NO157901B - Korrosjonshindrende maling inneholdende manganomanganioksyd-roeykpigment. - Google Patents

Description

Krets for lagring og overføring av drivstrømpulser.

i

Oppfinnelsen angår en krets for lagring og overforing av drivstrompulser med hoy repetisjonsfrekvens for registrering av informasjoner i eller gjengivelse av informasjoner fra en magnetisk tynn-filmlagringsinnretning som omfatter en som felles tilbakeleder for drivpulsene tjenende, ledende basisplate på hvilken et tynnfilmlagringselement er direkte anbrakt, og som har stor tidskonstant i forhold til tidsrommet mellom to etter hverandre folgende drivpulser,

samt minst en drivpulsledning som er magnetisk koblet med tynnfilmelementene og tilsluttet basisplaten med sin ene ende.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en tynn-filmlagringsinnretning med meget enkel ledningsforing og som kan arbeide hurtigere enn den ovenfor beskrevne, kjente innretning.

Dette oppnås ifolge oppfinnelsen ved et med drivpulsled-ningens andre ende forbundet drivorgan,som omfatter en drivpulsgiver som dels avgir de normale drivpulser direkte til drivpulsledningen og dels via en mellom drivpulsgiverens utgang og drivpulsledningen tilsluttet anordning, som omfatter en forsinkelseskrets, og en i serie med denne forbundet fasevenderkets, avgir en puls med i forhold til drivpulsen motsatt polaritet til drivpulsledningen etter opptreden av en normal drivpuls, idet disse pulser av motsatt polaritet tjener til å eliminere reststrSm som stammer fra de normale drivpulser i basisplaten. På grunn av at det ikke oppstår noe ekstra tidstap i påvente av at reststrommene i den tilbakeledende basisplate skal opphore, oppnås den okede arbeidshastighet.

Fortrinnsvis er videre ifolge oppfinnelsen fasevenderkretsen en transformator, hvis primærvikling er forbundet med forsinkelseskretsens utgang, og hvis sekundærvikling er forbundet med drivpulsledningen, idet transformatorviklingene er tilsluttet slik at sekundærspenningen har motsatt polaritet av primærspenningen.

Med fordel kan ifolge oppfinnelsen, forsinkelseskretsen være innrettet til å bevirke en pulsforsinkelse, som er noe storre enn lengden av en normal drivpuls.

Et utforelseseksempel på oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til tegningen.

På tegningene er figo 1 en flat films lagringsoppbygning med en metallisk basisplate, men det vises bare ett element. Fig. 2 er et diagram med bolgeformen for det magnetiske felt som virker på et element slik det vanligvis opptrer. Fig. 3 viser diagrammer med bolgeformer som illustrerer virkemåten av utforelsen på fig. 1 i overensstemmelse med oppfinnelsen. Fig. 4 viser stromskjemaet for en drivanordning som arbei-der i overensstemmelse med oppfinnelsen.

For å forstå grunnene til og virkningene som skyldes strom i basisplaten, vises til fig. 1, hvor det er vist en elementstilling for en forenklet lagringsanordning med flat film. Element 10, som understottes av jordplateri 28, er en tynn nikkel-jern f i lm, som har anisotropisk karakteristikk, dvs. at det har stabile "lette" magnéti-seringsretninger orientert slik som angitt ved pilene 12 og 14» orientert loddrett på de "hårde" orienteringsretninger, slik som angitt ved en pil l6 med dobbelt hode. Over elementet 10 er det tre ledninger som bevirker lagring, avlesning og avfoling av et dataelement. Ledningen l8 er en ordledning, som når den energiseres/bevirker at elementet 10 blir orientert i sin hårde, ustabile retning 16. Ledningen 20 er en drivpulsledning, og den er innrettet til å bli energisert på bipolar måte for å sette elementet 10 istand til å bli orientert i den ene eller annen av sine to stabile tilstander, f.eks. slik som angitt ved pilene 12 og 14» Drivpulsledningen 20 energiseres fra drivorganet 24 over bryter 22. Ledningen 26 er en avfclingsledning, som skaffer et signal som angir de roterende fluksvariasjoner inne i elementet 10 når drivpulsledningen 20 og ordledningen 18 blir energisert samtidig. Hver av ledningene 18, 20 og 2b er forbundet med den ledende basisplate 28, som tjener som jord-tilbakeledning når de respektive ledere energiseres. Drivorganet 24 er også forbundet med basisplaten 28 over jordledning 30*

