NO170900B - Plast-festeanordninger - Google Patents

Abstract

Enhetlig,ett stykke tilformede festeanordninger og fremgangsmåter for deres benyttelse. Et beslag (100) innbefatter en basis (102) og en avlang fleksibel strimmel (104), samt en leddarmlås (106) for holding av en bunt av tråder eller kabler samlet. En reol-krok (200) innbefatter et kanalparti (202), et krokparti (204) og en leddarmlås (206), idet krokpartiet strekker seg opp fra og bæres direkte av kanalpartiet. Et tauanker (300) innbefatter et par ben (302,304) og en ring (306), samt en leddarmlås (310), idet ringen er utformet i ett med benenes øvre ender og låsen er utformet i ett med disse bens nedre ender. Et takanker (400) innbefatter et basiselement (402), ekspanderbare låsemidler (406), en festering (408) for en gjenstand og eventuelt en dekkplate (422). Et dekkanker (450) innbefatter et basiselement (452), en flens (454), en forsterkningskanal (458) og ekspanderbare låsemidler (456).

Description

Oppfinnelsen vedrører en i ett stykke enhetlig tilformet plast-festeanordning innbefattende: et basisparti, midler forbundet med en første side av basispartiet for fastgjøring av en gjenstand dertil og ekspanderbare låsemidler forbundet med den andre side av basispartiet, hvilke låsemidler innbefatter et første par armer, hvilke armer med én ende på dreietillatende måte er festet til basispartiets andre side og at det til hver av armene i det første armpar på dreietillatende måte er festet én av de to armer i et andre par armer, hvilke andre armer møtes i et sentralt bøye/knekksted, dette slik at det første par armer fra en stilling hvor disse divergerer ut fra basisdelens nevnte andre side kan bringes til en stilling hvor det første par armer sammen med det andre par armer ligger sammenklappet med det første par armer liggende parallelt og det andre par armer liggende parallelt med og mellom det første par armer, dette for innføring gjennom en åpning i et konstruksjonselement, eksempelvis en vegg, og at første og annet par armer etter føring gjennom åpningen i konstruksjonselementet kan innta en ekspandert stilling for låsing av festeanordningen i den nevnte åpning, hvorved den nevnte gjenstand vil fastholdes til konstruksjonselementet ved hjelp av festeanordningen.

Plast-fastgjøringsinnretninger med ekspanderbare låsemidler er kjent. Eksempelvis beskrives ulike fastgjøringsinn-retninger av denne type i detalj i US-PS 3,651,734. Selv om disse innretninger virker meget bra innenfor et bredt anvendelsesområde, er det behov for forbedringer av dem i visse vesentlige henseender.

Eksempelvis innbefatter en type av slike fastgjøringsinn-retninger et krokparti, og flere slike innretninger festes til en vegg for å holde en hylle, eksempelvis en verktøyhylle eller et salgsstativ, mot veggen. Disse spesielle fastgjør-ingsinnretninger er vanligvis låst i en veggåpning ved hjelp av en skrue som er ført gjennom en skrueåpning i innretningen og samvirker med en leddreile for derved å holde den i en oversenterstilling. Krokpartiene til disse festeanordninger er plassert i en betydelig avstand fra de deler av inn-retningene hvor skrueåpningene er, slik at under bruk vil de skruer som er innsatt i skrueåpningene ikke direkte bære festeanordningenes krokpartier eller de belastninger som virker på disse. Dette problem vil også foreligger når fastgjøringsinnretningene festes i tak, og et lignende problem har man når andre typer fastgjøringsinnretninger festes til gulv eller dekk som bærere for andre konstruk-sj onselementer.

Fra US-PS 3,213,746 er det kjent en plast-festeanordning av den type som er angitt i kravets innledning. Det som er typisk for den kjente anordning er at man i låsemidlenes ekspanderte stilling har en innoverrettet oversenterstilling, som ikke vil gi låsing. Skal låsing oppnås, så må man påvirke låsemidlene, slik det er vist i fig. 2 i US-PS 3,213,746.

Med utgangspunkt i den kjente teknikk foreslås det ifølge oppfinnelsen å utforme plast-festeanordningen slik at knekkstedet i den nevnte ekspanderte armstilling har en relativt basispartiet utovervendt oversenterlåsestilling.

En særlig fordel som man oppnår med oppfinnelsen er at festeanordningen vil få godt feste, særlig eksempelvis i gipsplatevegger og lignende, og vil kunne tåle relativt høye belastninger.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningene, som viser en rekke foretrukne utførelsesformer.

På tegningene viser:

Fig. 1 og 2 front- og sideriss av et tråd-plastbeslag

ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 og 4 viser riss etter linjen III-III i fig. 1,

med deler av trådbeslaget fjernet i fig. 4, fig. 5 og 6 viser sideriss av beslaget i fig. 1-4, idet fig. 5 viser beslagets avlange strimmel etter innføringen i en første retning gjennom det tilhørende spor, og fig. 6 viser den avlange strimmel etter innføring

i en andre retning gjennom sporet,

fig. 7 viser et riss etter linjen VII-VII i fig.

6,

fig. 8 og 9 viser perspektivriss av en alternativ

utførelse av beslaget,

fig. 10-13 viser et perspektivriss av en tredje tråd-plastbeslagutførelse ifølge oppfinnelsen, idet deler av beslaget er

fjernet i fig. 13,

fig. 14 og 15 viser perspektivriss av en annen utførelse av tråd-plastbeslaget, med deler av

beslaget fjernet i fig. 15,

fig. 16 og 17 viser side- og frontriss av en vegghenger

av plast ifølge oppfinnelsen,

fig. 18 og 19 viser grunn- og sideriss av et første tauanker av plast, utført ifølge oppfinnelsen ,

fig. 20 viser et snitt etter linjen XX-XX i fig.

