stål på grunn av sin større styrke og store korrosjons-fasthet. Det er selvsagt fordelaktig å sveise sammen endene på de forskjellige tråder slik at de rette låsetråder holdes fast mot tverrbevegelse, da disse tråder ellers har tendens til å arbeide seg ut av stilling hvorved båndet vil falle fra hverandre og maskinen stoppe. Denne båndkonstruksjon har også den store fordel at enkelte partier av det kan skiftes ut uten at det er påkrevet å bytte ut hele båndet.

Når maskinen etter oppfinnelsen skal settes i drift må først de vevede metalltrådbånd anbringes på plass og skjøtes sammen. Båndene kan ha hvilken som helst forønsket bredde, fra 300 mm eller mindre og opptil den maksimale bredde som er nødvendig for behandling av de spesielle fibre, og som kan være 2500 til 3000 mm eller endog mere. Når båndene er på plass tappes en passende fargeoppløsning ned i fargekaret 25 og rammen eller kassen 37 med valsene 27 og 28 senkes ned i karet 25 og ned på det øvre bånd 4. Vekten av rammen og valsene er i alminnelighet tilstrekkelig til å holde båndet på plass, men hvis det er nødvendig kan det på en eller annen måte festes i nedsenket stilling. Derpå strekkes båndet ved hjelp av de i fig. 1 og 2 viste innretninger. Under dette er damp ført inn i varmeslangene for å bringe fargebadet og ovnen 45 opp på den forønskede temperatur. Når så er skjedd settes den ikke viste drivmotor igang og båndene be-gynner å vandre. Når båndene beveger seg avleveres materialene på båndets 3 bordparti, som vist i fig. 1 og 4. Den foretrukne måte å mate fibre på er i form av en vatt-plate (bat) som kan gjøres istand direkte fra materialballen, f. eks. av ull eller bomull eller andre fibre, eller den kan tas fra et mellomliggende behandlingstrinn for materialet.

Bevegelsen av båndene 3 og 4 trekker materialet inn mellom dem og utsetter det for et betraktelig trykk, der som foran nevnt er tilstrekkelig til å hindre at materialet beveger seg eller glir mellom båndene. Materialene føres frem- og nedover under en passende vinkel ned i fargebadet i karet 25, som de i ro og mak føres gjennom med en hastighet som er tilstrekkelig til at fargen fra oppløsningen absorberes ordentlig. På det riktige tidspunkt føres båndene med materialet ut av karet, også under en passende vinkel, og får i et kort tidsrom anledning til å renne av. Derpå føres båndene med materialet gjennom vrivalser som presser ut den hovedsakelige del av fargeoppløsningen. Herfra går båndene med materialet inn i ovnen som oppvarmes ved hjelp av damp med et betraktelig trykk som kan ligge mellom 0,35 og 10,5 kg/cm<2>.

Fargeoppløsningen tilberedes i en beholder som inneholder betraktelig mere enn det som er nødvendig til å fylle kanalen i fargekaret 25. Fargeoppløsningen tilfø-res, fortrinnsvis ved hjelp av tyngdekraf-ten, gjennom en ledning til karet 25 hvor den oppvarmes av dampen i damptrøyen og kassen 27. Den overskytende fargeoppløs-ning som blir presset ut av fibrene ved hjelp av valsene 42 og 43, samles opp og føres tilbake til karets inntaksende, samtidig som det tilføres litt frisk fargeoppløsning under kontroll av en automatisk innretning for regulering av væskestanden, slik at kanalen i karet 25 holdes full mens overstrømming forhindres. Hvis det er meget materiale som skal farges og som gjør det påkrevet å til-berede en større mengde fargeoppløsning i blandebeholderen enn vanlig, så kan det anordnes en ekstra blandebeholder i hvilken fargeoppløsningen blandes i riktig forhold og føres til den første blande- og lager-beholder. På denne måte fåes en konstant tilførsel av frisk fargeoppløsning av passende styrke for fargingen uten at en større mengde fargestoff behøver å prepareres på forhånd. Og det er ingen vanskelighet å beregne den nødvendige mengde fargeopp-løsning, slik at praktisk talt all oppløsning er brukt opp når arbeidsgangen er ferdig. Ved denne fremgangsmåte er det bare nød-vendig å kassere den forholdsvis lille mengde fargeoppløsning som er påkrevet for å fylle kanalen i fargekaret, og selv denne lille mengde tynnes hurtig ut til en konsentrasjon som bare er en tredjedel av den opprinnelige konsentrasjon. Fremgangsmå-ten utnytter således ytterst økonomisk de kostbare fargestoffer eller andre kjemika-lier.

