NO159464B - Matemekanisme for vaapen med hoey skuddtakt. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår matemekanismer for våpen med høy skuddhastighet og særlig en kjedehjulmekanisme for sideuttak og -mating av leddet ammunisjon, en mekanisme som omfatter en slik kjedehjulmekanisme og er innrettet for uttak og innmating fra siden fra én av to rekker med leddet ammunisjon, og et våpen av "Gatling"-typen innrettet for å

motta innmatet ammunisjon fra det ene eller det annet av to tilgjengelige ammunisjonsbånd.

Leddet ammunisjon består vanligvis av et ammunisjonsbånd med et antall patroner som holdes i en kontinuer-

lig rekke av regelmessig anordnede ledd eller klips på båndet. Hvert ledd kan holde fast en enkelt patron og ha direkte inngrep med det neste ledd i rekken mellom to patroner som føl-

ger etter hverandre, eller et ledd kan gripe to nabopatroner og ha indirekte inngrep med det neste ledd ved hjelp av et felles mellomliggende ledd. For innføring i kammeret! våpenet må patronen tas ut eller fjernes fra leddet. Denne uttaks-funksjon kan utføres radialt fra leddets og patronens lengdeakse og kalles "sideuttak", eller den kan utføres i patronens lengderetning og kalles "uttak ved gjennomskyvning". Ved leddet ammunisjon beregnet på sideuttak har ammunisjonsbåndet eller -kjeden en åpen side fra hvilken hver patron kan føres radialt utover, og en lukket side. Det kjedehjul som får inngrep med og når det roterer, fører frem ammunisjonskjeden,

kan gripe inn enten fra den åpne eller den lukkede side. I

hvert tilfelle får kjedehjulet vanligvis inngrep med patronen, men ikke leddet, og ved dette inngrep skyves patronen mot en fast kam eller kile som napper patronen ut av leddet, mens det tømte ledd føres videre langs kjedens føring av det neste ledd i rekken. Resultatet er at leddet under og etter uttaket ikke er effektivt styrt og kan bli vridd eller snudd når det på

en løs måte skyves fremover, og følgelig kan ammunisjonsbåndet kile seg fast.

Som eksempler på sideuttak fra leddenes åpne side

ved hjelp av kjedehjuldrevne uttaksmekanismer kan vises til følgende patenter:

US-PS 2 453 786, 1948 2 815 699, 1957 2 821 888, 1958, US-PS 2 924 150, 1960, 3 230 828, 1966 3 311 021, 1967 3 296 930, 1967 3 417 657, 1968 4 004 489, 1977 og 4 119 012, 1978. Andre eksempler på sideuttak fra den lukkede side og fremdrift ved hjelp av kjedehjul-uttakere er beskrevet i US-PS 3 785 242, 1974 og 3 998 125, 1976.

I henhold til samtlige av disse patentskrifter styres patronen effektivt, men leddet er ikke styrt og kan kile seg fast.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse

å skaffe til veie en matemekanisme med sideuttak, som blir drevet ved hjelp av kjedehjul, men hvor de tømte ledd er hindret i fastkiling.

Et annet formål er å skaffe til veie en slik matemekanisme hvor de tømte ledd er virksomt styrt, og nok et formål med oppfinnelsen er å skaffe til veie en slik mekanisme som kan ta ut og mate inn ammunisjon fra den ene eller den annen av to tilgjengelige ammunisjonsbånd.

I samsvar med dette er det skaffet til veie en matemekanisme med sideuttak for leddete patroner og som omfatter de elementer som fremgår av den innledende del av det etter-følgende krav 1, og matemekanismen er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken til dette krav.

Et trekk ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er at matemekanismen har et kjedehjul anbragt på leddenes lukkede side for effektivt å drive både patronene og de respektive ledd under uttaksoperasjonen.

Et annet trekk ved matemekanismen er at den kan mate et våpen fra én av to ammunisjonskjeder og har to gjen-sidig sperrende Jcjedenjuimekanismer som begge er anbragt på leddenes lukkede side av de respektive kjeder og slik at den ene eller annen kjedehjulmekanisme er istand til effektivt å drive både patronene og de respektive ledd under uttaks-

operasjonen fra den valgte kjede.