For å bevirke at element 10 antar den lette magnetiserings-retning som er angitt ved pilen 12, er det nodvendig samtidig å energisere ordledningen 18 og drivpulsledningen 20. Som angitt foran, bevirker energiseringen av ordledningen 18 at den magnetiske orientering av elementet 10 inntar den hårde retning 16. Ved å lukke bryteren 22, blir et negativt potensial påtrykt mellom drivpulsledningen 20 og jordledningen JO ved hjelp av drivorganet 24. Dette bevirker at det går en strSm (motsatt den som er angitt av pilene) over jordledningen 30, jordplaten 28, drivpulsledningen 20 og tilbake til drivorganet 24. De resulterende adderte flukser i elementet 10 bevirker at dets magnetiske orientering blir rotert mot urviseren, slik at når ordlednings-energiseringen avbrytes, antar elementet 10 den magnetiske tilstand som er angitt ved pilen 12. Hvis det onskes at elementet 10 skal anta den stabi3.e tilstand som er angitt ved pilen 14, er det bare nodvendig å påtrykke et positivt potensial på drivpulsledningen 20 og samtidig energisere ordledningen l8„

I praksis blir drivpulsledningen 20 energisert i et betraktelig lengre tidsrom enn ordledningen 18, idet energiseringen av drivpulsledningen 20 strekker seg over tiden både for og etter energiseringen av ordledningen 18. Denne arbeidsteknikk sikrer at elementet 10 alltid antar den onskede magnetiske orienteringstilstarid når ord-ledningsenergiseringen er avsluttet. For å gjennomfore dette, er det imidlertid nodvendig å holde drivpulsledningen 20 energisert i en betraktelig lengre del av syklustid for lagring.

Da drivpulsledningen 20 under hver lagringssyklus energiseres enten i en positiv eller en negativ avfoling (avhengig av den informasjon som onskes lagret i elementet 10), blir det indusert betydelig jordstrom i basisplaten 28. Hvis det verste tilfelle skulle inntreffe, nemlig hvor en lang rekke med pulser av en polaritet inntreffer, blir den nevnte jordstrom ganske betydelig. Når det i til-legg hertil er klart at en aktuell lagring omfatter hundrer og endog tusener av lignende drivpulsledninger, vil storrelsen av jordstrommen i jordplaten 28 være meget merkbar.

Det er fastlagt at den samlede fluks som virker på elementet 10, er summen av den fluks som genereres av strommen i drivpulsledningen 20 og den strom som passerer under elementet 10 i basisplaten 28 (slik som angitt ved piler J2). La oss anta at man har en utgang med positivt potensial fra drivorganet 24. Lukningen av bryter 22 bevirker da at strom samtidig går i drivpulsledningen 20 og ut av basisplaten 28 over ledningen JO. Det er på dette tidspunkt at flukstettheten er storst ved elementet 10, da strommen i basisplaten 28 (bort-sett fra strommen i basisplaten fra tidligere pulser) blir begrenset til et diskret område under elementet (slik som angitt ved piler J2). Ved henvisning til fig. 2 hvor flukstettheten ved elementet 10 er angitt i forhold til tiden, kan det maksimale fluksforhold være slik det er angitt ved punktet 50 på bolgeformen.

