NO333669B1 - Slurry av manganomanganioksidpartikler og fremgangsmåte for fremstilling av slik slurry - Google Patents

Abstract

En stabil, ikke-settlende slurry av vann og manganomanganioksidpartikler med en partikkelstørrelse mindre enn 10 µm. Slurryen omfatter vann og opp til 92 vekt % manganomanganioksidpartikler basert på vekten av slurryen og hvor slurryen har en pH-verdi mellom 9 og 11 og inneholder 0,05 til 0,5 vekt % av et dispergeringsmiddel basert på vekten av tørr manganomanganioksidpartikler. Dispergeringsmiddelet er valgt blant etoksylert polykarboksylat og et salt av polyakrylsyre hvilket dispergeringsmiddel har en molekylvekt mellom 500 og 50 000 g/mol.

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en slurry av manganomangani-oksidpartikler og en fremgangsmåte for fremstilling av slike slurryer.

Teknisk stilling

Fra US patent nr. 5,007,480 er det kjent boreslam og oljebrønnsementslurryer for forskjellige formål slik som brønnsementering, kompletteringsvæsker, pakningsvæsker, borevæsker, isoleringsvæsker og andre relaterte væsker som inneholder manganomanganioksidpartikler som vektmiddel. Partikkel-størrelsen av manganomanganioksidpartiklene er generelt under 10 mikron med en gjennomsnittlig partikkeldiameter mindre enn 1 mikron.

En ulempe med manganomanganioksidpartiklene beskrevet i US patent nr. 5,007,480 er de dårlige flytegenskapene for de tørre partiklene. Både offshore og onshore bruk av manganomanganioksidpartiklene ville det være hensiktsmessig å benytte siloer for håndtering og lagring. På grunn av de dårlige flytegenskapene av materialet er det imidlertid vanskelig å utmate materialet fra tankbiler, siloer på forsyningsskip og stasjonære siloer og håndteringssystemer, spesielt i nærvær av fuktighet.

Av de samme årsaker er utmating og tilførsel av materialet til boreslam og oljebrønnsement fra siloer av enhver størrelse ved bruk av skrutransportører eller vibratormatere unøyaktig og upålitelig eller noen ganger umulig.

Manganomanganioksidpartiklene mister flytbarheten etter håndtering og kan ikke lenger flyte fritt etter å ha vært lagret, selv etter kort tid. Det kan kreve vesentlig manuelt arbeide å fjerne materialet fra en blokkert silo dersom ikke siloen er spesialkonstruert og utstyrt med spesielle og kostbare midler for å håndtere klebrige materialer. I noen tilfeller kan materialet også være vanskelig å transportere over lengre strekninger ved bruk av pneumatiske transpotrsystemer hvilket er vanlig i industrien.

Materiale som håndteres i big-bags viser en lignende mangel på flytbarhet og tømming av big-bags gjennom uttappingsåpning i bunnen kan bli umulig med det resultat at hele bunnen av big-bags må kuttes opp for å få materialet ut. For å løse problemene med flytbarhet og støving av mangano-manganipartiklene er det foreslått i EP 1776435 B1 å spraytørke granuler ved først å fremstille en vanndig slurry (inneholdende 5-35 vekt % manganomanganioksid, vann og minst ett vannreduserende middel og/eller minst ett bindemiddel og/eller minst ett dispergeringsmiddel) og spraytørke slurryen for å fremstille granuler. Granulene kan senere re-dispergeres i vann eller olje når de anvendes i boreslam eller oljebrønnsementslurryer. Fremgangsmåten ifølge EP 1776435 har imidlertid den ulempe at spraytørkingsprosessen krever en vesentlig energimengde og at det av og til kan være vanskelig å redispergere granulene fullt ut til individuelle partikler.

