NO158340B - Blanding og fremgangsmaate for inhibering av en kjelsteindannelse i et vannrensningssystem basert paa omvenst osmose. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører vannrensing, og nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen systemer basert på omvendt osmose for vannrensing. Oppfinnelsen angår særlig en fremgangsmåte og en blanding for inhibering av avleiringer i vannresingssystemer med omvendt osmose.

En av de naturressursene som det finnes mest av på jordkloden ennå, men som paradoksalt nok er en av de knappeste naturressursene, er vann. Mens i alt 75% av jordoverflaten er dekket av vann, er faktisk svært lite av det tilgjengelig for menneskenes bruk uten nærmere behandling, ettersom det meste av det er saltvann eller brakkvann. Videre er for-delingen av vann, særlig drikkevann, på jordkloden slik at mange befolkede områder ikke er velsignet med en overflod av drikkevann. Det foreligger følgelig et behov for å

rense salt- eller brakkvann til drikkevann i mange deler av verden.

Det finnes andre, kunstige miljøer hvor det er et stort behov for effektive og forholdsvis billige midler til å rense salt- eller drikkevann. F.eks. er borerigger til havs bokstavelig talt omgitt av vann som ikke egner seg til å drikkes, og det å transportere vann til slike steder ved hjelp av tankbåter forhindres av kostnader. Et av de mest effektive midlene som er oppfunnet for å forsyne slike miljøer med friskt vann, er vannrensingssystemer med omvendt osmose.

Prinsippet med omvendt osmose har vært kjent i mange år. I sin enkleste form anvendes det ved osmose en membran som er semipermeabel for vann, men som stopper visse oppløste salter. Dersom rent vann separeres fra en saltoppløsning ved hjelp av en semipermeabel membran, vil vannet under normale betingelser strømme gjennom membranen fra siden med rent vann til siden med urent vann, dvs. fra en fortynnet oppløsning til en mer konsentrert oppløsning, og derved fortynne den mer konsentrerte oppløsningen og fortsette slik inntil osmotisk likevekt er nådd. Osmotisk likevekt er nådd når det osmotiske trykket er like stort som det osmotiske trykket til saltoppløsningen. Det er imidlertid velkjent at dersom et positivt trykk tilføres salt-oppløsningen i en mengde som er tilstrekkelig til å over-vinne det osmotiske trykket, vil strømmen bli snudd, og vannet vil strømme tilbake fra saltoppløsningen gjennom membranen til den siden av membranen hvor det rene vannet er. Derav uttrykket omvendt osmose.

I et vannrensingssystem med omvendt osmose pumpes urent

vann under høyt trykk inn i systemet hvor det kommer i kontakt med den semipermeable membranen. Produktvannet som er 95 til 99% fritt for oppløste mineraler, kommer frem fra membranen og passerer ut av apparatet. Ettersom ytelsen til et rensingssystem med omvendt osmose i stor utstrekning beror på overflatearealet til membranen, har det skjedd store utviklinger i forbedringen av systemer som maksimaliserer membranarealet, mens membranen pakkes inn i et minimalt rom. I fig. 1 er det i en svært forenklet form, delvis skjematisk og delvis i tverrsnitt, vist en vanlig konstruksjon som brukes for å lage en vannrensingsinnretning med omvendt osmose. Konstruksjonen som generelt er betegnet med tallet 10, omfatter membranen 12 belagt på en celle-formet polymergrunnmasse 14 som igjen er opplagret på

en midtre bærer 16 med små hull. Bæreren med små hull,

eller sikten 16, virker i det vesentlige som en avstands-holder foruten at den gir en viss mekanisk understøttelse. Den porøse polymergrunnmasse 14 er et hvilket som helst passende skummateriale med åpne celler som vil gi en viss mekanisk støtte samt gir fri passasje for vannet. Membranen 12 er en tynn, noe ømfintlig semipermeabel membran laget av et hvilket som helst passende materiale slik som cellulose-acetat, cellulosetriacetat, et polyamid eller et polysulfon. Dersom denne konstruksjonen omgis av alt vann under trykk

ved trykk som vanligvis er mellom 4,14-5,52 MPa, vil vannet passere gjennom membranen, forflytte seg gjennom polymer-grunnmassen og deretter gjennom sikten og komme frem ved utløpet 18 i en ende av konstruksjonen. I det vesentlige

følger vannet det sporet som er angitt ved hjelp av pilene i fig. 1. Membranen avviser de oppløste mineralsaltene,

den motstående enden til utløpet 18 er lukket.