I ovnen 45 hersker det atmosfæretrykk, og selv om varmeslangene inneholder damp av et forholdsvis høyt trykk, så vil dennes temperatur i alminnelighet ikke skaffe tilstrekkelig varme til å fordampe all fuktigheten i fibrene, men den bringer tempera-turen tett opp til vannets kokepunkt, og vil følgelig hurtig fullføre fargningen og bringe fargen til å binde seg. Imidlertid fordampes vanligvis en del av fuktigheten og dampen ledes gjennom ekshaustrøret 66 bort fra maskinen. Ovnens lengde er slik at fibrene bakes tilstrekkelig og fargen av-setter seg. Båndene med fibrene går derpå ut av ovnen mellom pressvalsene 55 og 56, hvor ytterligere trykk påføres og båndene og fibrene avkjøles. Fibrene føres derpå alene og i lett filtet tilstand gjennom et annet valsepar til et transportbånd og videre gjennom et tredje valsepar til en opp-samler i form av et rulle- eller spolestativ, en kurv eller en lignende beholder.

Det skal bemerkes at et av hovedtrek-kene ved oppfinnelsen er anvendelsen av rue eller grove, gjennomtrengelige transportbånd som utøver et betraktelig trykk på de mellomliggende fibre, samt dessuten innføring i og bortføring fra fargebadet under passende vinkler for å forminske virk-ningen av slike krefter som søker å sam-mentøve eller rynke materialet.

I den form beskrevne utførelse er det nedre bånd vist ført frem fra mateseksjonen A til avtakerseksjonen D med det på-liggende materiale — av hvilken form dette nå enn måtte være — holdt på plass på dette bånd, samtidig som det øvre bånd sammen med det nedre føres frem enten i maskinens hele lengde eller det skilles fra det nedre bånd før materialet trer inn i dampingsovnen. I mange tilfeller er disse to anordninger meget fordelaktige. Men fordi det nedre bånd føres tilbake under selve anordningen, dvs. i friluft, hvorved det avkjøles, mister det sin latente varme oppmagasinert under bevegelsen gjennom karet og ovnen, hvorfor det må oppvarmes på nytt når det er ført inn i karet. På liknende måte blir også det øvre bånd som føres tilbake på anordningens overside, ut-satt for avkjøling og krever også ny opp-varmning i fargebadet. Hertil kommer at en viss mengde fargeoppløsning nødvendig-vis føres ut av fargebadet ved overflate-spenning på metalltrådbåndet og overfø-ringen av oppløsningen fra uttaket til inn-taket gjennom fri luft på en opprinnelig varm metalltråd har en tendens til å be-virke en fordampning av vannet i oppløs-ningen, slik at det på båndet etterlates flak av tørket fargestoff som føres tilbake til fargebadet. Ved mange farger oppløses disse tørre fargepartikler lett og hurtig og forårsaker ingen vanskelighet og der hvor oppløsningsbadet har en forholdsvis lav temperatur, blir varmetapet ubetydelig. Den fordel som oppnås ved å føre fibrene beliggende mellom båndene gjennom hele anlegget til de siste børstevalser, oppveier langt mere det lille varmetap og innføring av tørket fargestoff i fargebadet. Men under andre forhold — særlig når det brukes et meget varmt f argebad og/eller ett i hvilket de tørre fargepartikler oppløses med vanskelighet — er det høyst påkrevet å unngå varmetapet og dannelsen av disse tørre fargestoffpartikler. Dette kan lett oppnås på den måte som fremgår av fig.

7 og 8.

Man har temmelig uventet funnet at det ikke støter på noen vanskelighet å børste fibrene bort fra metalltrådbåndene like etter oppdukkingen fra fargebadet og fibrene kan lett føres over på et annet transportbånd som fører dem gjennom ovnen og til den endelige bør ste valse.

I utførelsen etter fig. 7 og 8 er det anordnet et forholdsvis kort bånd 103 som går over valser 104 i en mateseksjon på lignende måte som foran beskrevet. På dette sted anbringes fibrene på båndet 103 og fø-res over en matevalse ned i karet, samtidig som et annet bånd 105 som bæres av valser 106, på samme måte som foran nevnt, legger seg ovenpå båndet 103 under et betraktelig trykk hvorpå båndene med de mellomliggende fibre under en passende vinkel føres ned i fargebadet. En valsebæ-rende ramme 107 er forbundet med en dampkasse 108 og båndene med de mellomliggende fibre føres under en valse 109 som bæres av rammen 107, og langs karets bunn til en annen valse 111 som på lignende måte bæres av en ramme 112 festet til kassen 108. Derpå føres båndene med fibre oppover under en passende vinkel til et valsepar 113 som kan tjene som vrivalser for å fjerne i det minste en del av farge-oppløsningen, eller også bare som førings-valser. Fra den nedre valse 113 føres båndet 103 over en valse 114 beliggende under valsene 113 og nedover til en annen valse 115 montert på rammen 112 under valsen 111. Derfra føres båndet videre langs karets bunn og over en på rammen 107 montert valse 116 hvorfra det under en passende vinkel føres tilbake til valsene 104. På denne måte holdes det nedre bånd ute av fargebadet bare lenge nok til at fibrene kan fjernes og siden til at nye fibre kan mates på båndet ved valsene 104. Herved begrenses den tid båndet utsettes for luften til et så kort intervall at det ikke inntreffer noen påtagelig kjøling med derav følgende brysom tørkning av fargeoppløsningen. På samme måte føres det øvre bånd 105 tilbake fra valsen 113 til valsen 117, som også er montert på rammen 112, og derfra videre langs undersiden av kassen 108 til en valse 118 og derfra oppover under en passende slak vinkel til valsene 106 på mateseksjonen. På denne måte holdes begge bånd varme og de foran nevnte ulemper med fargestoffet og avkjølingen unngås.

