NO157692B - Anordning for hÿndtering av partikkelformet materiale. - Google Patents

Abstract

I en beholdertrakt (10) eller lignende hvor strømmen av partikulært materiale reguleres ved hjelp av en lem (20, 21), er lemmen montert slik at den kan svinges mot en åpen stilling inne i beholderen for å bryte løs buer og "rottehull" som vil kunne dannes i materialet over. . lemmen eller en tilstøtende lem (18, 20). Lemmenes (20, 21) opphengningsarmer (34) kan være forsynt med forlengelser (50, 62) for å bidra til lsgraving av festnet materiale.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved tømmeventil for håndtering av partikulært materiale som angitt i innledningen av krav 1. Den vedrører nærmere bestemt en forbedret lemkonstruksjon for å regulere strømmen fra en slik tømmeventil.

Tømmeanordninger finnes montert på lagrings- og utmatningsbeholdere av den type som finnes på sandlossende havgående fartøyer for frakt av findelt materiale. Et typisk slikt fartøy vil ha et lasterom på omtrent 150 m lengde inndelt ved hjelp av skott i fem rom som hvert har et par beholdere, f.eks. 35 m lange og omtrent 17 m brede oventil. Disse beholdere kan ha en lastehøyde på 10 - 13 m over utløpskanalen, som er lukket med lemmer som danner et gulv, som åpner slik at materialet kan strømme ut.

Problemet ved lossing av disse beholdere er at det fin-delte materiale konsolideres eller setter seg i de traktformede utløpspartier under vekten av det ovenforliggende materiale og skipets vibrasjoner slik at det pakker seg i buer, rottehull og broer over utløpskanalen. Ved bruk av vanlige luker eller lemmer, f.eks. horisontalt bevegelige luker som danner et gulv i trakten, vil materialet ikke strømme umiddelbart ut av utløpsåpningen når disse åpnes.

Selvlossende fartøyer må kunne føre vidt forskjellig findelt materiale, varierende fra meget fint materiale eller støv opp til klumper på 3 - 5 cm i diameter, f.eks. gips eller kalksten. Noen av disse materialtyper kan betraktes som "klebrige" og danner stabile buer over utløpet, hvilke er spesielt vanskelige å bryte opp. Materialets egenskaper, f.eks. materialtypen, formen og jevnheten av partiklene, graden av komprimerbarhet, eventuelle klumper og agglomerert materiale, innholdet av forurensninger og andre faktorer, er av betydning.

Selvlossende fartøyer må være innrettet slik at de kan håndtere selv det vanskeligste materiale. Ellers vil rederen kunne befinne seg i den situasjon at skipet hans blir heftet i havn i dager eller til og med uker mens materialet losses ved hjelp av konvensjonelt utstyr i havnen, noe som er prohibitivt når man tar hensyn til hva det koster å ha skip liggende uvirksomt.

Fra US-PS nr. 998 393 er det kjent en luke for å regulere tømming av korn fra en traktformet bunn i en jernbanevogn. Traktbunnen utgjøres av midlere partier ved hver ende av vognen som heller nedad og møter hellende plater. Ved sin nedre ende er platene forbundet med et støpestykke som danner en utløpsåpning og som også danner seter for luken. Det kan antagelig monteres en luke på begge sider av den langsgående midtbjelke, men lukene er anordnet på hver sin side og kontrollerer hvert sitt utløp slik at lukene utfører sine lukke- og åpningsfunksjoner hver for seg. Konstruksjonen er beregnet for tømming av korn, et materiale som vanligvis ikke har noen tendens til sammenkladding i en utløpstrakt for dannelse av "rottehull", buer eller broer, slik tilfellet er for den type materiale som er omtalt ovenfor.

Andre typer konstruksjoner er kjent bl.a. fra US-PS nr.