Etterat bryter 22 har vært lukket en kort tidsperiode, begynner strommen i basisplaten 28 å spre seg, slik som angitt ved pilene 34» Denne virkning forårsaker en liten svekning i den fluks som påtrykkes på elementet 10, slik som angitt på fig. 2 ved punktet 52 på bolgeformen. Når elementet 10 inntar den onskede remanenstil-stand ved avslutning av orddrivingen, blir bryter 22 åpnet for å fjerne drivpulsledningspåvirkningen. På grunn av den i basisplaten 28 opp-tredende selvinduksjon, fortsetter det imidlertid å flyte strom der, men da bryteren 22 er åpen, kommer strommen ikke inn i ledningen 30, den synes heller å bytte om retning og går under elementet 10, slik som angitt ved piler 36 • Den omvendte strom 36 sees derfor å indusere en subtraherende fluks i elementet 10, slik som angitt ved 54 på fig. 2. Da tidskonstanten for basisplaten 28 er lang i forhold til syklus-tiden for lagringsanordningen (1-2 mikrosekunder i forhold til 100-300 nanosekunder), er den omvendte strom 36 ikke forbrukt når den neste funksjon av drivorganet 24 opptrer. Hvis man antar (slik som angitt på fig. 2), at en serie med positive pulser påtrykkes drivpulsledningen 20, er det klart at storrelsen av den omvendte strom 36 oker med hver suksessiv drivpulsledningsenergisering. Dette resulterer i at stigende hoyere subtraherende polaritetsflukser 56, 58, 60 etc.

blir påtrykt elementet 10 ettersom lagringsanordningen fortsatt arbei-der. Da denne virkning er direkte motsatt den onskede fluksretning,

er den meget skadelig for systemets virkemåte. Storrelsen av den omvendte strom 36 i basisplaten 28 har man funnet å være direkte propor-sjonal med arbeidssyklusen for de pulser som opptrer på drivpulsledningen 20. Med andre ord den prosent av tiden i en lagringssyklus under hvilken elementpulser opptrer på drivpulsledningen 20 står i direkte forhold til storrelsen av strommen i basisplaten. I de nu benyttede lagringssystemer er virkeperioden for syklusen tilnærmet. 20%.

Da den fluks som opptrer ved elementet 10, i like forhold er meddelt av strommen i drivpulsledningen 20 og returstrommen i basisplaten 28, kan skaden i det påtrykte felt uttrykkes slik:

hvor K er en konstant og I er elementstrommen.

Det ovenfor gitte uttrykk viser virkningen av den omvendte basisplatestrom som folger av energiseringen av en enkelt drivpulsledning. Det må imidlertid erindres at i et praktisk lagringssystem er det mange drivpulsledninger som alle medvirker til dette fenomen. Det er også funnet at ikke bare oker den vedvarende omvendte basisplatestrom kravene til stromdriveren og gjor det vanskelig å fremstille for forstyrrelse ufolsomme elementer, men den skaper også betraktelig stoy i avfolingsledningene.

Som nevnt ovenfor, har man funnet at den omvendte strom bygger opp eller skaper en fluks som er motsatt den fluks som genereres av et folgende datasignal. Som resultatet av denne oppdagelse, er det blitt fastslått at hvis det benyttes et bipolært drivsignal, hvor et signal av motsatt polaritet enten går foran eller folger etter det onskede datasignal, blir den omvendte strom feiet ut, og datasignalet blir utsatt for liten eller ingen dempning. Denne forandring kan best forstås ved å vise til fig. 3> hvor det er vist strombolgeformer for lagringsoperasjon i overensstemmelse med denne oppfinnelse. Som nevnt tidligere, kan man få element 10 til å få den ene eller annen av sine lette remanente tilstander ved samtidig å påtrykke pulser på både ordledninger og drivpulsledninger. Disse energiseringer er vist ved henholdsvis bolgeformene 62 og 64. Med positive strommer 62 og 64 påtrykt henholdsvis drivpulsledningen 20 og ordledningen 18, bringes element 10 til å orientere seg i den retning som er vist ved pilen 14. Hvis det var et vanlig lagringsdrivarrangement, ville avslutningen av ener-gi seringen 62 av drivpulsledningen 20, skape en omvendt strom j£>

