NO158266B - Ventil for tilfoersel av gass til et rom og etterfoelgende braa toemming av dette rom. - Google Patents

Description

Skrog for seilejakt.

Danne oppfinnelse vedrbrer et skrog for seilejakt, omfattende en kjbl som i underkant har et ballastlegeme.

Det er kjent at tyngdepunktet av et jaktskrog som er utstyrt med en Jern- eller blykjbl, ligger forholdsvis lavt. Noen skrog har ballast anordnet ved kjolens underkant.

I motsetning til de mer eller mindre store fartbyer som betegnes jakt finnes også såkalte småbåter, f. eks. joller, som ikke er utstyrt med ballastinnretninger, men har en enkel kjbl,

f. eks. senkekjbl. En jolle har derfor lett for å kantre, men fordelen ved den er at den praktisk talt ikke kan synke, særlig hvis den er utstyrt med ytterligere innebyggede flytelegemer.

Forskjellig fra joller synker en jakt uunngåelig etter storre vanninnbrudd, f. eks. som folge av for kraftig krengning.

Ved sammenstbt mellom en jakt og en annen båt eller et skib kan lekkasje oppstå med den folge at vann strbmmer inn i skrogets indre og jakten går raskt under. I tilfelle av at jakten synker, blir den bkonomiske skade betydelig fordi jakter vanligvis seiler på dypt vann, slik at heving enten ikke kan foretas eller faller meget kostbart.

Man har tidligere foreslått ved undervannsbåter å anbringe på skrogets underside faste ballastlegemer som tillater en rask nedsynking av vedkommende undervannsbåt og også tillater en rask oppdykning av undervannsbåten ved at ballastlegemet loses fra undervannsbåten.

Endelig har man tidligere foreslått å utstyre et skip med avkastbar kjbl, uten at forslaget fikk noen praktisk betydning.

Også tidligere kjent er innretninger til å kaste last

fra fly, hvor lasten bæres ned mot bakken ved hjelp av fallskjerm. Utlbsningen av lasten skjer ved at man trekker ut en bolt ved hjelp av tautrekk.

De fleste forslag med avkastbar kjbl gjelder imidlertid eldre undervannsbåter, hvor det var om å gjore å få båten opp til overflaten etter skade, men uten at den ble fylit med vann i ned-sunket tilstand.

Hensikten med denne oppfinnelse er å skaffe et skrog for en seilejakt som kan flyte også etter kantring henholdsvis etter at skroget er helt fylit med vann, slik at jakten allikevel kan berges og repareres.

Skroget ifblge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved, at ballastlegemet på i pg for seg kjent måte er skilt fra den egentlige kjbl ved en gjennomgående skillefuge, idet forbindelsen mellom kjolen og ballastlegemet består av uttrekkbare bolter, fort gjennom fugen iivinkel med horisontalen og anordnet symmetrisk om kjolens lengdemidtplan og dessuten forbundet med innretninger som påvirkes av innstrommende vann i skroget og/eller manuelt for i nbdstilfelle å trekke ut boltene og frigjbre ballastlegemet, idet skroget er utstyrt med i og for seg kjente oppdriftsmidler som holder skroget flytende når ballastlegemet er frigjort, selv om skroget er fylt med vann.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelp av eksempler under henvisning til tegningene, hvor flg. 1, 2 og 3 er sideriss av seilejakter med forskjellige strømlinjeformede ballastlegemer,

og fig. hy 5 og 6 er frontriss ifblge fig. 1, 2 <p>g 3, men uten overbygg. Fig. 7 viser skjematisk en utfbrelse av oppfinnelsen og fig. 8 viser ét tverrsnitt, av den nedre del a<y> kjolen ifblge fig. 7 med ballastlegemet på plass. Fig. 9 viser skjematisk en seilejakt i normal flytestilling og utstyrt med en anordning ifblge oppfinnelsen, fig. 10 viser en detalj fra fig. 9, tildels i snitt, og fig. 11 viser ytterligere en detalj fra fig. 9 også i snitt. ,

En seilejakt ifblge fig. 1, 2 eller 3 består, i det vesentlige av et skrog 1 som er utstyrt med et overbygg 2 og som på undersiden har en på kjent måte festet kjbl 3 med et ror h. Ved kjbiens 3 underkant finnes et ballastlegeme som kan være utformet forskjellig som vist på fig. ^ 5 og.6.