18,

fig. 21 viser et riss som i fig. 18 og viser tauankeret forbundet med en annen gjenstand ,

fig.22 og 23 viser grunn- og sideriss av et andre tauanker

av plast, også dette ifølge oppfinnelsen,

fig.24,25 og 26 viser snitt etter henholdsvis linjen XXIV-XXIV, XXV-XXV og XXVI-XXVI i fig.22,

fig.27 viser et grunnriss av et plastanker ifølge

oppfinnelsen,

fig.28 og 29 viser sideriss av plastankeret i fig.27, fig.30 og 31 er side- og frontriss av en dekkplate som kan

benyttes sammen med plastankeret i fig.27,

fig.32 viser et grunnriss av et annet anker ifølge

oppfinnelsen,

fig.33 viser et frontriss av plastankeret i fig.32,

og

fig.34 og 35 viser sideriss av ankeret i fig.32.

Fig.1-7 viser trådbeslag 100 av plast. Gjenstanden består i hovedsaken av et basiselement 102, en avlang fleksibel strimmel 104, og ekspanderbare låsemidler 106. Mer særskilt er basiselementet 102 utført med en øvre vegg 110, en bunnvegg 112 og sidevegger 114. Den fleksible strimmel 104 har et antall tenner 116 og et antall åpninger 120. De ekspanderbare låsemidler 106 innbefatter første og andre 122 og 124, en svingeforbindelse 126 og første og andre fleksible forbindeIsesarmer 130 og 132. De ulike deler av tråd-beslaget 100 sprøytestøpes sammen i et ettergivende plastmateriale. Egnede materialer for tråd-beslaget 100 og de andre utførelsene av festeanordninger som er beskrevet nedenfor, innbefatter polypropylen, polyetylen og nylon, samt et stort antall andre materialer hvis valg vil være avhengig av festeanordningens utforming, tilformingen og den beregnede bruk.

Veggene 110 og 112 i basiselementet 102 har innbyrdes avstand, går i hovedsaken parallelt og danner et spor 134 som strekker seg helt gjennom basiselementet. Sideveggene 114 strekker seg

i mellom toppvegg og bunnvegg og er forbundet med henholdsvis deres venstre og høyre kanter og holder således disse vegger

i innbyrdes avstand. Bunnveggen 112 har et fremre innhakk 136 som strekker seg bakover fra en fremre kant på bunnveggen. Toppveggen 110 har et bakre innhakk 140 som strekker seg forover i fra toppveggens bakre kant. Deler av innhakkene 136

og 140 overlapper hverandre litt, hvorved det fremkommer en langsgående åpning eller adgang gjennom basiselementet 102.

De ekspanderbare låsemidler 106 er utformet i ett med basiselementet 102 og tjener til festing av tråd-beslaget 100 i en åpning, så som en veggåpning. Mer særskilt gjelder at de fleksible forbindelsesarmer 130 og 132 er forbundet med basiselementets 102 bunnvegg 112 og strekker seg ned og ut derfra. De sideveis liggende ender av låsearmene 122 og 124 er utformet i ett med de nedre ytre ender av forbindelsesarmene 130 og 132. Armene 122 og 124 strekker seg tvers over bunnen av beslaget 100 og på midten er låsearmenes endepartier for-bundne med hverandre i et svingefestested 126. Dette svingefestested 126 har redusert tykkelse relativt tykkelsen til låsearmene 122 og 124, og her er det en liten, sentralt plassert åpning 134 anordnet i flukt med innhakkenes 136 og 140 over-lappende partier. De fleksible forbindelsesarmer 130 og 132

er plassert i innbyrdes sideveis avstand slik at det dannes et sentralt åpent område 142 hvor svingestedet 126 og de sentralt plasserte endedeler av låsearmene 122 og 124 kan bevege seg inn når låsestrukturen klapper sammen.

Den fleksible strimmel 104 er utformet i ett med basiselementet 102 og strekker seg opp fra dette. Mer særskilt har strimmelen 104 en i hovedsaken rektangulær form, idet en første ende av strimmelen er enhetlig forbundet med en fremre kant på basiselementets vegg 110, mens strimmelens andre ende ligger i en avstand fra basiselementet. Strimmelens 104 fremre flate er utformet med tenner 116. Tennene 116 strekker seg tvers over strimmelen 104 og er fordelt over strimmellengden over en større del av denne. Tennenes 116 øvre sider har relativt

slak skråning, mens deres nedre sider er relativt bratte.

Disse nedre tannsider har krummet utforming. Åpninger 120

er også plassert over en større del av strimmelen 104, og fordelaktig er det i hver tann 116 en slik åpning 120, som vil være sentralt plassert mellom strimmelens 104 venstre og høyre lengdekanter.

Ved bruk stikkes strimmelens 104 nevnte andre ende inn i sporet 134. Denne strimmelende er avsmalnet for derved å

lette innføringen av en strimmel i sporet. Strimmelens 104 bredde er litt mindre enn bredden i sporet 134, og strimmelens tykkelse, altså den dimensjon fra venstre til høyre som man ser i fig.2, vil ved tanntoppene være litt større enn høyden i sporet 134. Strimmelens 104 lengde kan naturligvis variere, alt avhengig av det påtenkte bruksområde for beslaget 100.