Når man betrakter konstruksjonen som er vist i fig. 1,

er det klart at en konstruksjon som er stor nok til å gi en kommersielt brukbar mengde drikkevann, vil være stor og upraktisk. Denne konstruksjonen for bruk i nyere utstyr er følgelig spiralviklet i form av en rulade og plassert i en fast kasse for å gi en utskiftbar patron for utstyret. Vannet kommer inn i patronen gjennom et innløp og strømmer gjennom spiralvindingene, idet vannet passerer gjennom membranen i hele patronen og kommer gjennom et rør i midten av spiralen. Det nå konsentrerte saltvannet kommer ut gjennom et utløp.

Det må klart forstås at foreliggende oppfinnelse ikke i det hele tatt vedrører vannrensingsutstyret med omvendt osmose, idet denne korte, forenklede beskrivelse av det vanlige brukte apparatet bare er gitt for det formål at systemet som vi har å gjøre med, og problemene som skal løses, skal forstås.

For å fortsette med en beskrivelse av bakgrunnen for oppfinnelsen, så er et vanlig vannrensingssystem basert på omvendt osmose vist skjematisk i fig. 2. Det urene vannet kommer inn i pumpen 20 gjennom 22. Visse kjemiske tilsetningsstoffer, hvis formål vil bli beskrevet senere, injiseres inn i den urene vannstrømmen ved 24, og blandes grun-dig i det urene vannet ved hjelp av en blander 24. Vannet passerer gjennom 28 for å fjerne faste urenheter, og deretter gjennom hjelpepumpen 30 til et patronfilter 32 hvor mindre faste urenheter og organisk stoff fjernes. Vannet pumpes så ved hjelp av trykkpumpen 34 til apparatet for omvendt osmose 36. Vannet som passerer gjennom membranen for omvendt osmose i en patron, kommer ut av apparatet 36 ved utløpet 38. Desinfeksjonsmiddel tilsettes ved 40, og slutt-produktet passerer ut av systemet ved 42. Det konsentrerte

saltvannet kommer ut av systemet ved 44.

Den fortsatte effektivitet i et system med omvendt osmose avhenger av opprettholdelsen av membranen i en ikke til-grodd tilstand. Tilgroing av membranen med kjelstein er sannsynligvis det største problemet som man har erfart ved bruken av disse systemer. Vanligvis blir membranen til-grodd med kjelsteinavleiringer opp til et.punkt hvor den må erstattes ganske ofte, noen ganger så ofte som flere ganger i måneden. Patronen må da fjernes og erstattes med en ren patron. Den brukte patronen behandles så for å fjerne kjelsteinen. Følgelig er det vanskelig å forhindre oppbyggingen av kjelstein eller i det minste å forlenge tiden mellom patronskiftet. Dette gjøres vanligvis ved å injisere bestemte kjemiske tilsetningsstoffer i det urene vannet, idet disse tilsetningsstoffer brukes for det formål å forhindre oppbygging av kjelstein.

Innen den tidligere kjente teknikk refererer uttrykket "kjelstein" seg generelt til avleiringer som inneholder kalsium og magnesium.

Det finnes en rekke kjente tilsetningsstoffer for å forhindre oppbygging av kjelstein. Heksametafosfat brukes i stor utstrekning, det gjør også svovelsyre, i en mengde tilstrekkelig til å senke pH til 4 til 5. Uten å beskrive i detalj mekanismen for forhindringen av oppbyggingen av kjelsteinen, så er det kjent at heksametafosfat forhindrer veksten av en utfelling av kalsiummagnesiumoksydhydroksyd. Svovelsyre øker oppløseligheten av kalsium- og magnesium-salter og gir derved mindre utfelling. Begge disse tidligere kjente tilsetningsstoffene nedsetter oppbyggingen av kjelsteinen, men stopper den ikke helt. Det er fremdeles nød-vendig å rense den minst en gang i måneden.

