NO159258B - Bindeanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en bindeanordning, omfattende et låsehode og en stropp som er festet til dette, og formålet med oppfinnelsen er i første rekke å

få til billige og sterke bindeanordninger som er lette å bruke.

Bindeanordninger benyttes i stor utstrekning til bunting av gjenstander. Slike anordninger er i en typisk utførelse formet som en riflet stropp med et hode med hull som inneholder en innvendig pal eller en låsekjeve som griper sammen med riflene i stroppen. Andre bindeanordninger har form av en stropp med åpning festet til et spenneliknende hode med en tunge som stikker inn i åpningene i stroppen.

Bindeanordningen med riflede stropper har den ulempe

at de bare er så sikre som deres paler er. Der gjenstandene som blir ombundet er tungex eller blir utsatt for hårdhendt behandling,kan gjenstandene utilsiktet løsne, f.eks. ved at en pal svikter. Det er blitt gjort forsøk på å forsterke anordninger med riflede stropper uten at man har oppnådd det ønskede resultat som da skulle være forbedret sikkerhet mot utilsiktet frigjøring av de sammenspente gjenstander. De samme innvendinger gjelder bindeanordninger med spenneliknende hoder. I disse anordninger vil en tunge som stikker gjennom stroppens åpninger hvile mot hodet på spennen nær dens åpning og blir ombøyet av stroppen. Tungen er i et typisk eksempel festet til det spenneliknende hode med fri ende, noe som er utilstrekkelig for de fleste ombindinger.

Representative bindeanordninger er beskrevet i US patentene nr. 515.747; 2.977.145; 3.030.131; 3.102.311; 3.106.028; 3.127.648; 3.140.139; 3.189.961; 3.339.246; 3.368.247; 3.486.201; 3.457.598; 3.537.146; Re 26,492; 3.542.321; 3.588.962; 3.598.442; 3.605.199; 3.627.300; 3.654.669; 3.660.869; 3.731.347; 3.766.608; 3.816.878; 3.840.246; 3.872.547; 3.887.965; 3.906.593; 3.908.233; 3.949.449; 3.952.373; 3.965.538; 3.991.444; 3.996.646; 4.001.898; 4.003.106; 4.093.288; 4.128.919; 4.135.749; 4.136.148; og 4.137.606.

For å unngå og overvinne mange av de vanskeligheter som er knyttet til de tidligere kjente typer bindeanordninger er stigestropper og tilhørende låsetunger blitt utviklet i den form som er beskrevet i US patent nr. 3.766.608 av oktober 23, 1973. Stigestroppanordningen representerer en betydelig forbedring sammenliknet med den riflede stropp eller andre bindeanordninger. Bindeanordningen kan by på omtrent de samme funksjoner som en anordning med riflet stropp med betydelig mindre omkostninger. Stigestroppen kan fremstilles med en betydelig materialbesparelse og kan forsterkes ved strekning.

På tross av fordelene er imidlertid stigestroppene ikke egnet for enhver anvendelse ved bunting. Nøyaktigheten hvormed stigestroppens binding kan justeres bestemmes av avstanden mellom stigens trinn. Da det er fordelaktig for stigens sidevanger å kunne strekkes for å reorientere deres molekyler, føres strekkingen ofte til en adskillelse av på hverandre følgende trinn i stigen, noe som reduserer nøyak-tigheten hvormed bindingen kan anvendes ved bunting av gjenstander. I tillegg kan stigebindingen i et typisk tilfelle gjøre bruk av bøyelige paler eller haker som stikker inn mellom to og to trinn. Låsing av palen med stroppen resulterer i utøvelse av betydelig skjærkrefter på palen.

I henhold til dette er en hensikt med oppfinnelsen å komme frem til en sikrere binding av gjenstander. En annen hensikt er å komme frem til en sikker binding uten behov for en innviklet opbygning av bindingen. Andre hensikter er å komme frem til anordninger som koster lite, har liten vekt, sparer materialer og kan justeres nøyaktig.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem

til en bindeanordning som er effektiv, nøyaktig og hurtig å bruke. Nok en hensikt er å komme frem til en egnet konstruksjon som ikke fører til unødige dimensjonsøkninger.

En annen hensikt er å overvinne de vanskeligheter som er knyttet til bindeanordninger. Videre er det en hensikt å komme frem til en konstruksjon som har tilstrekkelig masse til å være effektiv i bruk, samtidig med at den er tilstrekkelig lett i vekt til åt den ikke forstyrrer bindeopera-sjonene.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en sikker forankring av stroppen i hodet.

Ennu en hensikt med oppfinnelsen er å få til nøyaktig kontroll med stropputformningen for at buntingen av gjenstander skal bli nøyaktig.