Manganomanganioksidpartiklene omfatter minst 90 vekt % manganomanganioksid (Mn304), hvor resten er kalsiumoksid, magnesiumoksid og fortrinnsvis mindre enn 1 vekt % elementært mangan. Tettheten av manganomanganioksidpartiklene er mellom 4,7 og 4,9 g/cm<3>og minst 98 % av partiklene har en størrelse under 10 pm.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en forbedret løsning på flyt- og støvproblemene assosiert med manganomangani-oksidpartikler og å unngå energibruken ved metoden for å fremstille spraytørkede granuler beskrevet i EP 1776435.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således en stabil, ikke-settlende slurry av vann og manganomanganioksidpartikler med en partikkelstørrelse mindre enn 10 pm, hvor slurryen omfatter vann og opp til 92 vekt % manganomanganioksidpartikler basert på vekten av slurryen og hvor slurryen har en pH-verdi mellom 9 og 11 og inneholder 0,05 til 0,5 vekt % av et dispergeringsmiddel basert på vekten av tørr manganomanganioksidpartikler valgt blant etoksylert polykarboksylat og et salt av polyakrylsyre hvilket dispergeringsmiddel har en molekylvekt mellom 500 og 50 000 g/mol.

Fordelene med å anvende manganomanganioksid i slurryform sammenlignet med pulverform inkluderer: - håndtering av et produkt i flytende form er enklere enn i pulverform; - en slurry dispergeres mer effektivt i sement og borevæsker enn pulver; - det trenges mindre skjærkraft for å inkorporere manganomanganioksid i slurry i sementslurry og i borevæsker; - kontroll av tilsatte mengder av slurry er enklere for pulver; - håndtering av slurry er mye sikrere enn håndtering av meget fint støvende pulvermateriale; - det trenges ingen løfting av big-bags ved bruk av slurry; - bulktettheten av en slurry med høyt innhold av faststoff (ca. 3,5 tonn/m<3>) er mye høyere enn bulktettheten av pulver (ca. 1 tonn/ m<3>) og dette fører til behov for mindre dekkplass på en borerigg; - automatiserte flytende utmatningssystemer kan benyttes under sementeringsprosessene.

Bruk av manganomanganioksid i henhold til oppfinnelsen med dens kjemiske og fysiske egenskaper tillater fremstilling av slurry med et høy faststoffinnhold.

Manganomanganioksid her en høy spesifikk vekt av 4,8 g/cm<3>, en liten partikkelstørrelse med en gjennomsnittlig D50 av ca. 1 pm og et lavt spesifikt overflateareal i området 1 til 4 m<2>/g. En slurry med et innhold av 90 vekt % manganomanganioksid er ekvivalent til 65 volum % hvilket er under den kritiske volumkonsentrasjon av faste partikler i dispersjon.

Manganomanganioksidstøv har et isoelektrisk punkt på ca. pH 6, det vil si at manganomanganioksid har et zeta potensial på null rundt pH 6. Overflaten av manganomanganioksid ved pH 6 er derfor nøytral og over denne pH vil overflaten ha en negativ ladning på grunn av akkumulering av hydroksylgrupper på overflaten av Mn304. Under pH 6 blir overflaten positivt ladet på grunn av akkumulering av hydroniumioner (H30<+>) på overflaten av partiklene.

Det isoelektriske punktet for manganomanganioksid kan variere litt avhengig av prosessbetingelsene ved ferromanganfremstilling slik som måten ovnen drives på og kvaliteten av råmaterialene.

En typisk kjemisk sammensetning av Mn304støv målt ved XRF metoden er vist i tabell 1. Mn304støv inneholder varierende mengder av noen metalloksidforurensninger slik som Fe203, Al203, MgO og Si02etc. pH-verdien for Mn304støv varierer innen området fra 6 til 12 avhengig av metalloksidinnholdet. Manganomanganioksidstøv oppviser en lav ladningstetthet målt ved zeta potensial sammenlignet med andre metalloksider slik som silika. Dette gjør fremstilling av slurry av manganomanganioksid mye lettere enn andre metalloksider. Manganomanganioksidslurry oppviser bedre langtidsstabilitet på grunn av lav partikkel-partikkel interaksjon.

