NO159499B - Forankringsmutter-fastgjoeringsinnretning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en forankringsmutter-fastgjøringsinnret-ning som angitt i krav l's innledning, dvs. en innretning av den type som innbefatter en hylseformet del og en mutterdel som er konisk utvendig, slik at når den hylseformede del er ført inn i et egnet hull i et emne og mutterdelen er presset inn i hylsedelen vil konisiteten til mutterdelen bevirke en radiell ekspandering av hylsedelen til samvirke med hullveggen og også bevirke et samvirke mellom mutterdelen og hylsedelen, hvorved det tilveiebringes en forankringsmutter i emnet.

Mutteren kan presses inn i hylsen ved å utøve motsatt rettede aksialkrefter på henholdsvis den brede enden til den koniske mutter og den fra mutteren vendte ende av hylsen. Når man har adgang til begge ender kan slik kraftpåvirkning eksempelvis skje i en presse eller skruetvinge.

Fortrinnsvis er fastgjøringsinnretningen imidlertid beregnet

til blindmontering, dvs. at man bare har adgang til en side av emnet. Slik blindmontering gjennomføres vanligvis ved at man skrur en skruespindel inn i mutteren, avstøtter den nevnte hylseende aksialt og utøver.en aksialkraft på mutteren slik at mutteren trekkes inn i hylsen helt til mutteren er tilstrekkelig festnet i hylsen og hylsen er tilstrekkelig festnet i emnehullet. Dette kan skje enten ved at man dreier skruespindelen uten aksialbevegelse, slik at altså mutteren tvinges til å bevege seg i spindelens akseretning, eller ved at skruespindelen gis en aksialbevegelse, fortrinnsvis uten rotasjon. Etter endt fastsetting skrus skruespindelen løs fra mutteren.

Fordelaktig vil fastgjøringsinnretningen under og etter monteringen utøve en kompresjonskraft på emnet. Dette gir en god positiv fastholding av innretningen i emnet og mulig-

gjør dessuten bruk av fastgjøringsinnretningen i et emne som eksempelvis består av to eller flere sammenlagte plateelementer som derved holdes sammen, fordi kompresjonskraften virker på emnets to yttersider og klemmer komponentene sammen. I tillegg

oppnår man naturligvis også å plassere en forankringsmutter i emnet.

Vanligvis vil fastgjøringsinnretningen før bruk foreligge som en enhetlig del, idet mutteren er forbundet med hylsen ved hjelp av en bruddel som bryter ved den begynnende kraft-utøvelse.

Slike forankringsmutter-fastgjøringsinnretninger er velkjente og foreligger i mange ulike utførelser.

Brukeren av slike f astg jør.ingsinnretninger krever naturligvis at den monterte innretning skal være pålitelig og vil kunne motstå i det minste en viss minimumskraft som virker til å skyve innretningen ut av emnet, eller trekke den ut av emnet. Samtidig ønsker brukerne så få dimensjonsvarianter eller utførelsesvarianter av fastgjøringsinnretningene som mulig. Det vil si at en fastgjøringsinnretnings-dimensjon skal kunne benyttes for pålitelig montering i emner innenfor et så stort tykkelsesområde (gripeområde) som mulig.

For å bedre motstanden mot uttrekking og utskyving er det ønskelig at mutteren skal gå helt inn i hylsen, slik at mutterens fremre ende befinner seg ved den nevnte til å begynne med lengst fra mutteren plasserte hylseende, og kan ekspandere radielt der. Man har imidlertid i forbindelse med eksisterende fastgjøringsinnretninger funnet at dersom mutteren skal kunne gå helt inn i hylsen innenfor et vesentlig gripeområde, så må diameteren til det emnehull som fastgjøringsinnretningen skal monteres i, velges i samsvar med den aktuelle emnetykkelse i hvert tilfelle.