Ved bruk av tråd-beslaget 100 blir tråder samlet i en bunt

og strimmelen 104 slått rundt bunten og ført inn gjennom sporet 134, slik at det dannes en lukket sløyfe 144. Fortrinnsvis blir naturligvis strimmelen 104 trukket stramt til gjennom sporet 134 slik at trådbunten holdes stramt samlet. Så snart strimmelens 104 nevnte andre ende er ført inn gjennom sporet 134 vil tennene 116 hindre en uttrekking av strimmelen tilbake og ut av sporet•

Under særlig henvisning til fig.4 og 5 skal her nevnes at når strimmelen 104 føres inn gjennom sporet 134 fra den bakre ende vil basiselementets 102 toppvegg 110 presse strimmeltennene 116 til trykksamvirke med bunnveggen 112 i basiselementet. Tennene 16 vil trykkes lett sammen når de beveger seg over bunnveggens 112 bakre del og deretter vil tennene ekspandere tilbake til utgangsformen, når de har passert den bakre kant i det fremre innhakk 136, slik at tennene da vil rage litt ned under toppen av den kanten. Trekkes strimmelen 104 utover mot høyre i fig.5, så vil de krummede bratte tannsider få kontakt med den bakre kant i innhakket 136 og hindrer eller i det minste motvirker en ytterligere utadrettet bevegelser av strimmelen.

Analogt, med særlig henvisning til fig.3 og 6, vil bunnveggen 112 i basiselementet 102, når strimmelen 104 er ført inn gjennom sporet 134 fra den fremre ende, presse tennene 116 til trykksamvirke med basiselementets toppvegg 110. Tennene 116 vil trykkes lett sammen idet de passerer toppveggens 110 fremre parti. Deretter vil tennene ekspandere tilbake til utgangsformen når de har beveget seg forbi den fremre kant i det bakre innhakk 140, slik at altså tennene nå vil rage litt opp over bunnen av denne fremre kant. Trekkes nå strimmelen 104 utover, det vil si til venstre i fig.6, så vil de krummede bratte tannsider nå gå mot den fremre kant i innhakket 140 og hindre eller i hvert fall motvirke en ytterligere utadrettet bevegelse av strimmelen.

For å låse beslaget 100 i en åpning trykkes låsearmene 122

og 124 sammen til en sammenklappet stilling, mellom forbindelsesarmene 130 og 132, og låsearmene kan så føres inn gjennom åpningen. Så snart de er ført inn gjennom åpningen vil forbindelsesarmene 130 og 132 gå utover, som følge av den iboende elastisitet, og de vil da forsøke å trekke låsearmene 122 og 124 ut til deres ekspanderte oversenterstilling. Dersom forbindelsesarmene 130 og 132 ikke trekker låsearmene 122 og 124 helt til den ønskede oversenterstilling, så kan man skyve låsearmene til en slik stilling. I alle tilfeller kan låsearmene låses i den ekspanderte stilling derved at det føres inn en skrue gjennom de fluktende partier av innhakkene 136 og 140

og åpningen 134, idet herunder denne skrue benyttes for å skyve låsearmene utover.

Som det går frem av fig.5 og 6 kan løkken 144 dannes på to adskilt plasserte steder. Dette gir større anvendbarhet for bruk av beslaget 100, med hensyn til hvor løkken 144 skal plasseres. Dannelsen av løkken 144 vil ikke virke forstyr-rende ved en manipulering av det ekspanderbare låsemiddelet 106. Beslaget 100 kan således festes i en åpning før eller etter at løkken er dannet.

Når strimmelen 104.er ført gjennom sporet 134 fra den fremre ende vil strimmelen ikke strekke seg over basiselementets 102 toppvegg 110. I dette tilfelle vil strimmelen 104 kunne låses på plass ved at en av åpningene 120 i strimmelen bringes i flukt med de fluktende partier i de fremre og bakre innhakk 136 og 140, og i flukt med den sentrale åpning 134, hvoretter det innføres.eksempelvis en skrue gjennom denne strimmelåpning, de fluktende partier i innhakkené 136 og 140 og den sentrale åpning 134. Den samme skrue kan benyttes for å låse låsearmene 122 og 124 i oversenterstillingen. Strimmelen 104 kan naturligvis frigjøres fra denne stilling, derved at man helt enkelt fjerner den nevnte skrue.

Fig.8 og 9 viser et alternativt tråd-beslag 150 som innbefatter låsemidler 151, en fleksibel strimmel 152 og en nøkkel 153. Mer særskilt innbefatter låsemidlene 151 et par låsearmer 154, forbindelsesarmer 155 og en skulder 156, mens nøkkelen 153 innbefatter et håndtak eller grep 157 og et legeme 158. Nøkkellegemet 158 er utformet med et sylindrisk hovedpart! 160, låseflenser 161 og en stabiliseringstapp 162. Forbindelsesarmene 155 innbefatter i hovedsaken parallelle frontpartier, samt sidepartier som strekker seg utover i fra frontpartiene. Låsearmenes 154 sideveis rettede ender er utført i ett med endene til forbindelsesarmene 155. Låsearmene strekker seg tvers over bunnen av beslaget 150, og deres sentralt beliggende endedeler er sammenføyd ved hjelp av en svingeforbindelse 163. Skulderen 156 er utformet i ett med og strekker seg på tvers mellom forbindelsesarmene 155.