Forskjellige dispergeringsmidler ble testet for effektivitet ved fremstilling av stabil slurry med høyt innhold av manganomanganioksid. De som ble testet inkluderte: 1. Lignosulfonat (Borresperse Na, Ultrazine Na, Solus 5 fra Borregaard Ligno Tech), et ligningbasert anionisk dispergeringsmiddel med en bred variasjon av renhet og molekylvekt og deres salter. I tillegg til den negative ladning (som et anionisk dispergeringsmiddel), oppviser også lignosulfonat en grenstruktur som gir sterisk stabilitet; 2. Polyacrylat og polykarboksylat (Antiprex A, Antiprex 461 og Antiprex 62L fra Ciba Speciality Chemicals), en lineær anionisk polyakrylsyre type dispergeringsmiddel. Det eksisterer I form av natrium eller ammonium salter; 3. Modifisert polykarboksylat slik som polyeter polykarboksylat (Castament FS 20, Castament FS 40, Castament VP 95L, Melpers 0030, Melpers 3400, Melpers 5344, Melpers 9360 fra BASF og Geropon T36 fra Rhodia); 4. Modifisert polysakkarid (modifisert stivelseseter); 5. Kopolymer av akrylsyre og vinylfosfonsyre (Albritect CP30 fra Rhodia); 6. Nøytralisert fosfonokarboksylsyre (Mirapol A400 fra Rhodia); 7. Polyoksyetylenalkydfosfatester (Rhodafac RA600), en bionedbrytbar lineær alkoholetoksylatfosfatester; 8. Sulfonert naftalen og melaminformaldehyd, vanligvis kjent som superplastifiserende middel i anleggsindustrien og vidt brukt som dispergeringsmiddel i oljebrønnsement.

De fleste av dispergeringsmidlene oppviser anionisk karakter for å øke de elektrostatiske frastøtningskreftene mellom partiklene som på sin side gir en tilstrekkelig stabilisering. Imidlertid, av de over 25 dispergeringsmidlene som ble undersøkt var det kun 2 av dispergeringsmidlene som ga en stabil 90 vekt % slurry. Disse var: Dispergeringsmiddelet Antiprex A fra Ciba Chemicals som er et natriumsalt av polyakrylsyre med en molekylvekt i området 3000 g/mol og er et anionisk dispergeringsmiddel, og dispergeringsmiddelet Melpers 9360 produsert av BASF, hvilket tilhører klassen av etoksylerte polykarboksylater, d.v.s. modifisert polykarboksylsyre med en hydrofob kjede som en sidekjede. Dette andre dispergeringsmiddelet kan anses som en graft polymer. Den negative ladningen til hovedkjeden av polymeren absorbers på overflaten av manganomanganioksidet via motionet i mediumet og den hydrofobe delen er orientert til den vanndige fase og bygger en sterisk barriere mellom partiklene.

Slurryen inneholder fortrinnsvis mer enn 80 vekt % manganomangani-oksydpartikler basert på vekten av slurryen.

Innholdet av dispergergeringsmiddel er fortrinnsvis mellom 0,07 og 0,15 vekt % basert på vekten av manganomanganioksidpartiklene.

Et foretrukket dispergeringsmiddel er natriumsalt av polyakrylsyre med en molekylvekt av ca. 3000 g/mol.

Et annet foretrukket dispergeringsmiddel er etoksylert polykarboksylat med en hydrofob kjede som sidekjede og med en molekylvekt av ca. 20 000 g/mol.

Med hensyn til pH området er det optimale pH området fra 9 til 11 og mere foretrukket fra 9,5 til 10,5. Det optimale pH området avhenger av overflatekjemien av manganomanganioksid og mengden av de samlede forurensningene.

For å regulere pH kan det benyttes hvilke som helst metallhydroksider, spesielt vannløselige hydroksider som natriumhydroksid (NaOH), kaliumhydroksid (KOH) og ammoniumhydroksid (NH4OH). Fortrinnsvis benyttes natriumhydroksid. pH regulatorer kan tilsettes som pulver eller som en væske.

Konsentrasjonen av dispergeringsmiddel avhenger av type dispergeringsmiddel, pH, kilde av manganomanganioksidtype og innhold av faststoff i slurryen. Dispergeringsmiddelet kan tilsettes enten som faststoff eller som væske.

Manganomanganioksidslurryer med et faststoffinnhold opp til 75 vekt % er kommersielt tilgjengelige, men den foreliggende oppfinnelse søker å øke dette vesentlig. Ved bruk av den foreliggende oppfinnelse er det mulig å fremstille slurryer med et faststoffinnhold fra 0,01 til 92 vekt %. Det er blitt funnet at for slurryer med et faststoffinnhold av <90 vekt % er det nødvendig å justere mengden av dispergeringsmiddel for å oppnå viskositet I området av 500 mPa.s. I samsvar med oppfinnelsen er en måte å produsere stabil manganomanganioksid slurry å justere viskositeten ved å tilsette dispergeringsmiddel og justere pH ved å tilsette en alkalisk løsning for å fremskaffe en reologi som fører til en flytbar slurry og som samtidig ikke settler. Mengden av dispergeringsmiddel og pH regulator som er nødvendig vil avhenge av faststoffinnholdet i slurryen.