Oppfinnelsen skal beskrives nc-nr.sre i det følgende under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 er et perspektivriss av en mekanisme i henhold til oppfinnelsen, for anvendelse med en enkelt matning av leddete patroner og montert på et våpen av Gatling-typen, fig. 2 er et sideriss av de vesent-lige deler av sideuttaksmekanismen på fig. 1, fig. 3 er et snitt av mekanismen på fig. 2 sett i pilens III-III retning, fig. 4 er et perspektivriss av mekanismen på fig. 2, fig. 5 er et snitt av mekanismen og våpenet på fig. 1 og viser banen for patronene, fig. 6 er et perspektivriss av en variant av oppfinnelsens matemekanisme, for anvendelse ved valgbar matning fra to rekker leddete patroner og montert på et våpen av Gatling-typen, og fig. 7 er et snitt av mekanismen og våpenet på fig. 6 og viser banen for patronene.

I det følgende skal beskrives en foretrukket utfør-else av oppfinnelsen. På fig. 1 er vist et våpen 1 av Gatling-typen med en sideuttaksmekanisme 2 matet ved hjelp av en transportør 3. Våpenet har en stasjonær kapsling 4 hvori er lagret en rotor 5 hvortil er festet et antall våpenløp 6. Et tilsvarende antall sluttstykker er anbragt for frem- og tilbakegående bevegelse på rotoren for respektive å ta imot, føre inn i kammeret og avfyre patroner og for å kaste ut tom-hyIsene.

Sideuttaksmekanismen 2 er nærmere vist på fig. 2 og 3 og omfatter et første føringsorgan som omfatter et venstre spor 10 med en venstre sliss 12 og et høyre spor 14 med en høyre sliss 16 som respektive tar imot venstre og høyre fremstikkende fliker 18 og 20 av et ledd 22. Hvert ledd omfatter en forreste del 24 som griper om patronhylsen for en forreste patron. Den forreste del er koblet for begrenset svinge-bevegelse til sadelen 26 på en U-formet etterfølgende del 28 som har to adskilte sidedeler 30 og 32 som snepper inn på patronhylsen for den neste etterfølgende patron. Den forreste del av det neste etterfølgende ledd snepper inn på patronhylsen for den neste etterfølgende patron mellom og under de to adskilte sidedeler av det foregående ledd. Således har hver patronhylse en påklemt etterfølgende del av et foregående ledd og den forreste del av det neste etterfølgende ledd. Rekken av ledd er tvunget til å bevege seg langs banen som defineres av slissene 12 og 16 ved inngrep i disse av flikene 18 og 20.

Et annet føringsorgan vist på fig. 4 omfatter en nedre venstre føring 34 og en nedre høyre føring 36, på hvilke hver patronhylse glir når den føres fremover av sine respektive ledd.

En glide- eller styreflate 34a på den venstre føring trer inn i uttrekkerspor i patronhylsen og hindrer der-ved bevegelse av patronen langs sin egen lengdeakse, mens en glide- eller styreflate 36a på den høyre føring griper inn i patronhylsens hals. Glideflatene 34a og 36a er til å begynne med parallelle med slissene 12 og 16, men stiger deretter jevnt oppover og bort fra disse.

Det annet føringsorgan omfatter også en øvre føring 38, under hvilken hver patronhylse glir når den føres fremover av sitt respektive ledd. En glide- eller styreflate 38a kontakter en midtre del av hylsen. Glideflaten 38a er til å begynne med parallell med slissene 12 og 16 og stiger deretter også jevnt oppover og bort fra disse. Glideflatene 34a og 36a vender mot glideflaten 38a og avgrenser en gjennomgang for patronhylsene og som til å begynne med eller på oppstrøms-siden er parallell med banen for leddene og deretter eller på nedstrømssiden divergerer fra leddenes bane.

Som beskrevet vil det være klart at rekken av ledd har sin åpne side vendt oppover og sin lukkede side vendt nedover.