Ved oppfyllelse av de foregående og beslektede hen-

sikter resulterer oppfinnelsen i en bindeanordning med et låsehode og en festet stropp. Anordningen fremstilles ved støping. Minst en side av stroppen kan, om ønskelig, innbe-fatte et sett tenner med en profil som bestemmes ved strekking. Når stroppen ikke er strukket, kan den låses i hodet på grunn av profilet på tennene på stroppen eller ved utformningen av en låsepal i hodet.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen inneholder

hodet en låsepal som kiler fast stroppen i hodet. Palen er fortrinnsvis bøyelig, men kan være stasjonær når den er tilsvarende proporsjonert.

I henhold til et annet trekk ved oppfinnelsen har

palen en tann som kan gripe sammen med stroppen. En rekke tenner kan, om ønskelig, være anbrakt på palen. Minst en paltann benyttes for å stille stroppen i forhold til hodet og minst en annen pal kan benyttes for å få til den ønskede fastkiling av stroppen i hodet. Bruken av en rekke kile-

tenner er særlig ønskelig fordi dette fordeler belastningen blant kiletennene.

Ved en fordelaktig utførelsesform for oppfinnelsen

opptar den første kiletann en mellomstilling på den del av palen som vender mot innføringskanalen for stroppen. En andre kiletann er anordnet ved enden av palen. Palen har fortrinnsvis en skråflate som strekker seg fra kanalens inn-løpsområde i hodet til den første paltann.

Stillingstannen eller tennene på palen sørger fortrinnsvis for en svingebevegelse eller rotasjon av palen ved innføring av stroppen. Kiletennene skal fortrinnsvis ikke være utsatt for noen særlig belastning under innføring av stroppen. Dette reduserer mulighetene for skade på kiletennene .

I henhold til nok et annet trekk ved oppfinnelsen kan palen om ønskelig være festet til låsehodet med en hengsel-nakke. Hengselnakken ligger med fordel i en mellomstilling på den nedre del av palen for å danne en låsekant i forhold til hodet for både foroverrettet og motsatt skyvekraftbeveg-else for stroppen. Hengselnakken er forsynt med spesifiserte og tydelige svingepunkter for henholdsvis innføring av stropp og belastning.

Svingepunktet for innføring av stroppen er på en over-flate som på halsen vender mot kanalen for innføring av stroppen. Omvendt er et svingepunkt for stroppens belastning på den motstående av den hengslede nakke. Hvert av svingepunktene er dannet ved skjæringen mellom et lineært segment og et buet segment. Under belastning er det svingepunkt som trer i virksomhet flytende på den måte at når rotasjon finner sted om svingepunktet, vil dette bevege seg mot fronten av hodet og nedad.

I henhold til nok et trekk ved oppfinnelsen innbefatter kanalen i låsehodet for innføring av stroppen med fordel sidekanter som letter styring av stroppen inn i kanalen. Låsehodet kan også i den øvre vegg av kanalen inn-befatte minst en tann for inngrep med stroppen for å øke låsevirkningen som oppnås ved anvendelse av låsepalen.

I henhold til et ytterligere trekk ved oppfinnelsen har palen minst en tann med en bakre kant som står i en vinkel på mindre enn en rett vinkel på hovedaksen for kanalen i hodet. Den bakre skråflate på palen har fortrinnsvis en spiss helningsvinkel i forhold til hodets hovedakse når palen er i sin likevektige hvilestilling.

I henhold til ennu et trekk ved oppfinnelsen innbefatter bindeanordningen en pal som er forbundet med hode-kanalen med en hengslet hals i en mellomliggende stilling der den får lav profil. Den tilhørende stropp i anordningen behøver ikke bli strukket, men kan med fordel ha tenner med en profil som bestemmes av strekningen. Den hengslede hals ligger fortrinnsvis nær den nedre midtstilling av palen for å danne en låsekant ved forskyvningsbevegelser av stroppen både forover og bakover. Hengselutformningen gir fortrinnsvis maksimal fleksibilitet og passende styrke mens utførel-sen forøvrig for palen og den tilhørende konstruksjon også har den nødvendige styrke.

I henhold til ennu et trekk ved oppfinnelsen kan stroppen ha et dobbelt sett tenner, ett på hver side av stroppen, og hvert sett med en profil som kan reguleres ved strekning. Det er ønskelig at tennene er symmetriske i forhold til stroppens hovedakse og at stroppen innbefatter sidevulster ved kantene. Selv om sidevulstene kan utelates fra den ene eller begge sider av stroppen tjener sidevulstene en viktig funksjon ved forming eller ledning av smeltet plast til de rette partier av stroppen. Dette er særlig viktig der den endelige strukkede stropp vil ha tynne steg-seksjoner mellom sidestilte tenner.