En første ende av den fleksible strimmel 152 er enhetlig forbundet med låsemidlene 151, da spesielt med skulderen 156, og strekker seg tvers over dem. Nøkkellegemet 158 strekker seg fremover fra en fremre flate av strimmelen 172, ved eller nær en andre strimmelende, og nøkkelgrepet 157 strekker seg på baksiden av strimmelen, direkte bak nøkkellegemet. Låseflensene 161 går radielt ut fra nøkkellegemets 158 sylindriske parti 160 og strekker seg aksialt over en større del av dette sylindriske partis lengde. Stabiliseringstappen 162 strekker seg ut fra nøkkellegemets 158 fremre ende.

Den fleksible strimmels 152 første ende utgjør en del av et nøkkelhull 164 beregnet for opptak av nøkkellegemet 158. Fortrinnsvis er denne del av nøkkelhullet 164 plassert like foran skulderen 156, som danner en andre del av nøkkelhullet, slik at således nøkkelen 153 og da spesielt nøkkellegemet 158 kan stikkes inn gjennom både strimmelen 152 og skulderen 156. Nøkkelhullet 164 innbefatter en sentral hovedåpning 165 for opptak av nøkkellegemets 158 hovedparti 160, samt et par innhakk 165 som strekker seg ut i fra den sentrale hovedåpning, for opptak av flensene 161 på nøkkellegemet. Det skal her nevnes at alternativt kan strimmelens 152 nevnte første ende være forsynt med et nøkkelhull som ikke ligger direkte foran skulderen 156.

I den beskrevne utførelse kan den fleksible strimmel 152 og nøkkelen 153 beveges mellom en åpen tilstand (fig.8), hvor nøkkelen har en avstand fra nøkkelhullet 164, og en lukket tilstand (fig.9), hvor. nøkkelen går inn i nøkkelhullet og for-binder de to strimlene, slik at det dannes en lukket løkke.

Ved bruk bringes låsearmene 154 til en sammenklappet stilling, stikkes inn gjennom en åpning, så som en veggåpning og tillates å ekspandere ut igjen hvorved beslaget 150 fastgjøres i åpningen. Tråder samles i en bunt, strimmelen 152 legges rundt

bunten, og nøkkelen 153 føres inn i nøkkelhullet 164.

Som det går frem av fig.8 er flensene 161 og innhakkene 166 ikke innbyrdes innrettet. Det vil si at flensene 1.61 skrår ut fra nøkkellegemets hovedparti 160 i et første plan, mens innhakkene 166 går ut fra den sentrale åpning 165 i nøkkel-hullet i et andre plan. Disse to plan er slik orientert i forhold til hverandre at nøkkellegemet må dreies om aksen til sin sylindriske hoveddel for at flensene 161 skal kunne føres inn gjennom innhakkene 166. Så snart det er ført inn i nøkkel-hullet 164 vil nøkkellegemet 158 gå tilbake til sin opprinne-lige vinkelorientering relativt innhakkene, slik at flensene 161 eller i det minste deler derav, vil rage ut og inn bak flatepartiene rundt nøkkelhullet 164. Dette hindrer en util-siktet bevegelse av nøkkellegemet 158 tilbake og ut av nøkkel-hullet 164. Fortrinnsvis skrår flensene 151 bakover og utover i fra nøkkellegemets 158 fremre del, for derved å lette beveg-elsen av disse flenser gjennom innhakkene 166. Lengden av nøkkellegemet 158 og stabiliseringstappen 162 velges også slik at når nøkkellegemet er i den lukkede stilling vil stabiliseringstappen gå mot de sentrale endepartier av låsearmene 154 og derved på sikker måte holde disse armer i deres ekspanderte oversenterstilling.

En fagmann vil forstå at nøkkellegemet 158 ikke nødvendigvis må være forsynt med et par låseflenser 161 for å kunne låse nøkkellegemet i nøkkelhullet 164. Eksempelvis kan nøkkellegem-et 158 være forsynt med bare én flens 161 for låsing av nøkkel-legemet i nøkkelhullet 164. Det skal også nevnes at nøkkellegem-et 158 kan holde låsearmene 154 i oversenterstillingen ved en påvirkning av låseanordningen, det vil si låsearmene og svingeforbindelsen 163 mellom den, i et område eller et sted som ikke ligger direkte midt;mellom låsearmene.

Fig.10-13 viser et tredje tråd-beslag 170 ifølge oppfinnelsen. Beslaget 170 innbefatter låsemidler 171, en fleksibel strimmel 172 og en nøkkel 173. Låsemidlene 173 innbefatter låsearmer 175, en svingeforbindelse 176, forbindelsesarmer 177, en skulder 178 og en forbindelsesflens 180 (vist med stiplede linjer i fig.13). Låsearmene 175 og forbindelsesarmene 177 virker i hovedsaken på samme måte som låsearmene 154 og forbindelsesarmene 154 som er beskrevet ovenfor, og skal her derfor her ikke beskrives nærmere i detalj .

En første ende av den fleksible strimmel 172 er utformet i

ett med og strekker seg på tvers ut fra låsemidlene 171.

I denne utførelsen av beslaget 170 danner strimmelens 172 første ende og låsemidlene 171 også et tverrgående spor 181

for opptak av mellompartier av strimmelen. Mer særskilt er skulderen 178 og strimmelen 172 innbyrdes avstandsplassert og holdes sammen ved hjelp av forbindelsesflensen 180, som strekker seg mellom de nedre deler av skulderen 178 og strimmelen 172.