Ifblge fig. 7 er ballastlegemets mantel 11, 12 i legemets ovre halvdel over en horisontalt forlbpende skillefugé 9 sluttet til kjolens ende 8 som er utfort med omvendt V-formet tverrsnitt slik at mantelen 11, 12 sammen med den indre ballast 20 kan skilles fra kjblenden 8 som over en lang og smal del er forbundet med det egentlige båtskroget. Som ,det fremgår klart av fig. 8 har man ved hjelp av nuter 21 ved skillefugen 9 sprget for at de adskilte deler passer godt 1 og til hverandre. Det samme gjelder en ytterligere skillefugé 10 som er forsynt med nuter 23 samt tilsvarende fjærer, hvilket bidrar til vesentlig reduksjon av fremstillingsomkostningene for ballastlegemet 5*

Ifblge fig. 8 er en massiv kjerne 20 innsatt i mantelen og holdes på plass ved tverrbolter 22 innenfor hullegemets 11, 12 vegger.

Delene 8 og 11 holdes på begge sider av ballastkjernen sammen ved hjelp av i mantelens indre tangensielt anordnede og på skrå til vertikalretningen forlbpende bolter 13, lh. Disse bolter holdes i fbringshull henholdsvis fbringsringer slik at de kan trekkes ut i retning oppover. Til dette formål tjener vaiere, bånd eller kjettinger 18, 19 som fores rundt leddruller 16, 17 oppover og parallelt med hverandre som vist ved 15.

Som folge av den symmetriske anordning om det vertikale midtskipsplan kan boltene 13, 11+ ved en hvilken som helst stilling av jakten henholdsvis båten bære vekten av ballastmantelen 11, 12 inklusive ballastkjernen uten fare for lbsgjbrelse, såsom som folge av båtens skråstilling.

Lbsgjbrelsen av mantelen 11, 12 me"d ballastkjernen 20

fra kjolenden 8 kan bare finne sted når boltene 13, lh på begge sider trekkes ut av sine foringer slik at den nedre tunge del med ballastlegemet frigjbres. Til betjening tjener vaierne 15

som er fort opp til et passende sted ombord, enten i båtens indre eller helt opp til dekket.

Så snart vannet slår inn i båten og det er fare for at båten skal gå under, kan vaierne strammes og boltene trekkes ut av sin forankring, slik at den nedre del uten vanskeligheter skiller seg fra resten av båten og kan synke ned. På denne måte oppnåes en meget rask lbsgjbring av ballasten med den folge at man hindrer nedsynkning av selve båtskroget og oppnår meget stor driftssikkerhet under alle forhold.

Det er allerede nevnt ovenfor at foruten det horisontale

i lengderetningen forlbpende snitt i hullegemets mantel i samsvar med skillefugen 9 kunne være anordnet ytterligere snitt som svarer til fugen 10 og som strekker seg omtrent på det sted hvor diameteren er stbrst på midten. Dette snitt har man for å kunne legge kjernen 20 inn i den tilpassede ovre del av mantelen, når den nedre del 12 er tatt av. Også i dette tilfelle har man not- og fjærfbringer eller styringer 23 som tjener til innpasning av delene. Boltene 22 griper inn i på forhånd fremstilte hull i ballastkjernen 20 og holder denne fast på plass. Derved oppnåes at man etter å ha kastet hovedballasten og dermed reddet båten, lett kan anbringe et nytt ballastlegeme med en ny mantel på kjbldelen 8.