2 789 739, 3 194 454, 4 174 792, 4 338 058, FR-PS nr. 2 123 404 og CH-PS nr. 108 165. Heller ikke disse konstruksjoner vil kunne sikre pålitelig materialstrøm dersom det dannes rottehull, buer eller broer.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er således å unngå de ulemper som hefter ved de tidligere kjente konstruksjoner.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en anordning som angitt i krav 1.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det anordnet i det minste to lemmer eller luker for å kontrollere strømmen av materiale gjennom et tilstøtende parti av utløpsåpningen, hvor hver lem kan åpnes uavhengig av den andre. Med et slikt arrangement er det mulig å tvinge én av lemmene til å bevege seg frem og tilbake mellom lukket og åpen stilling eller mellom midlere stillinger. Når bunnen av lemmen beveges fra lukket til åpen stilling over åpningen inne i matetrakten, pløyer den inn i materiale som måtte være blitt sammenpakket ved bue- eller brodannelse, slik at materialet flyter samtidig med at lemmen frigjør utløpsåpningen. Størrelsen av utløpsåpningen kan reguleres ved å åpne én eller flere av lemmene. Videre er arrangementet av lemmene slik at de samvirker til ytterligere å forstyrre buedannelse og lignende i materialet.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen vil fremgå

de uselvstendige krav og av følgende beskrivelse av de ut-førelseseksempler som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 viser et snitt gjennom en beholdertrakt forsynt med en forbedret lem ifølge oppfinnelsen, sammen med en underliggende transportør som gjerne benyttes sammen med store beholdertrak-ter.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 viser et perspektivisk riss med enkelte deler bortbrutt. Fig. 4 viser et snitt i likhet med fig. 1, men av et forskjellig lemarrangement. Fig. 5 er et riss i likhet med fig. 3, men viser utførelsesek-semplet på fig. 4. Fig. 6 viser et snitt i likhet med fig. 2, men av et ytterligere utførelseseksempel. Fig. 7 og 8 er riss i likhet med fig. 1 og 2, men viser ytterligere forlengelser som øker effektiviteten av lemmene.

Det skal først henvises til fig. 1, 2 og 3, hvor det er vist nedre, konvergerende og lateralt adskilte vegger av en beholdertrakt angitt med henvisningstall 10, hvis distale partier er bøyet nedad ved 11 slik at det dannes en halsåpning 12 ved bunnen av beholdertrakten. Beholdertrakten er langstrakt i aksial retning, f.eks. som beholdertrakten i et selvlossende skip. Mens halsåpningen 12 kan være mer eller mindre kontinuerlig i beholdertraktens hele lengde, kan den være avbrutt med mellom-rom av svinerygger 14, som vanligvis benyttes i forbindelse med rullesporlemmer eller kurvlemmer for å regulere strømning-en fra beholdertrakten. En transportør i form av et endeløst belte 16 er plassert under halsåpningen 12 i aksial innretning med denne, hvilken transportør imidlertid ikke utgjør noen del av oppfinnelsen. Båndtransportøren 16 antas å bevege seg fra høyre mot venstre på fig. 2.

Leminstallasjonen vist på fig. 2 er en slik som kan tenkes be-nyttet ved ombygging av et beholdertraktsystem med rullesporlem i et eksisterende skips beholdertrakt til et lemsystem i henhold til foreliggende oppfinnelse. En slik ombygging av den eksisterende oppstrøms lem, sett i forhold til bevegelsen av transportbeltet 16 og her vist som en rullesporlem 18, for-blir hovedsakelig uforstyrret. Det gjenværende parti av halsåpningen 12 dekkes ved hjelp av forbedrede svinglemmer 20, 21 ifølge oppfinnelsen. Siden svinglemmene 20, 21 er identiske, skal kun én av dem beskrives i det følgende, bortsett fra hvor sammenhengen krever noe annet.