Nøkkelen 173 er enhetlig forbundet med strimmelen 172 ved eller nær dens andre ende. Nøkkellegemet 182 strekker seg bakover fra en bakre flate på strimmelen 172, og nøkkelgrepet 183 strekker seg forover fra en fremre flate på den fleksible strimmel. Den.fleksible strimmels 172 første ende danner en del av et nøkkelhull 184 for opptak av nøkkellegemet 182.

Også her er fortrinnsvis denne del av nøkkelhullet 184 plassert direkte foran skulderen 178, som danner en andre del av nøkkel-hullet 184, slik at nøkkelen 173 og da særlig nøkkellegemet 182, kan føres inn gjennom både strimmelen 172 og skulderen 178. Fagmannen vil forstå at nøkkellegemet 182 kan være forsynt med flenser analogt med låseflensene 161 i beslaget 150, og at nøkkelhullet 184 kan være forsynt med innhakk analogt med innhakkene 166 i nøkkelhullet 164, idet disse komponenter vil samvirke på samme måte som flensene 161 og innhakkene 166, for fastlåsing av nøkkellegemet 182 i nøkkelhullet 184. Nøkkel-hullet 184 kan også dannes av en del av den fleksible strimmels 172 første ende som ikke ligger direkte foran skulderen 178. Den fleksible strimmel 172 har flere åpninger 185 mellom nøkkelhullet 184 og nøkkelen 173. Disse åpninger er utformet i hovedsaken på samme måte som nøkkelhullet.

Strimmelen 172 og nøkkelen 173 kan også her beveges mellom en åpen tilstand (fig.10), hvor nøkkelen har en avstand fra nøkkel-hullet 184 og en lukket tilstand (fig.12), hvor nøkkelen går gjennom nøkkelhullet og forbinjder den fleksible strimmels to ender med hverandre, slik at det dannes en lukket løkke. Når nøkkelen 173 og strimmelen 172j er i den lukkede tilstand vil et mellomparti av den fleksiblje strimmel gå i sporet 181 og strimmelen og nøkkelen danner ji realiteten to løkker som hver for seg eller begge kan benyttjes for holding av en trådbunt eller en annen gjenstand.

Ved bruk bringes låsearmene 175 til sammenklappet tilstand og stikkes så inn giennom en åpning. En trådbunt samles og strimmelen 172 legges rundt bunten,I idet et mellomparti av strimmelen legges i sporet 181. Detjte kan eksempelvis gjøres ved at man helt enkelt fører et mellomparti av strimmelen 172 ned fra toppen av sporet 181. Strimmeljen 172 er slik plassert at en av dens åpninger 185 vil flukte med nøkkelhullet 184. Nøkkel-legemet 182 kan så føres inn gjennom nøkkelhullet og den der-med fluktende strimmelåpning. Nøkkellegemet 182 lengde velges slik at når nøkkellegemet er helt stukket inn i nøkkelhullet 184 vil nøkkelen gå mot og fastholde låsearmene 175 i deres ekspanderte eller oversenterstilling.

Fig. 14 og 15 viser et annet trjåd-beslag 190 som innbefatter låsemidler 191, en forbindelse'stapp 192 og en fleksibel strimmel 191. På samme måte som låsemidlene 151 og 171 som er beskrevet foran, innbefatter låsemidlene 191 et par låsearmer 195, et par forbindelsesarmer 1196 og en skulder 197. Låsemid-lene 191 virker i hovedsaken som låsemidlene 151 og 171 som beskrevet foran, og det antas Iderfor å være unødvendig å be-skrive virkemåten av låsemidlene 191 i detalj her.

I

Tappens 192 bakre ende er utformet i ett med skulderen 197

og strekker seg ut derfra i retning forover. En første ende av strimmelen 193 er utformet i ett med tappens 192 fremre ende og strekker seg på tvers ut derfra. Strimmelen 193 har i det minste én og fortrinnsvis flere åpninger 198 for opptak av låsemidlene 191. Den fleksible strimmel kan være så lang som ønskelig, alt avhengig av den påtenkte, spesielle anvend-else for beslaget 190. I denne utførelsen vil strimmelen 193 holde forbindelsestappen 192 og låsemidlene 191 for bevegelse mellom en åpen tilstand (fig.14), hvor låsemidlene er plassert på en første side av og i en avstand fra den fleksible strimmel, og en lukket tilstand (fig.15), hvor låsemidlene strekker seg gjennom en strimmelåpning 198 og ligger an mot en andre side av den fleksible strimmel, for derved å holde strimmelen og forbindelsestappen sammen slik at det dannes en lukket løkke.

Ved bruk samles tråder i en bunt, låsemidlene 191 legges i løkke rundt bunten, og deretter trykkes låsearmene 195 sammen og stikkes inn igjennom en av strimmelåpningene 198. Låsearmene 195 stikkes så inn gjennom en annen åpning, eksempelvis en veggåpning, og tillates å ekspandere til oversenterstillingen, hvorved beslaget 90 holdes fast i sistnevnte åpning.

Den i fig.16 og 17 viste, av plast fremstilte vegghenger 200 innbefatter i hovedsaken et kanalparti 202, et krokparti 204

og ekspanderbare låsemidler 206. Fortrinnsvis har hengeren 200 også en frontforsterkningsflens 210 og en fleksibel tapp 212. Krokpartiet 204 innbefatter fremre og bakre ben 214 og 216 samt en basis 220, idet disse partier sammen danner et opptak 222.