I stedet for den på fig. 8 viste massive ballast 20

kan også brukes andre passende ballastlegemer, fortrinnsvis frem-stilt av bly. Ved utfbrelsen ifblge fig. 9-11 har seilejakten et skrog 101 med en på undersiden langs skrogets midte forlbpende kjbl 102 med en ballastinnretning 103. Ballastlegemet 103 er hensiktsmessig fort ut og fylt med tunge fyllegemer 10^. Ballastlegemet 103 er delt langs et plan 105 og festet lbsbart til kjolens 102 nedre ende.

Når jaktskroget inntar en skråstilling som går utover

det vanlige skråstillingsområde slik at man har å vente at båten vil kantre eller fylles helt med vann, kommer betjeningskraften for kastning av ballastvekten til virkning. Denne betjeningskraft

kan i begynnelsesstadiet imidlertid velges slik at den virkelige lbskastning av ballasten ikke finner sted. Ved denne forhåndsbe-tjening oppnås at man får en kort sikkerhetsmargin for å hindre for tidlig kastning av ballasten for eventuell rask gjenoppretning av jaktens stabilitet. Det kan nemlig forekomme at jakten for et byeblikk inntar en sterk slagside og umiddelbart deretter retter seg igjen opp, slik at den ikke fylles helt med vann, dvs. at det ikke er nbdvendig å frigjbre jakten fra ballasten.

Hvis imidlertid jaktskroget synker videre og skroget eventuelt utforer ytterligere pendelbevegelser, så må ballasten utlbses omgående. Dette skjer ved en fordelaktig ditfbrelse av oppfinnelsen ved at man forst avrigler eller frigjbr den ene side og deretter den annen side, slik at ballastlegemet 103 synker. I mellomtiden vil det egentlige båtskrog igjen flyte opp og kan bringes i orden med forholdsvis beskjedne midler.

Figurene 9-11 viser en selvstendig virkende utlbsnings-innretning. Ifblge eksemplet holdes ballastlegemet 103 fortrinnsvis ved hjelp av to skråstilte bolter 118, 119 slik at skillefugen 105, 120, som for klarhets skyld er tegnet forstbrret på fig. 10,

er tett lukket. Av de to bolter er bare bolten 119 vist i detalj.

Boltens 119 indre ende holdes glidbart i en sylindrisk foring 121 som er omgitt av endepartiene 122 og 123 av en inner-slange 12<*>+ og en ytterslange 125, hvor forbindelsen er luft- og vanntett. På bolten 119 og tilsvarende også på bolten 118 er festet en valertrekkinnretning 109 henholdsvis 108. Vaieren med inner-slangen 12^ er fort gjennom det indre av et trykklegeme (ytterslange) 125, 126 og er avsluttet med et stempel 129. Den indre slanges 12^ ende 128 er skjbvet lufttett inn på en sylindrisk ansats på stemplet, mens ytterslangens ende 127 har en krave 132 som er skjbvet inn på endepartiet av en sylinder 130 for det nevnte stempel 129. Inner-slangens 12<*>+ diameter skal dimensjoneres slik at trekkveierne som er festet på boltene 118, 119 og som skal trekkes ut av sine lagre henholdsvis foringer, er lett bevegelige i slangen. Sylindrene 130

i fig. 11 er på fig. 9 vist forenklet og betegnet med 116, 117. Forlengelsene 112, 113 av trekkvaierne 108, 109 fores til de nevnte sylindere, og sylindrene er anbragt på passende steder i båtens indre henholdsvis i et rom i overbygget 107, slik at de eventuelt kan betjenes for hånden. Sylinderens ovre ende kan være omgitt av en trådramme 131, mens sylinderens nedre ende kan ha en ringformet

åpning som munner ut i trykklegemets 125, 126 indre, som også kan være.omgitt av et ikke vist trådgitter eller lignende.