Et annet materiale som er vanlig brukt som en inhibitor for kjelsteinen, er en blanding av polyakrylsyre med en molekylvekt på ca. 20.000, klor og kalsiumhypoklorid. Kloret og kalsiumhypokloridet er til stede for å inhibere mikrobe-vekst. Den største ulempen ved denne blandingen er at kloret ødelegger enkelte membraner i en slik grad at de må erstattes og kasseres.

Fra teknikkens stand er det kjent å bruke polyakrylsyre med en molekylvekt i området fra ca. 20.000 til 22.000,

som en inhibitor for kjelstein. Men den er likevel ganske uvirksom.

Det er også utviklet andre materialer for bruk som inhibitorer for kjelsteiner, men det er ikke vunnet noen bred an-erkjennelse p.g.a. kostnader eller andre faktorer. F.eks. ble det i et forslag fra George H. Nancollas ved State University of New York i Buffalo til National Science Foundation (forslag nr. 67850540), beskrevet et polyfosfat, polykarboksylat og polyfosfonater, samt polyakrylater med lav molekylvekt. Selv om forslaget ikke angir molekyl-vekten for polyakrylatene, så anvendes det et materiale kjent som "Calnox 214DM".

Arbeidet utført av Nancollas vedrørte kjelstein i varme-veksler sys terner og lignende, og vedrørte ikke i det hele tatt vannrensingssystemer med omvendt osmose. Prøvene ble alle utført under laboratoriebetingelser med kunstig sammensatte oppløsninger av kalsiumsulfatdihydrat. Magnesium-salter ble også gransket. Andre materialer som ble prøvet, var dietylentriaminpenta-(metylenfosforsyre) og fytinsyre. Det forelå også forslag om synergistiske blandinger av fytinsyre og fosfonater eller fytinsyre og dietylentriamin-penta- (metylenf osf onsyre) .

Arbeidet utført av Nancollas, vedrører imidlertid ikke i det hele tatt systemer med omvendt osmose, og det foreligger i virkeligheten ikke noe forslag om at det ved hans arbeid kunne utledes noe for bruk i systemer med omvendt osmose.

Videre nevnes det ikke, eller ikke engang antydes, i noe av den litteraturen som er kjent for oss, kjelstein som inneholder jern som et problem i systemer med omvendt osmose. Vi har imidlertid funnet at jernkjelstein er et vel så stort problem som kalsium- og magnesiumkjelstein og kanskje til og med et større problem.

Grunnen for dette er at kalsium- og magnesiumkjelstein hadde en tendens til å vokse på membranen som de må fjernes fra. Selv om de vanligvis fjernes kjemisk, er det i hovedsak en mekanisk fjerning. På den annen side har jern en tendens til å utvikle krystaller i membranen som ikke bare tilstopper porene, men forårsaker virkelig fysisk skade på membranen etter hvert som krystallene vokser. Følgelig er rensingen av membranen for jernkjelstein mer kompleks og vanskelig, og må utføres før krystallene vokser seg store nok til å ødelegge membranen. Vi har funnet at ingen av de kjente kjelsteininhibitorer er effektive nok til å forhindre jernkjelstein.

Man har funnet at den mest effektive inhibitor for oppbyggingen av kalsium- og magnesiumkjelstein er polyakrylsyre med lav molekylvekt. Med lav molekylvekt menes en molekylvekt fra 1000 til 10.000. Et foretrukket område er fra

1000 til 8.000, og et mer foretrukket område er

fra 1.000 til 2.000. Når polyakrylsyre med lav molekylvekt anvendes alene, inhiberes oppbyggingen av kalsium- og magnesiumkjelestein i en slik grad at fjerning og rensing av membranen ikke er nødvendig i en periode på flere måneder.

På samme måte er det funnet at fytinsyre er minst like effektiv som polyakrylsyre med lav molekylvekt ved å inhibere oppbyggingen av kalsium- og magnesiumkjelstein på membranen for omvendt osmose. Som det har vært pekt på, har det vært antydet bruk av fytinsyre ved forhindring av utfelling av kalsiumsulfatdihydrat, men den har ikke vært foreslått til bruk for å inhibere oppbyggingen av kjelsteinen på en membran for omvendt osmose.

