NO159323B - Overvaakningsanlegg med flere varslere som ligger i kjede til en varslingslinje. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et overvåkningsanlegg med flere varslere, som er seriekoblet i varslersløyfe og koblet til en sentral (7) med en bedømmelsesenhet, hvor til enhver tid en seriebryter ved hjelp av et sprang i avsøkningsspenningen som genereres ved sentralen, blir åpnet ved et spennings-sprang til en første verdi, og hvor seriebryteren ved et sprang i avsøkningsspenningen til en annen verdi blir lukket, samtidig som hvert bryterelement i en respektiv varsler foretar en gjennomkobling til en ytterligere serieforbundet varsler etter en tid som er avhengig av tilstanden hos nevnte varsler.

Ved overvåkning av bygninger, tunneler, underjordiske gara-sjer, rom eller andre objekter, som bør fungere optimalt for en vellykket bekjempelse av branntilløp, utvikling av røk eller skadelig gass eller innbrudd hhv tyveri, er det nødven-dig til stadighet å kontrollere de enkelte varslere med hen-syn til deres tilstand, som som kjent gir utsagn om varsleren og føleren og dens omgivelser. Følgende tilstander kan foreligge: Hvile (funksjonsberedskap), (for-)varsel, varsel eller forstyrrelse. Forstyrrelser kan opptre i varsleren, i den elektroniske kobling eller på varslerlinjen og blir vurdert separat. Forstyrrelse på varslerlinjen kan være kortslutning eller brudd. Normalt blir et overvåkningsanlegg også benyttet for store bygninger med mange, forskjellige rom og objekter. Her benyttes et flertall varslere hhv følere for forskjellige overvåknings-oppgaver. Forskjellige typer, som ioniseringsvarslere, optiske røkvarslere, varme-, strålings-, gass- og inntrengnings-varslere (innbrudd) kan være samlet i et overvåkningsanlegg. Disse forskjellige typene har forskjellige reaksjonsmønstre og har dessverre i et kjent system, som f. eks. er omtalt i DE-PS 2 533 382, måttet integreres i overvåkningsanlegget ved hjelp av atskilt bedømmelse og økt innsats. 1 EPO-PS 0 042 501 er en fremgangsmåte for identifikasjon av varslere innenfor et brannvarslingsanlegg beskrevet. Ved forstyrrelse blir avsøkningsretningen reversert for vedkommende varslerlinje.

I

J

I EP-PS-A-0093872 beskrives likeledes en fremgangsmåte

for indentifikasjon av varslere i et overvåkningsanlegg. Hver varsler har en adresse-lagringsenhet, som jer for-

i

synt med adresser som er karakteristiske for varsleren.

Ved de fremgangsmåter som er omtalt i EPO-patentskriftet og den sveitsiske ansøkning foreligger ulempen vedj et stort oppbud og umuligheten av å omstille eksisterende overvåkningsanlegg. Dessuten kan kortslutning ikke detekteres' og anlegget er ikke lenger funksjonsdyktig ved en slik forstyrrelse.

i i

Oppfinnelsen går ut på å eliminere ulempene ved det kjente anlegg. Især skal det med oppfinnelsen oppnås at varslere eller følere> av forskjellig slag kan drives i\samme varsler-sløyfe.Her menes følgende typer: ionisasjons-,|optiske røk-, varme-, strålings-, gass- og innbruddsvarslereJhhv - følere. Videre er det tenkt på brannvarslernøkler og styreinnretninger, som er koblet til samme sløyfe sam varslerne. De forskjellige varslertyper kan derfor ved oppfinnelsen uten til-

i pasningsproblemer kobles til en varslersløyfe ihhv sentral, fordi hver varsler eller føler selv treffer avgjørelsen om sin tilstand (hvile, varsling, alarm, forstyrrjelse) . Dermed kan allerede eksisterende overvåkningsanlegg moderniseres uten større oppbud. Hvis den elektroniske kobling er inne-bygget i varsier-sokkelen, danner koblingene dg sentralen et fullstendig overførings-system. Dette har den jstore fordel at et anlegg kan tas i bruk, selv om bare en del av varslerne er i drift (sektorvis igangsetting, ombygging, kontroll).

I

i i

Den elektroniske kobling ifølge oppfinnelsen tillater over-føring av samtlige signaler (informasjonssignaler fra varslerne til sentralen og styresignaler i motsatt retning) på

i

bare ett lederpar. Som følge av den drastiskejreduksjon av de tre eller flere ledninger (tråder), som f.eks. fortsatt vanlig i teknikken, til to ledninger, vil det med oppfinnelsen oppnås en sterk reduksjon av tendensen til forstyrrelser

i

på ledningene hhv hele anlegget.

i

I

Til den elektroniske kobling ifølge oppfinnelsen kan det i stedet for bare en varsler hhv føler, kobles flere slike. Dette er fordelaktig, når det er anordnet flere varslere eller følere i samme rom. Uansett hvilken varsler eller føler som utløses, er det rommet som blir registrert. Hver varsler kobler samtidig med sin alarmtilstand også inn sin tilordne-de alarmindikator (f.eks. LED).

Den elektroniske kobling ifølge oppfinnelsen bidrar også til registrering av en kortslutning i retning av neste varsler. Kortslutnings-stedet kan lokaliseres nøyaktig, og forstyrrel-sen kan dermed rettes raskt og enkelt. Til tross for en kortslutning bibeholdes full arbeidsspenning på hele varsler-sløyfen. Bare den del av varslersløyfen hvor kortslutningen finner sted, blir koblet ut. Dette har den fordel at avsøk-ningssyklusen for de enkelte varslere eller følere fortsatt blir gjennomført til tross for kortslutningen og at en endring av deres tilstander straks blir registrert.