Metoden for å fremstille manganomanganioksidslurry tillater fjerning av 1 til 4 vekt % av grove partikler >45 pm via en våtsiktemetode. Grove partikler forårsaker uønskede effekter både for slurrystabilitet og for sluttbruken, særlig i kompleteringsvæsker. Ved pumping av den fremstilte slurry gjennom et våtsiktesystem kan de store partiklene fjernes hvilket vil forbedre stabiliteten og egenskapene av slurryen.

Oppfinnelsen vedrører videre en fremgangsmåte for fremstilling av en stabil, ikkesettlende vanndig slurry av manganomanganioksid, omfattende: Blanding av manganomanganioksidpartikler, vann og et dispergeringsmiddel, hvor manganomanganioksid utgjør opp til 92 vekt % av slurryen og hvor dispergeringsmiddelet utgjør 0,05 til 0,5 vekt % basert på vekten av tørre manganomanganioksidpartikler, og justering av pH for slurryen til en verdi i området 9 til 11, hvor dispergeringsmiddelet er valgt blant etoksylert polykarboksylat og et polyakrylsyresalt, og hvor dispergeringsmiddelet har en molekylvekt mellom 500 og 50 000 g/mol.

Manganomanganioksidslurryen fremstilles ved å tilsette dispergeringsmiddel til vann som blandes ved en lav hastighet av 2 000 rpm. Deretter tilsettes ønsket mengde av natriumhydroksid. Manganomanganioksid tilsettes så til den flytende blandingen ved en lav blandehastighet og etter tilsats av alt manganomanganioksidpulver blir blanding foretatt med høy skjærkraft ved ca.

10 000 rpm i to minutter.

For blanding i stor målestokk benyttes det en høy skjærkraft mixer utstyrt med rotor-stator eller en tannskjærplate (impeller).

Den foreliggende oppfinnelse vedrører også anvendelse av slurryer ifølge oppfinnelsen til oljebrønnsement og borevæske.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 viser et diagram for viskositet og pH som funksjon av lagingstid for en manganomanganioksidslurry i henhold til oppfinnelsen, Figur 2 viser et diagram for viskositet som funksjon av skjærhastighet for en manganomanganioksidslurry i henhold til oppfinnelsen, Figur 3 viser dynamisk reologi for en manganomanganioksidslurry i henhold til oppfinnelsen, og hvor Figur 4 viser dynamisk reologi for en annen manganomanganioksidslurry i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

Oppfinnelsen kan bli utført i praksis på forskjellige måter og vil i det etterfølgende bli illustrert ved spesifikke eksempler.

Eksempel 1 - Stabilitet

For å undersøke stabiliteten av en slurry i henhold til oppfinnelsen ble det fremstilt en slurry omfattende vann, 90 vekt % manganomanganioksidpartikler med egenskaper som vist i tabell 1, 0,7 vekt % basert på vekten av slurryen av Antiprex A som dispergeringsmiddel og NaOH som pH regulator i en mengde tilstrekkelig til å etablere en initiell pH på 10,5. Den ønskede mengde av dispergeringsmiddel og natriumhydroksid ble tilsatt før tilsetning av manganomanganioksidpulver.

Viskositeteten av slurryen og dens pH ble målt over en periode på 6 måneder og resultatene er vist på figur 1. Som det kan ses, viste slurryen god stabilitet under 6 månedersperioden.

De reologiske egenskapene ble målt ved bruk av et MCR101 Physica reometer fra Anton Paar GmbH med Couette geometri (CC27). Temperaturen ble kontrollert til 20 °C. Flyt og dynamiske reologimålinger ble foretatt. Skjærregimet som ble benyttet i denne testen var oppramping av skjærhastigheten fra null til 1000s-1 og så tilbake til null skjærhastighet hvoretter dette ble gjentatt én gang. Overlapping av alle kurvene (opp og ned) og de meget små hysteresesløyfene som er vist på figur 2 indikerer at slurryen hurtig gjenvinner sine reologiske egenskaper. De dynamiske kurvene (viskositetselastisitet) som vist på figurene 3 og 4 indikerer dannelse av et gelnettverk (G'»G"). Størrelsen av lagringsmodulus G' er avhengig avantallet interaksjoner mellom komponentene i slurryen og styrken av hver interaksjon. Slike svake nettverk er tilstrekkelig til å holde store partikler suspendert i dispersjonen og til å unngå settling av slike partikler.