Er således emnetykkelsen (grepet) stor, så må hulldimensjonen velges tilsvarende stor (hvis ikke vil mutteren ikke gå helt inn i hylsen), og dersom grepet eller emnetykkelsen er liten så må hulldimesjonen velges tilsvarende mindre (hvis ikke vil fastgjøringsinnretningen ikke bli sittende i emnet). Dette er en praktisk ulempe. Det vil være en fordel for brukerne dersom de.kan benytte emnehull med samme diameter uavhengig av emnetykkelsen innenfor et så stort gripeområde som mulig, med mulighet for optimal montering av fastgjøringsinnretninger med lik dimensjon.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor en forankringsmutter-fastgjøringsinnretning av den type som innbefatter en hylseformet del og en mutterdel som er konisk utvendig, slik at når hylsedelen er ført inn i et egnet hull i et emne og mutterdelen er presset inn i hylsedelen, vil konisiteten til mutterdelen bevirke både en radiell ekspandering av hylsedelen til samvirke med veggen i emnehullet og også bevirke en fastsetting av mutterdelen i hylsedelen, hvorved det tilveiebringes en forankringsmutter i emnet, kjennetegnet ved at mutterdelen utvendig innbefatter et første, relativt langt avsnitt med relativt svak konisitet og et andre relativt kort avsnitt med relativt kraftigere konisitet, lengre vekk fra hylsedelen enn det første avsnitt og ragende radielt utenfor det første avsnitt, og at den enden av hylsedelen som vender fra mutterdelen er utvidet radielt, såvel innvendig som utvendig, slik at når hylsedelen er ført inn i et egnet hull i et emne helt til den utvendige, radielle utvidelse får kontakt med emnet rundt én ende av hullet og hylsedelen rager ut fra den andre enden av hullet, og mutterdelen presses inn i hylsedelen helt til mutterdelens fremre ende når frem til hylsedelens nevnte, innvendig radielle utvidelse, for lokal radiell ekspansjon der, vil det første utvendige, koniske avsnitt på mutterdelen ha ekspandert den delen av hylsedelen som befinner seg inne i emnehullet og bragt hylsedelen til samvirke med emnet, mens det andre utvendige koniske avsnitt på mutterdelen har entret hylsedelens utragende del og har ekspandert denne ytterligere for derved å øke kontakten mellom hylsedelen og emnet rundt den nevnte andre hullende.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av de uselv-stendige krav.

Fra DOS 27 18 147, NO-PS 60265 og SE-PS 58019 er det kjent fastgjøringsinnretninger, men av en annen type, liemlig sådanne som skal forankres dypt inne i et hull i et relativt mykt materiale, såsom betong. Det dreier seg her ved disse kjente ut-førelser om anvendelser i blindhull, dvs. at hullets innerende er lukket. Fastgjøringsinnretningens bakre ende kan således ikke rage ut fra hullets bakre ende. Disse kjente innretninger har et konisk avsnitt, men dette avsnitts eneste funksjon er å bevirke en radiell ekspandering for oppnåelse av god kontakt med hullveggen. Det dreier seg altså ikke om en fastgjøringsinn-retning som kan settes fast på en skikkelig og ordentlig måte i et relativt tynt banemateriale.

Fra GB-PS 1.158.907 er det kjent en fastgjøringsinnretning av den type som foreliggende oppfinnelse vedrører, men den derfra kjente innretning har en mutterdel der et konisk parti er utført med en konstant konisitet, uavhengig av tilstedeværelsen av spor.

På tegningene viser:

Fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom en forankringsmutter-fastgjøringsinnretning innsatt i et emne, med til-hørende spindel og mothold for montering av fast-gjør ingsinnretningen,

fig. 2 og 3 viser snitt etter linjene II-II og III-III i

fig. 1,

fig. 4 viser et perspektivutsnitt av en del av motholderen

i fig. 1,

fig. 5, 6 og 7 viser snitt som i fig. 1, og viser fastgjørings-innretningen i suksessive monteringstrinn,

fig. 8 svarer til fig. 7 og viser en indentisk fastgjørings-innretning ferdig montert i et emne med vesentlig

større tykkelse,

fig. 9 svarer til fig. 1 og viser en fastgjøringsinnretning med en modifisert fastgjøringsinnretning, med tilhørende

modifisert motholder,

fig.10 viser et snitt gjennom en modifisert forankringsmutter-fastgjøringsinnretning av den type som vist i fig.l,

fig. 11 viser et utsnitt av en fastgjøringsinnretning av den

type som er vist i fig. 10, under et monteringstrinn, fig. 12 viser et perspektivutsnitt av et monteringsverktøy

(motholder), og

fig. 13 viser et snitt gjennom en ferdig montert modifisert

forankringsmutter, med tilhørende monteringsverktøy.