De elektriske signaler som svarer til varsler-tilstandene blir vurdert i sentralen utelukkende i fastlagte tidsperioder. De mellomliggende tidsperioder defineres som "forstyr-relsesbånd". Signaler som faller innenfor disse forstyrrel-sesbånd bevirker da en tilsvarende forsturrelses-varsling i sentralen.

Videre tillater oppfinnelsen at de elektriske signaler som sentralen sender ut for bekjempelse av en alarm som er registrert og varslet fra en eller flere varslere, kan sendes på de samme ledningene. I motsetning til dette blir disse signaler ifølge teknikkens stilling sendt på ekstra, separate ledninger. Ved hjelp av oppfinnelsen oppnås dermed en stor besparelse av ledningsmateriale.

Til løsning av de stilte oppgaver er oppfinnelsen konstruert ifølge den karakteriserende del av krav 1.

Noen utførelseseksempler av oppfinnelsen vil bli nærmere be-

lyst under henvisning til tegningen, hvor j

i

I

I

fig. 1 viser et kjent overvåknings-anlegg, hvor oppfinnelsen er inkludert, J

i

fig. 2 viser et spennings- og strøm-skjema for en avsøk-ningssyklus av en første type, j

l

fig. 3 viser et spennings- og strømsk;jema for en avsøknings-syklus av en andre type,

i

fig. 4 viser en utførelse av oppfinnelsen for skjemaene iføl-ge fig . 2 og 3 , I

j

fig. 5 viser en utførelsesvariant av fig. 4, j

fig. 6 viser en kobling for generering av en styrefunksjon,

i i

fig. 7 viser oppfinnelsen med flere, tilkobledejvarslere,

I

fig. 8 viser anordningen av oppfinnelsen i et fbrbindelses-stykke mellom varslersokkel og varslerinnsats, J

i

fig. 9 viser anordningen av oppfinnelsen i varslerinnsatsen,

i

fig. 10 viser bedømmelsen av varslerperiodene med "forstyr-relsesbånd", og j

fig. 11 viser anordningen for generering av sløyfespenning, for sløyfeomkobling og strømbedømmelse.

Fig. 1 viser sentralen 7 for et overvåkningsanlegg. Til sentralen er de enkelte varslere med varslersoklene Fl, F2 til Fn og varslerinnsatsene MEI, ME2 til MEn koblet via varsler-sløyfene 1, 4 og 5. Varslerinnsatsene kan være utformet som ionisasjons-, varme-, strålings-, gass, innbryjter-innsatser og som optiske røkvarslerinnsatser. Ledningenje for varslerne som er tilkoblet i kjedeform er koblet til Iklemmene Al og

i

I

A2 for sentralen 7 og bedømmelsesenheten 71. Ved det eksempel som er vist i fig. 1, er den elektroniske kobling ifølge oppfinnelsen anordnet i hver varslersokkel Fl, F2 til Fn. På hver sokkel er det anordnet minst en varslerinnsats. For å gjøre figuren 1 oversiktlig, vises av oppfinnelsen bare bryterne Sl, S2 til Sn og de elektroniske koblinger Bl, B2 til Bn i sokkelen.

Etter at en varsler er avsøkt av sentralen 7, slutter bryteren for denne varsler og forbinder sentralen med neste varsler, som blir avsøkt. På denne måte blir samtlige varslere avsøkt enkeltvis og etter tur. De signaler som representerer varslerens tilstand blir vurdert i bedømmelsesenheten 71. Så snart en varsler angir en usedvanlig tilstand (som f.eks. ikke funksjonsklar, varsling, alarm, forstyrrelse av varsleren, av den elektroniske kobling eller varslersløyfen (kortslutning, brudd), blir dette indikert akustisk og optisk eller skriftlig fiksert og de egnede motforholdsregler blir innledet fra sentralen 7. Da dette er alminnelig kjent og ik-ke utgjør en del av oppfinnelsen, skal vi ikke gå nærmere inn på det.

Den elektroniske kobling B, som er tegnet i figurene 4, 5

og 6, kan være anordnet i enhver av varsler-innsatsene ME i fig. 1. Dette er f.eks. vist i fig. 9. Det er også tatt i betraktning at den elektroniske kobling kan monteres i et forbindelsesledd V mellom varslerinnsats og sokkel F, slik det er vist i fig. 8. Når gamle overvåkningsanlegg skal moderniseres, kan dette skje uten mye besvær, idet oppfinnelsen enten kan anordnes i varslerens sokkel, i varslerinnsatsen eller i forbindelsesstykket V.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares under henvisningf til fig. 2-4: figur 2 viser den to-trinns avsøkningsspenning U i øvre del av figuren. På abscissen er tiden t ført inn og på ordinaten spenningen U på ledningene 1, 4. Styrespennin-gen 8 innenfor avsøkningsspenningen 9 vil bli omtalt senere, i forbindelse med fig. 6. Styrepulsen 8 som er tegnet med