Svinglemmen 20 omfatter en bunn 24 og laterale vegger 26 som rager opp fra bunnen slik at det hele befinner seg innenfor veggpartiene 11 av beholdertrakten og danner en lukning mellom disse. En understøttelsesstang 28 for lemmen er festet til beholdertraktens sidevegger 10 og strekker seg mellom disse over hver svinglem 20, hvilken understøttelsesstang 28 er for-sterket ved hjelp av knekter 27. Lemmen 20 er leddforbundet med understøttelsesstangen 28 ved koaksiale omdreiningstapper 29 ved hjelp av et første par lateralt adskilte armer 30, som er forbundet stivt med lemmens bunn 2 4 nær den oppstrøms eller fremre ende 32 av lembunnen, som her er den ende som befinner seg nærmest rullesporlemmen 18, og et andre par lateralt adskilte armer 34 som er stivt forbundet med lembunnen 24 nær dennes andre aksiale ende 36. De aksialt motstående ender av armene 30, 34 er innbyrdes forbundet ved mindre, opprettstående vegger 37 som avstiver bunnen 24 i aksialretningen. Et tversgående, rørformet element 38 er stivt forbundet med lembunnen 24 nær lemmens ende 36 på undersiden av denne, slik at element-et strekker seg sideveis forbi de distale kanter på beholdertraktens veggpartier 11 under halsen 12. Hydrauliske aktuatorer 4 0 forbinder hver ende av det rørformede element 38 og beholdertraktens vegg 10 eller et annet fast punkt i forhold til dette. Aktuatorene 40 er vist med brutt linje på fig. 2, idet den som er forbundet med svinglemmen 21 er vist i utstruk-ket stilling med svinglemmen lukket, mens aktuatoren forbundet med svinglemmen 20 er vist i inntrukket tilstand med lemmen i åpen stilling. Separate hydrauliske kontrolledninger 42, 44 er anordnet for uavhengig aktivisering av de hydrauliske aktuatorer 40 forbundet med hhv. svinglemmene 20, 21. En lignende kontrolledning (ikke vist) er anordnet for uavhengig ak-tivering av rullesporlemmen 18, men for denne er det ikke vist spesielle aktiviseringsmidler. Selv om det er å foretrekke at betjeningen av én lem er avhengig av dens naboer, vil det forstås at betjeningen av ikke-tilstøtende lemmer kan være sammen-koblet uten alvorlig ulempe, og dessuten er felles betjening av tilstøtende lemmer ikke utelukket.

Aksial tetning mellom halsåpningen 12 og lemmen 20 er tilveie-bragt på den tidligere nevnte måte, dvs. med oppstående vegger 26 på svinglemmen 20 i nær tilslutning til veggpartiene 11 av halsåpningen 12. Tversgående tetning tilveiebringes ved hjelp av stoppere 48 festet til veggpartiene 11 for nær kontakt med førstnevnte aksiale ende 32 av førstnevnte lem og den andre ende 36 av den tilstøtende lem. Det fremre endeparti 32 av svinglemmen 20 er avbøyet oppad, fortrinnsvis med radius om omdreiningstappen 29, men dette kan oppnås tilnærmet ved hjelp av én eller flere korder på den illustrerte måte. Stopperen 48 blir således liggende under den ene ende av gulvet 24 og blir liggende over den andre ende av den tilstøtende lem. Den oppad-bøyede ende 32 av lemmen 20 avstiver denne ende av lemmen,

mens den andre ende 34 avstives av det rørformede element 38. Av større viktighet har det vist seg å være at den stort sett oppadbøyede ende 32 av bunnen 24 letter bevegelsen av svinglemmen 20 gjennom materialet inneholdt i beholdertrakten.

Aktivisering av de hydrauliske aktivatorer 40 for svinglemmen

20 eller 21 får lemmen til å bevege seg om omdreiningstappen

29 i en sirkelbue, idet den fremre ende 32 av lemmen føres oppad i det lagrede materiale. Banen for enden 3 2 vil avhenge av plasseringen av omdreiningstappen 29 i forhold til lemåp-ningen. Generelt sett vil omdreiningstappen 29 være plassert mellom endene 32, 36 av svinglemmen 20, idet bevegelsesbanens radius er slik at når svinglemmen beveger seg til helt åpen stilling, dvs. den stilling som er vist av lemmen 20 på fig.