Forankringsmutter-fastgjøringsinnretningen i fig. 1, 2 og 3

er en enhetlig metalldel og består av en hylseformet del 11 som er utformet i ett med en utvendig konisk utformet mutterdel 12. Hylsedelens frie ende, dvs. den ende som vender fra mutterdelen, er radielt utvidet både utvendig og innvendig, derved at enden er skrådd utover med en vinkel på 45°, slik at det dannes et hode 10 med en ytre konisk hodeflate 13 og en tilsvarende innvendig konisk hodeflate 14. Innerveggen 15 og ytterveggen 16 i hylsedelen 11 har konstant diameter over lengden, slik at veggen 17 har jevn tykkelse over lengden. Hodeenden 10 har i hovedsaken en tykkelse svarende til veggtykkelsen. Innerveggen 15 i hylsedelen begrenser en gjennom-gående boring 22.

Hylsedelen 11 går over i mutterdelen 12. Mutterdelen er konisk på yttersiden, i hovedsaken over hele sin lengde. Den koniske ytterside strekker seg helt frem til overgangen til hylsedelen 11. Her ved den minste kjeglediameterén 18 er ytterdiameteren omtrent lik innerdiameteren i hylsedelen 11. Mutterdelen 12 er forsynt med innvendige gjenger 19. Gjengene går helt gjennom mutteren. Ved mutterens smale ende er gjengen forsynt med en innføringsskråning 21, med en vinkel på 45°. Denne innføringsskråningen danner en overgang mellom boringen 22 og gjengepartiet 19. Utvendig er husdelen 11 avtrappet slik at det dannes en skulder 23 mot mutterens smaleste ende 18. Veggtykkelsen i mutterdelen er større enn veggtykkelsen i hylsedelen.

Mutteren 12 har utvendig to koniske avsnitt, nemlig et første relativt langt avsnitt 24 med relativ liten konisitet, hvilket avsnitt strekker seg fra den smale enden 18 og til et sted 25 over en strekning som utgjør omtrent 2/3 av mutterlengden, og et andre, relativt kort avsnitt 26 med relativt større konisitet, hvilket andre avsnitt strekker seg radielt sett utenfor den brede enden 25 til det første koniske avsnitt og aksialt sett strekker seg over omtrent 1/6 av mutterlengden. Deretter følger som vist en kortere mutterlengde 28 hvor mutteren har konstant ytterdiameter. Til slutt følger så et avfaset parti 29, med en avfasing på 45°. Dette avfasede parti går over i mutterens plane endeflate 31. Mutterens endeflate 31 har en ytterdiameter som omtrent er lik diameteren til den bredeste enden 25 til avsnittet 24, og endeflaten 31 går som vist over i gjengehullet 19. Ytterdiameteren til det rette avsnitt 28

er i hovedsaken lik diameteren til hylsedelen 11 ytterflate 16.

Et eksempel på en innretning for montering av fastgjørings-innretningen er vist i fig. 1 og 4. Innretningen innbefatter et manuelt kraftverktøy med en skruespindel 41 som rager ut gjennom den sentrale åpning 42 i et ringformet mothold 43. Verktøyet innbefatter ikke viste midler for rotasjon av skruespindelen, i den ene eller andre retning, i forhold til motholderen. Det kan eksempelvis dreie seg om en luftmotor som driver spindelen over en dreiemomentbegrensnings-kopling. Slike monteringsverktøy er velkjente for bruk ved montering

av forankringsmutter-fastgjøringsinnretninger og skal her derfor bare beskrives i den utstrekning det er nødvendig for forståelse av foreliggende oppfinnelse.

Motholderen innbefatter en radielt sett ytre del 44 beregnet

for anlegg mot den utvidede ende eller hodet 10 på hylsedelen 11, og en radielt sett indre del 45 beregnet for anlegg mot den fremre enden til mutterdelen 12 når denne er trukket helt inn i hylsedelen. Den radielt sett indre del 45 er trukket litt inn i aksialretningen og befinner seg således innenfor den ytre del 44. Begge delene 44 og 45 er seratert, for å gi bedre grepsamvirke med de respektive deler av fastgjørings-innretningen og hindre rotasjon. Serateringene dannes av

radielle V-tenner 46 og spor 47. Sporene og tennene øker i bredde i retning utover. Tennene på den ytre del 44 har full høyde, med smale og flate toppflater 48. Fordi den indre del 45 er trukket inn vil sporene 47 der være relativt grunne,

og tennene har bredere, flate toppflater 49. De grunne sporene 47 utgjør rotforlengelser av de dypere sporene 47. De inn-overrettede endene 50 på tennene 46 på den ytre del ligger på en sylinderflate og danner en omkretsvegg rundt motholderens indre del 45. Tanntoppene har små grader som er fremkommet under spordannelsen.