j

stiplet strek benyttes også til tilbakestilling av en varsler, som befinner seg i alarmtilstand. Dermed oppnås den fordel at varslere etter utløsning av alarm blir tilbakestilt enkeltvis eller særskilt etter varslertype til normal hvile-stilling og funksjonsberedskap. Denne avsøkningsspenning i fig. 2 genereres av sentralen 7 og avgis tal ledningene hhv varslersløyfen. Det ene trinn 11 av spenning U ligger f.eks. på 0 volt; det andre trinn ligger f.eks. pa 20 volt. Dette spenningsforløp avgis til varslersløyfen i| bestemte tidsintervaller. I et intervall på f.eks. 1-2 sek. blir samtlige varslere avsøkt. Hver varsler avgir etter !tur sin tilstand til sentralen 7. Dette er vist i nedre deJ av figur 2. Der er tiden t tegnet inn på abscissen og strømmen på varsler-sløyfen er tegnet inn på ordinaten. Det vil fremgå at avsø-

i

kerspenningen bevirker at bryteren Sl i varslerens sokkel Fl sluttes etter en bestemt tid t1 og at den [elektroniske kobling Bl genererer en strømpuls 10 med en bestemt aplitude og

i

varighet. Tiden t-^ virker som et tegn til Jbedømmelsesenheten 71 på at varsler Fl og MEI befinner seg ijnormal hviletilstand og funksjonsberedskap.

Samme tilstand antreffes ved neste varsler F2 og ME2. Tiden t2 er lik t^. Vi vil nå anta at tredje varsler befinner seg i alarmtilstand. Så snart bryteren S2 har\koblet videre, hop-i

per strømmens amplitude til en høy verdi (forårsaket av ekst-rastrømmen i alarmindikatoren L-^) . Viderej er tiden t^ (tiden fra tilkobling av tredje varsler til viderekobling av tredje bryter til fjerde varsler) vesentlig lengre enn de andre "normale" tider t-^ og t2« Bedømmelsesenheten 71 registrerer disse to kriterier (strømamplituder og ticler) for tredje varslers alarmtilstand. Sentralen 7 innleder deretter de til-i

svarende forholdsregler. Fjerde varsler skal igjen befinne seg i normal hviletilstand og funksjonsberedskap. Dette vises ved at tiden t. (fra tilkobling til f jerd;e varsler til viderekobling av fjerde bryter) ligger i det normale område. Varslertilstandene kan også overføres vedl ett kriterium (strømamplitude eller tider) eller med forskjellige strømamp-lituder, men like tider til bedømmelsesenheten 71.

I nedre del av fig. 2 er det som ytterligere et eksempel an-tatt en tilstand av forstyrrelse av tredje varsler. Mens de to varslerne som består av sokkel Fl og innsats MEI hhv sokkel F2 og innsats ME2, befinner seg i hviletilstand, er tiden t<1>^ mye lengre. Dette bedømmer bedømmelsesenheten .71 som forstyrrelse av tredje varsler. Sentralen starter tilsvarende forholdsregler. De etterfølgende varslere har igjen normal hviletilstand og funksjonsberedskap. For fremhevelse av forskjellen er dette andre eksempel vist med stiplet strek. Når en varsler befinner seg i forstyrret tilstand, blir alarmindikatoren ikke aktivisert, og det stiplede strømforløp i fig. 2 viser derfor intet sprang i strømampli-tude ved viderekobling av S2. Overføringen av en alarmtilstand til sentralen er særdeles pålitelig, takket være den høye strømamplitude. Identifikasjonen av den alarmerte varsler er også svært nyttig og kunne oppnås ved at hver varsler gis sitt eget nummer (adresse), slik at den nøyaktige lokalisering av en hendelse straks er kjent. Adressen og varslerens tilstand kunne således overføres med digitale midler til sentralen. Men et slikt system er svært omfattende og tenderer til forstyrrelser. Dessuten er det vanskelig å in-stallere, da hver varsler må få et tilordnet nummer. Ved en enkelt feil kan systemet muligens svikte. I det her omtalte overvåkningssystem faller derimot adressering av de enkelte varslere bort sammen med de problemer som er forbundet med dette. Nummereringen (identifikasjonen) av varslerne skjer snarere ved telling av strømpulsene (10) ved hjelp av sentralen i hver syklus.

For komplettering av forklaringen av fig. 2 skal også vises til at tidsintervallene mellom de enkelte strømpulser 10 kan være anordnet slik at den korteste tid svarer til den normale hviletilstand (funksjonsberedskap), en mellomlang tid svarer til alarm og lengste tid svarer til forstyrrelse. Tiden for varsling kan enten være like lang som tiden for forstyrrelse eller den kan være avvikende. Det er også uten videre mulig å la den korteste tid svare til alarmtilstand, og anordne en mellomlang tid for normal hviletilstand (funk-

I

I

sjonsberedskap) og en lengste tid for forstyrrelse. Også i dette tilfelle er tiden for varsling enten lik tiden for for-i

styrrelse eller forskjellig fra denne. Alle disse kombina-sjonsmuligheter kan benyttes fra tilfelle til tilfelle.

