NO159195B - Anordning for sammenkobling av to seksjoner i et flerroersstigeroersystem bestaaende av en nedre, stiv seksjon og en oevre, fleksibel seksjon. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører en anordning for sammenkobling

av to seksjoner i et flerrørs stigerørsystem med en nedre, stiv seksjon som omfatter et vertikalt ytterrør med et antall stive enkeltstigeledninger som er festet til ytterrøret og som strekker seg fra en installasjon på havbunnen til et oppdriftslegeme f.eks. en bøye, plassert i en avstand under havoverflaten, og en øvre, fleksibel seksjon som strekker seg fra bøyen til et fartøy på havoverflaten, hvor det på bøyen er anordnet koblingsinnretninger for sammenkobling av de to stigerørseksjoners enkeltledninger, og hvor hver enkeltledning i den fleksible seksjon strekker seg langs en kjedelinje fra fartøyet nedover og så oppover.

Et hovedelement ved utvinning av hydrokarboner i fluidumform fra forekomster nede under sjøbunnen er å opprette et fluidfor-bindelsessystem fra sjøbunnen opp til overflaten etter at det er montert utstyr som er i stand til å produsere. Et slikt system blir vanligvis kalt en produksjonsstigeledning og omfatter vanligvis mange ledninger som det transporteres flere produserte fluider gjennom til overflaten, omfattende produk-sjonsledninger, samt også serviceledninger, elektriske ledninger og hydrauliske kontrolledninger.

For offshore olje- og gass-produksjon kan det benyttes et flytende anlegg som produksjons- og/eller lagerplattform. Da anlegget blir kpntinuerlig utsatt for forholdene ved og under vannflaten, utsettes det således for duving, rulling, stamping og drift. For at et produksjonsstigeledningssystem skal kunne fungere tilfredsstillende for et slikt anlegg, må det være så ettergivende at det kompenseres for slike bevegelser over lange driftsperioder uten å svikte.

Et eksempel på et slikt undervanns stigeledningssystem er det ettergivende stigeledningssystem som er beskrevet i US patent nr. 4 182 584. Dette ettergivende stigeledningssystem omfatter en vertikal stiv seksjon som strekker seg fra sjøbunnen til en fast posisjon under den turbulenssone som befinner seg nær vannoverflaten, og en fleksibel seksjon som omfatter fleksible fluidumledninger som strekker seg fra toppen av den stive seksjon, gjennom turbulenssonen og til et overflatefartøy. En nedsenket bøye er festet til toppen av den stive seksjon for i hovedsaken å holde den stive seksjon i en vertikal stilling. Med et stigeledningssystem av denne type oppstår det ofte vanskeligheter ved installering og vedlikehold av de fleksible fluidumledninger som er festet til den stive seksjon på en slik måte at endepartiet som støter opp til den stive seksjon ikke vil innta den perpendikulært utgående kjedelinjevinkel. Dette kan føre til lokale påkjenninger som igjen kan føre til for stor slitasje på den fleksible fluidumledning ved tilkoblings-punktet. Hvis fluidumledningen inntar den naturlige kjede-linjeform, vil den nærme seg til den faste seksjon i oppadret-ningen nesten vertikalt ved opphengningspunktet. I US patent-skrift 3 495 658 der en brønnhodeanordning for montering på sjøbunnen er beskrevet og som omfatter et buet rør i form av en omvendt "U" som forbinder ledninger i et vertikalt brønnrør med ledninger som er lagt på havbunnen.

Hensikten med oppfinnelsen er å forbedre den innledningsvis omtalte anordning og dette er oppnådd ved at oppdriftslegemet har bærearmer som understøtter en åkbjelke med i avstand fra hverandre på linje anordnede oppheng for de fleksible enkeltledninger og videre bærer et antall som en omvendt "U"-formede koblingsrør som hvert ved sin ene ende er forbundet med en tilsvarende ende av en stiv enkeltledning og hvis andre ende er rettet nedover mot et tilsvarende oppheng i åkbjelken for en fleksibel enkeltledning for å forbindes med denne.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er hvert "U"-formede koblingsrør ved sin ene ende tilordnet en hydraulisk koblingsinnretning for sammenkobling med en tilsvarende fleksibel enkeltledning og ved sin andre ende en ytterligere hydraulisk koblingsinnretning for tilkobling til en tilsvarende stiv enkeltledning.