I fig. 1 er fastgjøringsinnretningen montert i et emne i form

av en realtiv tynn metallplate 51 hvor det er uttatt et sirkulært hull 52 hvis diameter er tilstrekkelig til at mutterdelen og hylsedelen kan gå gjennom med sine respektive avsnitt 28 og 16. Hulldiameteren er mindre enn ytterdiameteren til hodet 10.

Fastgjøringsinnretningen kan settes inn manuelt, med mutterdelen først, helt til ytterflaten 13 på hodet 10 får kontakt mot plateflaten 53 rundt hullet 52, slik det er vist i den øvre del av fig. 1. Monteringsverktøyet bringes på plass som vist i fig. 1. Skruespindelen 41 dreies med urviseren, etterat skruespindelen først er ført inn i boringen 22 i hylsedelen 12. Entringen i gjengepartiet lettes av skrå-

flaten 21. Skruespindelen skrur seg inn i gjengene 19 i mutterdelen helt til den ytre del 44 av verktøyets motholder 43 får kontakt mot den fremre enden av hodet 10 på hylsedelen.

Denne tilstand er vist i fig. 5. Under denne delen av operasjonen må verktøyoperatøren føre verktøyet fremover og skyve det mot platen under innskruingen i mutteren, for derved å holde flaten 13 på hodet 10 i friksjonskontakt med platen 51,

slik at fastgjøringsinnretningen ikke dreier seg sammen med skruespindelen 41.

For å unngå dette kan operatøren eventuelt først skru fast-gjøringsinnretningen på skruespindelen og så stikke skruespindelen og fastgjøringsinnretningen sammen inn i hullet 52 helt til flaten 13 på hodet 10 får kontakt mot flaten 53, se fig. 5. Deretter kan skruespindelen settes i rotasjonsbeveg-else.

Uansett hvilken metode man benytter her vil monteringen av fastgjøringsinnretningen i platen skje på samme måte ut i fra den tilstand som er vist i fig. 5. Den fortsatte rotasjons-bevegelse av skruespindelen vil utøve en aksialkraft på mutterdelen 12 og på hylsedelen 11, i retning mot motholderen 44. Samvirket mellom motholdertennene 46 og hodet 10 på mutterdelen øker og fastgjøringsinnretningen hindres derved i å rot-ere i forhold til motholderen. Veggen i hylsedelen 11 er relativt tynn og derfor relativ svak. Den økende aksialkomprimer-ing av fastgjøringsinnretningen bevirker først at hylsedelen avkortes aksialt og ekspanderer til lett kontakt med veggen i hullet 52. Videre øking av aksialkomprimer ingen bevirker en avskjæring av fastgjøringsinnretningen i overgangen mellom mutterdelen og hylsedelen. Denne avskjæringen skjer omtrent langs en tenkt flate hvis ene ende defineres av den smale konusenden 18 og hvis andre ende defineres av den bredere enden av skråflaten 21, der hvor den møter enden av den innvendige sylindriske vegg 15 i hylsedelen. Mutterdelen 12 brytes således fra hylsedelen 11 langs denne skjærflaten, og vil så progressivt gå inn i hylsedelen. Rotasjon av mutterdelen under påvirkning av den roterende skruespindel hindres av friksjonssamvirket mellom mutterdelen og hylsedelen.

Fortsatt rotasjon av skruespindelen 41 vil trekk mutterdelen progressivt inn i hylsedelen. Når det første koniske avsnitt 24 på mutterdelen går inn i boringen 22 i hylsedelen vil hylsedelen progressivt ekspanderes. Denne ekspandering er relativ svak, dvs. at hylsedelen underkastes en relativ

liten radiell ekspandering etter en viss aksial inntrengning av mutterdelen i hylsedelen. Fig. 6 viser tilstanden som foreligger etter at det første koniske avsnitt 24 på mutteren har bevirket at den delen av hylsen som befinner seg på baksiden