Kobling B ifølge oppfinnelsen er vist i fig. 4.| Avsøknings-spenningen U fra sentralen 7 er påtrykt klemmenje for ledningene 1 og 4. Varslerinnsatsen ME er midt i figuren 4 forbundet med koblingen. En tilstand av varslerinnsatsen tilsvares av en bestemt spennings- eller strømverdi på varslerens klemmer la, 4a. Når varslerinnsatsen ME er forbundet med koblin-

i

gen, er bryter W sluttet. Ved fjernet varsler er bryteren åpen. !

i

I

For å forklare koblingens funksjonsmåte antas at normal driftstilstand er nivåjustert. Under den strømløse tid 11 av avsøkningssyklusen forsyner kondensatoren Cl hele koblingen inklusive varslerinnsatsen. Kollektor-basis-strekningen av Til er foroverpolarisert og en strøm over R7 genererer en stabil spenning på zenerdioden D7. Transistoren T3 virker sammen med R8 som konstant strømkilde, hvis stirøm reflekte-res via R9, R12 og T5. På klemmen 4a foreligger således en begrenset strøm til forsyning av varslerinnsatsen ME. Tran-sistorene Tl, T2, T4, T6, T7, T8, T9, T10, T15, T17, T18 er ikke ledende og C6 er utladet. R22 sperrer bryterne T9, T10 under denne tid.

i

Når nå sløyfespenningen på klemmen 4 stiger til avsøknings-

i

verdi, blir punkt "z" via integraldioden T10 løftet til samme nivå. Da vil først spenningen på C6 vialR15, T17, T18 stige til zenerspenningen D7. Motstandsdelereih R13-R17 er dimensjonert slik at C2 lader seg opp inntil D3 og T8 leder, og dette skjer med forskjellig hastighet, avhengig av spenningen på varslerinnsatsen ME hhv klemmen 4a.' For en høy spenning på 4a, tilsvarende hviletilstand av ivarsleren, ut-gjør ladetiden TR, men f.eks. ved manglende varsler flyter det ikke strøm over R13 (bryter W åpnet) og ladetiden for C2 er forholdsvis lang, svarende til Tg. For enjmidlere spen-

I

I

i

ningsverdi på 4a, svarende til en varsler i alarmtilstand, fremkommer en midtre ladetid T , hvor T_ < T. < T . Når T8

r\ i\ z\ o

kobles inn, leder også T7 og strømpulsen 10, bestemt av C3, R20, blir registrert av sentralens bedømmelsesenhet 71. R21 holder T7, T8 i ledende tilstand og tjener også til utlading av C3, når sløyfespenningen senere går tilbake til null. Portene av T9, T10 blir styrt slik av T8 at disse to FET kobler videre til neste varsler (klemme 5) så snart vippetrinnet T7, T8 leder. Det er klart at stemplene for T9, T10 er byttet, avhengig av om klemme 4 eller 5 virker som inn-gang hhv utgang. Kapasiteten C6 opprettholder spenningen via R14-R17 under de kortvarige innbrudd av styrepulsspenninger.

Nettet Dl, D2, T6, R18, R19 prøver etterfølgende ledningsav-snitt (klemmene 1 og 5) med henblikk på kortslutning. T6 virker som en emitterfølger, som lader opp det aktuelle avsnitt omtrent på spenningen ved basisspenningsdeleren R18, R19. Hvis det foreligger en kortslutning, forblir T6 varig ledende og holder spenningen mellom R16 og R17 så lav at C2 ikke kan lades opp til innkoblingsspenningen for T8. Ved en kortslutning dannes således ingen strømpuls 10. Ved kortslutning forblir de to FET T9 og T10 åpnet og skiller ledningen til neste varsler og dermed kortslutningen fra sentralen 7. I dette tilfelle mottar bedømmelsesenheten 71 ingen strømpuls i lengre tid. Sentralen kobler nå om neste avsøkningssyklus på ledningene 1 og 5. Avsøkningsretningen for varslerne blir snudd. Det er vesentlig at varslerne kan avsøkes uforstyrret til tross for kortslutningen.

Ved sløyfespenningens sprang fra nullverdi 11 til avsøknings-verdi 9 blir C4 på høyre side via D6 løftet negativt med samme sprang, og basis av Til blir dermed så sterkt negativ av Til sperrer. C4 lades nå ut via strømkretsen R7,D7,R23

og via R10,T15. Så lenge Til sperrer, kan Cl ikke lade opp igjen (forsinkelsestid Tv). Under denne tid leder derimot T15 og kollektorstrømmen fra T15 flyter via D5 over D7 hvis ME er i hviletilstand (høy spenning pp 4a) og ellers via T4i, D4, ME og T4, R6, R5. Hvis spenningen på ME er middels

I

(alarmtilstand), blir T2 koblet inn via R6, R5 ojg Tl leder, dvs. alarmindikatoren Li blinker til og indikerejr alarmtil-standen optisk direkte ved varsleren. Mellom klemmene 1 og 6 kan det også tilkobles en fjern indikator. Den nødvendige spenning dannes via zenerdioden D8. Denne eksterne indikator lyser synkront med LI. Når ME befinner seg i forstyrret tilstand, er spenningen på R5, R6 ikke tilstrekkelig til å akti-visere Tl, dvs Li lyser ikke i tilfelle av forstyrrelse. Det stiplede rele Y angir at også eksterne forbrukere kan kobles av Ll-pulsen. Strømmen for LI kommer delvis fra|ledningen via D9, R2 og delvis fra laaerenheten Cl via Dlp<i>, RI. Andelen

i

via R2 er den store strømøkning etter t0 (fig. 2) og blir med sikkerhet registrert som alarmkriterium av <I>sentralen 71.

I

Spenningsdeleren R3, R4 sperrer strømuttaket fra lagerenhe-ten Cl så snart dennes spenning synker for mye.I Da Cl utgjør forsyningsspenningskilden, må den ikke lades utj for sterkt. Det er innlysende at Tl ikke leder lenger så snart C4 er så utladet at T15 sperrer. På dette tidspunkt går |t11 til led-

i

ning og Cl blir ladet opp via D9, R2, RI, Til. iAvsøknings-syklussen er komplett, når ledningsspenningen igjen synker til nullverdien 11. !

