NO158241B

NO158241B - Skakeinnretning for et belte i en rotfruktopptaker.

Info

Publication number: NO158241B
Application number: NO854440A
Authority: NO
Inventors: Erling Roeyneberg
Original assignee: Underhaugs Fabrikk As
Priority date: 1985-11-07
Filing date: 1985-11-07
Publication date: 1988-05-02
Also published as: FR2607655B1; GB2198103B; DE3641041C2; NO158241C; NL8603091A; FR2607655A1; GB2198103A; NL191972C; DE3641041A1; GB8628479D0; NL191972B; NO854440L

Description

Masse for oppmerking av veibaner, inneholdende

svovel og polysulfider.

Foreliggende oppfinnelse angår svovelholdige masser som er egnet for oppmerking av veibaner, og som inneholderpolysulfidforbindelser som mykningsmidler.

Kravene til en tilfredsstillende masse for merking av veibaner

er meget spesifikke og omfatter god slitasje-eler nedslitnings-motstandsevne, god vedhefting til både asfalt og betongoverflater, god slagmotstandsdyktighet og god strekk- og trykkfasthet slik at utgiftene for vedlikehold eller fornyelse av oppmerkingen nedsettes

til et minimum. Massene må også være i stand til å torre meget hurtig etter påforingen på veibanene, selv i kaldt vær.

Fra de norske patentskrifter 112.858 og 112.859 er det kjent masser for det foreliggende formål, bestående av en hovedmengde svovel og med forskjellige svovelholdige polymerer (kunstharpikser) som mykningsmiddel. Disse masser blir imidlertid hurtig sprb etter påforingen. Dessuten skummet de varme masser for påforingen.

I det norske patentskrift nr. 111.98^ er det beskrevet en svovelmasse for samme formål, i hvilken polysulfider av "Thiokol"-typen inngår som mykningsmiddel.

Foreliggende oppfinnelse går ut på en masse for oppmerking av veibaner, på basis av svovel og inneholdende polysulfider som mykningsmiddel, hvor det særegne ved massen består i et innhold av 5-20 vekt/6 arylenpolysulfid, og fortrinnsvis også inntil 20 vekt# av det alifatiske polysulf id (CH2CH20CH20CH2CH2Slf-)n hvor n betegner et tall storre enn 3«

De mykningsmidler som anvendes i massene i henhold til oppfinnelsen, har et damptrykk vesentlig lavere enn damptrykket for polyetylentetrasulfid. Typisk for den forste gruppe av mykningsmidler for anvendelse i massene i henhold til oppfinnelsen er styrenpolysulfid. Denne polymer kjennetegnes -av den gjentatte enhet - Q^ i^ C^ E^ S^^- og fåes i handelen som "Thiokol" polymer ZM-399. Et annet polysulfid-mykningsmiddel i denne gruppe er et som har den gjentatte enhet -9H2CgH^-CH2-Sx, hvor x er -et- helt tall,f.eks. 2. Det vil forstås at disse arylpolysylfid-mykningsmidler karakteriseres ved den gjentatte enhet -RS^., hvor x er et helt tall, typisk i området-2 til 16, og R er arylen, fortrinnvis vinylarylen eller alkarylen, da nærværet av vinyl- eller alkylengrupper i kombinasjon med alkyiresten gir eksepsjonelt gode resultater.

Blant de alifatiske polysulfider som inneholder den gjentatte enhet -S^CHgCHgOCHgOCHgCHgS^- kan nevnes "Thiokol" LP3. Denne polymer er videre karakterisert ved en viskositet ved 25°C på tilnærmet 10 poise og en molekylvekt av omtrent 1000.

De mykningsmidler som anvendes ved massene i henhold til oppfinnelsen er omtrent luktlose. De representerer en vesentlig fordel over andre polysulfider, f.eks. polyetylentetrasulfid,

som har ubehagelig lukt og ellers er vanskelig å arbeide med.