Et patronakselererende kjedehjul 40 og et kjedehjul

42 som skyver leddene, er festet på en felles aksel 44 nær den lukkede side av leddrekken. Akselen 4 4 er lagret i og festet til en venstre sidevegg 46 og en høyre sidevegg 48. Det venstre spor 10, det høyre spor 14, den venstre føring 34 og den høyre føring 3 6 er festet på en tverrgående plate 50 som er festet til og mellom de nevnte sidevegger 46 og 48. Platen 50 har en åpning 52 gjennom hvilken tennene på kjedehjulene 40 og 42 stikker frem.

Kjedehjulet 40 omfatter en venstre 54 og en høyre skive 56, hver utstyrt med fire tenner. Kjedehjulet 42 omfatter likeledes en venstre 58 og en høyre skive 60, hver med fire tenner.

Hver tann på kjedehjulet 40 er bueformet og har en lengst bortliggende endedel 40a som er innrettet for passering mellom nabopatroner og som ender i en drivende flate 40b som er innrettet for å ligge an mot den forreste patrons patronhylse. De drivende flater på den høyre skive 56 er innrettet for anlegg mot hylsen umiddelbart til høyre, dvs. foran utkastersporet. De drivende flater på den venstre skive 54 er innrettet for anlegg mot hylsehalsen. De drivende flater på skivene 54 og 56 er bueformet. Hver bue eller kurve er slik konstruert at en linje trukket fra kontaktpunktet mellom den drivende flate og hylsen til senterlinjen for hylsen danner en vinkel som fortrinnsvis er 120° eller mindre med en linje trukket fra kontaktpunktet mellom den nedre føring 34 eller 36 og hylsen til hylsens senterlinje. Denne vinkel må gjøres minst mulig for å hindre at hylsen kiler seg fast mellom den nedre føring og det akselererende kjedehjul.

Hver tann på kjedehjulet 42 har en lengst bort-liggende endedel42a som er innrettet for passering mellom til-støtende ledd og har en drivende flate 42b som er innrettet for anlegg mot sidedelene 30 og 32 av den bakre del av leddet.

Kjedehjulene 40 og 42 beveges synkront, og når kjedehjulet 42 forskyver et ledd fremover langs sporene eller slissene 12 og 16 vil kjedehjulet 40 virksomt føre den respektive patronhylse fremover langs de nedre føringsplater 34a og 36a og gradvis trekke ut hylsen fra leddet.

Et ladekjedehjul 70 er festet på en aksel 72 nær den åpne side av leddrekken. Akselen 72 er lagret i og mellom den venstre og den høyre sidevegg 46 og 48. Kjedehjulet 70 omfatter en venstre 74, en midtre 75 og en høyre skive 76, alle med tre tenner 70a som hver følger etter en utsparing 70b som er innrettet for opptak av patronhylsen og etterføl-ges av klaringsutsparing 70c. Når en patron fjernes fra sitt respektive ledd ved hjelp av det akselererende kjedehjul 40, blir dens avstand til den neste etterfølgende patron økt, og når den er akselerert til ladekjedehjulets 70 omkretshastighet over-føres den til en utsparing 70b i dette. Ladekjedehjulet 70 fortsetter forskyvningen av patronen og anbringer den mot flaten på ett av flere slyttstykker som bæres av rotoren i Gatling-våpenet. Antallet tenner på kjedehjulene 40, 42 og 70

vil være avhengig av de ønskede omkretshastigheter. Den her viste anordning med fire tenner på kjedehjulet 40 og 42 og tre tenner på kjedehjulet 70 er godt egnet for bruk med et våpen som har fem løp, men andre kombinasjoner kan naturlig-

vis anvendes. Et uttrekkerkjedehjul 71 trekker ut de avfyrte hylser fra flaten på sluttstykkene.

Synkronisering mellom kjedehjulene 40 og 42 og ladekjedehjulet kan foregå ved hjelp av en kobling, f.eks.

den kambetjente kobling og brems vist i US-PS 3 578 118.