I

I

Fig. 3 viser en avsøkningssyklus av en annen type, som likeledes gjennomføres med koblingen ifølge fig. 4L I øvre del av fig. 3 er tiden t angitt på abscissen og avsøkningsspen-ningen U av ledningene 1, 4 hhv 5 på ordinaten. Øvre del av fig. 3 viser avsøkningsspenningen 9, etter hvilken det følger en økt spenning 13. Den økte spenning 13 er tenkt som støtte for kondensatoren Cl i fig. 4. Når det er koblet svært mange varslere til en varslersløyfe og blir avsøkt, vil kondensa-torene Cl for de siste varslere MEn, MEn-1 utljades forholdsvis sterkt. Ved hjelp av spenningen 13 kan alle kondensatorer Cl igjen lades opp tilstrekkelig. I dette tilfelle må koblingen (fig. 4) være dimensjonert slik hhv avsøkningsspenningen 9 være valgt slik at tidene t ± riktignok blir dannet og FET-bryterne kobler videre, men at gjenopplading av lagerkonden-satorene først aktiviseres av den økte spenning 13. Dessuten vil lysdioden L^ for en varsler som befinner seg i alarmtil-

i

I

i

stand, først lyse opp etter avsøkningsspenningen 9. Dermed unngår man forstyrrelser og feilinformasjoner som kunne opp-stå på grunn av den strømøkning som forårsakes av at lysdioden lyser opp under avsøkningssyklusen. I realiteten lyser nå alle lysdioder på et tidspunkt da det ellers bare flyter ringe strømmer. Dette gir stor sikkerhet for hele overvåkningsanlegget. Styresignalet 8 blir forklart senere i forbindelse med fig. 6. Den stiplede styrepuls 8 benyttes også til tilbakestilling av en varsler som er i alarmtilstand. Det gir den fordel at varslere etter at de utløser alarm blir stilt tilbake enkeltvis eller særskilt etter varslertype i normal hviletilstand og funksjonsberedskap.

I nedre del av fig. 3 er strømpulsene 10 for de enkelte varslere og strømmen som er betinget av den økte spenning gjen-gitt. På abscissen er tiden t angitt og på ordinaten strøm-men I for varslersløyfen. Avsøkningssyklusen viser at de to første varslere igjen befinner seg i hviletilstand, da tidene t^ og t2 for deres strømpulser 10 ligger i normalområdet. Tredje varsler befinner seg i alarmtilstand, da tiden t^ for denne varslers strømpuls er lengre enn de øvrige to tidene. Etter avsøkningssyklen lyser lysdioden L, for denne varsler opp. Dette er vist ved en økt strømamplitude 12. Kondensatoren (fig. 4) lader seg også opp tilstrekkelig og kan fullt ut overta strømforsyningen av denne varsler. Ladingen av kondensatoren er forsinket med tiden Tv for at strømforløpet på grunn av lysdioden L^ kan registreres som alarmkriterium med sikkerhet av bedømmelsesenheten 71. Dette er vist i nedre del av fig. 3. Etter en viss tid kommer neste avsøkningssyklus. Fig. 5 viser ytterligere et utførelseseksempel av bryteren S. Dette eksempel blir anordnet i nedre, høyre del av koblingen B ifølge fig. 4, på stedene X, Z, 4 og 5. JFET-koblingen i fig. 5 erstatter de to FET-enhetene T9 og T10 i fig. 4. Kondensatoren C5 lagrer portforspenningen for sikker sperring av JFET T12 under den spenningsfrie tid 11 og motstandene R24, R25, R39 innstiller det korrekte likespenningsnivå på porten for JFET. Diodene Dll, D13 har samme funksjon som in-tegraldiodene i koblings-FET T9 og T10 i fig. 4. Fig. 6 viser ytterligere et utførelseseksempel av oppfinnelsen, sem også kan benyttes for valgfri montering av styreenheter som utfører styrefunksjoner for mottiltak ved alarm

i

eller forstyrrelse, hvor styreenhetene monteres samme var-slersløyfe (ledningene 1, 4, 5 i fig. 1) som varslerne. Det skal understrekes at bare så mange styreenheter skiftes ut med varslere som overvåkningsanleggets organisasjon krever. På grunn av den gode utskiftbarhet mellom varslere og styreenheter, kan eksisterende overvåkningsanlegg uten bry omorga-niseres for endrede overvåknings-betingelser. Vija ledningene 1, 4 hhv. 5 avgis således ikke bare varslersignalene fra varslerne til sentralen 7, men også styresignalene 8 (fig. 2 og 3) fra sentralen 7 til styreenhetene i fig. 6.

En foretrukket utførelsesform av koblingen for mottagelse av styrepulser 8 (fig. 2 og' 3) er vist i fig. 6. Denne mottager-kobling forbindes med koblingen ifølge fig. 4 iJpunktene "+1"

i

og "z". Mottagerkoblingens utgang forbindes fortrinnsvis med klemmen 4a i fig. 4. Når en styrepuls 8 er mottatt, leder mot-tagerens utgangstransistor og forårsaker da et langt tidsintervall Tg av den utløste sokkel. Dermed mottar| sentralen en kvittering på at styrepulsen er korrekt mottatt. I det omtalte eksempel brukes koblingen ifølge fig. 6 således til målrettet tilbakestilling av alarmutløste varsierinnsatser ME, Mottagelseskoblingen kan selvsagt benyttes til jiitløsning av de forskjelligste funksjoner, især også til trijggering av re-leer for bekjempelse av faresituasjoner. Ved teknikkens stilling benyttes separate ledninger for styrefunksjoner.

