NO158178B - Beger med hengslet lokk. - Google Patents

Description

Intrauterint antikonsepsj pnsmiddel.

Oppfinnelsen angår et antrkonsepsjonsmiddel til bruk i

livmoren.

Slike midler finnes i forskjellig utførelse, men av disse

er den såkalte Grafenbergringen den som har oppnådd best mottakelse av de sakkyndige. Prevensjonsmidlet anbringes i livmorhulen tett opp til innmunning av egglederne. Ringen er fjærende og kan midler-

tidig klemmes sammen ved innføring gjennom kanalen i livmorhalsen.

Av de befruktningshindrende midler som forekommer i vanlig bruk

viser prevensjonsmidler til bruk i livmoren en av de laveste svikt-frekvenser. I utgaven av I964 av McGraw-Hill "Yearbook of Science and Technology" oppgis en sviktfrekvens på 1,7 pr. 100 kvinner/år

ved bruk av antikonsepsjonsraiddel i livmoren. En gruppe leger rapporterer at det ved bruk av Grafenbergringen i et forsøk med 128 pasienter over en seks års periode svarende til 648 eksposisjons-år bare oppsto seks svangerskap. I fem av disse svangerskap viste det seg imidlertid at ringen var blitt drevet ned i livmorhalskanal-en. Det er derfor nødvendig jevnlig å kontrollere prevensjonsmidlets plasering for å oppnå en effektiv oeskyttelse og ytterligere reduk-sjon av sviktfrekvensen.

Det er tidligere foreslått spiralformede antikonsepsjonsmidler med stilk som er beregnet pa denne kontroll slik at det ikke blir nødvendig å la denne utføre av spesialister, idet kvinnen selv da blir i stand til å forsikre seg om at ringen ligger på plass slik at tilliten til midlet øker, hvorved en alvorlir psykologisk innvending mot bruk av den type prevensjonsmidler oppheves. De tidligere kjente antikonsepsjonsmidler med eller uten stilk har imidlertid en rekke ulemper, og således er den opprinnelige Grafenbergringen vanligvis laget av rustfri ståltråd som er tvunnet til en spiral. Spiralen er så bøyet til en ring med omtrent 20 mm diameter og holdt i denne form ved hjelp av en nylontråd som løper gjennom spiralringen og er knyttet sammen ved endene.

Innføringsmetoden for en Grafenbergring innebærer at livmorhulen sonderes og kanalens lengde og retning undersøkes. Liv-morhalskanalen utvides med en Hegar-dilatator, og med ringen klemt mellom gaffelen på innføreren gripes fremre leppe av livmortappen med en entannet uterus gripetang, og med et forsiktig drag føres ringen inn i livmorhulen. I litteraturen beskrives det at det som regel kommer noen småblødninger etter innføringen av ringen, sann-synligvis på grunn av den avskrapning av slimhinnen i livmorhalsen som skjer idet den sammenklemte ring passerer gjennom kanalen.

De tidligere kjente antikonsepsjonsmidler er, som forklart ovenfor, enten forbundet med den ulempe at de kan være skadelige og frembringe lesjoner under innføring eller i tidens løp eller de har den ulempe at de ikke kan kontrolleres på en enkel måte når det gjelder midlets plasering.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å tilveiebringe et antikonsepsjonsmiddel som ikke frembringer de nevnte skader og ikke virker irriterende på livmorslimhinnen og som kan kontrolleres på

en enkel måte slik at man kan. forsikre seg om at midlet står riktig.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved at man kombinerer en ring med den tidligere beskrevne stilk og utfører både ring pg stilk av et mykt fysiologisk inert materiale..Dermed overvinnes de ulemper som er forbundet med de tidligere kjente an-ordninger av den art det her er tale om.

Oppfinnelsen angår således et intrauterint befruktningshindrende middel hvor den befruktningshindrende del som skal inn-føres i uterus har en stilk med en slik lengde at den frie ende etter innføring i livmorhalsen, stikker ut i den øvre del av skjeden, karakterisert ved at den befruktningshindrende del består av en ring av fjærende, ettergivende materiale som på i og for seg kjent måte er omhyllet av et mykt fysiologisk inert materiale.

For at oppfinnelsen lettere skal kunne forstås skal den i

det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 viser en utførelsesform for oppfinnelsen sett fra

siden,

fig. 2 viser et snitt etter linjen 2-2 på fig. 1,

fig. 3 viser en annen utførelsesform for oppfinnelsen,

fig. 4 viser et tverrsnitt i forstørret målestokk tatt etter linjen 4-4 på fig. 3,

fig. 5 viser et forstørret snitt tatt etter linjen 5-5

På fig. 3,

fig. 6 viser en annen utførelsesform for oppfinnelsen, fig. 7 viser nok en utførelsesform for oppfinnelsen sett

fra siden,

fig. 8 viser et forstørret tverrsnitt tatt etter linjen ,

8-8 på fig. 7,

fig. 9 viser et sagitalsnitt gjennom det lille bekken med' .

anordningen i henhold til oppfinnelsen riktig plasert og

fig. 10 viser et skjematisk snitt tatt etter linjen 10-10

på fig. 9.