2, mens lemmen 21 er vist i lukket stilling, vil den fremre ende 32 bevege seg i vertikale plan over åpningen av den til-støtende lem, som her er rullesporlemmen 18. Den nøyaktige plassering av omdreiningstappen 29 er ikke kritisk, men det vil forstås at den virkelige stilling i noen grad influerer på svinglemmens 20 karakteristikk. Hvor omdreiningstappen 29 er plassert til side for det aksiale sentrum, mot den bakre ende 36 av svinglemmen, vil lemmen ha en tendens til å lukke seg, mens vertikal penetrasjon i beholdertrakten vil øke og aksial overlapning med den tilstøtende lem vil minke. Dersom omdreiningstappen 29 er plassert mot den fremre ende 32 av svinglemmen, vil lemmen derimot ha en tendens til å åpne seg, mens vertikal penetrasjon minker og aksial overlapning øker. Generelt sett er det å foretrekke at aksen av omdreiningstappen 29 befinner seg mellom 40 - 50% av den aksiale lengde av svinglemmen fra dennes fremre ende, slik at en passende balan-se mellom ovennevnte faktorer oppnås, og dessuten slik at svinglemmen i sin helt åpne stilling i minst mulig grad blok-kerer halsåpningen. Den effektive inntrengning av svinglemmen i beholdertrakten kan økes ganske enkelt ved å anordne én eller flere påbygninger, som kan være i form av fremspring angitt med 50 på de fremre partier av lemmen 20.

Etter denne beskrivelse av de hovedsakelig mekaniske prinsipper for utførelseseksemplet på fig. 1, 2 og 3, skal dettes funksjon beskrives nærmere. I den følgende redegjørelse vil henvisning til lemmen 20 ha til hensikt å differensiere denne fra lemmen 21. Ved tømming av beholdertrakten vil vanligvis den oppstrøms lem først åpnes, her rullesporlemmen 18. Dersom gjennomstrøm-ningen her stoppes eller reduseres ved hjelp av "rottehull" eller buedannelse, vil aktivisering av den tilstøtende lem, her lemmen 20, bryte istykker veggen i "rottehullet" eller bu-en, slik at strømningen gjennom lemmen 18 vil starte på nytt. Hvor det er ønskelig å øke strømmen fra beholdertrakten, kan lemmene 18 og 20 åpnes samtidig. I noen grad kan det dannes buer over lemmen 18 til den fremre ende 32 av lemmen 20.

Slik buedannelse kan brytes ved å lukke lemmen 20, slik at strømmen på nytt starter gjennom lemmen 18. Dannelse av "rottehull" er ikke sannsynlig med begge lemmene 18 og 20 åpne, men dersom det skulle skje, kan det brytes ved aktivisering av svinglemmen 21 på samme måte som beskrevet tidligere for svinglemmen 20. Hvor det er ønskelig å øke strømmen fra beholdertrakten ytterligere, kan alle lemmer 18, 20 og 21 åpnes. Dannelse av "rottehull" og buer vil være mindre sannsynlig i dette tilfelle på grunn av den større dimensjon av beholdertraktens åpning i aksial retning og på grunn av at strømnings-hastigheten i traktseksjonen og halsen av beholdertrakten har en tendens til å øke uforholdsmessig med åpningens størrelse.

Det vil forstås at svinglemmene 20 fungerer som sjakter som retter materialstrømmen fra beholdertrakten på en kontrollert måte ned på transportbeltet 16 og gir materialet en hastighetskomponent i samme retning som båndet beveger seg. Denne virkning er ganske ulik den som forekommer ved kurvlemmer og bulkstrømningslemmer og fører til betydelig mindre slitasje på både båndet og dettes understøttende konstruksjon. Det har videre vist seg at det blir mindre spill fra transportbåndet 16 når svinglemmer benyttes. Dette skyldes delvis de aksialt innrettede vegger som omfatter sideveggene 26 og veggene 37 som forbinder de motstående armelementer 30, 34, som virker til å redusere den laterale hastighetskomponent av materialet dannet av traktveggene 10. Andre aksialt innrettede vegger kan være hensiktsmessige for å redusere spillet ytterligere.

Det vil forstås at det første utførelseseksempel er beskrevet spesielt i forhold til mulig ombygging av en eksisterende beholdertrakt og lemkonstruksjon. Selv om det i dette utførel-seseksempel er beskrevet tre lemmer innrettet ende mot ende, er oppfinnelsen ikke begrenset til noe bestemt antall lemmer.