I henhold til et viktig trekk ved oppfinnelsen, der en eller flere sidevulster er innbefattet i kantene av en strekkbar stropp, har sidevulstene høyere profil enn tennene før strekningen. Det er ønskelig at stroppen strekkes slik at sidevulstene blir tangensielle til toppene av tennene etter strekningen.

I henhold til nok et trekk ved oppfinnelsen har tennene på stroppen en buet bakre kant som fortrinnsvis frem-bringes ved strekning av den bakre kant som stort sett står i rett vinkel på stroppens hovedakse. Det er også ønskelig at tennene på stroppen har skråttstilte forkanter. Tenner som følger på hverandre er forbundet med hverandre ved hjelp av steg som er smalere enn tennenes maksimale høyde. Forbindelsessteget har fortrinnsvis en stort sett jevn tykkelse. Det er spesielt hensiktsmessig om steget ligger langs stroppens sentrale akse og er plassert symmetrisk.

I henhold til nok et annet trekk ved oppfinnelsen er bindeanordningen fremstilt ved en støpeoperasjon, der tennene er anbrakt på motstående sider av stroppen. Støpingen kan sørge for dannelse av sidevulster ved en eller flere kanter av stroppen med en høyere profil enn de tilstøtende tenner. Stroppen kan da strekkes i et strekketrinn for å redusere profilet av vulsten i forhold til tennene. Ved en fordelaktig utførelsesform blir stroppen strukket inntil profilet på sidevulstene er tangensielle med toppen av i det minste en tann.

Dessuten er det et trekk ved oppfinnelsen at stroppen er støpt med tenner med en delflate som er parallell med stroppens akse, og som blir omdannet til en avrundet profil ved strekning. Delflaten har den viktige rolle å gjøre det mulig for stroppen å bli fremstilt med tenner som har stort sett ensartet høyde. Støpetrinnet innbefatter fortrinnsvis anvendelse av støpning av stroppen med på hverandre følgende tenner forbundet med hverandre med et steg som er smalere enn tennenes maksimale høyde. Støpningen kan følges av et strekketrinn for stroppen for å forlenge steget som forbinder på hverandre følgende tenner. Når strekningen under produksjonen blir utført, oppnår man stroppens fleksibilitet under bruk på en lett måte. Således vil stroppen strekke seg til en bestemt grad når den legges rundt en bunn, og når strammekraften avlastes vil den strukkede stropp trekke seg sammen og dermed på en mer effektiv måte oppnå låsevirkningen som er karakteristisk for denne utførelse.

Stroppen benyttes for å omslutte gjenstander som skal buntes og strekker seg fortrinnsvis i en vinkel fra låsehodet i forhold til hovedaksen for styrekanalen i hodet. Profilet på tennene på stroppen er formet slik at de reduserer den kraft som kreves for innsetning av stroppen i hodet, og begrenser tilbøyeligheten til forskyvninger som utøves på hodet slik at palen brytes av.

I henhold til ennu et trekk ved oppfinnelsen er tennene som finnes på stroppen nær hodet plassert med slik avstand at den strukkede stropp er i virksomhet også når det gjelder tenner som ligger ved eller nær ved overgangspartiet mellom hodet og stroppens fortannede del.

For dette formål er avstanden mellom de opprinnelig plasserte tenner øket i forhold til avstanden mellom gjenværende tenner på stroppen.

Ved en utførelsesform for oppfinnelsen er tannmellomrommet på en stropp som ikke er strukket omtrent 0,5 mm, mens tannmellomrommet for de foreløbige tenner nær enden av stroppen økes med 0,125 mm til 0,625 mm for de foreløbige tenner på stroppen. Resultatet etter strekking er et effek-tivt tannmellomrom ved stroppens endeparti som stort sett er det samme som tannmellomrommene langs stroppens midtparti. Det skal påpekes at de effektive tannmellomrom for tennene nærmest hodet ikke er den samme som avstanden mellom tennene, men i stedet er det brukbare området mellom tennene avpasset under hensyntagen til krumningen som finner sted når det gjelder de foreløbige tenner under strekning.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene som viser en rekke illustrerende ut-førelsesformer og der: Fig. IA i perspektiv viser en bunteanordning i henhold til oppfinnelsen,

fig. IB viser, i forstørret målestokk og sett ovenfra, et bruddstykke av hodepartiet av stroppen på fig. IA, i strukket tilstand, der man ser avstanden mellom de opprinne-lige tenner på stroppen ved stram bunting,