av platen 51 har ekspandert, som antydet ved 55. Mutterdelens fremre ende 56 har nådd en aksial stilling i høyde med baksiden 54 av platen 51, og den ekspanderte del 55 av hylsen har også strukket seg frem til baksiden 54 av platen. Samtidig har den smale enden 25 til det andre, med større konisitet utførte avsnitt 26 på mutterdelen nådd frem til enden av hylsedelen ved 23. Den aksiale kompresjon som ut-øves på hylsen har bevirket at den ekspanderer radielt il kontakt med veggen i hullet 52, som vist i fig. 6. Den kraft som kreves for å trekke mutteren lengre inn i hylsen øker nå. Den smale enden til det første koniske avsnitt 24 på mutteren går progressivt inn i den sone som ligger innenfor platen 51, og hylsen klemmes enda kraftigere mot veggen i hullet 52. Det andre koniske avsnitt 26 på mutteren går etter hvert inn i den bakre endedel av hylsen og bevirker en større ekspandering av hylsen her. Mutteren trekkes videre inn i hylsen ved hjelp av spindelen helt til den fremre enden av mutteren er nådd frem til hodet 10. Mutterens fremre ende 56 trekkes til kontakt med den indre del 45 på motholderen, og dette direkte samvirke mellom motholder og mutter hindrer en rotasjon av mutteren som følge av den økende friksjonskraft som spindelen tilveiebringer etter som overfør-ingen av aksialkraften øker. Når aksialkraften på mutteren øker vil den fremre enden av mutteren deformeres som følge av den aksiale reaksjon fra den indre del 45 på motholderen. Den fremre endendelen av mutteren deformeres radielt utover helt til den støter på innerendene 50 på tennene på den ytre motholderdel 44 og mot flaten 14 på hylsehodet 10. Derved dannes det en radielt utvidet hodedel 61. Denne tilstand er vist i fig. 7. Det deformerte materiale i mutteren presses godt mot disse flatene, og det oppstår en tendens til at hodet 10 på hylsen ekspanderes enda mer i retning mot den fremre sideflaten 53 på platen 51 rundt hullet 52.

Hele det koniske parti 24 på mutteren befinner seg nå inne i hylsen og bevirker en ytterligere trykking av hylsen mot veggen i hullet 52. Bortsett fra at hylsen derved deformeres vil det også skje en viss deformering av platen rundt endene av hullet, se 59 i fig. 7. Den delen av mutteren som befinner seg innenfor platens begrensninger har trukket seg litt sammen radielt, og derved redusert klaringen mellom skruespindel og muttergjenger, men denne kontraksjonen er ikke tilstrekkelig til å bevirke en fastklemming av skruespindelen. En større del av det koniske avsnitt 26 på mutteren har gått inn i endedelen av hylsen og bevirket en ekspandering av denne delen av hylsen, i større grad enn den hosliggende del som er ekspandert av det koniske parti 24. Hylsen er derfor ved den smale enden 25 av det koniske parti 24 bøyet vekk fra og til en viss grad frigjort fra kontakt med hylsen, slik at det fremkommer et lite ringformet rom 30 i området ved overgangen mellom de to koniske avsnitt 24, 26.

Tilleggsekspanderingen av den bakre delen av hylsen under påvirkning av det koniske avsnitt 26 på mutteren bevirker en ytterligere radiell ekspandering av den delen av hylsen som rager ut på baksiden av platen. Dette øker eller bedrer kontakten mellom den ekspanderte utragende hylsedel og baksiden 54 av platen 51 rundt hullet 52. Motstanden som den monterte fastgjøringsinnretning utøver mot en kraft som for-søker å trekke eller skyve innretningen ut av hullet, øker også.

Den radielle ekspansjon av hylsen bak platen 51 tilveiebringer et blindhode 58, slik at platen 51 blir klemt mellom dette blindhodet 58 og det på forhånd tilformede hode 10. Hodet 10 er som beskrevet foran ekspandert ytterligere og presser tilbake mot platen under den ekspansjon og deformering som skjer under påvirkning av mutterens fremre ende.

Når dette trinn er nådd vil dreiemomentet på den roterende skruespindel øke raskt og rotasjoen av skruespindelen vil stoppe, fordi koplingen i verktøyet slipper. Alternativt stopper verktøyets motor.

Operatøren kopler nå verktøyet for reverserende rotasjon av skruespindelen, dvs. i retning mot urviseren, for således å skru løs skruespindelen og frigjøre verktøyet fra den mon-

terte forankringsmutter.

pen monterte forankringsmutter er nå fast montert i platen.

