NO158823B - Tetningsanordning ved terskelloes doer. - Google Patents

Description

Ved mange dører kan man ikke tillate noen terskel, f.eks. der transporter med rullevogner, rullestoler og lignende, fore-kommer. Tetning av den sprekk som gjenstår mellom dørbladets underside og gulvet innebærer påtagelige problemer, ettersom det ikke bare gjelder å stenge ute trekk, men også å avskjerme lyd, tette mot støv m.m.

En kjent type tetning omfatter en myk opphøyning i gulvet på tvers av døråpningen samt en eller flere gummilepper på dør-bladets underside, som i stengt stilling tetter mot opp-høyningen. De fremste ulemper med denne type tetning er at opphøyningen forårsaker en viss motstand ved passasje av vogner og lignende, at arrangementet kun tillater små tole-ranser med hensyn til gulvets jevnhet, samt at justeringer er vanskelig å gjennomføre.

Det finnes også bevegelige tetninger ved dørbladets underside, som på forskjellig måte kan fås til å tette mot gulvet. Disse tetninger er kompliserte og dyre, og mange krever omfattende inngrep i dørbladet i form av utfreste spor og innfelte på-virkningsmekanismer. De fleste er følsomme for ujevnheter i gulvet, de er utsatt for slitasje og krever ofte tilbake-vendende innjustering og vedlikehold.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

en enkel og effektiv tetning ved en terskelløs dør, og som ikke krever store inngrep i dørbladet, og der dørbladets bevegelse kan anvendes som vesentlig moment for aktivering av tetningen.

Oppfinnelsen vedrører således en tetning omfattende en list

av elastomert materiale, som er festet langsmed dørbladets underkant, og som under dørens stengningsbevegelse er påvirk-bar for å bli bragt i kontakt med gulvet. Ved kjente tetninger som under dørens stengningsbevegelse påvirkes av en mekanisme ved dørbladet, skjer en nedtrykning av tetningen samtidig over dørbladets hele bredde, hvilket fører til stor

slitasje av det parti av tetningen som befinner seg lengst bort fra hengselsiden, og altså kommer til å slepe et langt stykke langsmed gulvet. Arrangementet innebærer også en på-tagelig motstand mot stengningsbevegelsen.

Oppfinnelsen karakteriseres ved at listen omfatter en vesentlig plan flens for feste til dørbladet samt en i forhold til flensen utvidet hode, at et i dørbladets underkant montert påvirkningsorgan er innrettet til å presse et parti av hodet, nær dørens hengselside, til kontakt med gulvet straks før dørbladet når stengt stilling, samt at hodets kontaktflate mot gulvet er.slik formet at den tilveiebringer en progressiv forløpende nedrulling av det gjenstående parti av hodet under den fortsatte stengebevegelse.

Listens vekk fra dørbladet i montert stilling vendte sideflate er i ubelastet tilstand plan, samt at.flensen har i retning mot hodet økende tykkelse. Hodets fra flensen vendte endeflate heller mot den plane vekkvendte side,, og når med sin fra denne vendte lengdekant forbi en tenkt forlengelse av flensens mot dørbladet vendte sideflate. Hodets endeflate fremviser hensiktsmessig minst to langsløpende åser.

For å lette nedtrykning av hodet samt den følgende rullebevegelse kan hensiktsmessig en renneformet svekkelse i listen anordnes mellom hodet og flensen på listens mot dørbladet vendte side.

Listen kan være innfelt i en holder som omslutter flensen og med et ombøyd parti dekker i det minste den del av hodets utadvendte endeflate, og holderen kan hensiktsmessig bære en andre tetningslist innrettet til å samvirke med hodet i dettes nedsvingte stilling.

For å holde inngrepet i dørbladet på et minimum lar man påvirkningsorganet omfatte en bladfjær som ved sin fra hengselsiden vendte ende, møter et hinder på dørbladet, og som i ulastet tilstand med sin motsatte ende rager utenfor dørbladets hengselside, slik at den trykkes inn ved kontakt med dørkarmen.

For å tilveiebringe tilstrekkelig bevegelse av påvirkningsorganet ved hensiktsmessig vinkelstilling under stengnings-bevegelser, anordner man hensiktsmessig i dørens karm et fjærende kontaktlegeme innrettet for samvirkning med den utragende ende av bladfjæren.

D

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det etterfølgende med henvisning til tegningen, hvor

figur 1 og 2 viser to utførelser av tetningsanordningen ifølge 5 oppfinnelsen,

figur 3 viser i større skala en tetningslist samt påvirkningsorganet for denne, 3 figur 4 viser et tverrsnitt gjennom en foretrukken ut-førelsesform av en list,

figur 5 viser et sideriss av et parti av hengselsiden av en

dør og viser påvirkningsorganets funksjon,

5

figur 6 viser et horisontalt snitt gjennom det i figur 5 viste parti, og

figur 7 viser skjematisk hvordan påvirkningsorganet utløser tetningslistens rullebevegelse.