Fordelen ved utførelsen ifølge oppfinnelsen er at endepartiet av en fleksibel enkeltledning kan anholdes i praktisk talt perpendikulær stilling. Dermed blir også koblings-operasjonen letter å utføre.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere nedenfor ved hjelp av eksempler og under henvisning til tegningene hvor:

Fig. 1 er en skjematisk fremstilling av et ettergivende stigeledningssystem i sjøen. Fig. 2 er et grunnriss av bøyeseksjonen i systemet. Fig. 3 er et sideoppriss av den på fig. 2 viste bøyeseskjon. Fig. 4 er et grunnriss av bøyeseksjonen med påfestede knerør. Fig. 5 er et vertikalt snitt gjennom den på fig. 3 viste bøyeseksjon med påfestede knerør, åkbjelkesammenstilling og fleksible fluidumledninger. Fig. 6 er et sideoppriss, delvis i snitt av et kne-rør og dets tilhørende bære- og installerings-innretninger. Fig. 7 er et snitt lagt langs linjen 7-7 på fig. 6. Fig. 8 er et grunnriss av en føring for et inn-føringsverktøy ved installering av knerørene. Fig. 9 er et sideoppriss av den fleksible fluidum-ledningsseksjon og fordelerbjelke. Fig. 10 er et snitt gjennom den fleksible fluidum-ledningsseksjon og viser fordelerbjelken. Fig. 11 er et grunnriss av åkbjelkesammenstillingen. Fig. 12 er et sideoppriss av åkbjelkesammenstillingen. Fig. 13 til 17 er sideoppriss og grunnriss av en del av åkbjelkesammenstillingen og viser installering av en fleksibel fluidumledning og dens sammenkobling til et knerør. Fig. 18 er et sideoppriss av en forbindelsesmekanisme for en føringsline, og

fig. 19'A til 19D er skjematiske riss som viser en innstalleringsrekkefølge for det ettergivende stigeledningssystem.

I den følgende beskrivelse med henvisning til tegningene er visse deler av det ettergivende stigeledningssystem bare vist for å illustrere et system i drift. Modifikasjoner og variasjoner av disse deler kan imidlertid utføres i de

fleste tilfeller. Anlegget ved overflaten behøver for eksempel ikke å være et produksjonsfartøy, idet halvt nedsenkbare. enheter og flytende plattformer er brukbare alternative konstruksjoner sammen med ettergivende stigeledninger, slik som vist i US patent nr. 4 098 333. Den spesielle konstruksjon for forbindelsen på sjøbunnen kan også være avpasset for et

enkelt brønnhode, et flerbrønners samlesystem eller et manifold-system for oppsamling og håndtering av olje og gass. Den nedsenkede, frittstående stigeledningsseksjon behøver på lignende måte ikke å omfatte stive ledninger, idet bøyetilstram-mede fleksible rør eller slanger kan opprettholdes i en fast stilling når de er festet til sjøbunnen, slik som vist i US patent nr. 3 911 688 og fransk patent nr. 2 370 219. Det kan også tillates en begrenset sideveis utsvingning av den nedre stigeledningsseksjon, selv om den i kjedelinje forløp-ende øvre seksjon som er utformet for en betydelig horisontal utsvingning og nivåforandringer for anlegget ved overflaten.

Det skal nå vises til tegningene, der fig. 1 viser

et i sjøen anordnet ettergivende stigeledningssystem 20 i bruksstilling et sted ute på sjøen. Stigeledningssystemet 20 har en nedre stiv seksjon 21 og en øvre fleksibel seksjon

22. Den nedre stive seksjon 21 er festet til en basis 24 på sjøbunnen 2 3 og strekker seg oppad til et punkt som ligger tett under turbulenssonen 25, for eksempel strømmer, vind ved overflaten og bølger. En bøye 26 omfatter flottør-

kammere 31 og er plassert ved tommen av et f^ringsrør 27

på den stive seksjon 21 for å holde den stive seksjon 21 i vertikal stilling under strekk . (27 tjener også som kledning).

Senere skal det gis med detaljert forklaring av den fleksible seksjon 22 som omfatter en rekke fleksible ledninger 70 og fordelerbjelker 75. De fleksible ledninger 70 er koblet i fluidumforbindelse med de tilhørende fluidum-passasjer i den stive seksjon 21 ved bøyeseksjonen 26. Den fleksible seksjon strekker seg nedad fra bøyeseksjonen 26 i en kjedelinjeformet bane før den strekker seg oppad til overflaten, der den er koblet til det flytende anlegg 22a ved hjelp av tilkoblingsorganer 71.