Som beskrevet foran er hylsen fast forankret i platen, både

som følge av den relativt svake ekspandering av den delen av hylsen som befinner seg innenfor platebegrensningen,

til kontakt med veggen i hullet under påvirkning av det første svakere koniske parti på mutteren, og som følge av den relativt større ekspandering av den utragende del av hylsen under påvirkning av den andre, kraftigere koniske utforming av mutteren som, sammen med det på forhånd tilformede hode 10 klemmer hylsen mot platen. Mutteren er også fast-

gjort i hylsen, som følge av ekspanderingen av mutterens fremre ende ved 61 mot flaten 14 på hylsehodet 10, kilevirkning-ene som mutteren utøver inne i hylsen, og den klemeffekt som oppstår mellom det andre koniske avsnitt 26 og det tilveie-

bragte mutterhode 61, mot hylsen. Mutteren er stramt inn-

festet i hylsen, i det minste over en del av sin lengde innenfor platebegrensningen, og hylsen vil ha stram innfesting i platen over hele platetykkelsen. Dette gir en meget godt inn-festet forankringsmutter i platen.

Forankringsmutter-fastgjøringsinnretningen ifølge utførelses-eksempelet kan også monteres i et emne som har en vesentlig større tykkelse enn i fig. 5, 6 og 7. Fig. 8 viser dette.

I fig. 8 er det satt til bokstaven a, men ellers er det benyttet de samme henvisningstall. Fig. 8 viser således en identisk fastgjøringsinnretning (etter at spindelen er skrudd ut og fjernet), montert i et hull 52a hvis diameter er den samme som i fig. 5-7. Platen 51a har imidlertid en tykkelse som er omtrent 2% ganger tykkelsen til platen 51 i fig. 5-7.

En sammenligning mellom fig. 7 og 8 vil vise at hodet 10, mutterens utvidede ende 61 og deres samvirke med forsiden 53a på platen er i hovedsaken som i fig. 7, mens blindhodet

58 som rager ut fra baksiden 53a vil være meget kortere.

Dette skyldes at baksiden 54a i fig. 8 befinner seg hoved-sakelig i høyde med overgangen mellom de to koniske avsnitt 24, 26.

Fastgjøringsinnretningen ifølge det foran beskrevne utførelses-eksempel er fordelaktig derved at identiske elementer kan monteres i hull med like diametre i plater hvis tykkelser varierer innenfor et tykkelsesområde som i det minste er så bredt som vist i henholdsvis fig. 7 og 8. Monteringen vil i alle tilfeller skje på en slik måte at det oppnås tilfredsstillende motstand både mot uttrekking og utskyving. Den minste platetykkelse (dvs. minimums-gripebredden) begrenses at den reduserte platestyrke, idet platens styrke jo reduseres med redusert platetykkelse. I den andre enden av tykkelses-området vil uttrekkingsmotstanden for den monterte forankringsmutter avta dersom platetykkelsen økes vesentlig. Grunnen til dette er at blindhodet 58a etter hvert blir sterkt redusert som følge av at den delen av hylsen som rager ut på baksiden av platen vil reduseres etter hvert.

Det er mulig å fremstille en slik fastgjøringsinnretning med

en annen hodeform, og fig. 9 viser et eksempel på en fast-gjøringsinnretning med et flenshode, sammen med en tilsvarende' utforming av monteringsverktøyet. Fig. 9 svarer i hovedsaken til fig. 9, men det er benyttet et henvisningstillegg b for enkelte henvisningstall, for å klargjøre forskjeller mellom de to figurer. I fig. 9 har fastgjøringsinnretningen samme utforming og virkemåte som i fig. 1-7, med unntagelse av at hodet 10b har en annen utforming. Hodet har et større område 13b i kontakt med forsiden 53 på platen 51, og dette gjør det mulig med større utskyvningsmotstand. Da kontakten mellom hodet og platen ligger på en større radius vil motstanden mot "ut-vridning" (dvs. rotasjon av den monterte fastgjøringsinnretning i hullet) bedres. Hodet er også tykkere og den skrå inner-flaten 14 er som vist forsenket og ligger således innenfor en kortere utvidet boring 62b. Platen 14 befinner seg således i samme forhold til platens forside 53 og til selve hylsedelen 11 som i figur 7. Verktøyets motholder er modifisert slik at den kan gå inn i boringen 62b, og man ser at den indre delen 45b av motholderen, som er beregnet for anlegg mot den fremre enden av mutterdelen, er fremspringende i forhold til den ytre del 44.