fig. 1C er et bruddstykke av en ustrukket stropp svar-ende til fig. IB, der man ser tannmellomrommet- for de midlertidige tenner sammenliknet med tannmellomrommene mellom de øvrige tenner på stroppen,

fig. 2A viser sett ovenfra anordningen på fig. 1 i flat, ubuntet tilstand før strekking av stroppen,

fig. 2B viser i forstørret målestokk og sett ovenfra et bruddstykke av stroppens hodedel,

fig. 3 viser et snitt sett fra siden gjennom bunteanordningen på fig. 2, innbefåttene et forstørret bruddstykke som viser stroppen med tenner som ikke er strukket,

fig. 4 viser, sett fra siden, et snitt gjennom stropp-delen på fig. 3 etter strekking, der man ser den kontroll man har med profilet ved hjelp av strekkingen,

fig. 5A viser et snitt sett fra siden, gjennom hode-delen på bunteanordningen, der stroppen er under innføring,

fig. 5B viser, sett fra siden, et snitt gjennom hode-delen på fig. 5A, der stroppen er i likevektstilstand etter innføring,

fig. 5C viser, sett fra siden, et snitt gjennom hode-delen på fig. 5B med samvirkningen mellom tennene på stroppen og låsepalen når en kraft i motsatt retning utøves på stroppen, og

fig. 6 viser, i forstørret målestokk, et snitt gjennom en del av hodet på den stropp som er vist på fig. IA, 2A,. 3 og 5A til 5C og gjengir konstruksjonsdeltaljer for samvirkningen mellom hodetannen, den palinnstillende tann, kiletannen for palen og svingepunktene for palens hengslede hals.

Som vist på fig. 1 innbefatter en bindeanordning 10 i henhold til oppfinnelsen et hode 20 og en tilsluttet stropp 30. Stroppen 30 har form av en tannkonstruksjon med et sett tenner 32-1 på en side av stroppen og et tilsvarende sett tenner 32-2 på den motsatte side av stroppen. Den frie ende 31 av stroppen 30 innbefatter et haleparti 33 som kan inn-føres i en kanal-21 i hodet 20, for å bringe stroppen i inngrep med en innvendig låsetange eller pal 22.

Tennene 32-a som er vist i detalj på fig. IB har en på forhånd bestemt krumning k slik at arbeids-intervallet d for tennene 32a er den samme som for de rettlinjede tenner 32-b på resten av stroppen. Dette resultat oppnås som angitt på fig. 1C, ved å sørge for et større mellomrom mellom de ikke-strukkede tenner 32-a' enn for de øvrige tenner 32-b<1>. Da tennene i settet 32-a' nærmest hodet blir utsatt for strekkrefter langs stroppen, som er størst i området ved sidevulstene 34-1' og avtar mot stroppens sentrum, som en følge av massen i området som ligger mellom tennene og hodet, vil krumningen k som er vist på

fig. IB, være resultatet ved strekning av stroppen. I et illustrerende eksempel på oppfinnelsen har de fire første midlertidig ustrukkede tenner 32-a' en tannåvstand på 0,625 mm sammenliknet med en tannåvstand på 0,5 mm for de øvrige ikke-strukkede tenner 32-b'. Det har vist seg at ved strekkeproses-sen vil de midlertidige tenner 32-a' nærmest hodet bli utsatt for større strekning langs sidevulstene 34-1 og 34-2 enn langs midtpartiet av stroppen 30. Resultatet er den krumme bue med krumningen k som er vist på fig. IB. Man vil se at det antall tenner som blir utsatt for uregelmessig strekning avhenger av overgangspartiet fra hodet til tennene på stroppen som vist på fig. IB. I noen situasjoner er det ønskelig å gradere avstanden mellom de midlertidige tenner ved f.eks.

å sørge for et mellomrom på 0,625 mm for de første to tenner fulgt av mellomrom som reduseres suksessivt, f.eks. 0,6 mm, 0,575 mm, 0,55 mm, 0525 mm og sluttelig et konstant mellomrom på 0,5 mm for resten av tennene.

Det skal videre påpekes at halepartiet 33 som vist på fig. IA, har en rekke forankringer for strekningen, som eksempel vist i et antall på tre og betegnet med 33a, som tjener som forankringspunkter for stroppen i forhold til hodet under strekningen. Strekningsforankringene 33a har samme bredde som sidevulstene og er formet for å forhindre utilsiktet bøyning av palen ved innføring av stroppen i hodets kanal. Bare forankringene på en side av stroppen er synlige på fig. IA, og det skal påpekes at et tilsvarende sett, symmetrisk anbrakt, finnes på stroppens annen side.