Som vist på fig. 1 er basisen 24 og den nedre del av den stive seksjon 21 vanlig kjente stigeledningskomponenter. Basisen 24 er plassert på sjøbunnen og nedsenkede fluidumledninger kan være koblet til denne. Basisen 24 kan være en flerbrønns boremal, en nedsenket manifold eller en lignende undervannskonstruksjon. Hver av de nedsenkede fluidumledninger er tilkoblet basisen 24 og har fortrinnsvis fjernhetjenbare koblingsstykker, for eksempel et innstikningskoblingsstykke som er festet til den nedre ende på disse. Som vist på fig. 1 til 6 kan den stive seksjon ha et fø"ringsrør 27 som er utformet med en koblingsinnretning (ikke vist) på den nedre ende, og denne er avpasset sammenpassende med en tilkoblingsinnretning på basen 24 for å feste foringsrøret 27 til basisen 24.

Som vist på fig. 2 blir en rekke stive enkeltfluidum-ledninger eller rør som kan ha samme eller forskjellige diame-tre, ført gjennom føringer inne i eller festet utenpå forings-røret 27 på kjent måte. Disse er via innstiknings- eller inn-skruings-koblinger for de nedsenkede fluidumledninger festet til basen 24, slik at det tilveiebringes enkeltstrømveier fra sjøbunnen til et punkt ved bøyeseksjonen ved toppen av foringsrøret 27.

Bøyeseksjonen 26 omfatter to flottørkammere 31

som er festet på diametralt motstående sider av foringsrøret 27. Som vist på fig. 2 og 3 strekker det seg en bjelke 33 mellom kamrene 31, og bjelken er festet til de øvre ender av kamrene 31. Armer 34 til å bære åkbjelken strekker seg horisontalt utad fra disse.

På toppen av foringsrøret 27 og festet til bjelken

33 er det montert en rekke bærekonstruksjoner 35 for opptak og fastholding av omvendt U-formede ledninger (eller knerør), slik det skal forklares senere. Selv om bare en slik bærekonstruksjon 35. er vist på fig. 2, 3 og 5 for å gi bedre klarhet er det lett å forstå at bøyeseksjonen omfatter en lignende bærekonstruksjon 35 for hver av de stive ledningene inne i foringsrøret 27.. Bærekonstruksjonen kan omfatte enkelt-stående eller sammenbygde rammer. Selv om det ikke er vist kan de enkelte bærekonstruksjoner 35 være plassert enkeltvis under hvert knerør 36, slik som sammenstilt på fig. 4.

Det skal nå vises til fig. 5, der en typisk bærekon-. struksjon 35 består av en vertikal ramme 37 med et nedre feste-element 38 som er festet til bøyebjelken 33, og at det til toppen av rammen er festet en renne 39, Rennen 39 er stor nok til å kunne oppta et tilhørende knerør 36.

For å forbedre stabiliteten av bærekonstruksjonen

35 kan det være sørget for ytterligere avstigning. Det kan være ønskelig å anordne bærekonstruksjonsrammen 37 innenfor en kledning for å minske mulighet for fasthefting av liner eller verktøyer, for eksempel ved at det sveises en stålplate mellom bærekonstruksjonene 35 ved rennen 39 og ved at sidene i den åpne ramme 37 kles inn. Det kan foretas utallige variasjoner i bærekonstruksjonen 35 for knerøret 36. På flottørkamrene 31 er det festet føringsstolper 40 som strekker seg oppad, slik som vist på fig. 2, 3 og 4, og funk-sjonen for disse føringsstolper skal beskrives senere.