(fig. 1) i basisplaten 28. Denne jordstrom ville bestå inntil den neste elementpuls ble påtrykt drivpulsledningen 20. I dette tilfelle

påtrykker imidlertid drivorganet 24 straks en puls med motsatt polaritet 66 på drivpulsledningen 20, hvilket bevirker at den omvendte strom feies ut av basisplaten 28 over drivpulsledningen 20 og inn i drivorganet 24. Når puls 66 avsluttes, er en vesentlig del av den omvendte strom blitt feiet ut av basisplaten 28, og elementstillingen er for-beredt for den neste lese-skrivesyklusc Ved normal lagringsoperasjon vil det neste som inntreffer være en lesepuls, hvori ordledningen lo energiseres og bevirker at den magnetiske orientering av elementet 10 roteres til den retning som er angitt ved pilen 16. Denne rotasjon

skaper en forandret fluks som avfoles av avfolingsledningen 26 (bolgeform 69) og mates til en avfolingsforsterker (ikke vist) som skaffer et signal som angir det lagrede dataelement. Den neste skrivesyklus opptrer da med at enten en positiv eller negativ energisering blir påtrykt drivpulsledningen 20 i overensstemmelse med den informasjon som 1 onskes innskutt i elementet 10. I dette tilfelle angir bolgeformen 70 at et positivt potensial igjen er blitt påtrykt drivpulsledningen 20 og bevirker at elementet 10 orienteres i retningen 14. Som anfort tidligere, bevirker det umiddelbart etterfølgende signal av motsatt polaritet 72 at den omvendte strom blir feiet ut av basisplaten.

Det må her fremheves, at hvis det onskes kan bolgeformen 72 gå foran drivpulsen 70 og en i det vesentlige identisk operasjon vil opptre. Videre har man at hvis en negativ energisering påtrykkes drivpulsledningen 20 (slik som angitt ved den punkterte bolgeform 74) > da kan den også enten komme foran eller etterfolges av et positivt signal 76. Den samme arbeidsteknikk er også fordelaktig hvis den anvendes på ordledninger. Imidlertid vil den lavere arbeidssyklus for ordledningen i de fleste lagringsanordninger gjore dette unddvendig. I hvert tilfelle har man at jo mere lik energiene for de to suksessive motsatt polte pulser er, jo mere blir den vedvarende motsatte strom redusert til null0

Det vises nu til fig. 4« n©r er det vist et stromkrets-skjema hvormed de for nevnte bipolare drivpulser kan oppnås. Drivorganet 24 omfatter en pulsgenerator 80, som kan frembringe enten en positiv eller negativ puls. Slike signalgeneratorer er alminnelige for lagrihgsanordningsteknikken og vil ikke bli nærmere beskrevet. Utgangen fra pulsgeneratoren 80 påtrykkes i parallell over forsinkelsesnettverket 82 og motstanden 84. Det utgangssignal som opptrer over motstanden 84,mates direkte til drivpulsledningen 20 og derpå til basisplaten 28. Forsinkelsesnettverket 82 er litt lengere enn varig-heten av pulsutgangen fra pulsgenerator 80, slik at det signal som kommer derfra, forsinkes med en pulstid fra det signal som opptrer over motstand 84. Utgangen av forsinkelsesanordningen 82 påtrykkes over klemmen 91 på primærviklingen 86 av transformator 88. Transformator 88 kan være av den vel kjente bifilare type hvor primærlederen 86 og sekundærlederen 90 er viklet om en magnetisk kjerne, idet signalfor-bindelsene til den er slik at det frembringes en signalomvending mellom inngangsklemmen 91 °S utgangsklemmen 92. Det forsinkede og omvendte pulssignal blir da påtrykt gjennom motstand 94 ledningen 20 og basisplate 28. Tidsrekkefølgen for de foran nevnte respektive pulser er vist ved 96. Hvis pulsgeneratoreri 88 istedenfor å frembringe en positiv puls frembringer en negativ utgangspuls, blir det negative signal straks sendt gjennom motstand 84 til drivpulsledningen 20. De negative signaler blir også forsinket i forsinkelsesanordningen 82 og invertert i tranformator 88 og deretter påtrykt som en positiv puls på drivpulsledningen 20.