De ekspanderbare låsemidler 206 er utformet i ett med kanalpartiet 20 2 og er anordnet for å fastgjøre hengeren 200 i en åpning, så som en veggåpning. De ekspanderbare låsemidler 206 er i hovedsaken lik de foran beskrevne ekspanderbare låsemidler 106 og skal derfor her ikke beskrives nærmere i detalj.

I

Kanalpartiet 202 i hengeren 200 har en i hovedsaken sylindrisk form og har en hul, langsgående åpning 224 som flukter med en sentral åpning 226 i de ekspanderbare låsemidler 206. Åpningen 224 er anordnet for opptak av midler for låsing av de ekspanderbare låsemidler i en oversenterstilling.

i

I

Krokpartiet 204 strekker seg opp fra og bæres direkte av kanalpartiet 202, det vil si at krokpartiet enten utgjør en forleng-else av eller i seg selv delvis dannes av kanalpartiet i hengeren 200. Mer særskilt er krokpårtiets 204 fremre og bakre ben 214 og 215 parallell med og anordnet i en innbyrdes avstand,

og de strekker seg oppover og i hovedsaken perpendikulært på kanalpartiets 202 lengdeakse. Krokpårtiets basis 220 er konkavt oppover og krummer seg mellom dé fremre og bakre ben 214 og 216 i krokpartiet. I utførelsen; i fig.16 og 17 dannes basisen 220 delvis av en øvre del av kanalpartiet 202. Plasseringen av krokpartiet 204 enten som en fortsettelse av eller som

i

en del av kanalpartiet 202, sikrer at en skrue eller en stang som føres inn i åpningen 224 i kanalelementet med tett tilpas-

i

ning mot innerflåtene der, gir direkte bæring av krokpartiet 204 og således av belastninger som virker på det.

Frontflensen 210 strekker seg fremover fra det fremre ben 214

i krokpartiet 204 og opp fra kanalpartiet 202 for således å forsterke dette ben 214. Mer særskilt strekker flensen 210

i

seg forover i fra benets 214 sentrale parti og oppover i fra kanalpartiets 202 øvre sentrale i område, mens frontkanten til flensen 210 vil være i hovedsaken koplanær med frontkanten til kanalpartiet 202. Den,øvre delen av flensen 210 avsluttes med en liten låsetapp 212 som rager;bakover og litt inn over opptaket 222, for derved å bidra til å holde igjen en gjenstand der. Fremre ben 214 og frontflensen 210 er litt fleksible og kan således særlig bøyes eller trekkes litt forover. Dette muliggjør at en gjenstand med en bredde omtrent lik dimensjonen til opptaket 222 kan beveges inn i og ut av opptaket til tross

for tilstedeværelsen av låsetappen 212.

Ved bruk av hengeren 200 skyves låsearmene 230 og 232 inn

i området 234 mellom forbindelsesarmene 236 og 240, hvoretter låsearmene føres inn gjennom et hull eller en åpning. Så snart det er ført gjennom åpningen vil forbindelsesarmene 236 og 240 gå utover igjen og trekke låsearmene 230 og 232 til den ekspanderte oversenterstilling. Ved hjelp av eksempelvis en skrue, med en ytterdiameter i hovedsaken lik innerdiameteren i åpningen 224, kan føres inn gjennom åpningen derved å skyve låsearmene 230 og 232 til oversenterstillingen og holde dem der. Så snart vegghengeren 200 er montert på plass kan en gjenstand, så som en stang, monteres i hengeren ved at den helt enkelt plasseres i opptaket 222. Vanligvis vil en slik henger 200 benyttes sammen med én eller flere like hengere, idet disse hengere da fastgjøres på en vegg i samme høyde og med horisontal innbyrdes avstand. En stang legges så inn i opptak-ene i disse horisontalt fluktende vegghengere, hvorved stangen vil bæres i en bestemt høyde. Holdetappen 212 hindrer en util-siktet oppadrettet bevegelse av stangen ut av opptaket 222.

Et tauanker 23 er vist i fig.18,19,20 og 21. Tauankeret innbefatter i hovedsaken første og andre ben 302 og 304, en ring 306 og ekspanderbare låsemidler 310. Benene 302 og 304 har innbyrdes avstand og ringen 306 er utformet i ett med de øvre benender. Ringen 3 06 danner en sentral, sirkulær åpning 313 hvis akse går på tvers av tauankeret 300, perpendikulært på benenes 302,304 lengdeakser.

' De ekspanderbare låsemidler 310 er utformet i ett med de andre endene av benene 302 og 304 og kan på samme måte som de ekspanderbare låsemidler 106 og 206, som er beskrevet foran, benyttes for fastgjøring av ankeret 300 i en åpning. Låsemidlene 310 adskiller seg noe fra de ekspanderbare låsemidler 106 og <5>206, derved av svingeforbindelsen 312 mellom de sentralt plasserte ender av låsearmene 314 og 316 går på tvers og ubrutt

mellom disse låsearmender, det vil si at svingeforbindelsen ikke danner noen sentral åpning.

Ankeret 300 er primært beregnet; for bruk sammen med et tau, mer særskilt for å forbinde et slikt tau med en annen ring, eksempelvis en ring som kan være festet til et båtdekk eller til en brygge. For å muliggjøre) dette blir en første ende av tauet ført gjennom åpningen 313 i ringen 306 og det lages en knute på tauet, mellom den nevnte første tauende og ringen 306, slik at ankeret 306 således ikke kan falle av tauenden.

I fig. 21 er et tau 32,4 vist ført inn gjennom ringen 306.