Som vist på fig. 2A og 3 er palen 22 med fordel forbundet med den nedre vegg 2 3-1 i hodet 20 ved hjelp av en hals 22nr". Halsen 22n er forbundet med palen 22 i et mellomliggende område for å redusere avskjæringstilbøyeligheter for palen ved utøvelse av enten en foroverrettet eller bakover-rettet skyvekraft på palen. Dette skyldes i virkeligheten at utvidelsene på palen 22 strekker seg forbi på begge sider av halsen 22n.

Med spesiell henvisning til fig. 2A vil man se at halsen 22n innbefatter sideflater som står inntil sideveggskuldrene 24. I henhold til en foretrukken utførelsesform for oppfinnelsen er sideflatene frigjort fra skuldrene for å gi maksimal fleksibilitet for palen som vist i detalj på fig. 2B. Selv om. dette gir inntrykk av at man ofrer palens styrke ved at man har et redusert tverrsnitt av materialet som forbinder palen til hodet, er dette ikke tilfellet i virkeligheten. Palens styrke er ikke av vesentlig betydning under innføring av stroppen i hodet, og i virkeligheten hjelper den foretrukne utførelse på fig. 2B til å redusere den minste innføringskraft. Under innføring, etterat stroppen slipper, vil den understøttelse som gis av kiletannen sørge for en tilstrekkelig sterk kopling av stroppen til hodet til at det vil være liten fare for at palen svikter.

Resultatet av dette er at den tilsiktede frigjøring

av palen fra sideveggskuldrene 24 i områdene 26 som vist i detalj på fig. 2B, gir palen økt fleksibilitet uten at dette har skadelig reduksjon i palens styrke.

Tennene 22t-l, 22t-2 og 22t-3 som tjener til henholdsvis "innstilling" og "kile" funksjonene er vist i detalj på fig. 3 ved den øvre profil av palen 22. Innstillingstannen 22t-l er trapesformet. Den har et forreste punkt dannet ved skjæringen mellom en skråflate og en plan flate som er fortrinnsvis parallell med innføringsaksen for stroppen. Den bakre kant av tannen 22t-l er stort sett vertikal. Tannen 22t-l tjener til riktig plassering av stroppen etter at den innføres, i forhold til den øvre vegg 23-2 i hodet 20.

Etter innstillingstannen 22t-l har man den første kiletann 22t-2 som ligger i en mellomstilling på palen 22 foran en ytterligeækiletann 22t-3' ved den bakre kant av palen. Den første kiletann 22t-2 har en spiss som er dannet av en mellomliggende flate på palen og en bakre kant som står i en vinkel på mindre enn 90° når palen er i likevekt, dvs. når stroppen ikke er innført. Den annen kiletann 22t-3 ved den bakre kant av palen ligger ved skjæringen mellom en bakre flate eller skråflate på palen som i likevekt heller nedad fra innføringsaksen for stroppen. Den bakre kant på den annen kiletann 22t-3 er også i en likevektsvinkel på mindre enn 90° med vinkelen for den annen kiletann 22t-3 mindre enn for den første kiletann 22t-2. Det er kiletennene 22t-2 og 22t-3 som sørger for den ønskede kilevirkning ved hjelp av hvilken stroppen 30 blir plassert riktig i hodet 20.

Den motstående vegg 23-2 i hodet 20 innbefatter en låsetann 23t. Denne tann har en trapesliknende profil svar-ende til formen på innstillingstannen 22t-l på palen 20 bortsett fra at den er stillestående. Dermed får låsetannen 23t et forreste punkt dannet ved skjæringen mellom en nedadrettet skråflate og en plan flate og et bakre punkt dannet ved skjæringen mellom den samme flate med en bakre kant som er perpendikulær på innføringsaksen for stroppens ende 31.

Under bruk legges bindeanordningen 10 som en sløyfe rundt gjenstander som skal buntes og stroppen 30 får da den utgangsform som er vist på fig. 1. For å fullføre buntingen blir halepartiet 33 innført i kanalen 21 på hodet 20 som forklart i detalj i det følgende under henvisning til fig. 5A-5C.

For å lette fastkiling av tennene på stroppen i hodet såvel inngrepet mellom stroppen og tennene 22t-l, 22t-2, 22t-3 og 23t har tennene 32-1 og 32-2 en kontrollerbar utformning som bestemmes av den måte hvorpå stroppen strekkes under fremstilling.