Den forankringsmutter-fastgjøringsinnretning som er beskrevet foran i forbindelse med figurene 1-8 er fremstilt av sink-plattert lavkarbonstål, og fastgjøringsinnretningen i figur 1 har de nedenfor angitte dimensjoner, i forbindelse med de angitte platedimensjoner og øvre parametre for den monterte fastgjøringsinnretning:

Typiske motstandsverdier for en fastgjøringsinnretning montert i bløtt sta:

platetykkelse i figur 7 - utskyvning - 113 kg

uttrekking - 127 kg

maksimal platetykkelse,

figur 8 - utskyvning - 113 kg

uttrekking - 154 kg

Forankrlngsmutteren og verktøyet i figur 10-13 er modifiserte utforminger av de som er vist i figurene 1-8 og det er derfor benyttet samme henvisningstall for like deler. Nedenfor skal bare modifikasjonene beskrives nærmere.

I figurene 10,11 og 13 er forankringsmutteren modifisert i området hvor mutterdelen 12 går over i hylsedelen 11. I figur II har mutterdelen der hvor den overlapper hylsedelen, redusert veggtykkelse derved at det er tilveiebragt den tidligere omtalte entringsflate 21 som danner en overgang mellom gjengene 19 og veggen 15 i boringen 22. I figur 6 er det vist hvor-dan denne skråflaten 21 bestemmer utformingen av mutterdelens fremre ende 56, det vil si den mutterenden som til slutt deformeres radielt utover under påvirkning av verktøyets motholder, hvorved mutterdelen låses til hylsedelen i den ferdig monterte fastgjøringsinnretning.

I den modifiserte utførelsen i figurene 10, 11 og 13 er flaten 21 modifisert. Mutterdelen har en ringskulder 121 som vender mot hylsedelen 11. Denne ringskulderen omgir et første innvendig koniske parti 122 i mutteren. Kjeglevinkelen her er 30°. Dette første innvendige koniske parti går over i en andre innvendige konisk parti 123 i mutteren. Kjeglevinkelen der er 100°. Dette parti 123 går så over i gjengene 19 i mutteren.

i I figur 11 er vist at når mutteren er brutt løs fra hylsen og er gått inn i hylsen, vil ringskulderen 121 og de to innvendig koniske partier 122 og 133 bestemme utformingen av den fremre

endedelen 156 til mutteren, og man ser at tverrsnittsutfor-mingen er noe annerledes enn for den fremre enden 56 i figurene 1-9. Den modifiserte fremre ende 156 er tykkere og derfor sterkere ved sin frie ende ved skulderen 121, og er tynnere og derfor svakere nær overgangen mellom -de koniske partier 122 og 123.

Denne modifiserte fastgjøringsinnretning benyttes fortrinnsvis sammen med et monteringsverktøy som har en modifisert utforming av motholderen, slik det er vist i figurene 12 og 13. I den modifiserte utførelsesform har motholderen en radielt sett ytre del 44 som i hovedsaken er lik den som er vist i figurene 4-7. Den radielt sett indre del 145 har imidlertid form av en utadrettet konisk skråflate. Den innerste delen 146 av skråflaten 145 er utformet som en plan ringflate, i hovedsaken i høyde med den ytre del 144. Den nevnte skrå flate 145 er aksialt sett plassert innenfor den ytre del 44, og går nederst over i en sylindrisk vegg 147 som fører opp til den ytre del 44. Radielt sett utenfor delen 44 er det en utragende ringkant eller leppe 148. Denne leppen har en lett konisk innerflate 149.

Når verktøyet med den modifiserte motholder benyttes for å montere den modifiserte fastgjøringsinnretning, benyttes en prosedyre lik den som er beskrevet i forbindelse med figurene 5-8 med den forskjell at kanten 148 med den skrå innerflate 149 bidrar til en innretting av motholderen i forhold til holdet 10 på hylsen. Den skrå flate 145 bidrar til å av-dreie mutterens fremre ende 156 utover og til anlegg mot hylsedelen, for dannelse av det radielt utvidede hode 161.

Den modifiserte utførelsen av mutterdelens fremre ende, vist i figurene 10 og 11, antas å medfør? den fordelen at man får et renere brudd i overgangen til hylsedelen, og en kraftigere fastlåsing som følge av det tilformede hode 161.

Det skal her bemerkes, som vist i figur 13, det deformerte hode 161 ikke behøver å strekke seg radielt utover tilstrekkelig til å kontakte veggen 147. Den ekstra kraft som kreves for å gi denne ekstra deformering vil ikke gi noen nevneverdig styrkeøking for fastbindingen mellom fastgjør-ingsinnretningens mutterdel og hylsedelen.