Det skal nå vises til fig. 6 og 7, der knerøret 36 består av en stiv rørlengde 41 som er krummet nedad ved begge ender og danner en omvendt U-formet strømvei. Et koblingsstykke 42 (for eksempel et hydraylisk betjent kravekoblingsstykke)

er festet til en ene ende av ledningen 41 i fluidumforbindelse med den tilhørende stive ledning 30, når knerøret 36 senkes ned til bruksstilling. De ekstreme miljøforhold for nedsenkede håndteringssystemer kan ofte føre til feil på utstyret og reparasjonsproblemer, og for å minske forurensninger og produkttap, benyttes det sviktsikre ventiler i alle fluidumledningene. Ekstra koblingsstykker og hydrauliske betjeningsinnretninger er også ønskelige på grunn av til-feldig svikt i utstyret. En nødavstengningsventil 43 er derfor anordnet i røret 41 tett over dets tappende 45, slik som vist på fig. 6. Ventilen 43 er fortrinnsvis en sikker-hetsventil av typen som blir åpnet av et trykk og lukket av en fjær og som er velkjent på området (for eksempel en Grove kuleventil med Bettis betjeningskontroll 44). Ventilen 43 blir fortrinnsvis ikke benyttet som primært organ for avstengning av produksjonen i den tilhørende fluidumledning (det primære organ blir vanligvis plassert ved sjøbunnen 23 av forståelige grunner), men vil vanligvis bare bli betjent i nødsfall eller ved vedlikehold av den fleksible seksjon 22.

For hver stiv ledning 30 er det anordnet et spesielt utformet knerør 36. Til den horisontale del på den øvre flate på knerøret 36 er det sveiset eller på annen måte festet en delhylse 32 hvorpå det er utformet en eller flere hekte-fremspring 38. Som vist på fig. 6 er det på hylsen 32

også montert to par selv låsende klemmer 46. Hver av de selvlåsende klemmer 46 består av en låse- eller sperre-element 47 som er montert på en knekt 32a på hylsen 32 og har en kamflate 4 7a på den nedre ende og et øre 4 7b ved den øvre ende. En fjær 48 trykker vanligvis låseelementet 47 til låsestilling. En hydraulisk innstikningsholder 49 er festet til knerøret 36 og hydrauliske ledninger strekker seg fra innstikningsventilene (ikke vist) inn i holderen 49 til koblingsstykket 42 for å gi en effektiv tilkobling av knerøret.

Et nedføringsverktøy 50 omfatter en ramme 51 med føringskanaler 52 (se fig. 8) ved hvert hjørne og disse kanaler 52 er avpasset for å oppta og samvirke med føringsstolper 40

på flottørkamrene 31, slik at nedføringsverktøyet 50

kan senkes ned på føringsliner til riktig innretting på bøye-seks jonen 26. Et hydraulisk utløsbart overliggende hode 53

er anordnet på en ramme 51 for hver oppfiskingshals 38 på

hylsen 32. Hydrauliske sylindere 54 er plassert på hver side av det overliggende hode 53, der stenger 55 er tilpasset for inngrep med låseørene 47b på låseelementet 47, for å for-skyve ørene 47b bort fra låsestillingen når stengene 55 utstikkes fra sylindrene 54.

Den hydrauliske hovedkoblingsboks 56 ér montert på rammen 51, og hydraulisk ledninger (vist på punkterte linjer på fig. 6) løper fra denne til forskjellige hydrauliske kontrollmekanismer på rammen 51. Et innstikningselement 5 7

er montert på rammen 51 og er avpasset for samvirke med holderen 49 for å opprette hydraulisk fluidumforbindelse til koblingsstykket 42. En hydraulisk testkoblingsboks 58 er montert på rammen 51 og har en trykkprøveledning 59 og en hydraulisk avlastningsledning 60 som strekker seg fra boksen 58 til et prøvekoblingsstykke 61 som er plassert på tappenden 45 på knerørpartiet 41. En strammeline 62 er anordnet mellom rammen 51 og knerørpartiet 41. Det er anordnet festeorganer 6 3 som forbinder rammen 51 til en borestreng 64 eller et annet organ for nedsenking eller løfting av nedsenkings-verktøyet 50. Som vist på fig. 8 kan i enkelte tilfelle mer en en koblingssammenstilling for knerørene senkes ned på plass samtidig.

Den fleksible fluidumledhingsseksjon 22 (vist på fig. 1) omfatter en rekke fluidumledninger 70, anordnet i en kjedelinje. Hver ledning 70 er fluidumtilkoblet til anlegget ved overflaten og til det tilhørende knerør 36 på bøyeseksjonen 26. Den øvre ende på hver. av de fleksible f luidumledninger 70 er festet ved 71 til det flytende anlegg 22a ved hjelp av passende organer. De foretrukne fleksible fluidumledninger er "Coflexip" flermantlede ledninger. Disse er runde ledninger med et ytre beskyttende dekke av "Rilsan "-materiale. Fluidumledningene er kommersielt tilgjengelige i en rekke dim-ensjoner og kan være utformet med løsbare ender. Den bånd-lingende ledningsbunt er utformet for å hindre kontakt mellom fluidumledningene, idet det skaffes nok klaring ved fordelerbjelkene til å tillate uhindret bevegelse i lengderetningen.