Det her omtalte overvåkningssystem betyr dermed en vesentlig besparelse av installasjonsmateriale.

I forbindelse med en beskrivelse av mottagerkoblingens (fig. 6) virkemåte forutsettes at lagringskondensatoren C14 er ladet til normal driftsspenning via D12 og R59> R60. Den momentane spenning på "z" antas å være null, tilsvarende nivå II i avsøkningssyklen (fig. 2, 3). Transistoren T33 vil på grunn av basistrigringen lede via R 56, R 58, mens T 34 er sperret via R 61. Dermed er også T 35 og T 36 ikke-ledende.

i i

' I

Kondensatoren Cll har ladet seg ut så langt via R51, R52 at T31 sperrer. Så lenge det er null-spenning på "z", sperrer også T32. C12 er utladet via R55 og på C13 ligger en spenning som er bestemt av spenningsdeleren R56, R58.

Så snart avsøkningsspenningen (9) er påtrykt denne varsler, lades Cll via R51 og T31 blir ledende etter en viss forsinkelsestid. Under denne forsinkelsestid forblir T32 sperret. Spenningen på C12 stiger raskt, og også C13 lader seg opp til en høy del av denne spenning. Hvis det nå opptrer en styrepuls 8 på "z", virker T32 som emitterfølger og spenningen på C12 synker raskt ned til styrepulsens spenning, mens spenningen på C13 bare kan endres langsomt på grunn av de høye motstander R56, R58. Følgelig i knutepunktet R56, R58, C13 så vidt positiv at T33 sperrer. Men så snart T33 sperrer, blir vippetrinnet T34, T35 gjort ledende via T34 av R60, R61. Derfor vil også utgangstransistoren T36 kobles. Tids-leddet R62, C16 har i det vesentlige den funksjon å opprett-holde forsyningsspenningen via vippetrinnet, selv under styrepulsens varighet, hvor spenningen kan synke til null i punkt "z". Elementene R63-R66, C15 øker sikkerheten mot forstyrrelser. Det er klart at styrepulsen bare kan koble inn vippetrinnet så lenge T31 sperrer, dvs at styrepulsen må vente under forsinkelsestiden, dannet av Cll, R51, R52. På alle andre tidspunkter forblir styrepulsen uvirksom. Dette er meget viktig, slik at enkelte varslere kan trigres selektivt fra sentralen.

For fullstendighetens skyld skal nevnes at det ved en liten modifikasjon av koblingen (fig. 6), f.eks. er mulig å motta og telle flere raskt etter hverandre følgende styrepulser, f.eks. for valgfri trigring av forskjellige funksjoner, avhengig av antallet styrepulser. Likeledes kan andre trekk ved styrepulsene (f.eks. bredde, høyde, frekvens) som er vanlig brukt i fjernstyreteknikken, benyttes til differen-siert trigring av styrefunksjoner.

Fig. 7 viser en anordning hvor flere varslerinnsatser MEI,

I

ME2 til MEn er koblet i parallell til klemmene lå og 4a (fig.

I

4) for en varsiersokkel Fl eller F2 til Fn, som i sin tur er ført i kjede til sentralen 7 med dennes bedømmelsesenhet 71. I varsiersokkelen F er den elektroniske kobling B ifølge fig. 4 anordnet med eller uten kombinasjon med flg. 5, slik det er antydet med bryterne Sl, S2, Sn. Virkemåten er den samme som ved anordningen ifølge fig. 1. Tilstand<i>ene av varslerinnsatsene ME, som er koblet i parallell tilj klemmene la og 4a, er selvsagt ikke lenger kjent enkeltvis. Men fordi varslerinnsatsene i tilstandene hvile, varsling,J alarm og forstyrrelse kobler sterkt avvikende impedanser via sine klemmer la og 4a, registrerer sokkelen F i praksis varslertilstanden med den laveste impedans. Denne tilstand blir så sendt til sentralen via kobling B i sokkelen F. Figuren 7 skal vise mangfoldigheten av varsler-anordningen.

I

Fig. 8 viser anordningen av den elektroniske kobling B i fig. 4 i et forbindelsesstykke V mellom varslerinnsatsen ME og varslersokkelen F. Dette er spesielt nødvendig for slike overvåkningsanlegg hvor det er ønskelig å modernisere, samtidig som de gamle sokler og ledninger ønskes bibeholdt.

i

I

Fig. 9 viser anordningen av den elektroniske kobling B i fig. 4 i varslerinnsatsen ME, som er anordnet pa sokkelen F. Disse varslere kan uten videre plasseres i allerede eksisterende overvåkningsanlegg. j