Det skal så henvises til utførelseseksemplet på fig. 4 og 5, hvor deler som er identiske eller funksjonelt like med de i det første utførelseseksempel er gitt henvisningstall som er et hundre større. En beholdertrakt med konvergerende sidevegger 110 som er nedadbøyet ved 111 slik at det dannes en hals 112, er forsynt med en flerhet svinglemmer 120 anbragt etter hverandre for å lukke halsen 112. Hver svinglem omfatter en bunn 124 og oppstående laterale vegger 126 langs sid-ene av bunnen. En lemunderstøttende stang 128 strekker seg mellom beholderveggene 110 og er forbundet med lemmen 120

ved hjelp av et par lateralt adskilte armer 130 ved koaksiale omdreiningstapper 129, som danner en omdreiningsakse, idet armene 130 er stivt festet til bunnen 124 som f.eks. ved sveis-ing nær dennes fremre ende 132. Understøttelsesstangen 128

er avstivet med knekter 127, og bunnen .124 rer avstivet med en aksialt innrettet vegg 133, hvilken vegg også tjener til å redusere tversgående bevegelse av materiale som losses fra beholdertrakten stort sett på samme måte som veggene 37 i det tidligere omtalte utførelseseksempel. Et rørformet element 138 er festet til bunnen 124 av lemmen 120 på undersiden av den bakre ende 136 og strekker seg lateralt ut forbi veggene 111 av halsen 112. Den bakre ende 136 av svinglemmen 120 er på utsiden av beholdertrakten dreibart festet til omdreiningstappen 129a ved hjelp av lateralt adskilte armer 134, som er stivt forbundet med det rørformede element 138. Omdreiningstappen 129a er innrettet med omdreiningstappen 129 og er montert på utsiden av beholdertrakten ved hjelp av monterings-blokker 139 som er festet til veggene 110. Likeledes kan un-derstøttelsesstangen 128 for lemmen utføres slik at den rager ut på utsiden av beholdertrakten for å gi understøttelse for omdreiningstappen 129a, om ønskelig. Hydrauliske aktivatorer 140 er anordnet mellom beholderveggen 110 og de bakre armer 134, idet adskilte kontrolledninger (ikke vist) er anordnet for uavhengig aktivisering av nabolemmer.

Siden omdreiningstappene 129, 129a er plassert på en felles omdreiningsakse, vil det forstås at bevegelsen av svinglemmen 120 vil skje langs en sirkelbue med sentrum i omdreiningsak-sen, og at omdreiningsaksens plassering vil regulere bevegelsen av lemmen på nøyaktig samme måte som for det først omtalte utførelseseksempel.

Ser man så på utførelseseksemplet på fig. 6, har man her en beholderveggkonstruksjon stort sett som tidligere beskrevet og omfattende konvergerende vegger 210 med nedadragende veggpartier 211 som danner en halsåpning 212 og som er lukket av svinglemmer 220 konstruert i henhold til de tidligere definerte prinsipper. Svinglemmene 220 er montert slik at de dreier seg om en første omdreiningsakse som defineres av omdreiningstappen 229 og en andre omdreiningsakse som defineres av omdreiningstappen 229a som er parallell med førstnevnte, men for-skjøvet i forhold til denne. En understøttelsesstang 228 for lemmen er plassert over halsen 212 og kan med fordel være un-derstøttet i beholderveggene 210, idet den fremre ende 232 av svinglemmen 220 er leddforbundet med understøttelsesstangen 228 ved omdreiningstappene 229. Omdreiningstappen 229a er plassert på utsiden av beholdertrakten og er understøttet i blokker 231 som er festet til et element som står fast i forhold til beholdertrakten. Leddet mellom svinglemmen 220 og understøttelsesstangen 228 omfatter et par fremre, lateralt adskilte armer 230, som er hengselforbundet nær den fremre ende 232 av svinglemmen ved hengselpunktet 233. Likeledes omfatter leddet mellom svinglemmen 220 og blokkene 231 et par bakre, lateralt adskilte armer 234 som er montert på koaksiale omdreiningstapper 229a og som er hengselforbundet ved et hengselpunkt 235 til et tversgående rørformet element 238, som er festet til svinglemmen 220 nær den bakre ende av denne.

Hydrauliske aktivatorer 240 er med sin ene ende festet til de bakre armer 234 og med sin andre ende til et element fast anordnet i forhold til beholdertrakten. En modifisert innretning er her vist for å bevirke tetning mellom tilstøtende svinglemmer, hvilken innretning omfatter en stopper 248 i form av et flattjern, som er i kontakt med den bakre ende av en lem og den fremre ende av en tilstøtende lem.