Ytter- og irmerslangen henholdsvis trykklegemet er frem-

stilt av vann- og oljefast, bbyelig materiale.

Ifblge fig. 9 er trykklegemene 110, 111 hensiktsmessig

anbragt i siderom 133> 13^ som oventil og nedentil er begrenset,

som vist ved stiplede linjer li1*, 115, slik at trykklegemene også

kan tjene som flytelégemer når båtens skrog er fylt med vann.

Virkningsmåten av den ovenfor forklarte innretning .er som

folger: Når båten synker ned, vil vannet strbmme inn og presse utenfra mot trykklegemets vegger 125, 126 slik at luften som befin-

ner seg i trykklegemet vil presses sammen og sbke å vike ut gjennom slangens ender. Da slangens underside er lukket, kan luften bare passere gjennom den ringformede åpning ved sylinderens 130 nedre'

ende med den folge at luften lbfter stemplet 129 (fig. 11) og for-

skyver det oppover, Stemplet trekker med seg vaieren 109 og dermed også bolten 119, slik at: denne loses fra sitt lager (fig. 10), hvor-

ved ballastlegemet 103 frigjbres og kastes av. Stemplets 129 grunn-

flate og sylinderens 130 lengde må dimensjoneres slik at uttrek-

ningen av bolten 119 skjer med, 100 % sikkerhet. For å gjore for-

skyvningen av bolten lettere, dvs. for å nedsette friksjonen, kan der f. eks. anvendes kulelagere.

Også andre anordninger for lbsgjbring av ballasten kan

forekomme. Det kan f. eks. anordnes klippeinnretninger som kutter av vaieren og som betjenes for hånd eller.ved de omtalte sammenpress-

bare trykklegemer.

Claims (6)

1. Skrog for seilejakt, omfattende en kjbl som i underkant har et ballastlegeme, karakterisert ved at ballast-

legemet på i og for seg kjent måte er skilt fra den egentlige kjbl ved en gjennomgående skillefugé, idet forbindelsen mellom kjolen og ballastlegemet består av uttrekkbare bolter, fbrt gjennom fugen i vinkel med horisontalen og.anordnet .symmetrisk om kjolens lengde- midtplan og dessuten forbundet med innretninger som påvirkes av inn- strbmmende vann i skroget og/eller manuelt for i nbdstilfelle å trekke ut boltene og frigjbre ballastlegemet, idet skroget er ut- styrt med i og for seg kjente oppdriftsmidler som holder skroget flytende når ballastlegemet er frigjort, selv om skroget er fylt med vann.

2. Skrog ifblge krav 1, karakterisert ved at boltene (13, lk) er forbundet med vaiertrekkinnretninger (18, 19) som forer opp til et passende sted i båtens indre eller på dekk, og som 1 nbdstilfelle kan betjenes for uttrekning av boltene og losning av ballastlegemet.

3. Skrog ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den oppadgående ende av hver vaiertrekkinnretning (109) er festet til et stempel (129) som er forskyvbart i en sylinder (130), og at et ballongformet trykklegeme (125, 126) som er fylt med luft, er koblet slik til sylinderen at stemplet med vaiertrekket og boltej (119) forskyves i retning for åpning når vanntrykket utenfra inn-virker på trykklegemet. •+.

Skrog ifblge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at trykklegemet (125, 126) er utstyrt med to tilkoblingsslanger (123, 127)» hvor den ene slange (127) ar forbundet med sylinderen (130) og den annen slange (123) med foringen (121) for bolten (119), og at trekkvaieren (109) er fbrt aksialt gjennom tilkoblingsslangene og trykklegemet.

5» Skrog ifblge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at trekkvaieren (109) i trykklegemets (125, 126) indre er omgitt av en slange ( 12k).

6. Skrog ifblge et eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at sylinderens åpning mot trykklegemets indre er tildekket med et trådgitter (131).