De fleksible fluidumledninger 70 holdes innrettet parallelt eller i et båndlignende forhold over hovedsakelig hele lengden. De mange ledninger med samme lengde kan holdes i dette parallellforhold ved hjelp av en rekke tversløpende fordelerbjelker 75 (fig. 9 og 10) som er anordnet i avstand fra hverandre langs de fleksible fluidumledninger 70 (fire vist på fig. 1).

Fordelerbjelken 75 er en tversgående bjelke 76 hvorpå det er utformet en rekke jevnt fordelte føringer 77, idet en føring holder hver av de fleksible fluidumledninger løst. Hver føring 77 omfatter en hengslet port 78 som kan åpnes (se

de stiplede linjer på fig. 10) for å kunne plassere den til-hørende fluidumledning 70 i føringen 77, og derpå låse porten ved hjelp av en tapp 77a for å sikre fluidumledningen 70 i føringen 77. Hver føring 77 er stor nok til å danne klaring rundt den tilhørende fluidumledning (for eksempel omtrent 25% eller mer). For å minske oppskrubbing av de fleksible fluidumledninger 70, kan føringene 77 være foret med plasthylser 79 som har lav friksjonskoeffisient.

Da fordelerbjelkene er glidbare i forhold til de fleksible fluidumledninger, er det anordnet opphengningsinnretninger.

.Opphengningsstenger eller linjer 80 er forbundet med hver bjelke 75 ved hjelp av klem- eller feste-organer 81 for å holde bjelkene 75 i en forutbestemt stilling langs ledningene. De øvre ender på hvert av opphengningselementene 80 er koblet til festeorganre 71 på de flytende anlegg 22a ved overflaten, slik at fordelerbjelkene 75 holdes oppe av linene.

Åkbjelkesammenstillingen /

(montering eller anordning)/ (fig. 11 og 12) utgjør organer for sammenkobling mellom den fleksible seksjon 22

og bøyeseksjonen 26. Åkbjelkesammenstillingen 82 omfatter et langt, horisontalt bæreelement 83. Dette element kan være en boksbjelke hvori det er uttatt en rekke utsparinger 84.

De enkelte utsparinger 84 opptar en tilhørende fleksibel fluidumledning 70 i en lineær rekke på horisontalt jevnt fordelte steder. Låseorganer, slik som en port som er svingbart montert ved en utsparing 84, innfester enden på fluidumledningene 70 i åkbjelken. Hydrauliske sylindere 86 forskyver porten 85 sideveis mellom en åpen stilling

(stiplede linjer på fig. 11) og en lukket stilling. De hydrauliske sylindere kan være permanent festet på åkbærebjelken 83, eller kan monteres løsbart, og de kan da innstalleres av en dykker ved behov.

En hydraulisk betjent koblingstappinnretning 87

er montert ved motstående ender av bærebjelken 8 3 og er beregnet for å låse den horisontale åkbærebjelke 83 til åkbjelkearmene 34 når åkbjelkesammenstillingen 82 er brakt på plass ved bøye-seks jonen 26. Åkbjelkesammenstillingen 82 festes til bærearmene 34 på bøyeseksjonen 26 ved hjelp av et par hydrauliske betjente koblingstappinnretninger 87 som er plassert ved endene av åkbjelken 83. Denne tilbaketrekkbare festeinn-retning har motstående tilbaketrekkbare elementer 87c som er beregnet for inngrep med motliggende armslisser 34a. Et D-formet stang- og endetilpasningsarrangement mellom åkebjelke-endene og bærearmene 34 gjør det mulig å fjerne hele åke-bjelkesammenstillingen 82 fra. bøyeseksjonen 26, for derved å hindre vinkelforvridning og skade på den fleksible ledningsbunt i tilfelle av svikt i innfestingsinnretningen eller ved tilbaketrekning på bare en side. En hydraulisk line 88 for betjening av de forskjellige mekanismer på åkbjelkesammenstillingen er festet på åkbjelken 83 ved hjelp av en manuell

. port 89.