I tilfellet av et utvendig drevet våpen påføres primær kraft på en aksel 80 (fig.3) som bærer et tannhjul 82

som direkte driver et ringformet tannhjul 84 på rotoren 1 og over en tannhjulsoverføring.driver et drev 88. Drevet 88 bæres av en aksel 90 som også bærer et tannhjul 92 som driver et tannhjul 94 som er båret av akselen 72 som bærer ladekjedehjulet 70. Drevet 88 driver også over et frittløpende tann-

hjul et drev 96 som er festet til den kontinuerlig dreiende del av en kobling 98, hvis styrte roterende utgangsdel 100

er festet til akselen 44 som bærer det akselererende kjede-

hjul 40 og kjedehjulet 42 som skyver leddene.

I det følgende skal beskrives en annen utførelse, idet det henvises til fig. 6 og 7. Et våpen 1 av Gatling-

typen og som har en dobbelt sideuttaksmekanisme 7, mates ved hjelp av to transportører av hvilke kun den ene er antydet øverst på fig. 6. Den doble sideuttaksmekanisme tilsvarer to enkle sideuttaksmekanismer av den type som er beskrevet i for-bindelse med fig. 1, pluss to par klargjøringsporter som er innbyrdes sammenkoblet med en snepp- eller kneleddmekanisme og drevet ved matingen av uttatte patroner.

Den ene sideuttaksmekanisme 100, her kalt den

høyre, idet den er vist til høyre på fig. 7, er identisk med den mekanisme som er beskrevet tidligere og omfatter et tilsvarende høyre patronakselererende kjedehjul 102 og et høyre leddskyvende kjedehjul 104 som er festet på en felles

aksel 106 nær den lukkede side av den høyre leddrekke 108

som er ført langs et høyre par slisser 110. Et høyre ladekjedehjul 112 mottar.patronene under operasjonen av den høyre uttaksmekanisme og anbringer patronene mot flatene på sluttstykkene. Et venstre ladekjedehjul 114 som tjener som et høyre utkasterkjedehjul, trekker tomhylser ut fra flatene på sluttstykkene og tømmer dem ned gjennom en avløpskanal 116.

Et par høyre klargjøringsporter inklusive en

bakre portarm 120 innrettet for anlegg mot siden av hylsen nær bunnen, og en fremre portarm innrettet for anlegg mot halsen av hylsen, er hver festet til en aksel 124 som er lagret i og mellom sideplatene.

Et par venstre klargjøringsporter inklusive en bakre portarm 128 innrettet for anlegg mot siden av hylsen nær bunnen, og en fremre portarm innrettet for anlegg mot halsen av hylsen, er hver festet til en aksel 132 som er lagret mellom sideplatene.

Et ledd 134 har sin ene ende festet til akselen

124 og sin annen ende koblet ved hjelp av en svingetapp 136 til en ende av en tverrstang 138. Et ledd 140 har sin ene ende festet til akselen 132 og sin annen ende koblet ved hjelp av en svingetapp 142 til den annen ende av tverr-stangen 138. En stang 144 har sin ene ende koblet ved hjelp av en svingetapp 146 til en sidevegg og den annen ende lagret gjennom en diametral boring i svingetappen 142. En skruetrykkfjær 148 er anbragt på stangen 144 og gir kneledd-virkning i systemet av ledd og de tilkoblede porter. I en stilling av dette kneledd, vist på fig. 7, tjener høyre portarmer som en del av føringskonstruksjonen som danner en kanal for patroner båret av det høyre ladekjedehjul 112 til sluttstykkene i rotoren, mens venstre portarmer tjener som en del av føringskonstruksjonen som danner en kanal for tomhylser båret av venstre ladekjedehjul 114 til utløpskanalen 116. I den annen stilling av kneleddet tjener venstre portarmer som en del av føringskonstruksjonen som danner en kanal for patroner båret av venstre ladekjedehjul 160 til rotorens sluttstykke, mens de høyre portarmer tjener som en del av føringskonstruk-sjonen som danner en kanal for tomhylser båret av det høyre

ladekjedehjul 112 til en utløpskanal 162. Gatlingvåpenet vist her kan både avfyres ved dreiebevegelse med og mot urviserens retning.