Figur 1 viser et vertikalt tverrsnitt gjennom nedre del av et dørblad 10, langs hvis underkant en tetningsanordning ifølge

oppfinnelsen er anordnet. Tetningsanordningen omfatter en list 11 av elastomert materiale, som med hjelp av en enkel skinne 12 kan skrus fast i dørbladet uten at det må gjøres noe inngrep i dette.

Normalt finnes en spalte 13 mellom dørbladets underside og gulvet 14 i størrelsesorden 10 til 20 mm,og det er denne spalte som effektivt skal lukkes når døren er stengt.

Listen 11 består av en plan flens 15 og et med denne forbundet utvidet hode 16. Skinnen 12 har omtrent samme bredde som flensen, og hodet 16 er bøybart i forhold til innfestingen, slik at det kan føres til kontakt med gulvet 14, slik som antydet med brutte linjer ved 17.

Hodets 16 mot dørbladet i montert stilling vendte side, utgjør vesentlig en ,forlengelse av flensens motsvarende side, og dets fra innfestingen vendte endeflate 18 er skråskåret og danner i hvilestilling en vinkel v > 90° med innfestingens plan. Endeflaten skal i hodets ombøyde stilling holdes vesentlig parallelt mot gulvets plan. I denne endeflate finnes minst to, hensiktsmessig som vist, tre langsgående åser 19, som mulig-gjør effektiv tilpasning mot gulvet uavhengig av lokale ujevnheter i dette.

Figur 2 viser en modifisert utførelse av tetningen ifølge figur 1. Listen 11a har stort sett samme utseende som i foregående tilfelle, men flensens fra hodet 16 vendte ende er forsynt med en vulst 20. Listen er montert i en holder 21 av metallplate eller plast, som er tilpasset for sammen med listen å bli skrudd fast i dørbladet.

Holderens fra innfestingen vendte lengdekant er ombøyd nedad og danner en beskyttelse 22, som i det minste delvis skjuler hodet 16. Holderen bærer endog en andre tetning 23, i form av en rett list, som dog ikke når ned til gulvet. Den skal støtte hodet 16 i dettes nedsvingte stilling 17, og den øker lyddempningsevnen. Denne andre list kan eventuelt være utformet i ett med listen 11.

Figur 3 viser tetningsanordningen i større skala og antyder også påvirkningsmekanismen. Dennes utforming og funksjon fremgår bedre av figur 4 og 7. Listen 11 er i prinsipp den samme som i figur 1, men er på den mot dørbladet vendte side forsynt med en langsgående renne 24, som utgjør en svekkelse i godset og medfører at hodet lettere bøyes nedad i forhold til flensen.

I hodet 16 finnes et slissformet hulrom 25, som strekker seg vesentlig parallelt med hodets med åser forsynte side 18. Generelt gjør dette hulrom det utvidede hodet mer lett-bevegelig under bøyningsbevegelsen. I den nærmest hengselsiden beliggende del av hulrommet 25 kan man dog hensiktsmessig skyve inn en metallist 26, for å avstive dette parti for samvirkning med den påvirkningsmekanisme 27, som under dørens stengningsbevegelse tvinger hodet ned mot gulvet.

Figur 4 viser en foretrukken utførelsesform av en list 11. Dennes fra døren, i montert stilling, vendte sideflate 28 gjøres av fremstillingsmessige grunner, helt plan. Flensen 15 har økende tykkelse i retning mot hodet, og flensen og hodet skilles på den mot døren vendte side, av rennen 24.

Den øvre åsen 19a i hodet når i ubelastet tilstand av listen, opp over en tenkt forlengelse B av flensens sideflate, som skal vende mot døren. Denne tenkte linje motsvares i montert stilling av dørbladets underkant. Når listen 11 presses mot denne kommer hodet 16 til å bli bøyd noe nedad, slik som antydet med brutte linjer ved 16a. Listen får herved en viss forspenning oppad, som sikrer at hodet ikke av seg selv synker ned mot gulvet.

Man må på en eller annen måte påbegynne tetningens bevegelse mot gulvet,og man har herved to synspunkter å ta hensyn til. Dels vil man bl.a. av kostnadsgrunner, gjøre så lite inngrep

i dørbladet som mulig, dels vil man ikke presse ned listen mot gulvet samtidig langsmed dørbladets hele bredde.

Listens form gjør det mulig lokalt å presse ned hodet 16 mot gulvet inne ved hengselsiden straks før døren når stengt stilling. Når åsene 19 begynner å slepe mot gulvet kommer friksjonen automatisk til suksessivt "å rulle" ned hodet til tetningsstilling. Dette antydes skjematisk i figur 7, der påvirkningsmekanismen 27 presser det venstre parti av listen 11 nedad, mens hodet 16 i listens høyre parti ennu er upåvirket og antas å svinge i pilens A retning.

Påvirkning av berørt parti av listen kan skje med forskjellige midler, men for et minimum av inngrep i dørbladet anvender man hensiktsmessig en mekanisme 27 av det slag som vises i figur 5 og 6.