De enkelte tenner i den ustrukkede stropp på fig. 3 har en på forhånd fastlagt profil i forhold til stroppens hovedakse. Det finnes en bakre vertikal kant 32v' og en av-flatet øvre kant 32f samt en hellende forreste kant 32s<1>. Helningsvinkelen for kanten 32s' er rundt 45° i forhold til hovedaksen for stroppen 30. Det avflatede parti 32f på tannen er omtrent 1/3 av tannens totale høyde. Høyden av det vertikale parti 32v' er større enn omtrent halvparten av bredden av steget 32w'. Sidevulstene 34-1 og 34-2 strekker seg forbi de respektive sett med tenner 32-1' og 32-2' for å danne en marg som har omtrent samme høyde som den ikke-strukkede bakre kant 32v' i forhold til overflaten av steget 32-w'.

På fig. 3 er det i snitt også vist en sammenlikning

av de midlertidige, ikke strukkede tenner 32-a' og de øvrige tenner 32-b<1>. Som påpekt tidligere i forbindelse med fig. 1C har de første fire tenner i det midlertidige sett 32-a' en større avstand enn de øvrige tenner 32-b'. Det er denne avstand som fører til de resultater som er vist for tennene 32-a sammenliknet med tennene 32-b på fig. IB.

Stroppen 30' som er støpt som vist på fig. 3, kan anvendes sammen med låsehodet 20 hvis det blir tilsvarende modifisert. Imidlertid er proporsjonene som er vist for låsehodet 20 på fig. 2 og 3 bestemt for å gi plass for stroppen 30' etter strekning. Resultatet av strekningen er vist på fig. 4 og gir en reduksjon ay_profilet for sidevulstene 34-1 og 34-2 slik at disse blir omtrent tangensielle til toppene av de strukkede tenner 32-1 og 32-2. Det skal påpekes at de ikke-strukkede sidevulster 34-1' på fig. 3 er betydelig bredere enn det ikke-strukkede tannparti av stroppen. Denne økning i bredden er ønskelig for å lette fylling av støpeformen. Et vesentlig problem man støter på under støp-ingen er tilveiebringelse av et tilstrekkelig stort hulrom til fylling av hele formen. De utvidede ikke-strukkede sidevulster 34-1' danner hensiktsmessige kanaler som sikrer fyl-ing av hele formen til fremstilling av en strukket stropp med et steg 34w (som vist på fig. 4), som gir stroppen den ønskede fleksibilitet. Det skal påpekes at kontroll med fyllingen av støpeformen lett oppnås med sidevulstene 34-1' ved å øke deres dimensjon i tverretningen til den utstrekning som er ønsket for riktig fylling. Dermed kan bredden av sidevulstene endres for å muliggjøre fylling av en hvilken som helst lengde av en stropp og en tilsvarende endring må utføres i hodet for å gi plass for de utvidede sidevulster. Den bakre kant 32v' på fig. 3 blir til den avrundede kant 32v på fig. 4. En liknende avrundingsvirkning inntrer for å om-danne den plane flate 32f på fig. 3 til den avrundede tangensielle flate 32f på fig. 4. Den skrå flate 32s' på

fig. 3 blir bare forlenget ved strekningen og blir den for-lengede skrå flate 32s på fig. 4. Steget 32w' blir redusert i bredde og danner det strukkede steg 32w som strekker seg mellom sammenstående tenner.

Utformningen av tennene på stroppen er fortrinnsvis ikke komplementær hverken når det gjelder avstand eller form sammenliknet med tennene 22t på palen. De kanter på de respektive tenner 22t-l, 22t-2 og 22t-3 som går i inngrep med stroppen står tettere sammen enn de tilsvarende punkter på sammenstående tenner 32f på denne. Videre er paltennenes kanter forholdsvis skarpe sammenliknet med de mTuridede tenner på stroppen. I praksis vil avstanden mellom paltennene være fra 50-90% av avstanden mellom tennene på stroppen og fortrinnsvis ligge mellom 60-80%. Det skal påpekes at det innbyrdes avstandsforhold kan variere alt etter den strek-ningsgrad stroppen blir utsatt for.

Følgene av innsetning av den strukkede stropp 30 i låsehodet 20 er vist på fig. 5A til 5C. Fig. 5A viser stroppen 30 under innføring gjennom kanalen 31 i den retning som er antydet med pilen A. Inngrepet mellom den skrå flate 32s på tennene 32-1 og den skrå flate 22R på låsehaken 22 bevirker at låsehaken svinger om sitt halsparti 22n slik at den nedre flate 22s av palen 22 nærmer seg flaten av veggen 23-1. Under innsetning av stroppen 30 vil sidevulstene 34-1 bli styrt av skuldrene 24 i hodet 20, som vist på fig. 5A

og på fig. 2.