Det er også funnet at de foreliggende mykningsmidler, i motsetning til polyetylentetrasulfid, ikke gjor massene morke ved oppvarming, og at de effektivt eliminerer eller nedsetter til et minimum tendensen til at svovelets viskositet oker ved forhoyede temperaturer over dets smeltepunkt, slik at massenes påforingsegenskaper forbedres vesentlig. Videre synes myknings-midlene å gi en bedre suspensjon av glassperler i de smeltede masser enn det hittil har vært mulig.

Det totale mykningsmiddelinnhold vil normalt falle innenfor området 5-30 vektdeler pr. 100 vektdeler av den samlede masse, selv om omtrent 10 vektdeler vanligvis foretrekkes. Særlig gode resultater fås under anvendelse av en mykningsmiddelblanding omfattende 5 vektdeler "LP-3" og 5 vektdeler "ZM-399", selv om andre vektsforhold også kan anvendes i avhengighet av den påtenkte spesielle anvendelse. F.eks. har en mykningsmiddelblanding inneholdende like vektdeler av de nevnte mykningsmidler "LP-3" og "ZM-399" gitt tilfredsstillende resultater med så stor mengde som 20 - 30 deler.

Handelsvanlag såkalt lyst 0'bright") svovel kan anvendes i massene i henhold til oppfinnelsen. Denne form for svovel er i det vesentlige fri 'for uonsket mork mis-farving.

Det er fordelaktig å inkludere en liten mengde av et alkalisk material i massene. En rekke forskjellige organiske og uorganiske baser kan anvendes for dette formål på betingelse av at den base som velges, ikke mis-farver og er stabil ved de temperaturer som anvendes for fremstilling av massene og påforing av disse. Typiske passende baser omfatter aminer og alkalimetall- og jordalkalimetall-karbonater med kalsiumkarbonat som foretrukket material. Det er overraskende nok funnet at kalsiumkarbonat eller annet alkalisk material i sterk grad bidrar til brukbarheten, av oppmerkingsmassene i henhold til oppfinnelsen. Spesielt synes det alkaliske material å tjene som en katalysator som akselererer innforing av mykningsmidlet i det smeltede svovel. Det er f.eks. funnet at nærværet av det .alkaliske material nedsetter tiden som trenges for den mykningsmiddelholdige masse å komme til likevekt,med en faktor fra 10-20 ganger. En annen fordel ved å anvende kalsiumkarbonat er at det tilsynelatende på en eller annen måte kombineres med • svovelet og forbedrer de mekaniske egenskaper av dette og massene som et hele. Karbonatet eller annet basisk material tjener også til å noytralisere syreinnholdet i mykningsmidlet og syre som måtte dannes under oppmerkingsmassens bruk. Ytterligere letter det basiske material krystallkjernedannelsen eller . herdingen ved å skaffe tilveie krystallkjernedannende sentre som påskynder stivningen når svovelet avkjoles. Mengden av karbonat eller annet alkali som anvendes kan varieres, selv om det vanligvis foretrekkes 0,5 til 2 vektdeler derav i forhold til 100 vektdeler av den totale masse, med 0,5 deler som den foretrukne mengde.

I de tilfelle hvor massene skal anvendes under hårde klimatiske og/eller trafikkmessige forhold, er tilsetning avglassfibre til de mykningsmiddelholdige svovelmasser som beskrevet heri fordelaktig. Glassfibrene tjener som kjent til å forsterke svovelet og er spesielt effektive for å oke slagmotstandsevnen.

Massene i henhold til oppfinnelsen kan også tilsettes et passende pigment for å gi en onsket farveeffekt. De upigmenterte masser har en naturlig gulaktig svovelfarve, men en lysere og mer klar gulfarve kan som kjent oppnås ved å tilsette et eller flere passende gule pigmenter i mengder som varierer fra omtrent 1 og opp til omtrent 2,5 vektdeler pr. 100 vektdeler av den totale masse. Typiske brukbare hvite pigmenter er titandioksydpigmenter eller blandinger derav ved kalsiumsulfat, f.eks. 2>0% titandioksyd og 70% kalsiumsulfat.