Mekanismen omfatter en bladfjær 29, hvis fra dørbladets hengselside vendte ende er fast forbundet med dørbladet, f.eks. ved hjelp av en skrue 30. Bladfjæren 29 bæres av holdere 31 på en slik måte at et midtparti 32 av vesentlig lengde får en viss bevegelsesfrihet i vertikal retning. I stedet for en fast innfesting kan man la bladfjærenden støte mot et ettergivende hinder. Dette kan eventuelt medvirke ved nedtrykking av hodet og til å sikre tilbakeføring av bladfjæren.

Bladfjærens fra innfestingen 30 vendte ende 33 rager utenfor dørbladets vertikale kantside og er ombøyd et stykke fra kant-siden, eller er på annen hensiktsmessig måte forsynt med et anslagslegeme.

I en viss stilling under dørbladets stengebevegelse får den ombøyde bladfjærende 33 kontakt med dørkarmen 34, hvorved fjærbladet 29 trykkes innad. Ettersom dettes indre ende er festet i dørbladet, kommer midtpartiet 32 til å bli utbøyd nedad og det presser da det underliggende parti av listens hode 16 ned. Lengden av bladfjæren samt av den utragende ende 33 må tilpasses den nødvendige nedpresningsbevegelse. Denne må påbegynnes mens døren ennu befinner seg et stykke

fra helt stengt stilling, og hvis det er uhensiktsmessig med en altfor stor utragende ende 33 av bladfjæren kan man ordne et fjærende kontaktlegeme 35 i karmen 34, og som ved et hensiktsmessig tidspunkt under, lukkebevegelsen, tilveiebringer innpressing av bladfjæren 29 og som deretter selv komprimeres

når døren stenges helt.

Kontaktlegemet er her vist som en enkel bladfjær, men kan utformes på forskjellige måter, f.eks. utgjøres av et fjær-belastet stempel, som felles inn i en boring i dørkarmen.

I prinsippet kan nedpressingsmekanismen omfatte en knast i gulvet, nær hengselsiden, som under stengebevegelsen fanger opp den nedre ås 19 og svinger ned partiet av hodet 16 nærmest hengselsiden.

Andre modifikasjoner av de inngående komponenter er også mulig innen rammen for de etterfølgende patentkrav.

Claims (10)

1. Tetningsanordning ved terskelløs dør og omfattende en list (11) av elastomert materiale, som er festet langsmed dørbladets (10) underkant, og som under dørens stengebevegelse er påvirk-bar for å bringes til kontakt med gulvet (14), karakterisert ved at listen (11) omfatter en vesentlig plan flens (15) for feste til dørbladet samt et i forhold til flensen utvidet hode (16), at et i dørbladets underkant montert påvirkningsorgan (27) er innrettet til å presse et parti av hodet (16), nær dørens hengselside, til kontakt med gulvet (14) straks før dørbladet når stengt stilling, samt at hodets (16) kontaktflate mot gulvet er slik utformet at den tilveiebringer en progressivt forløpende nedrulling av det gjen-værende parti av hodet under den fortsatte stengebevegelse.

2. Tetningsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at listen (11) i ubelastet tilstand har en plan sideflate (28) som i listens (11) monterte tilstand, er vendt vekk fra dørbladet (34), at flensen (15) har i retning mot hodet (16) økende tykkelse og at den fra flensen (15) vendte endeflate (18) av hodet (16) , heller mot den nevnte sideflate (28), og med sin fra denne vendte lengdekant/ås (19a) når forbi en tenkt forlengelse (B) av den mot dørbladet vendte sideflate av flensen (15).

3. Tetningsanordning ifølge krav 2, karakterisert ved at hodets (16)endeflate (18) fremviser minst to langs-løpende åser (19).

4. Tetningsanordning ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved en renneformet svekkelse (24) i listen mellom hodet (16) og flensen (15) på listens mot dørbladet vendte side.

5. Tetningsanordning ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved et inne i hodet (16) beliggende hulrom (25), som strekker seg langsmed listen.

6. Tetningsanordning ifølge krav 5, karakterisert ved at hulrommet (25) er slissformet og forløper omtrent parallelt med hodets (16) med åser (19) forsynte endeflate (18).

7. Tetningsanordning ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at listen (11a) er innfelt i en holder (21), som omslutter flensen (15) og med et ombøyd parti (22) dekker i det minste en del av hodets utadvendte endeflate (18).

8. Tetningsanordning ifølge krav 7, karakterisert ved at holderen (21) bærer en andre tetningslist (23) innrettet til å samvirke med hodet, (16)i dettes nedsvingte stilling (17) .

9. Tetningsanordning ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at påvirkningsorganet (27) omfatter en bladfjær (29), som ved sin fra hengselsiden vendte ende møter et hinder ved dørbladet (10), og i ubelastet tilstand med sin motsatte ende (33) rager utenfor dørbladets hengselside, slik at den trykkes inn ved kontakt med dør-karmen (34) .

10. Tetningsanordning ifølge krav 9, karakterisert ved et i dørens karm (34) festet, fjærende kontaktlegeme (35), innrettet for samvirkning med den utragende ende (33) av bladfjæren.