Buedannelse i materialet som losses kan skje sideveis, slik at det dannes en bro mellom motstående beholdervegger 10, eller langsetter, f.eks. mellom en svinerygg 14 og en tilstøtende lemunderstøttelsesstang 28, eller mellom tilstøtende under-støttelsesstenger, selv om sistnevnte type bue er relativt ustabil på grunn av den lille understøttelsesflate på under-støttelsesstengene 28. Til tider kan hvelvdannelse i materialet resultere i at en bro understøttes både av sidevegger og tverrvegger i beholdertrakten. Slik brodannelse kan generelt betegnes som buedannelser. Radien i buedannelsen vil variere i henhold til egenskapene til det materialet som losses og influeres av slike faktorer som partikkelstørrelse, partikkel-form og fuktighetsinnhold.

For de buedannelser som oppstår under det horisontale nivå av omdreiningspunktene 29 eller nær disse, kan svinglemmer såsom 20 være til nytte når det gjelder å bryte buene for å øke strømningen gjennom lemmene. Hvor buedannelsen skjer over det horisontale nivå av omdreiningspunktene 29, vil forlengelser såsom antydet skjematisk ved 50 og omtalt i det foregående, være til hjelp når det gjelder å rekke inn i buen og bryte opp og løsne materialet.

På fig. 7 og 8 er det illustrert en ytterligere innretning for brytning og løsning av buedannelser. Her er det anordnet en forlengelse ved hjelp av armer 62, som er understøttet på de bakre armer 34 på lemmen 20 og rager oppover og bakover fra disse. Den vertikale høyde av forlengelsesarmen 62 bør når lemmen befinner seg i lukket stilling, være større enn høyden av buedannelsen, antydet på fig. 7 med bokstaven A, som skal frigjøres. De virkelige dimensjoner på armene 62 vil vanligvis være slik at de hindrer at armene slår an mot en tilstøt-ende lem eller en svinerygg 14 når lemmen beveger seg til helt åpen stilling, selv om det for visse materialer som er spesielt utsatt for buedannelse kan være å foretrekke at armen 6 2 forlenges oppad og at buen som lemmen 20 kan svinge i blir tilsvarende begrenset. Naturligvis utelukkes heller ikke vari-erbar høyde av armene 62, selv om bruksmiljøet ikke er særlig velegnet for svake eller innviklede mekanismer.

Kreftene som virker på lemmen 20 og dens monteringsmidler reduseres når de elementer som er bevegelige gjennom det partikulære materiale enten er radialt anordnet om omdreiningstappen 29, eller når de danner en del av en sirkulær bue om denne, eller eventuelt en korde av en slik bue. Derfor er det anordnet distale partier 64 på armen 62 radialt i forhold til omdreiningstappen 29. De distale ender av armene 62 utgjøres av stort sett tversgående graveorganer 64, som beveger seg i en bue for å bryte løs partier av buedannelsen når lemmen 20 beveges mellom åpen og lukket stilling, idet de lateralt motstående armer 62 sammen effektivt skjærer ut et parti, som er vist på fig. 7 med brutt linje og betegnet med bokstaven K, i toppen av buedannelsen slik at denne bryter sammen. Armen 62 vil bidra til å starte en begynnende strøm av partikulært materiale gjennom halsåpningen 12 når lemmen 20 beveges til sin åpne stilling fordi armene roterer mot halsåpningen for således aktivt å skyve partikulært materiale ut gjennom halsåpningen og bryte istykker eventuelle tendenser til buedannelse.

De foregående utførelser er kun eksempler på oppfinnelsen og er ikke å anse som begrensninger av denne. Således vil fagman-nen lett kunne tenke seg mange variasjoner for å oppnå de samme formål og fordeler som angitt i det foregående. Mens utførelseseksemplene spesielt vedrører meget store installa-sjoner som benytter transportører for lossingen og uttrykkene "fremre ende" og "bakre ende" av lemmen har spesiell mening i forhold til båndtransportørens bevegelsesretning, vil i bredere betydning den fremre ende av en hvilken som helst svinglem være den ende som er den førende ved lemmens åpning.