Videre er det helt overraskende funnet at fytinsyre er

svært effektiv til å inhibere oppbyggingen av jernkjelsteinen på en membran for omvendt osmose når det brukes under virke-lige feltbetingelser hvor tilførselsvannet er saltvann eller brakkvann. Det skal påpekes at saltvannet som oftest har lav jernkonsentrasjon, mens brakkvann har en svært høy jernkonsentrasjon.

Dessuten er det helt overraskende funnet at når polyakrylsyre med lav molekylvekt og fytinsyre blandes, oppnås det en synergistisk virkning hvorved blandingen av de to bestanddeler ikke bare inhiberer avleiringen av kalsium- og magnesiumkjelstein på en membran for omvendt osmose, den inhiberer også avleiringen av jernkjelsteinen, og den totale mengde inhibitor som trengs for å oppnå det ønskede resultat, minskes med en mengde som er større enn den man ville forvente ut fra den rene additive virkning av de to bestanddeler. Dersom f.eks. en del av enten polyakrylsyre med lav molekylvekt eller fytinsyre normalt ville være nødvendig for å inhibere kalsium- og magnesiumkjelsteinen i et gitt volum vann, med en bestemt hastighet, ville bare 1/4 av hver være nødvendig for å gi den samme inhibering av kjelsteinen under anvendelse av det samme fødevann når begge brukes sammen. Ved å bruke denne blandingen i en mengde som gir fra 0,01

til 20 ppm hver av polyakrylsyre med lav molekylvekt og fytinsyre i tilførselsvannet, behøver en patron som inneholder membranen bare å fjernes for rengjøring fra hver 3 til 12 måneder. Den økonomiske fordel ved denne besparelse er åpenbar for en fagmann som betrakter kostnaden ved patronen, dødtiden for enheten mens patronen skiftes ut og transportkostnadene for å bringe patronen fra en borerigg til havs og inn til lands.

Slik uttrykket "kjelstein" brukes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, dvs. i resten av beskrivelsen og i kravene, refererer det seg til kalsiumkjelstein, magnesiumkjelstein og/eller jernkjelstein.

Det er derfor et hovedformål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en blanding for å inhibere kjelsteinen i et vannrensingssystem med omvendt osmose som er fri for de ovenfor nevnte og andre ulemper.

Det er et annet hovedformål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å inhibere kjelsteindannelse i et vannrensingssystem med omvendt osmose som er fri for de ovenfor nevnte og andre ulemper.

Det er ytterligere et formål ved den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en blanding for å inhibere kjelsteindannelse i et vannrensingssystem med omvendt osmose som er en synergistisk blanding av bestanddeler som effektivt reduserer kjelsteindannelse mer fullgodt og økonomisk enn tidligere kjente inhibitorer for kjelsteinen.

Det er nok et annet formål ved den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en blanding for å inhibere en kjelsteindannelse i et vannrensingssystem med omvendt osmose som forhindrer dannelse av jernkjelstein samt kalsium- og magnesiumkjelstein.

Det er nok et annet formål ved den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en fremgangsmåte for å inhibere dannelse av kjelstein i et vannrensingssystem med omvendt osmose som er enkel og lett å utføre i felten, og som utnytter en synergistisk blanding av bestanddelene.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en blanding for inhibering av en kjelesteindannelse i et vannrensingssystem basert på omvendt osmose, kjennetegnet ved at den hovedsakelig består av en kombinasjon av polyakrylsyre med molekylvekt på fra 1.000 til 10.000 og fytinsyre .

Videre er det tilveiebragt en fremgangsmåte for å inhibere nevnte kjelsteindannelse, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at det i tilførselsvannet injiseres en blanding som angitt ovenfor.

Den foretrukne molekylvekt for polyakrylsyren er fra 1.000 til 8.000, og det mer foretrukkede molekylvektområdet er fra 1.000 til 2.000. Passende består blandingen hovedsakelig av fra 1 til 0,05 vektdeler polyakrylsyre og fra 0,05 til 1 vektdel fytinsyre. Den foretrukne blanding er et konsentrat som i hovedsak består av en vektdel polyakrylsyre og 0,05 vektdeler fytinsyre. Dette konsentratet fortynnes så for bruk slik at fra 0,01 til 20 ppm av hver av de to bestanddelene vil være til stede i fødevannet som strømmer under trykk til vannrensingssystemet med omvendt osmose.