Mens den dobbelte matning som her er beskrevet har anvendt et Gatling-våpen som kan avfyres ved to dreie-retninger, vil det være klart at det dobbelte matningssystem kan modifiseres ved tilføyelse av et kjedehjul som kan motta patroner fra enten det høyre eller det venstre ladekjedehjul og som igjen kan mate patronene inn i et Gatling-våpen som bare kan avfyres ved én dreieretning eller til et våpen med ett enkelt løp.

Claims (9)

1. Matemekanisme med sideuttak for leddete patroner, omfattende første føringsorganer (10, 12, 14, 16) for positiv føring langs en første bane av en rekke ledd (22) hvis åpne sider vender i en første retning mens leddenes lukkede sider vender i en andre retning, andre føringsorganer (34, 36, 38) for positiv føring av en rekke patroner langs en annen bane som først følger den første bane, men i et divergeringspunkt så divergerer mot den første retning, KARAKTERISERT VED første dreibare drivorganer (42) innrettet for fortløpende inngrep med hvert av leddene (22) nær divergeringspunktet for å drive disse langs den første bane forbi dette punkt, andre dreibare drivorganer (40) innrettet for fortløpende inngrep med hver av patronene nær divergeringspuriktet for å drive disse langs den annen bane forbi dette og der bevirke økning av avstanden mellom hver patron og den neste etterfølgende, og tredje dreibare drivorganer (70) for fortløpende inngrep med hver av patronene i den patronrekke som da har øket innbyrdes patronavstand og føring av patronene fra denne rekke ut av matemekanismen.

2. Matemekanisme ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de første (42) og andre (40) drivorganer er anordnet nær rekkene av patroner og ledd og griper inn i rekkene fra den lukkede side av leddene (22).

3. Matemekanisme ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at de tredje drivorganer (70) er anordnet nær rekken av patroner og griper inn i denne fra den åpne side av leddene.

4. Matemekanisme ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de første drivorganer er et kjedehjul (42) hvis dreieakse ligger nær den lukkede side av leddene.

5. Matemekanisme ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at de andre drivorganer er et kjedehjul (40) hvis dreieakse sammenfaller med det første kjedehjuls (42) dreieakse.

6. Matemekanisme ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at kjedehjulene (40, 42) er festet til en felles aksel (44) som kan dreies omcfen felles dreieakse.

7. Matemekanisme ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de tredje drivorganer er et kjedehjul (70) hvis dreieakse ligger nær den åpne side av leddene.

8. Matemekanisme ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de andre føringsorganer (34, 36) og de andre drivorganer (40) sammen bevirker en økning av avstanden mellom patronene når disse passerer divergeringspunktet.

9. Matemekanisme ifølge krav 1 for to uavhengige til-førsler av leddete patroner, KARAKTERISERT VED tredje førings-organer (110) for føring av en andre rekke ledd (108) langs en tredje bane med leddenes åpne sider alle vendende i en tredje retning og leddenes lukkede sider alle vendende motsatt denne retning, fjerde føringsorganer for føring av en andre rekke patroner langs en fjerde bane som først følger den tredje bane, men deretter, ved et andre divergeringspunkt divergerer fra den tredje bane mot den tredje retning, fjerde drivorganer (114) for fortløpende inngrep med hver av patronene i den andre rekke nær det andre divergeringspunkt for å drive disse langs den fjerde bane forbi dette punkt, og styreorganer (120-148) med en første driftsstilling som holder den andre bane åpen mens den fjerde bane er sperret og en andre driftsstilling som holder den andre bane sperret mens den fjerde bane er åpen, idet styreorganene (120-148) omfatter første portorganer (120, 124, 134) med en første stilling hvor de sperrer den andre bane og en andre stilling hvor de åpner den andre bane, andre portorganer (128, 132, 140) med en første stilling hvor de sperrer den fjerde bane og en andre stilling hvor de åpner den fjerde bane, og organer (138) som innbyrdes forbinder de første og de andre portorganer slik at når de første portorganer er i sin første stilling er de andre i sin andre stil ling og motsatt?