Det kan som kjent også for spesielle formål være gunstig, f.eks. for midtstreken i veibaner, å inkludere glassperler i blandingen for å oppnå lysreflekterende egenskaper.

Det er funnet at anvendelsen av en blanding som er hårdere enn asfalten eller annet veidekke under bruksbetingelser vil gi veimarkeringer som forblir bemerkelsesverdig rene, selv i varme klimaer hvor veimarkeringer normalt ville bli ytterst skitne p.g.a. asfaltopptak. Det er således f.eks. funnet at blandinger med et plastometertall på omtrent 25 eller mindre,, målt på piastometerskalaen, vil forbli rene og attraktive på asfalt til tross for varmt vær som måtte herske hele året. Plastometertallene kan bestemmes for blandingen og veidekket ved å anvende den plastometerskala som er en standardinnretning for bestemmelse av ,hårdhet og er konstruert til å fastsette på en eneste skala hårdhetsbestemmelser tatt på forskjellige instrumenter og som ellers ville være vanskelig å sammenligne. Plastometerskalaen begynner ved 0 for ikke plastiske materialer, som f.eks. glass,

og oker i tall med bket mykhet. Således er f.eks. plastometertallene for transit og bergsalt henhv. 7, mens svovel alene viser en verdi av 15 og den vanlige type asfaltveidekke omtrent 35. Den 5-5 svovel-masse som er beskrevet heri (dvs. den blanding som inneholdt 5 deler ZM-399 og 5 deler LP-3, 0,5 deler kalsiumkarbonat og 0,5 deler farvestoff pr. 100 deler perlefri masse) viser en verdi av 22 på plastometerskalaen og er derfor spesielt fordelaktig for anvendelse på asfalt i områder hvor et varmt klima hersker året rundt.

Massene i henhold til oppfinnelsen kan sammenblandes i omtrent torr tilstand ved å blande de forskjellige bestanddeler sammen ved vanlig temperatur og deretter smelte disse. Deretter kan glassfibre og perler tilsettes, om onskes. Som et alternativ kan alle de andre bestanddeler tilsettes mer eller mindre samlet til det smeltede svovel. Et spesielt trekk ved massene i henhold til oppfinnelsen er at disse bor fremstilles og påfores ved en temperatur godt over 160°C, fortrinnvis ved omtrent 170°C. Dette er vesentlig forskjellig fra tidligere kjente masser hvor det har vært ansett som nodvendig å arbeide ved temperaturer under 160°C. Det er imidlertid overraskende funnet at de beste resultater, på basis av mekaniske egenskaper, gjennomtrengning og vedhefting til veidekket, vedhefting til perlene og hårdhet oppnås ved å arbeide ved omtrent 170°C, selv om det vil være forstått at blandingene kan fremstilles og påfores ved lavere temperaturer, f.eks. ved 1V0°C eller endog lavere, nesten ned til smeltepunktet for svovel (119°C).

Mas.se.ne i henhold til oppfinnelsen kan påfores på veibanen på hvilj:,vn som helst passende måte, men sproyting i smeltet tilstand er vanligvis mest fordelaktig og utgjor den foretrukne metode for påforingen.

Vanlig sproyteapparatur omfatter passende kompressorinnretninger og kan anvendes, men en spesielt fordelaktig anordning for det foreliggende formål utgjores av kombinasjonen av en material-beholder og en forbrenningsmotor og eliminerer behovet for en kompressor. Dette er mulig p.g.a. at sproytesystemet ikke henover luft for forstovningen og bare behover trykk i materialtanken. Det trykk som trenges kan oppnås ved å innfore vann i kammeret

i tanken for det smeltede svovel. Det mettede vanndamptrykk for vannet i likevekt med det smeltede svovel i tanken ved 170°C er omtrent 8,3 kg pr. cm (abs. trykk) hvilket er noe storre enn det trykk som oppnås med de vanlige kompressorer og tilhorende sproyteutstyr. Forbrenningsgassene fra forbrenningsmotoren kan anvendes for å smelte svovelet.