Ved den foretrukkede fremgangsmåte fortynnes konsentratet med vann til en forrådsoppløsning med en midlertidig fortynning og deretter injiseres forrådsoppløsningen i det tilførte vannet til en konsentrasjon på fra 0,01 til 20 ppm av hver av de to bestanddelene.

De ovenfor nevnte formålene vil bli forklart, og andre formål og fordeler vil bli åpenbart ut fra en betraktning av den følgende detaljerte beskrivelse og de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er et tverrsnitt som delvis er vist skjematisk av en vanlig brukt membranmontasje for omvendt osmose, og

fig. 2 er en skjematisk fremstilling av et vanlig brukt vannrensingssystem med omvendt osmose.

Ved utførelse av foreliggende oppfinnelse bør, som angitt ovenfor, tilførselsvannet til rensingssystemet inneholde fra 0,01 til 20 ppm av en polyakrylsyre med lav molekylvekt og fra 0,01 til 20 ppm fytinsyre. I betraktning av opp-løseligheten til disse bestanddeler og nødvendigheten av å bruke et vannrensingssystem med omvendt osmose i felten under ofte strenge betingelser og med forholdsvis lite nøyaktig utstyr, lar det seg ikke gjøre å injisere polyakrylsyren og fytinsyren direkte i tilførselsvannet uten å fortynne den først. På den annen side er det uøkonomisk å transportere konsentratet med skip i en fortynnet eller halvfortynnet form, ganske enkelt fordi transportkostnadene med skip er basert på vekt, og det er kostbart å sende vann med et skip. Det er derfor best at blandingene fabri-keres og sendes i en konsentrert flytende form og fortynnes i bruksområdet til en forrådsoppløsning som igjen injiseres i tilførselsvannstrømmen slik at den endelige fortynning fåes.

Det skal forøvrig påpekes at bestanddelene i denne blandingen både er biologisk nedbrytbare og miljømessig sikre.

Polyakrylsyren med en lav molekylvekt som anvendes, selges

i handelen som "Syntergent JF". "Syntergent JF" er en sirupsaktig væske som består av en oppløsning av polyakrylsyre med en molekylvekt som består av en oppløsning av polyakrylsyre med en molekylvekt på fra 1.000 til 2.000

i vann, idet oppløsningen inneholder omtrent 50 vekt-% polyakrylsyre. Fytinsyre er tilgjengelig i handelen i næringsmiddel-renhetsgrad samt i andre renhetsgrader som også er tilfredsstillende for bruk.

Eksempel 1

Blandingen ble fremstilt ved å oppløse 453 g fytinsyre i 17,690 kg "Syntergent JF" under omrøring inntil fytinsyren oppløses (ca. 8 timer) ved værelsestemperatur. Slutt-blandingen veide 18,144 kg og hadde et faststoffinnhold på 9,525 kg, hvorav 9,072 kg var polyakrylsyre, og 453 g var fytinsyre. Oppløsningens densitet var omtrent 1,08 g

3

pr. cm .

Konsentratet fremstilt ifølge eksempel 1 sendes til stedet for vannrensingssystemet med omvendt osmose for anvendelsen der. Ved vanlig bruk, avhengig av den nøyaktige mineral-sammensetningen av vannet som skal behandles, fortynnes konsentratet passende til en forrådsoppløsning, og forråds-oppløsningen injiseres så i tilførselsvannstrømmen for å få den ønskede sluttkonsentrasjonen av bestanddelene.

Eksempel 2

Ved en bestemt installasjon, et vannrensingssystem på en borerigg til havs utenfor kysten av Texas, ble konsentratet fortynnet i forholdet 1 liter konsentrat til 200 liter vann i en tilførselstank for å danne forrådsoppløsningen. Det vil være åpenbart for fagmenn at vannet som brukes til denne fortynningen, vil kunne være tilførselsvannet, og ikke behøver å være renset vann.

Forrådsoppløsningen fra fødetanken ble så injisert i det strømmende tilførselsvannet til rensingssystemet i forholdet 1 liter pr. 600 liter tilførselsvann. Dette ga en slutt-konsentras jon for den foreliggende blanding på 4,71 ppm,

dvs. 4,71 ppm av kombinasjonen av polyakrylsyre og fytinsyre. Ettersom vektforholdet mellom polyakrylsyren og fytinsyren var 1 til 0,05, var følgelig sluttkonsentrasjonen ca.