Ved denne utførelse skal børste- eller rensevalsene 119 fullstendig fjerne fibrene fra begge bånd 103 og 105, men i regelen vil det ikke oppstå noen alvorlige vanskelig-heter selv om små partier med fibrer føres tilbake gjennom karet og fargebadet. Fra børstevalsene 119 føres fibrene på vanlig måte — f. eks. ved hjelp av støtstenger 121 — til et annet valsepar 122 som fortrinnsvis er pressvalser eller vrivalser. Det skal bemerkes at den viste og beskrevne type av metalltrådbånd ikke tillater en in-tens utpressing, og de begrenser derfor det trykk som kan utøves på fibrene og dermed også reduksjonen av vanninnholdet. Deri-mot kan valsene 122 som ikke er belemret med metalltrådbånd, utøve en mere virkningsfull vriing som reduserer vanninnholdet til det som er mest passende i dampingsovnen. Den nedre av valsene 122 blir fortrinnsvis forsynt med en børstevalse 123 som overfører fibrene til et annet transportbånd 124 som rundt en valse 125 går inn i ovnen 126 som oppvarmes ved hjelp av dampslanger 127 eller dampvarmeplater som foran beskrevet. Etter at båndet 124 har passert gjennom ovnen 126 føres det over en annen valse 128 hvor fibrene fjernes ved hjelp av en børstevalse 1-29, hvorpå båndet over valsene 130 og 131 føres tilbake gjennom ovnen til valsen 125. Ved denne utførelse hindres det også at båndet kjøles av for meget og at det samler opp tørrede fargepartikler.

Ved den foran omhandlede utførelse brukes det bare ett transportbånd gjennom ovnen men da enkelte fibre har tilbøyelig-het til å bli luftige og krølle seg, kan det brukes et annet bånd til å holde dem på plass på det første. I så fall er det anordnet to valser 125 resp. 128 og et sett førings-valser over det øvre bånds returparti.

På samme måte som foran nevnt kan farge- eller kjemiske oppløsninger som ved hjelp av valsene 122 presses ut av fibrene samles opp i et trau, føres tilbake til en brønn, og derfra ved hjelp av en pumpe til fargekaret, eller det kan anordnes en panne 132 som tar opp den utpressede opp-løsning og fører den tilbake til fargekaret.

Denne alternative utførelse og mulig-heten av til enhver tid å kunne dele av båndet, enten for å sette til eller for å fjerne ekstralengder, tillater at den viste og beskrevne første utførelse kan forandres til denne alternative utførelse ved bare å anordne tre sett med valser i fargekaret samt børstevalser ved utgangsvalsene fra karet.

Det skal bemerkes at selv om maski-nene i første rekke tilsikter å behandle løse fibre, så er den like effektiv for fibre i en hvilken som helst form, det være seg planter eller bånd, spunnet tråd eller tau, eller strikket, vevet eller filtet stoff eller tekstil. Dette gjør maskinen ytterst smi-dig, og anvendelig for mange slags bruk.

Maskinen etter oppfinnelsen skaffer således på hverandre liggende transportbånd med materiale som holdes på plass mellom dem av strekket i båndene og disses ruhet eller grovhet, i kombinasjon med passende slake vinkler under inn- resp. utføringen fra fargebadet for å unngå sammentøving og/eller rynking av materialet, og for å oppnå en ytterst ensartet, jevn og fullstendig farging av materialer i hvilken som helst form.

Claims (1)

1. Fiberbehandlingsmaskin omfattende en ramme og et antall transportvalser som holdes av denne, idet visse av disse valser er anbrakt i sammenstøtende par, samt et par endeløse gjennomtrengelige metalltråd - belter som kan holdes på og beveges av de nevnte valser, idet begge belter samtidig passerer mellom visse av de parvis an-brakte valser og hvor en første del av valsene og et av beltene danner et bord for mottagelse av fibre på beltet, hvoretter fibrene dekkes av det annet belte og gripes og transporteres mellom beltene, karakterisert ved at maskinen omfatter en forlen-get, grunn tank (25) egnet til å inneholde fiberbehandlingsvæske; og hvori det på i og for seg kjent måte er anordnet en ramme og valser (27, 28) som er egnet til å neddyppe beltet (3, 4) og de mellomliggende fibre i en behandlingsvæske i tanken (25), idet rammevalsene og de førstnevnte valser (42, 43, 5, 14) er anbrakt således at de transporterer beltene inn i og ut av tanken i en vinkel som ikke vesentlig overskrider 45° i forhold til horisontalen, samt at en dampkasse (37) som passer inn i tanken over beltene er neddyppet i denne slik at det skaffes en trang væskekanal i tanken mellom dampkassens bunn og tankens bunn, gjennom hvilken kanal beltene og de mellomliggende fibre passerer.