Etter innsetning av stroppen vil innstillingstannen 22t-l også tjene som et middel for å få til svingebevegelse eller rotasjon av palen 22. Idet derpå følgende tenner på stroppen griper sammen med palen, vil svingebevegelse stort sett hindre berøring mellom en foregående tann 32 på stroppen og kiletannen 22t-l. Av den grunn vil man ha lite eller ingen krefter virkende på kiletannen under innføring av stroppen, hvorved skade på kiletannen unngås. Tannen blir

derfor utelukkende benyttet til låsefunksjonen.

Når bevegelsen av stroppen forover i låsehodet av-sluttes, går låsehaken 22 tilbake til sin likevektsstilling som vist på fig. 5B. I denne stilling har stroppen 30 sine ytre sidevulster 34-2 skjøvet opp mot de øvre kanter 25 som spenner over den innvendige tann 2 3t i hodet 20 som vist på fig. 2. Som videre vist på fig. 5 vil innstillingstannen 22t-l på palen 22 bli liggende mellom to av tennene 32 mens låsetannen 23t i hodet 20 på liknende måte blir anbrakt mellom tilsvarende øvre tenner 32-2.

Den første kiletann 22t-2 har sin spiss omtrent i

flukt med undersiden av sidevulsten 34-1. Den gjenværende kiletann 22t-3 vil når palen 22 er i sin likevektstilling som vist på fig. 5B, ligge noe under kanten 24. Man vil se at kanten 24 er anbrakt slik i forhold til innføringskanalen at den skaper en tett klaring mot hodetannen 23t (fig. 5A) for å hindre enhver uheldig tilbakebevegelse i forhold til palen, samtidig med at man skaper klaringen ved hodetannen 23t. Resultatet som er vist på fig. 5B er at kanten 24 blir liggende godt under undersiden 34-1 av stroppen 30 når palen 22 er i sin likevektstilling med stroppen innført.

Motsatt kraftutøvelse i retningen C blir utøvet som vist på fig. 5C, f.eks. når stroppen 30 som er innsatt i hodet 20, blir frigitt under belastning. Den bøyelige pal 2 2 svinger i en retning mot urviserne om svingepunktet P2

for halsen 22n. Dette bringer flaten på den første kiletann 22t-2 i anlegg mot den første tann 32f. Ytterligere belastning søker å trykke sammen både de øvre og nedre partier av den første tann 32f. Den nedre sammentrykning foregår ved flaten på innstillingstannen 22t-l og den øvre sammentrykning foregår ved flaten som kommer etter hodetannen 23t.

På samme måte vil svingepunktet P2 forflytte seg nedad og mot fronten av hodet 20. Når belastningsprosessen er kom-plett, er den første kiletann 22t-2 låst fast i steget i stroppen 20 og den annen kiletann 22t-3 er låst til steget som følger den derpå følgende tann mens innstillingstannen 22t-l blir svakt frigjort fra stroppen. Kilevirkningen for kilepal-tennene 22t-2 22t-3 frembringer også tilsvarende kilevirkning for låsetannen 23t i den øvre del av steget 32w. I den vanlige kilesituasjon har palen 20 en stilling som til-svarer den som er angitt på fig. 5C, med den bakre endeflate 27 på palen (den danner en bakre flate på kiletannen 22t-2), i en stilling der den er omtrent perpendikulær på stroppens innføringsakse. Innstillingstannen 22t-l vil også søke å komme i flukt med låsetannen 23t. Hvis man har en betydelig økning i den motsatt rettede belastning (på grunn av en uvanlig høy last)vil palen 20 fortsette sin rotasjonsbeveg-else mot urviserretningen og kilevirkningen for tennene 2 2t-2 og 22t-3 vil bli understøttet. Gapet 29 mellom fronten av palen og halsen 22n vil bli redusert inntil det er helt eliminert.

Innstilling, fastkiling og låsefunksjonene for tennene 22t-l og 22t-2 på palen 22 og tannen 23t i hodet 20 er klart vist på fig. 5A-5C, særlig 5C. Som vist på fig. 5C tjener innstillingstannen 22t-l til riktig plassering av stroppen 30 mot låsetannen 23t i den øvre vegg 23-2 på hodet 20.

I tillegg sikrer kiletannen 22t-2 og 22t-3 riktig låsevirk-ning for stroppen mot hodet ved å bite inn i steget 32w og å virke sammen med flaten på palen for å tvinge en øvre tann 32f mot låsetannen 23t. Tennene 22t-2 og 22t-3 biter inn i kilepartiene 32w i stedet for å ligge an mot tannen 32f på grunn av den ikke komplementære tannåvstand som tidligere er omhandlet.