Eksempel 2 - Viskositet

Området for viskositet ble undersøkt.

Reologiske egenskaper ble målt ved hjelp av MCR101 Physica reometer med parallell plategeometri (CC27). Temperaturen ble kontrollert til 20 °C. Flyt og dynamisk reologi målinger ble foretatt. Den laveste viskositet oppnådd ved bruk av dispergeringsmiddel og pH justering var 300mPa.s ved en skjærhastighet av 20s"<1>målt ved bruk at Physica reometeret.

Det er kjent at lav viskositet i en dispersjon øker settlingshastigheten for store partikler.

Det ble observert at en viskositet i området 300 til lOOOmPa.s ved en skjæringshastighet av 20s'<1>er et optimalt område for Mn304slurry for å redusere sedimenteringstendens av store partikler samtidig som slurryen forblir flytbar og pumpbar. Mengden av dispergeringsmiddel og pH verdi ble derfor justert for å oppnå en manganomanganoksidslurry med en viskositet i området 300 til 1000mPa.s ved en skjærhastighet av 20s"<1>. Eksempler på skjærviskositet som en funksjon av skjærhastighet av to manganomanganioksidslurryer fremstilt med to forskjellige dispergeringsmidler er vist på figur 2.

De dynamiske reologimålingene demonstrerte at i statisk tilstand oppviste slurryen en svak gelstruktur (gelnettverk) som hjelper til å suspendere de tyngre større partiklene (>45 pm) av manganomanganioksid, som vist på figur 3 og 4. Som vist på figur 3 er lagringsmodulus (elastisk)(G') på 10000Pa større enn tapmodulus (viskøs)(G") ved lav kraft <0,1 %, hvilket betyr at systemet utviser en gelstruktur som brytes ved krysningspunktet på 0,46 %.

Eksempel 3 - Oliebrønnsement

En sementeringstest ved bruk av manganomanganioksidslurry i henhold til oppfinnelsen ble utført i henhold til AP110 standard.

Sammensetningen vist i tabell 2 ble benyttet for å fremstille sementslurry med en egenvekt på 2,2 g/ml.

Tabell 2: Sammensetning av oljebrønnsement inneholdende manganomanganioksidslurry og pulver som referanse.

Micromax L er en slurry i henhold til oppfinnelsen omfattende 90 vekt % manganomanganioksid basert på vekten av slurryen, 0,08 vekt % Antiprex A basert på vekten av slurryen og 0,25 vekt % natriumhydroksid basert på vekten av slurryen.

Micromax dry er manganomanganioksid i pulverform

Microblock ® slurry er en slurry av vann og amorf silikapulver produsert av Elkem AS.

Følgende utstyr ble benyttet for å fremstille og karakterisere sementslurryen: Chandler fann 35 reometer med termokopp, konsistor, utstyr for å måle fluid loss (HTHP), warring mixer med konstant hastighet, 200-250 ml målesylinder og presisjonsvekt.

Resultatene vist i tabell 3 nedenfor viser at de reologiske egenskapene av de to sementslurryene målt ved 60 °C er meget like med relativ lav plastisk viskositet for sementslurryen inneholdende manganomanganioksidslurry. Dette kan relateres til en større mengde av dispergeringsmiddel i sementslurryen. Fluid loss tapet er relativt høyere for sement med mangano manganioksidslurry, men kan optimaliseres til ønsket verdi ved å justere mengden av fluid loss additiv og/eller dispergeringsmiddel.

Eksempel 4 - Borevæske

Dette eksempelet undersøker bruk av manganomanganioksidslurry i vannbaserte borevæsker.

Som vist i tabell 4 ble en vannbasert væske med en tetthet av 2,1 kg/l fremstilt ved bruk av manganomanganioksidslurry. Blandingen ble fremstilt uten vanskeligheter. Reologien av væskene før og etter varmebehandling var ganske like og indikerer god væskestabilitet. Fluid loss målt ved 150 °C viste gode resultater. Resultatene var også sammenlignbare med væske inneholdende manganomanganioksidpulver.