De folgende eksempler illustrerer oppfinnelsen og den måte hvorpå denne utfores:

EKSEMPEL 1

88 deler handelsvanlige svovelflak, 5 deler "LP-3", 5 deler "ZM-399", 0,5 deler GaCO, og 5 deler gult pigment ble oppvarmet sammen ved en temperatur av 170 oC under omroring inntil svovelet smeltet,og de andre materialer ble jevnt dispergert i dette.

Den resulterende blanding ble så ved 170°C sproytet ut på asfalt eg .ga meget tilfredsstillende, varige og effektive markerings-linjer. Linjene fremviste de folgende onskede egenskaper: Shor.e hardhet (B-2) 88, slagmotetandsevne 1,15 kg, trykkstyrke M-5,6 kg pr. cm og strekkstyrke M-,8 kg pr. cm .

EKSEMPEL 2

Eksempel 1 ble gjentatt med den unntagelse at etter fremstilling av blandingen av svovel, mykningsmidler, CaCO^ og pigment ble 50 deler glassperler tilsatt. Den resulterende linje fremviste den samme Shore hardhet av 88. men en oket slagstyie av 1,^-7 kg, trykkstyrke av 35?5 kg pr. cm og en strekkstyrke av 5j<*>+5 kg pr.

2

cm .

EKSEMPEL 3

Eksempel 1 ble gjentatt med den unntagelse at 1 del glassfibre (gjennomsnittslengde 1,25 cm) ble tilsatt og svovelinnholdet nedsatt til 87 deler. Motorvei markering fremstilt av denne masse fremviste den samme shore hardhet av 88 men en bemerkelsesverdig storre slagmotstandsevne av 12,3 kg, trykkstyrke av 59 kg pr. cm 2 og en strekkstyrke av 11,*+ kg pr. cm 2.

Den samme masse som beskrevet i det foregående avsnitt ble fremstilt ved påfolgende tilsetning av 50 deler glassperler som i eksempel 2}hvilket ga en lysreflekterende blanding, som når den ble anvendt for veimarkering, utviste en Shore hardhet av 88, slagmotstandsevne av 8,6 kg, trykkstyrke av ^9 kg pr. cm"- og en

2

strekkstyrke av 7,2 kg pr. cm .

EKSEMPEL h

To blandinger ble fremstilt som i eksempel 1 med den unntagelse

at i stedet for 88 deler svovel ble det anvendt 86 deler og 2 deler glassfibre (1,25 cm lengde) ble inkludert. Til en av disse masser ble dat tilsatt 50 deler glassperler og de to masser ble provet på tilsvarende måte med folgende resultater:

Begge disse masser er utmerket for vanlig bruk, som f.eks. markering av motorveier, parkeringsplasser og lignende.

To ytterligere masser ble fremstilt som i eksempel 1 med den unntagelse at det bare ble anvendt 85 deler svovel og 3 deler 1,25 cm glassfibre ble tilsatt. Til den ene av disse masser ble det tilsatt 50 deler glassperler og de to blandinger ble bedomt. De folgende resultater ble oppnådd:

EKS EMPEL 5

Eksempel 1 ble gjentatt med den unntagelse at massene ble modifisert til å omfatte bare 83 deler svovel og mengden av hvert mykningsmiddel ble oket til 7,5 deler. Markeringer fra denne blanding viste Shore hårdhet på 80, slagstyrke av 2,9 kg, trykkstyrke 2k, h- kg/cm <2> og en strekkstyrke av 2,9 kg/cm 2. Ved tilsetning av 2 deler 1,25 cm glassfibre er den resulterende masse spesielt gunstig for anvendelse under sterk trafikk i varme til svært varme klimaer.