På fig. 1 ser man en rustfri stålring 12 som er fremstilt ved at en rustfri ståltråd med omtrent 0,5 rom diameter spinnes til en spiral med ca. ^ mm diameter, hvoretter spiralen bøyes til en ring med en ytre diameter på omtrent 20 mm. En av spiralendene er tilspisset slik åt den passer inn i åpningen på spiralen ved den annen ende. Det anvendes en fjærende ring fordi det befruktningshindrende middel må kunne klemmes sammen ved innføringen gjennom ' den trange kanal i livmorhalsen.

For å unngå avskrapning av slimhinnen og irritasjon i kanalen ved innføringen og for å unngå irritasjon av livmorslim-hinrien ei* ståltråden dekket av et fjærende kunststoff lag 14* En fysiologisk inert silikongummi er særlig egnet, men også andre fysiologiske inerte stoffer kan brukes. Uplastifisert vinylacetat og etylenkopolymere ansees nå egnet til dette formål.

Når belegget 14 støpes rundt ringen i en vanlig hul støpe-form, dannes den del 16 som skal ligge i livmorhulen. Ved støpe-operåsjonen formes også en stilk 18 som er omtrent 75 mm lang og har en diameter på 2,5 "im. Lengden av denne stilk kan varieres mellom fire og åtte cm for å imøtekomme individuelle behov. Stilken er utstyrt med en eller flere små fortykkelser 20.

Fig. g og 10 viser den del 16 av midlet som skal ligge på plass i livmoren U med stilken 18 liggende i livmorkanalen C,med fortykkelsene 20 fritt i vaginalrommet V. Kvinnene kan derfor selv ved bruken palpere fortykkelsene med fingrene og forsikre seg om at det befruktningshindrende middel er tilstede og på rett plass.

På grunn av at silikongummi er myk, fysiologisk inert og fjærende, foretrekkes dette materiale. Hverken kvinnen som bruker midlet eller hennes partner kan under samleiet merke at midlet er tilstede.

Det foreligger en liten mulighet for graviditet i livmorhalsen, men stilkens beliggenhet her vil virke forhindrende for denne graviditetsform.

På fig. 3» 4 °g 5 vises en alternativ utførelse av oppfinnelsen, der en enkel nylontråd 24 nied en utvendig diameter på 0,5 mm er støpt inn i stilken. Nylontråden er tredd gjennom spiralen 28, knyttet til en løkke slik at den binder spiralen sammen til en ring og er strukket gjennom stilken til fortykkelsene 30, der tråden har knuter for å forsterke den mekaniske binding til silikongummi-laget 32- Når nylontråd brukes som forsterkning kan stilken av silikongummi, om ønskes, lages tynnere.

I utførelsen som er antydet ved 34 Pa fig* 6 er gummilaget over nylontråden 36 sløyfet slik at midlet også kan brukes av kvinner som er usedvanlig følsomme overfor en stilk 18 som vist på fig. 1. På samme måte som i de foregående utførelser er en fjærende tråd tvunnet i spiral og bundet sammen i endene så det dannes en ring 38. Ringen 38 er så dekket med et låg 40 av silikongummi. Ved å knyte knuter på tråden 36 kan gummilaget 40 forankres til disse,

slik at det dannes fortykkelser 42.

På fig. 7 og 8 vises ennå en utførelsesform der den fjærende spiralring er sløyfet. Det befruktningshindrende middel består her av en ring 44 med en bøyelig avstivningsmembran åfi. Stilken 48 er støpt i ett stykke med ringen og har også fortykkelser 50. Om det er behov for det' kan det avstivende membran også benyttes når ringen har en innleiret spiralfjær.

Ringen kan også når den er utført av silikongummi, uten innleiret fjær, klemmes sammen for innføring av det befruktningshindrende middel.

Som nevnt foretrekkes silikongummi, men det kan også tenkes andre materialer som er vel egnet, og det må kunne sterili-seres i autoklav og være bløtt, fjærende, ha stor strekkfasthet og være fysiologisk inert.

Hvis fortykkelsene på stilken ikke kan kjennes er dette tegn på at midlet er drevet ut av livmoren, og hvis fortykkelsene på stilken kjennes for langt nedenfor ytre mormunn blir personen øyeblikkelig oppmerksom på at midlet ikke ligger på rett plass. Man har således, ved foreliggende oppfinnelse, kommet frem til et befruktningshindrende middel som lett lar seg kontrollere, lett og enkelt kan settes på plass og som ikke skader hverken den ene eller annen partner.

Claims (3)

1. Intrauterint antikonsepsjonsmiddel hvor den befruktningshindrende del som skal innføres i uterus, har en stilk med slik lengde at den frie ende, etter innføring i livmorhalsen, stikker ut i den øvre del av skjeden, karakterisert ved at den befruktningshindrénde del består av en ring av fjærende, ettergivende materiale som på i og for seg kjent måte er omhyllet av et mykt, fysiologisk inert plastmateriale.

2. Antikonsepsjonsmiddel som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte fysiologisk inerte plastmateriale er en silikongummi, uplastifisert vinylacetat eller etylenkopolymere.

3. Antikonsepsjonsmiddel som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at det i stilken er innleiret forholdsvis uelastisk materiale.

4^ Antikonsepsjonsmiddel som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at stilken ved eller nær ved den frie ende har en eller flere fortykkelser.