Claims (14)

1. Anordning ved tømmeventil for håndtering av partikulært materiale, omfattende traktvegger (10; 110; 210) som har en langstrakt halsåpning (12; 112; 212) i det minste én lem, luke e.l. (20; 120; 220) anordnet i forhold til halsåpningen (12; 112; 212) for åpning eller luk-king av halsåpningen, i det minste én dreieinnretning (29; 129; 229) montert ut fra nevnte vegger (10; 110; 210) over halsåpningens (12; 112; 212) nivå og i det minste én monteringsinnretning (30; 130; 230) for montering av lemmen(e) (20; 120; 220) på dreieinnretning-en(e) (29; 129; 229) slik at når lemmen (20; 120; 220) går fra lukket stilling til åpen stilling vil den svinge oppad over halsåpningens nivå og bevege seg i en krum bane som lig-ger i et vertikalt plan, hvor halsåpningen utgjøres av to langstrakte, parallelle traktvegger (11; 111; 211), og hvor arrangementet av dreieinnretningen(e) (29; 129; 229), monteringsinnretningen(e) (30; 130; 230) og lemmen(e) (20;

120; 220) er slik at lemmen(e) (20; 120; 220) i lukket stilling er plassert mellom traktveggene (11; 111; 211) og at nevnte vertikale plan er parallelt med traktveggene (11;

111; 211), karakterisert ved at i det minste én ytterligere lem e.l. (21; 121; 221) er anordnet for regulering av strømmen av materiale gjennom et tilstøtende parti av halsåpningen (12; 112; 212) og at lemmene e.l. (20, 21; 120,

121; 220, 221) kan åpnes uavhengig av hverandre.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte innretning (30; 130; 230) for montering av nevnte lemmer (20, 21; 120, 121; 220, 221) omfatter en dreietapp (29; 129; 229) som definerer en dreieakse.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at dreieaksen er plassert over halsåpningens (12; 112; 212) nivå og at lemmene (20, 21; 120, 121; 220, 221) er forbundet med dreietappen (29; 129; 229) ved hjelp av et ledd.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at leddet omfatter første (30; 130; 230) og andre (34; 134; 234) organer som er forbundet med lemmene hhv. ved disses fremre (32; 132; 232) og bakre (36; 136; 236) ender.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det bakre forbindelsesorgan (34) er plassert mellom traktveggene (11).

6. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det bakre forbindelsesorgan (134) er plassert utenfor traktveggene (111).

7. Anordning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at dreietappen (29; 129; 229) er plassert vertikalt over en tversgående linje plassert baken-for den fremre ende (32; 132; 232) av respektive lem (20, 21; 120, 121; 220, 221) med en avstand på mellom 40% og 50% av lemmens lengde.

8. Anordning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at det er anbragt en stoppinnretning (48; 148; 248) på tvers i halsåpningen (12; 112; 212) mellom lemmene for å tette mellom en innadvendende flate på først-nevnte lem (20, 120, 220) og en utadvendende flate på nevnte ytterligere lem (21, 121, 221).

9. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at monteringsinnretningen for respektive lem omfatter en andre dreietapp (229a) som definerer en andre dreieakse som er adskilt fre den første dreieakse og er parallell med denne.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at den andre dreieakse er plassert under halsåpningen (212).

11. Anordning ifølge et av kravene 4-6, karakterisert ved at det foreligger et underliggende transportbånd (16) og at i det minste førstnevnte lem (20; 120; 220) danner en sjakt for å gi det partikulære materiale en hastighetskomponent i båndets (16) bevegelsesretning.

12. Anordning ifølge et av kravene 1-11, karakterisert ved at traktveggene utgjør deler av et skips lasterom.

13. Anordning ifølge et av kravene 1-12, karakterisert ved at den omfatter i det minste én oppadragende forlengelse (62) som er montert ut fra monteringsinnretningen (30).

14. Anordning ifølge krav 13, karakterisert ved at forlengelsen (62) strekker seg opp til et nivå over dreietappen (29) når lemmen (20; 21) befinner seg i lukket stilling.