I

I fig. 10 er det vist, hvordan området for varslertider som benyttes i bedømmelsesenheten 71 blir delt i "gode" og "dårlige" områder. Ved t = 0 i fig. 10 antas at en(kobling B

får spenning. Etter en bestemt tid Tn hhv T 1 i genereres

strømpulsen 10. Hvis den registrerte varsler T^ hhv T ' (tilsvarende t^, t2, t^, t^, f^ i fig- 2 og 3) faller i et godt område (TR, TA, TS), blir det bedømt vedrørende funksjonsberedskap, varsling, alarm eller forstyrrelse av,varsleren. Men hvis en varslertid faller utenfor toleransen, dvs i et av de forbudte dårlige områder (TF1, TF2, TF3,{tF4), kan det selektivt sluttes en forstyrrelse av den elektroniske kob-

ling B (f.eks. komponenter utenfor tolerans) eller en for-styrrende innflytelse på varslersløyfen 1, 4, 5 (f.eks. en

elektromagnetisk forstyrrelse). Bedømmelsesenheten 71 omfatter en ikke vist mikroprosessor, som sammenligner tidene t^, t^, t^, , t^ for tilstandene av varslerne og forbindelse-ne med de programmerte "gode" og "dårlige" tids-områder. Ik-ke bare varslerne i fig. 1, 7, 8, 9 og styreenheten i fig. 6, men også den elektroniske kobling B i fig. 4 og 5 og samtlige ledninger mellom varslerne, styreenhetene og sentralen 7

blir til stadighet overvåket. Dermed blir overføringssikker-heten vesentlig bedret.

Fig. 11 viser en enkel utførelse av sentralen 7 med bedøm-melsesenheten 71. Her overtar mikro-prosessoren alle nødven-dige styre- og overvåkningsfunksjoner. Figuren er delt i en kobling for spenningsstyring 73 og strømbedømmelse 72 samt en sløyfe-omkoblingsinnretning 74. Sløyfespenningen opprettes via programmerings-inngangen for spenningsregulatoren IC (f.eks. LM 304). Hvis transistoren T41 trigres via prosessor-utgangen I, er Usløyfe = 0. Er hverken T41 eller T4 0 trigret, hhv i ledende tilstand, blir spenningen 13 (fig. 3) innstilt via R70. Når Transistor T40 er trigret av H, blir R70 og R71 koblet i parallell. Avsøkningsspenning 9 (fig. 3) blir generert.

Strømmåling skjer på kjent måte via en operasjonsforsterker OPI, som ved hjelp av R72-R76 er koblet som komparator og hvis utgang Up er forbundet med mikroprosessorens ene inn-gang. Denne prosessor kan nå måle tidene t^, t2 m.v. og tilordne dem et "tidsvindu" (T_., T_ , T_, T_, - T_.) vist i

R' A S Fl F4

fig. 10, og således bestemme i hvilken tilstand hver enkelt bryter hhv varsler har.

I høyre, øvre del av fig. 11 er det vist ytterligere en om-koblingsanordning, som brukes til ved hjelp av et rele å avsøke varslersløyfen forfra Al eller bakfra A2. Dette er meget nyttig hvis det har skjedd en kortslutning eller et brudd på sløyfen.

Claims (16)

1. Overvåkningsanlegg med flere varslere, som er seriekoblet i varslersløyfe og koblet til en sentral (7)j med en be-dømmelsesenhet (71), hvor til enhver tid en seriebryter (S) ved hjelp av et sprang i avsøkningsspenningen som genereres ved sentralen (7), blir åpnet ved et spénnings-sprang til en første verdi (11), og hvor seriebryteren (S) ved et sprang i avsøkningsspenningen til enj annen verdi (9) blir lukket, samtidig som hvert bryterelement (S) i en respektiv varsler foretar en gjennomkobling til en i ytterligere serieforbundet varsler etter en tidi (t) som er avhengig av tilstanden hos nevnte varsler, kj a r a k - terisert ved at hver varsler er anordnet med en elektronisk koblingsdel (B) som ved bestemte^ tidsintervaller (ti, t2, t3, t^j) fremskaffer elektriske signaler (10) som i kombinasjon med de nevnte bestemte tidsintervaller er kjennetegnende for minst tre tilstander hos vedkommende varsler, og for oversendelse av de nevnte elektriske signaler (10) til bedømmelsesenheten (71) i sentralen (7), idet bedømmelsesenheten (71) for overvåkning av den elektroniske koblingsdel (B) er innrettet til å sammenligne de elektriske signaler (10) bare innenfor forhåndsbestemte tidsavsnitt (TR, TA, TS).

2. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at en første kombinasljon av tidsavsnitt (TR) og elektrisk signal (10) tilkjennegir en hviletilstand hos varsleren, at en annen av kombinasjon-ens tidsavsnitt (TA) og elektrisk signal (10) 'tilkjennegir en alarmtilstand hos varsleren, og at en iiredje av de minst tre forskjellige tilstander ved kombinasjon av tidsavsnitt (TS) og elektrisk signal (10) representerer en forstyrrelse hos vedkommende varsler.

3. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, kja r a k - terisert ved at den elektroniske koblingsdel (B) i tillegg til å fremskaffe tre forskjellige tilstand- i er også er innrettet til å fremskaffe en ytterligere forskjellig tilstand (f.eks. varsling), og at koblingsdelen (B) overfører til bedømmelsesenheten (71) et ytterligere signal som er kjennetegnende for nevnte ytterligere forskjellige tilstand ved et bestemt tidsintervall.

4. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 3, karakterisert ved at det ytterligere bestemte tidsintervall er lik tidsintervallet (T^) som er kjennetegnende for et utvalgt av de nevte tre tilstander (f.eks. "forstyrrelse"-!^) .

5. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elektroniske koblingsdel (B) overfører ytterligere en tilstand (f.eks. varsling) med en avvikende tid fra de øvrige tilstandenes til bedømmelsesenheten (71).

6. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elektroniske koblingsdel (B) overfører varslertilstandene i form av bestemte amplituder av de elektriske signaler (10) og i form av tidsintervallene ( t-^, t2, t3, t4) til bedømmelsesenheten (71), idet hver bestemte amplitude og hvert bestemte tidsintervall er kjennetegnende for de respektive tilstander.

7. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at bare ett tidsintervall er mulig, og at den elektroniske koblingsdel (B) over- fører varslertilstanden i form av amplituder av de elektriske signaler (10) til bedømmelsesenheten (71).

8. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den elektriske koblingsdel (B) overfører varslertilstandene i form av puls-bredder.

9. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den varsler som rea-gerer på avsøkningsspenningen (9), bare kobler inn sin alarmindikator (L1) Ved en bestemt endring av spenningen på varslersløyfen (1, 4, 5). j i

10. Overvåkningsanlegg som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at strømøkningenj(12) som er forårsaket av alarmindikatoren (L^), bare kommer til bedømmelse i et bestemt tidsrom når det opprettes ytterligere en verdi (13) av varslersløyfe-avsøkningsspenningen på sentralen (7). j j

11. Overvåkningsanlegg som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at den elektroniske koblingsdel (B) omfatter en strømkrets (T^, CA 1*23). som ved alarmtilstand av varslerinnsatsen (MEI, ME2, MEn) skiller den tid som alarmindikatoren (L1) lyser og strømøkningen på varselsløyfen (1, 4, 5) tidsmessi!g fra ladingsstart hos den kondensator (C^) som er anordnet for strømforsyning av varslerinnsatsen og koblingsdelen, I med tiden (Tv). j i

12. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 11, karakterisert ved at den tidsmessige for-sinkelse (Tv) av oppladingen av lagerkondensatoren (jC-^) bare finner sted når alarmindikatoren (L-^) ikke lyser. I

13. Overvåkningsanlegg som angitt i et av kravjene 1-12, karakterisert ved at den elektroniske koblingsdel (B) omfatter en deteksjons-strømkreits (<R18> , R-^g, , , Tg) , som registrerer en kort- ji slutning på ledningen til neste elektroniske koblingsdel og hindrer viderekobling av seriebryteren (S). I 1

14. Overvåkningsanlegg som angitt i et av krayene 1-13, karakterisert ved at det er anordnet en elektronisk koblingsdel (B) for flere varselere. i I

15. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at seriebryteren (s) for den elektroniske koblingsdel (B) er utformet som en<J>eller to feltef fekt-transistorer (Tg, T1Q , ) . I

16. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at sentralen (7) under den aktive fase (t^ t2, t3) av den elektroniske kob-lingskrets (B) og før viderekobling av seriebryteren (S) sender ut en styrepuls (8), som av den elektroniske koblingsdel gjenkjennes som ordre for trigging av et rele (Z), som innleder mottiltak ved alarm eller forstyrrelse.;17. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at sentralen (7) under den aktive fase (t1, t^, t^) av den elektroniske kob-lingskrets (B) og før viderekobling av seriebryteren (S) sender ut en styrepuls (8), som setter varsleren i en av de diskrete varslertilstander.;18. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at sentralen (7) under den aktive fase av den elektroniske koblingsdel (B) og før viderekobling av seriebryteren (S) sender ut en styrepuls (8), som tilbakestiller varslerens alarmtilstand.;19. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 6-8, karakterisert ved at det er anordnet midler som på grunn av en forprogrammert sekvens av styrepulser utløser differensierte styrefunksjoner ved avsøkning av varslerene (MEl-MEn).;20. Overvåkningsanlegg som angitt i et av kravene 1-18, karakterisert ved at den elektroniske koblingsdel (B) er montert i varslersokkelen (F) eller i et forbindelsesstykke (V).;21. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at det for innkobling av en lysdiode (L^) og/eller et rele (Y) for mottiltakene ved en alarm eller forstyrrelsesvarsling er anordnet en strøm-krets (T^, Dg, ) mellom de to mateledningene (1, 4).;22. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter organer til å innstille en første sekvens av tidsavsnitt innenfor et forhåndsbestemt toleranseområde, idet hvert av tidsavsnittene hos en første sekvens er relatert til ét av de nevnte bestemte tidsintervaller, og en annen sellvens av tidsintervaller utenfor nevnte forhåndsbestemte toleranseområde, idet hvert av tidsavsnittene hos den annen se- j kvens er relatert til et av de nevnte bestemte tidsinter valler, samt ytterligere organer for å knytte hvert av nevnte elektriske signal som er fremskaffet av den elektroniske krets i et tilhørende av nevnte antalljav varslere, med et relatert av nevnte tidsavsnitt i den første sekvens og i den annen sekvens av tidsintervaller for å I identifisere den ene tilknyttede av minst tre forskjellige tilstander og den relaterte varsler.;23. Overvåkningsanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at sentralen fremskaffI er en sty*-repuls på bestemte tidspunkter etter endringen av avsøk-ningsspenningen til den andre verdi, og videre bmfatter et forhåndsbestemt antall av styrepuls -mo ttagen|de krets-er som hver er forbundet med signallinjen og er drifts-messig forbundet med den elektroniske krets i en til-hørende av flerheten av varslere, for derved å jtrigge i det minste en forhåndsbestemt styrefunksjon som følger en forhåndsbestemt av nevnte minst tre bestemte tilstander hos den relaterte varsler.