Innstillings-, fastkilings- og låsevirkningene er særlig viktige når det gjelder en strukket stropp. Strekkeoperasjonen kontrollerer eller med andre ord strekkeoperasjonen kontrollerer profilet på tennene 32-1 og 32-2 og former dem for å lette riktig plassering av stroppen i hodet. I tillegg vil strekkeoperasjonen forlenge steget 32w og øke dets strekkfasthet slik at kiletennene 22t-2 og

22t-3 letter låsing av stroppen i hodet ved anlegg mot steget, som vist på fig. 5e. Sluttelig vil strekningen i

vesentlig grad redusere tykkelsen av steget slik at en fore-trukket utførelse oppnås der steget er en i det vesentlige ensartet tykkelse, strekker seg stort sett ensartet mellom to og to tenner og er smalere enn den maksimale høyde av en tann.

Det skal påpekes at låsevirkningen for tannen 23t i den øvre vegg av hodet 20 og av tennene 22t-l, 22t-2 og 22t-3 i den øvre flate på palen 22 bare er fordelaktige, men ikke nødvendige for tilfredsstillende virkning av bindeanordningen. Med en eller enhver av tennene 23t, 22t-l, 22-2 og 22t-3 eliminert vil palen 22 fremdeles skape en kilevirkning ved at dens øvre flater på tennene 32-2 tvinges opp mot veggflaten 23-2. Det finnes en tilsvarende kiling mot oversiden av palen 22.

En spesielt fordelaktig utformning av palen 22 i forhold til hodet 20 er vist i detalj på fig. 6. Innstillingstannen 22t-l har en skråflate 22r som fortrinnsvis danner en vinkel på omtrent 45° i forhold til innføringsaksen I for stroppen. Flaten som er knyttet til den annen tann 22t-2 er stort sett parallell med innføringsaksen I og har fortrinnsvis en liten vinkel på 1/4 grad. Vinkelen som dannes av den bakre kant på den første innstillingstann 22t-2 er av en størrelsesorden på 80° i forhold til innføringsaksen. Flaten som er knyttet til den annen innstillingstann 22t-3 har en helningsvinkel på 4° og vinkelen som dannes av den bakre flate er av en størrelsesorden på 30°. Svingepunktet Pl som trer i virksomhet når stroppen innføres, ligger i skjærings-punktet mellom et rettlinjet segment som danner en vinkel på omtrent 8° i forhold til innføringsaksen, og en krumnings-radius som strekker seg til et linjestykke med en helningsvinkel på omtrent 15°. Det flytende svingepunkt P2 som kommer i virksomhet under belastning av stroppen (se fig.

5C) ligger ved skjæringen mellom en flate som er stort sett parallell med innføringsaksen I, og en sirkulær bue som åpner til omtrent 45° i forhold til den skrå flate 22r. Kneet på skråflaten 22r er avrundet for å danne en hensiktsmessig belastningsflate for store belastninger av stroppen

da maksimal motsatt rettet kraft blir utøvet. Innføring av stroppen blir lettet av en nedadrettet skråflate 20r som danner en vinkel på omtrent 15° i forhold til innførings-aksen. Flaten som følger hodetannen 23t har fortrinnsvis en liten hevningsvinkel på en kvart grad i forhold til inn-føringsaksen.

Det skal videre påpekes at hodet 20 og palen 22 bare er eksempler på at bindeanordninger med ustrukket stropp med den profil som er vist på fig. 3 eller en strukket stropp med det profil som er vist på fig. 4, kan anvendes sammen med mange forskjellige typer låsehoder, innbefat-tende låsehoder der palen er stillestående. En slik pal kan deformeres midlertidig under trykk uten at det kreves egentlig svingebevegelse av palen om en hals.

Når bindeanordningen på fig. 1 skal fremstilles, støpes den ikke strukkede anordning på fig. 2 av strekk-orienterbart materiale, såsom nylon, polypropylen, poly-uretan og liknende. Tennene, stroppen og sidevulstene er dimensjonert slik at de tillater senere strekning, noe som finner sted ved å utøve strekkpåkjenninger mellom spissen 33 og hodet 20 langs stroppens hovedakse. Resultatene er stroppen på fig. 1 og 4 der man har kontrollert tannprofil.

Claims (2)

1. Bindeanordning omfattende et låsehode (20) og en stropp (30) som er festet til hodet, karakterisert ved at stroppen på minst en side har minst to forskjellige sett tenner, der tannavstanden i det første sett som er nærmest hodet er mindre enn tannavstanden i det annet sett, slik at tannavstanden blir den samme i settene ved strekning av stroppen.

2. Bindeanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at låsehodet har en pal (22) med en rekke tenner (22t-l, 22t-2 og 22t-3) for samvirkning med stroppen (30) og at tannavstanden for tennene på stroppen er forskjellig fra tannavstanden for tennene på palen.