E KSEMPEL 6

To masser ble fremstilt som i eksempel 1 med den unntagelse at mengden av hvert mykningsmiddel ble oket til 10 deler og svovelinnholdet ble redusert til 78 deler. Til en av disse masser ble det deretter tilsatt 50 deler glassperler. De to masser viste når de ble provet folgende egenskaper:

Disse blandinger, spesielt med tilsetning av 2 deler 1,25 cm glassfibre,er spesielt anvendelig for markering som er utsatt for voldsom påkjenning i kalde klimaer.

EKSEMPEL7

To ytterligere masser ble fremstilt ved fremgangsmåten i eksempel 1 med unntagelse av at det gule pigment ble erstattet med 25 deler av et hvitt pigment som besto av en 30/70 blanding av titandioksyd og kalsiumsulfat, og mengden av svovel ble redusert til 6>+,5 deler. Til en av disse masser ble 50 deler glassperler tilsatt. Proving av massene ga folgende egenskaper:

EKSEMPEL 8

To masser ble fremstilt av de folgende blandinger under fremgangsmåten i eksempel 1 :

Masse A

Masse B

Disse masser ga også goda resultater som viste seg ved det forhold at merkeringer fremstilt derav på ytterst kraftig trafikkerte asfaltveier fortie i det vesentlige uendret i mer enn 1*+ mnd., mens derimot vanlige veimalinger varte bare omtrent 3 mnd. under identiske bruksforhold. Andre egenskaper for markeringer erholdt ved massene i dette eksempel inkluderer de folgende:

Alle de masser som er beskrevet i det foregående, kan anvendes med god virkning for markering av veier og for lignende forhold, selv om, som antydet, noen av disse masser spesielt vel egnet for bruk under særlige bruksforhold. Således er f.eks. massen i eksempel 5, når den inneholder glassfibre, spesielt brukbar under forhold hvor den utsettes for sterke påkjenninger, f.eks. fotgjenger-overganger eller midtlinje langs veier, i varme eller særlig varme klimaer. En av fordelene ved oppfinnelsen er at blandingene lett kan tilpasses hvilke som helst typer anvendelse for veimarkering. I denne forbindelse vil det forstås at den noyaktige art av de aktuelle blandinger vil avhenge av den spesielle bruk som påtenkes og den påkjenning som massene vil utsettes for under bruksbetingelser. For parkeringsplasser hvor der er minimale krav til sliteasjemotstandsevne, er det således mulig å anvende masser som inneholder maksimale mengder svovel sammen med mykningsmiddel og pigment men uten glassfibre eller glassperler. For vanlige veibanebetingelser hvor det ikke opptrer noen særlig slagpåkjenning som f.eks. kantlinjer langs veier, behover glassfibre ikke å anvendes, men det kan være fordelaktig å anvende storre mengder mykningsmiddel sammen med pigment og glassperler. For anvendelser som fordrer stivhet,

bor massene sammensettes for maksimal slagstyrke og slitasje^og i dette tilfelle bor glassfibre innblandes med eller uten tilsetning av glassfibre i avhengighet av om det er onskelig å frembringe lysrefleksjon.

Forskjellige ytterligere modifikasjoner kan gjores ved massene

i henhold til oppfinnelsen. Således kan f.eks. ytterligere aggregater i form av sand eller lignende material inkluderes i massene som vist i eksempel 8, i mengder varierende fra 10 til ^-0 vekt%. Polyesterfibre kan også anvendes i stedet for, eller i tillegg til glassfibrene. Det kan også være fordelaktig i

enkelte tilfelle å påfore en grunning på den overflate som skal belegges, f.eks. betong, ved hjelp av en vanlig type grunning, for ytterligere å forbedre bindingen mellom overflaten og massene i henhold til oppfinnelsen.

Claims

Masse for oppmerking av veibaner, på basis av svovel og inneholdende polysulfider som mykningsmiddel, karakterisert ved et innhold av 5-20 vekt$ arylenpolysulfid, og fortrinnsvis også inntil 20 vekt$ av det alifatiske polysulf id (CH^H^CH^CH^H^-)^ hvor n betegner et tall storre enn 3«