Micromax-L er en slurry i henhold til oppfinnelsen som har samme smmensetning som slurryen benyttet i eksempel 3.

Tabell 5: Egenskaper av vannbaserte borevæsker i tabell 4 inneholdende manganomanganioksidslurry før og etter statisk varmebehandling ved 150 °C i 16 timer. Total tetthet er 2,1 g/ml.

Utstyr benyttet for testen:

Chandler fann 35 reometer med termokopp, utstyr for måling av fluid loss (HTHP), warring mixer med konstant hastighet, høytrykksovn, varmebehandlingscelle og presisjonsvekt.

Filtrerings- og sagtestene er ikke viktige for en fersk slurry ved romtemperatur ettersom borevæsker alltid benyttes ved høyere temperaturer. Verdiene etter varmebehandling er av stor viktighet for å bedømme slamvirkning og stabilitet.

Tabell 5 viser at; A) De vannbaserte borevæskene fremstilt med manganomanganioksidslurry i henhold til oppfinnelsen oppviser god termisk stabilitet. Viskositetsdataene før og etter varmebehandling viser en termisk stabil væske. B) De lave sagverdiene og fluid loss etter varmebehandling indikerer at manganomanganioksid er godt dispergert i borevæsken.

Claims (14)

1. En stabil, ikke-settlende slurry av vann og manganomangani-oksidpartikler med en partikkelstørrelse mindre enn 10 pm,karakterisert vedat slurryen omfatter vann og opp til 92 vekt % manganomanganioksidpartikler basert på vekten av slurryen og hvor slurryen har en pH-verdi mellom 9 og 11 og inneholder 0,05 til 0,5 vekt % av et dispergeringsmiddel basert på vekten av tørr manganomanganioksidpartikler valgt blant etoksylert polykarboksylat og et salt av polyakrylsyre hvilket dispergeringsmiddel har en molekylvekt mellom 500 og 50 000 g/mol.

2. Slurry ifølge krav 1,karakterisert vedat innholdet av manganomanganioksidpartikler er større enn 80 vekt % basert på vekten av slurryen.

3. Slurry i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat innholdet av dispergeringsmiddel er i området 0,07 til 0,15 vekt % basert på vekten av tørre manganomangani-oksidpartikler.

4. Slurry ifølge hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat dispergeringsmiddelet er et natriumsalt av polyakrylsyre med en molekylvekt av ca. 3000 g/mol.

5. Slurry i henhold til krav 1-3karakterisert vedat dispergeringsmiddelet er en etoksylert polykarboksylat med en hydrofob kjede som sidekjede.

6. Slurry ifølge krav 5,karakterisert vedat molekylvekten av dispergeringsmiddelet er ca 20 000 g/mol.

7. Slurry ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat pH er i området fra 9,5 til 10,5.

8. Slurry ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat pH-verdien justeres med NaOH.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av en stabil, ikke-settlende vanndig slurry av manganomanganioksid, omfattende blanding av manganomangani-oksidpartikler, vann og et dispergeringsmiddel,karakterisert vedat manganomanganioksid utgjør opp til 92 vekt % av slurryen og hvor dispergeringsmiddelet utgjør 0,05 til 0,5 vekt % basert på vekten av tørre manganomanganioksidpartikler, og justering av pH for slurryen til en verdi i området 9 til 11, hvor dispergeringsmiddelet er valgt blant etoksylert polykarboksylat og et polyakrylsyresalt, og hvor dispergeringsmiddelet har en molekylvekt mellom 500 og 50 000 g/mol.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9,karakterisert vedat blandingen utføres ved å tilsette dispergeringsmiddel til vann som blandes hvoretter natriumhydroksid tilsettes, tilsetning av manganomanganioksid til den flytende blandingen ved en lav blandehastighet og etter tilsats av alt manganomanganioksidpulver foretas blanding med høy skjærkraft.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9 eller 10,karakterisert vedat pH justeres ved tilsats av NaOH.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9-11,karakterisert vedat grove partikler med en diameter >45 pm fjernes fra slurryen ved pumping av slurryen gjennom et siktesystem.

13. Anvendelse av manganomanganioksidslurry ifølge krav 1 til 8 som tilsatsmiddel til oljebrønnsement.

14. Anvendelse av manganomanganioksidslurry ifølge krav 1 til 8 som tilsatsmiddel til vannbasert borevæske.