Det er foran i det vesentlige henvist til lagringsanordninger med flate filmer og de problemer som opptrer og skyldes indu-serte reverserte strommer i basisplaten. Det vil imidlertid også forstås at lignende fenomener opptrer i enhver krets hvori et kretsele-ment med lang tidskonstant kan opptre i en hvilken som helst krets som er utsatt for enpolede pulser med hoy repetisjonsfrekvens. Slike fenomener er observert i vanlige drivanordninger som bruker transfor-matorutganger. Når det drives med h6y gjentagelseshastighet vil vedvarende strom med en lang tidskonstant induseres i sekundærviklingen med en derav folgende odeleggelse av utgangen. Dette problem kan rettes .på ved å bruke ideene i denne oppfinnelse.

1. Krets for lagring og overforing av drivstrompulser med hoy repetisjonsfrekvens for registrering av informasjoner i eller gjengivelse av informasjoner fra en magnetisk tynnfilmlagrings-innretning, som omfatter en som felles tilbakeleder for drivpulsene tjenende, ledende basisplate,på hvilken et tynnfilmlagringselement er direkte anbrakt, og som har stor tidskonstant i forhold til tidsrommet mellom to etter hverandre folgende drivpulser, samt minst en drivpulsledning som er magnetisk koblet med tynnfilmelementene og tilsluttet basisplaten med sin ene ende, karakterisert ved et med driv-pulsledningens (20) andre ende forbundet drivorgan (24), som omfatter en drivpulsgiver (80) som dels avgir de normale drivpulser direkte til drivpulsledningen (20) og dels via en méllom drivpulsgiverens (80) utgang og drivpulsledningen (20) tilsluttet anordning, som omfatter en

forsinkelseskrets (82), og en i serie med denne forbundet fasevender-krets (88) avgir en puls med i forhold til drivpulsen motsatt polaritet til drivpulsledningen (20) etter opptreden av en normal drivpuls, idet disse pulser av motsatt polaritet tjener til å eliminere reststrom som stammer fra de normale drivpulser i basisplaten (28). 2. Krets ifolge krav 1, karakterisert ved at fasevenderkretsen (88) er en transformator, hvis primærvikling (86) er forbundet med forsinkelseskretsens (82) utgang, og hvis sekundærvikling (90) er forbundet med drivpulsledningen (20), idet transformatorviklingene er tilsluttet slik at sekundærspenningen har motsatt polaritet av primærspenningen. 3. Krets ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved at forsinkelseskretsen (82) er innrettet til å bevirke en pulsforsinkelse som er noe storre enn lengden av en normal drivpuls.

Claims (3)

1. Korrosjonshindrende oppløsningsmiddelbasert maling inneholdende - 10 - 30 vekt % av et harpiksbindemiddel, - 2 - 25 vekt % valgfrie pigmenter omfattende ekstendere, fyllstoffer og korrosjonsinhibitorer, - eventuelt inntil 1,5 vekt % pigmentsuspenderingsmiddel og - 30 - 90 vekt % oppløsningsmiddel,karakterisert vedat det til malingen er tilsatt 20 - 35 vekt % av et fargepigment bestående av findelte manganomanganioksydrøykpartikler med a) en kjemisk sammensetning omfattende minst 96 vekt % manganomanganioksyd, idet resten omfatter en blanding av kalsiumoksyd, magnesiumoksyd, kaliumoksyd og silisiumdioksyd med mindre enn 1 vekt % fritt manganmetall, og b) en partikkelstørrelse hvor 98 % er mindre enn lO^um.

2. Maling som angitt i krav 1,karakterisertved at manganomanganioksydpigmentet omfatter røyk-partikler med kuleform hvorav 99 % passerer gjennom en 325 mesh Tyler-sikt og hvilke røykpartikler inneholder 96 - 98 vekt % Mn,0.. 3 4

3. Maling som angitt i krav 1,karakterisertved at det som pigment anvendes et Mn^O^-røkstøv som er utfelt fra avgassene fra metallurgiske smelteovner som produserer ferromangan.