0,2242 ppm fytinsyre og ca. 4,480 ppm polyakrylsyre.

Ved å injisere denne blandingen i tilførselsvannet ble oppløsningen av kjelstein vesentlig redusert til det punkt hvor erstatning av membranpatronen ikke var nødvendig på

over 6 måneder.

Blandingen og fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse er effektiv når pH i vannet som behandles, er på den sure siden av nøytral, idet det foretrukkede pH-området er fra 5 til like under 7. Ettersom urent vann som oftest er lett surt, er det vanligvis ikke nødvendig med justeringer. Dersom det trengs en justering, tilsettes det tilstrekkelig svovelsyre til å bringe pH innenfor det ønskede område. Det er funnet at mengden svovelsyre som trengs for å justere pH i et bestemt vann til en gitt verdi er lavere når den aktuelle blanding er til stede enn når enten polyakrylsyre eller fytinsyre brukes alene. Når det er nødvendig med denne pH-justering, injiseres svovelsyren i tilførsels-vannet sammen med, eller umiddelbart etter, inhibitoren.

Eksempel 3

En forrådsoppløsning ble laget slik som i eksempel 2, og forrådsoppløsningen injisert i tilførselsvannet med en konstant hastighet på 254 liter pr. dag. Tilførsels-hastigheten for det tilførte vannet ble overvåket og justert til 11.356 liter friskt vann pr. dag. Under antagelse av en utvinningsgrad på 20% for enheten som ble brukt, var det en strømning på 56781 liter tilførselsvann pr. dag. Følgelig ble 1,26 liter av konsentratet brukt pr. 56781 liter tilført vann.

Bruken av den foreliggende blanding ble påbegynt i februar 1980, og ved innleveringsdatoen for denne søknaden var det fremdeles ikke nødvendig å bytte ut membranpatronen.

Claims (11)

1. Blanding for inhibering av en kjelsteindannelse i et vannrensingssystem basert på omvendt osmose, karakterisert ved at den hovedsakelig består av en kombinasjon av polyakrylsyre med molekylvekt på fra 1.000 til 10.000 og fytinsyre.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den består av 0,01-20 ppm av hver av polyakrylsyren og fytinsyren når den fortynnes under bruk.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den hovedsakelig består av fra 1 til 0,05 vektdeler av polyakrylsyren og fra 0,05 til 1 vektdel av fytinsyren, fortrinnsvis 1 vektdel av polyakrylsyren og 0,05 vektdeler av fytinsyren.

4. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at polyakrylsyren har en molekylvekt på fra 1.000 til 8.000, fortrinnsvis fra 1.000 til 2.000.

5. Fremgangsmåte for å inhibere kjelsteindannelse i et vannrensingssystem basert på omvendt osmose, karakterisert ved at det i tilførsels-vannet injiseres en blanding som beskrevet i krav 1.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det i tilførselsvannet injiseres en blanding som beskrevet i krav 2.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at det anvendes en blanding som hovedsakelig består av fra 1 til 0,05 vektdeler av polyakrylsyren og fra 0,05 til 1 vektdel av fytinsyren, fortrinnsvis 1 vektdel av polyakrylsyren og 0,05 vektdeler av fytinsyren.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det benyttes en polyakrylsyre som har en molekylvekt på fra 1000 til 8000, fortrinnsvis fra 1000 til 2000.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at blandingen fortynnes med vann til en forrådsoppløsning med en midlertidig fortynning og deretter injiseres forrådsoppløsningen i tilførselsvannet.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at det anvendes en blanding som hove< sakelig består av en blanding av 1 vektdel av polyakrylsyren og 0,05 vektdeler av fytinsyren i 0,95 vektdeler vann, idet blandingen veier 1,08 g pr. cm 3; forrådsoppløsningen dannes å fortynne 3,785 liter av blandingen med 757 liter vann, og blandingen injiseres i tilførselsvannet ved en hastighet på 3,785 liter forrådsoppløsning pr. 2271 liter fødevann.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakteri sert ved at det anvendes en blanding som hovedsakelig består av like store mengder polyakrylsyre og fytinsyre .