På enden av hver av de fleksible fluidumledninger 70 er det montert et primært koblingsstykke 90 (for eksempel et hydraulisk betjent Cameron kravekoblingsstykke) og dette er beregnet for å fjerntilkobles den fleksible fluidumledning til tappende 45 på den tilhørende knerørdel 41. For å få en sikker frigjøring av den fleksible fluidumledning fra bøye-seks jonen 26 i en nødsituasjon, kan det installeres et ytterligere eller sekundært koblingsstykke 91 like opp til det primære koblingsstykke 90.

Som vist på fig. 13 er det under det sekundære koblingsstykke anordnet en koblingsinnretning 92 med en påmontert tunge 93. En dreibar metallplate 94 og en "Delrin" plastplate 95 er dreibart og glidbart montert på koblingsstykket 92 og hviler på tungen 93 inntil den fleksible fluidumledning 70 blir plassert i åkbjelken 82. En lagerplate 96 er festet til koblingsstykket 92 og er påmontert jekker som omfatter tre jevnt fordelte, hydrauliske betjente sylindere 98 med stempler 99 som stikker ned gjennom lagerplaten 96. Koblingsstykket 92 er festet til porten 85 via den dreibare lagerplaten 94 som låser innrettingstapper 100 (se fig. 14) .

Ved installering av det ettergivende stigeledningssystem 20 ifølge foreliggende oppfinnelse blir den nedre stive seksjon 21 med bøyeseksjonen 26 installert på plass på

basen 24. De stive ledninger 30 blir innført i foringsrøret 27

og koblet til de nedsenkede fluidumledninger på basen 24.

US patent nr. 4 182 584 viser en teknikk som kan benyttes ved installering av den stive seksjon 21 og de stive ledninger 30. Bøyeseksjonen som"omfatter kammere 31, bjelken 33, bærekonstruksjonen 35 for knerørene og de ved sidene anordnede åkopptagende armer 34, kan være festet til foringsrøret 27, og de kan installeres samtidig. Eventuelle beskyttelsesskapsler som benyttes under installeringen fjernes av dykkere fra de øvre ender på hver av de stive rørledninger 30. Knerøret 36

er anbrakt på rammen 51 på verktøyet 60, slik at det blir riktig innrettet i den tilhørende renne og i forhold til den stive rørledning 30, når holderen 52 på rammen 51 kommer i inngrep med føringsstolpene 4 0 på kamrene 31, etter å være blitt senket ned langs føringslinene som er festet til stolpene 40.

Når et knerør blir senket ned og inn i rennen 30 vil kamflaten 4 7a på låseelementene 47 komme i anlegg mot flensen 39a (fig. 7) på rennen 39, og vil bevege elementene 47 utad inntil de snepper inn under flensen 39a. Derved låses knerøret 36 til rennen 39. Samtidig beveges koblingsstykket 4 2 ned på den øvre ende av en ledning 30, og det er sørget for et organ for

betjening av den hydrauliske kobling via holderen 4 9 fra overflaten.

Etter tilkoblingen av koblingsstykket 42 blir knerøret 36 og koblingsstykke 4 2 trykktestet ved å åpne kuleventilen 4 3, enten manuelt av en dykker eller via den hydrauliske ledning 4 3a (fig. 6) og derpå tilføres hydrauliske trykkfluidum gjennom ledningen 59. Etter at trykkprøvingen er fullført, blir koblingsstykket 61 frigjort via ledningen 60 fra tappenden 45. Koblingsstykket 61 er tjoret til verktøyet 50 via linen 62 og fjernes sammen med verktøyet 50. Oppfiskings-halsen 38 på hylsen 32 frigjøres fra det overliggende hode

5 3 på verktøyet 50, og verktøyet blir trukket opp for bruk på nytt ved anbringelse av ytterligere knerør 36. Som vist på fig. 8 kan flere enn et knerør 36 installeres i en operasjon. Hvis det er behov for elektrisitet og/eller hydraulikk for påvirkning av reguleringsinnretningen eller for instrumente-ring på sjøbunnen 23 kan en eller flere kontrollelementbunter (for eksempel 30a på fig. 2) være anordnet inne i foringsrøret 27 og strukket over bærerammen 37, slik at buntens øvre ende 41a ender omtrent i samme stilling som for knerørene 36. Når knerørene 36 er brakt i riktig stilling på bøye-seks jonen 26, kan den øvre fleksible seksjon 22 installeres.