Tauet kan så forbindes med en annen gjenstand 326 som har en åpning, idet man helt enkelt klapper armene 320 og 322 og låsearmene 314 og 316 sammen og stikker dem inn gjennom åpningen 330. Så snart armene 3141,316,320 og 322 er ført igjennom åpningen vil forbindelsesarmene 320 og 322 gå utover og trekke låsearmene 314 og 316 til oversenterstillingen.

i

Fordi begge sider av ankeret 300 er tilgjengelige kan låse-

i

armene eventuelt manuelt trekkes til den ønskede oversenterstilling, dersom forbindelsesarmene 320 og 322 ikke påvirker låsearmene 314,316 slik at de går til oversenterstillingen.

Skal ankeret 300 tas løs fra ringen 326 klapper man bare låsearmene 314,316 og forbindelsesarmene 3 20,322 manuelt sammen og trekker det hele ut gjennom åpningen 33 0. Fordi låsearmene 314, 316 er tilgjengelige også mens ankeret er i bruk, er det ikke nødvendig å forsyne ankeret medj en åpning som vil gi adgang til låsearmene fra ankerets frontside, og det er heller ikke nødvendig å forsyne svingeforbindelsen 312 med en sentral åpning, analogt med de sentrale; åpninger 134 og 226 som er nevnt foran.

Det skal nevnes at ankeret 300 kan benyttes på andre måter. Eksempelvis kan låsearmene 314 bg 316 stikkes gjennom rep-slagene, enten helt igjennom eller inn i det indre av tauet,

i

for derved å forbinde ankeret med tauet. Ringen 306 kan da benyttes for å forbinde tauet med en annen gjenstand, eksempelvis en krok eller et annet tau. Det er naturligvis heller ikke nødvendig åt låsearmene 314 og 316 er tilgjengelige etter at de er stukket inn gjennom en åpning. Dette fordi forbindelsesarmene 320,322 normalt vil trekke låsearmene 314,

316 tilstrekkelig utover mot den ekspanderte stilling for derved å holde ankeret 3 00 sikkert på plass selv om låsearmene ikke går til oversenterstilling. I realiteten vil det i forbindelse med tauankeret 300 foretrekkes at forbindelsesarmene 314,316 ikke trekker låsearmene over senter, fordi man da, i tilfelle låsearmene ikke er tilgjengelige etter innføringen i en åpning, kan ta løs ankeret igjen ved å trekke det ut med en kraftig bevegelse.

Fig.22-26 viser et andre tauanker 350 som innbefatter første og andre ben 352 og 354, ekspanderbare låsemidler 356 og en ring 360, idet de ekspandere låsemidler her innbefatter første og andre låsearmer 36 2 og 364 og første og andre forbindelsesarmer 366 og 370. Ankeret 350 tilformes av en indre strimmel 372 og en ytre strimmel 374 , idet det mellom disse går et for-bindelsesparti 376. De indre og ytre strimler 372 og 374 er i hovedsaken parallelle med hverandre og har en liten innbyrdes avstand over hovedsakelig hele lengden. Den indre strimmel 372 går langs den indre begrensning av ankeret 350 og danner særlig innsiden i ringen 36 0 og innsiden av benene 352 og 354, låsearmene 362 og 364 og forbindelsesarmene 366 og 370. Den ytre strimmel 3 74 danner yttersiden av ankeret 300 og danner de ytre flater i henholdsvis ringen 360, på benene 352 og 354, låsearmene 362 og 364 og forbindelsesarmene 366 og 370.

Den indre strimmel 372 har en i hovedsaken jevn bredde, det vil si målt fra topp til bunn i fig.23, mens den ytre strimmel 374 har en ujevn bredde. Særlig gjelder at de deler av låsearmene 36 2 og 374 som dannes av den ytre strimmel 374 har en jevn bredde som er større enn bredden til den indre strimmel 372, mens de deler av ringen 360, benene 352 og 354 og forbindelsesarmene 366 og 370 som dannes av den ytre strimmel 374 har en i hovedsaken jevn bredde, som er mindre enn bredden til den indre strimmel. Begge strimler 372 og 374 er imidlertid symmetrisk om let sentralt plan gjennom ankeret i fra forsiden til baksiden, det vil si det plan som fig.23

t

er inntegnet og betegnet med CL-CL. Strimlene 372 og 374 har

i

en liten innbyrdes avstand over :hele lengden, unntatt ved de hosliggende sentralt liggende ender av låsearmene 362 og 364, hvor lepper 380 på den ytre strimmel 374 strekker seg inn-over til kontakt med hosliggende partier av den indre strimmel 372.

Forbindelsespartiet 376 strekker seg enhetlig mellom indre og ytre strimmel 372 og 374 over hele strimmellengden. Forbindelsespartiet 376 er i hovedsaken sentralt plassert mellom front-siden og baksiden til de indre bg ytre strimler 372 og 374. Partiet 376 øker stivheten og styrken til strimlene 372 og 374. Samtidig samvirker strimlene 372,374 og partiet 376

for dannelse av en fremre, omløpende utsparing 380 og en.bakre omløpende utsparing 382. Disse utsparinger 380 og 382 danner rom mellom de øvre og ned hosliggende deler av strimlene 372 og 374 og gir disse deler av ankeret 350 en mulighet for å gi etter litt ved bruk av ankeret. Tauankeret 350 er beregnet for høystyrke-bruk og i denne utførelsen er forbindelsesarmene 366 og 370 tilstrekkelig stive til bokstavelig talt å sikre at forbindelsesarmene presser låsearmene 362 og 364 til en oversenterstilling etter at låsearmene er ført gjennom en åpning.