De modifiserte utforminger av fastgjøringsinnretning og motholder er naturligvis ikke begrenset til de forannevnte eksempler. Eksempelvis kan det første innvendig koniske avsnitt 122 i mutterdelen være sylindrisk. Kanten 148 på motholderen kan utelates.

Dersom den skrå flaten 145 ikke avsluttes ved den flate ring-flaten 146, i hovedsaken i høyde med den ytre del 144 men fortsetter ut forbi, vil den kunne få anlegg mot det indre koniske parti 123 i mutterdelens fremre ende 156. På grunn av kjeglevinkelen i dette koniske parti vil et slikt samvirke heller ha en tendens til å hindre en ytterligere aksial be-vegelse av mutterdelen i retning mot motholderen, enn å

bidra noe for avbøying av mutterdelens fremre del 156.

I hvilken som helst av de tre beskrevne fastgjøringsinnret-ninger kan yttersiden til mutterdelen være slik utformet at den smale enden til det slakkeste koniske avsnitt har en avstand i fra mutterdelens fremre ende, idet det i dette av-standsområde da anbringes en sone hvor diameteren er konstant og svarer til diameteren for den nevnte smale ende. Imidlertid må da også hylsedelen modifiseres tilsvarende

slik at den delen av hylsen hvor mutterens fremre ende ekspanderer radielt, bringes til riktig aksial stilling.

Det kan vise seg å være unødvendig å ha et på forhånd tilformet hode 10 på hylsedelen, dersom man sørger for at mutterdelens fremre ende er radielt ekspandert vil dette gi en radiell ekspandering av den hosliggende ende av hylsedelen, tilstrekkelig til å utforme hodet på hylsedelen i dette fremstillingstrinn. Eventuelt kan slik deformering lettes ved å utforme en utvidet boring ved den hosliggende ende av hullet 52 i platen. Dersom det ikke foreligger noe på forhånd tilformet hode vil motholderen på verktøyet få kontakt både med platens forside og den motliggende ende av hylsedelen.

Claims (3)

1. Forankringsmutter-fastgjøringsinnretning av den type som innbefatter en hylseformet del (11) og en mutterdel (12) som er konisk utvendig, slik at når hylsedelen (11) er ført inn i et egnet hull (52) i et emne og mutterdelen (12) er presset inn i hylsedelen, vil konisiteten til mutterdelen (12) bevirke både en radiell ekspandering av hylsedelen (11) til samvirke med veggen i emnehullet (52) og også bevirke en fastsetting av mutterdelen (12) i hylsedelen (11), hvorved det tilveiebringes en for-ankrings-mutter i emnet, karakterisert ved at mutterdelen (12) utvendig innbefatter et første, relativt langt avsnitt med relativt svak konisitet (24) og et andre relativt kort avsnitt med relativt kraftigere konisitet (26), lengre vekk fra hylsedelen enn det første avsnitt og ragende radielt utenfor det første avsnitt, og at den enden (10) av hylsedelen (11) som vender fra mutterdelen (12) er utvidet radielt, såvel innvendig (14) som utvendig (13), slik at når hylsedelen (11) er ført inn i et egnet hull (52) i et emne (51) helt til den utvendige, radielle utvidelse (13) får kontakt med emnet rundt én ende av hullet (52) og hylsedelen (11) rager ut fra den andre enden av hullet (52), og mutterdelen (12) presses inn i hylsedelen (11) helt til mutterdelens (12) fremre ende (56) når frem til hylsedelens (11) nevnte, innvendig radielle utvidelse (13), for lokal radiell ekspansjon (61) der, vil det første utvendige, koniske avsnitt (24) på mutterdelen (12) ha ekspandert den delen av hylsedelen (11) som befinner seg inne i emnehullet (52) og bragt hylsedelen (11) til samvirke med emnet (51), mens det andre utvendige, koniske avsnitt (26) på mutterdelen (12) har entret hylsedelens (11) utragende del og har ekspandert denne ytterligere for derved å øke kontakten mellom hylsedelen (11) og emnet (51) rundt den nevnte andre hullende.

2 . Forankringsmutter-fastgjøringsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at det første utvendige, koniske avsnitt (24) på mutterdelen (12) har en kjeglevinkel på mindre enn 5°.

3 . Forankringsmutter-fastgjøringsinnretning ifølge ét av de fore-gående krav, karakterisert ved at det andre utvendig, koniske avsnitt (26) på mutterdelen (12) har en kjeglevinkel som er større enn 10°.