Ved en teknikk for sammenstilling og installering av den fleksible seksjon 22, blir de fleksible fluidumledninger 70 og den elektriske kabel 70a (fig. 12) lagret på drivbare tromler (ikke vist) på et fartøy 22a. Den ene ende på hver av de fleksible fluidumledninger 70 og den elektriske kabel 70a blir koblet til en plugg 101 som senkes opp ned gjennom en nedføringssjakt A i fartøyet 22a. Ved hjelp av en line 102 kan pluggen 101 hales over fra nedføringssjakten A til en nedførings-sjakt B. Nedføringspluggen 101 eller en del av denne kan alternativt være installert på forhånd, idet de fleksible ledninger da blir halt over og festet enkeltvis til denne.

.Bæreliner 80 som bærer fordelerbjelkene 75 kan festes til pluggen 101 og kan gis ut sammen med fluidumledningene 70. Fordelerbjelkene 75 festes til fluidumledningene 70

etterhvert som disse gis ut, eller hver enkelt fluidumledning

kan plasseres separat i den tilhørende føring 77 på bjelken 75 av en dykker, etter at hver enkelt bjelke er kommet ned i vannet. Etter at pluggen 101 og/eller de fleksible fluidumledninger 70 er trukket over til nedføringssjakten B,

kan åkbjelkesammenstillingen 82 monteres på endene av fluidumledningene 70 og på de elektriske kabler 70a, slik som vist på fig. 19A-19D.

Etter at den fleksible seksjon 22 er sammenstilt,

blir den dreibare plugg 101 trukket opp i nedføringssjakten B på fartøyet 22a og festet til denne. Åket 82 blir ved

hjelp av liner 110 (fig. 12 og 19A-19D) senket til en stilling like under åkbærearmene 34 på bøyeseksjonen 26 (fig. 19B).

En dykker D kommer ut av en dykkerklokke 111 og fester øye-stropper 112 (fig. 19D) til føringsliner 113. Ved hjelp av en vinsj (ikke vist) på bøyeseksjonen 26 og øyestroppene 112

kan dykkeren D trekke føringslinene 113 inn i føringssko 115

(fig. 11 og 12) som er oppsplittet eller hengslet,slik at linene 113 kan føres inn. Slakken i linene 113 blir derpå opptatt for å trekke åket 82 i riktig stilling på åkbørearmene 34. Når åket trekkes oppad vil de øvre støtter 87a på koblingstappinn-retningen 87 (fig. 11 og 12) passere gjennom slissene 34a på bærearmene 34 (fig. 2 og 4). De hydrauliske sylindere 87b blir derpå betjent, og de beveger tverrstenger 87c til inn-

grep mellom de øvre bærearmer 34, og derved låses åket 82 på plass på bøyeseksjonen 26.

Sylindrene 98 (fig. 13-17) blir derpå betjent, og disse beveger koblingsstykket 90 og bringer det i inngrepmed tappende 45 på knerøret 36, hvorpå koblingsstykket 90 påvirkes slik at det sikrer forbindelsen mellom knerøret 36 og den fleksible fluidumledning 70. Dykkeren D kobler derpå sammen den elektriske forbindelse mellom kablene 41a og 70a ved sluttføring av installeringen.

Fluidumledningene kan alternativt sammenstilles i åket . 82 etter at dette er brakt på plass i vannet. Denne prosedyre kan benyttes både ved den opprinnelige installasjon og ved utskiftning av de enkelte fleksible fluidumledninger.

Det skal nå vises til fig. 13-18, der porten 85 på åket 82 er sk jøvét:.til åpen stilling (fig. 13 og 14) ved hjelp av

den hydrauliske sylinder 86. Føringsliner 103 festes derpå

til innføringsporten 85 via plugger 104, som strekker seg gjennom hule innstillingstapper 100 på porten 85 og holdes på plass av krysstapper 105 (fig..18). Føringslinene 103 samvirker med hull i dreieplaten 94 for å danne en føring for fluidumledningen 70 inn i porten 85. En nippel 106 (fig. 13) er festet til koblingsstykket 90, og en nedføringsline 107 er festet til nippelen 106.