Fig.27-31 viser et takanker 400' av plast, innbefattende et basiselement 402 med et utvendig gjenget parti 404, ekspanderbare låsemidler 406 og en festering 408. Basiselementet 402

er fortrinnsvis i form av et rør som er utformet i ett med ringen 408, partiet 404 og de ekspanderbare låsemidler 406.

i

De ekspanderbare låsemidler 406 innbefatter første og andre låsearmer 410 og 412, en svingeforbindelse 414 og første og andre fleksible forbindelsesarmer 416 og 418.

Gjenstanden fremstilles ved sprøytestøping av et egnet fleksi-belt plastmateriale som beskrevet foran i forbindelse med de andre festeanordningene. De ekspanderbare låsemidler 406 er i hovedsaken lik de ekspanderbare låsemidler 106 som er beskrevet ovenfor og vist på fig.1-7. De ekspanderbare låsemidler gir mulighet for fastgjøring i en veggåpning eller i en takåpning, slik at ringen 408 kan bære vekten til en gjenstand som festes eller henger i den.

Partiet 404 har yttergjenger 420 som gir mulighet for forbindelse med en dekkplate 422. Dekkplaten 4 22 har et sylindrisk parti 424 med innvendige gjenger 426. Dekkplaten 422 er dimen-sjonert og slik utformet at innerdiameteren og innergjengene 426 nøyaktig svarer til ytterdiameteren og yttergjengene 420

på partiet 404. Dette muliggjør en fastgjøring av dekkplaten 422 til ankeret 4 00, med to fordeler: 1) skiven 428 dekker hullet i veggen eller

taket, gjennom hvilket hull de ekspanderbare låsemidler 4 06 føres inn, slik at man får et mer dekorativt utseende, og

2) skiven 428 kan strammes ved å skrus ved

hjelp av gjengesamvirket, slik at man derved kan få en bedre fastgjøring av ankeret 400 i veggen eller taket.

Fig.32-35 viser et av plast fremstilt dekkanker 450 som i hovedsaken innbefatter et basiselement 452 med flens 454, hvilken flens har en forsterkningskanal 458, samt ékspanderbare låsemidler 456. Basiselementet 452 er fortrinnsvis et rør som er utformet i ett med flensen 4 54,kanalen 4 58 og de ekspanderbare låsemidler 456, idet det for fremstillingen benyttes sprøyte-støping, med bruk av egnede plastmaterialer, som beskrevet foran. De ekspanderbare låsemidler 456 er i hovedsaken lik de i fig.1-7 viste ekspanderbare låsemidler 106.

Ved denne utførelsen trykkes de ekspanderbare låsemidler

456 sammen og føres inn i et hull i en stålplate eller et dekk. Deretter blir en metallbolt, en J-bolt eller en øyebolt eller et lignende mekanisk forankringselement (ikke vist), ført inn i røret 452 slik at det ligger fast inne i røret, med en ende av elementet, fortrinnsvis forsynt med skruegjenger, ragende ut fra de ekspanderbare låsemidler 4 56, mens den andre enden har et hode, eller en J eller et øye og rager ut fra enden av røret 452. Som følge herav vil elementet holdes i en oppreist stilling og vil bevirke en ekspandering av de ekspanderbare låsemidler 456 til låsestilling, dersom de ikke allerede be-finner seg i en slik stilling. Deretter kan betong eller sement (eller også et bindemiddel) helles rundt røret 452 i ankeret 450 for derved å bevirke en mekanisk sammenlåsing med det frittliggende hode, J-en eller øyet i forankringselementet og feste ankeret i dets vertikale stilling. Den frie, gjengefor-synte andre enden av forankringselementet under det betong-fylte område kan så benyttes for bæring av rørfittings eller hengere, i taket plasserte hengere og lignende konstruktive deler. I tillegg til å gi ekstra mekanisk styrke til plastankeret vil kanalen 458 medføre at noe av sementen eller betongen kan strømme inn mellom kanalen og dekket og således gi ekstra styrke og stabilitet.

Claims (1)

1. I ett stykke enhetlig tilformet plast-festeanordning innbefattende: et basisparti (102), midler (100 ;222;300;450) forbundet med en første side av basispartiet for fastgjøring av en gjenstand dertil og ekspanderbare låsemidler (106) forbundet med den andre side av basispartiet, hvilke låsemidler innbefatter et første par armer (130,132), hvilke armer med én ende på dreietillatende måte er festet til basispartiets andre side og at det til hver av armene i det første armpar på dreietillatende måte er festet én av de to armer i et andre par armer (122,124), hvilke andre armer møtes i et sentralt bøye/knekksted (126) , dette slik at det første par armer (130,132) fra en stilling hvor disse divergerer ut fra basisdelens nevnte andre side kan bringes til en stilling hvor det første par armer sammen med det andre par armer (122,124) ligger sammenklappet med det første par armer liggende parallelt og det andre par armer liggende parallelt med og mellom det første par armer, dette for innføring gjennom en åpning i et konstruksjonselement, eksempelvis en vegg, og at første og annet par armer etter føring gjennom åpningen i konstruksjonselementet kan innta en ekspandert stilling for låsing av festeanordningen i den nevnte åpning, hvorved den nevnte gjenstand vil fastholdes til konstruksjonselementet ved hjelp av festeanordningen,karakterisert ved at knekkstedet (126) i den nevnte ekspanderte armstilling har en relativt basispartiet (102) utovervendt oversenterlåsestilling.