Fluidumledningen 70 senkes ved hjelp av linen 107 på føringslinene 10 3 ned på porten 85, som opptar vekten av den fleksible fluidumledning inntil sammenkobling foretas. Hullene i dreieplaten 94 kommer i inngrep med og opptar innstillingstappene 100 på porten 85. Fluidumledningen 70 blir derpå senket ytterligere inntil lagerplaten 96 blir liggende an mot "Delringplaten " 95. Derpå lukker sylinderen 86

porten 85 (fig. 15 og 16), og låsetappene 95a kan da inn-

settes av en dykker for å fastlåse porten 85. Føringslinene 103 kan derpå fjernes fra porten 85, og nippelen 106 kan løs-

gjøres fra koblingsstykket 90 og trekkes opp sammen med linen 107..

Hvis det skulle være nødvendig å reparere eller

skifte ut en fluidumledning 70, kan denne utskiftes enkelt-

vis ved å løsgjøre den fra det tilhørende knerør 36 og åpne den tilhørende port 85 på åket 82. Nedfiringslinen 107 er festet til koblingsstykket 90 for å kunne gjenopptrekke fluidumledningen 70. På meget dypt vann er det ikke praktisk mulig å bruke dykkere, men med de store klaringer mellom fordelerbjelkeføringene og de fleksible fluidumledninger kan fluidumledningen og dens endeparti trekkes gjennom fordelerbjelkene etter at den ene ende av ledningen i ledningsbunten er løskoblet. En ny ledning 70 kan derpå sammenstilles i den fleksible seksjon 22 på lignende måte som under den opprinnelige installeringsprosedyre.

I en nødsituasjon kan den fleksible seksjon 22 løses hurtig fra bøyeseksjonen 26. Hver fluidumledning.70 løsgjøres fra det tilhørende knerør 36 ved å løsne det primære koblingsstykke 90, eller hvis koblingsstykket 90 skulle svikte, ved å løsne det sekundære koblingsstykke 91. De sammenkoblende tverrstenger 87c i innretningene 87 blir tilbaketrukket, slik at. åket 82 kan frigjøres fra bærearmene 34. Innretningene 87 er utformet slik at hvis bare en tverrstang blir tilbaketrukket og den andre innretningen 87 svikter, vil åket 82 falle ut ved den frigjorte ende, og derved trekkes den sviktende stang 87c ut når åket 82 faller.

Claims (3)

1. Anordning for sammenkobling av to seksjoner (21, 22) i et flerrørs stigerørsystem (20), bestående av en nedre, stiv seksjon (21) som omfatter et vertikalt ytterrør (27) med et antall stive enkeltstigeledninger (30) som er festet til ytterrøret og som strekker seg fra en installsjon (24) på havbunnen (23) til et oppdriftslegeme (26), f.eks. en bøye, plassert i en avstand (25) under havoverflaten, og en øvre, fleksibel seksjon (22) som strekker seg fra bøyen til et fartøy (22a) på havoverflaten, hvor det på bøyen er anordnet koblingsinnretninger for sammenkobling av de to stigerørseksjoners enkeltledninger (30 henh.

70), og hvor hver enkeltledning (70) i den fleksible seksjon (22) strekker seg langs en kjedelinje fra fartøyet nedover og så oppover, karakterisert ved at oppdriftslegemet (26) har bærearmer (34) som understøtter en åkbjelke (83) med i avstand fra hverandre på linje anordnede oppheng for de fleksible enkeltledninger og videre bærer et antall som en omvendt "U"-formede koblingsrør (41) som hvert ved sin ene ende (42) er forbundet med en tilsvarende ende av en stiv enkeltledning (30) og hvis andre ende (45) er rettet nedover mot et tilsvarende oppheng (84) i åkbjelken (83) for en fleksibel enkeltledning (70) for å forbindes med denne.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at hvert "U"-formede koblingsrør (41) ved sin ene ende har tilordnet en hydraulisk koblingsinnretning (58) for sammenkobling med en tilsvarende fleksibel enkeltledning (70) og ved sin andre ende en ytterligere hydraulisk koblingsinnretning (56) for tilkobling til en tilsvarende stiv enkeltledning (30) .

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at oppdriftslegemet (26) bærer et antall opprettstående støtte konstruksjoner (35) som hver på toppen har en renneformet eller trauformet opplagring (39) for opplagring av de "U"-formede koblingsrør (41).