NO157515B - Dreielager for ventilklaff. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår beholdere, særlig drikkebegere bestemt for engangsbruk og som er utformet for å holdes i hule understøt-telsesholdere av forskjellig form.

Oppfinnelsen tar sikte på å utgjøre en forbedring av beholdere og begere som beskrevet og vist i svensk patent nr. 303 433.

Begrene er normalt stablet, med bunnen opp, på et under-støttelsesbord eller liknende, og fjernes ett om gangen fra stabelen., Fjerning av enkelte begere fra stabelen skjer i de fleste tilfeller ved hjelp av en hul understøttelsesholder som påføres aksialt over det øverste beger,for å gripe et parti på begeret. Som beskrevet i foran nevnte svenske patent har pres-singen av understøttelsesholderen over det øverste beger i en stabel en tendens til å skape en situasjon hvor det ikke alltid er mulig uten videre å atskille det enkelte beger. Begerets svakhet sammen med den relativt stive søyle av begere som blir dannet når understøttelsesholderen aksialt presser begrene sammen, forminsker muligheten for at et enkelt beger kan fjernes fra stabelen. At det nå er ulike typer av understøttelsesholdere i handelen kompliserer ytterligere situasjonen, da understøttelsesholderne fra en fabrikant kan funksjonere effektivt med de begere han lager, men passer ikke alltid med begere produsert av en konkurrent.

I det svenske patent kreves det særskilt beskyttelse for begere av engangstypen, som begrenser graden av teleskopisk forbindelse av like begere for å forbedre muligheten for å atskille et enkelt beger fra stabelen, og også gir begeret mulighet for å bli løsbart holdt inne i flere ulikt utformete understøttelsesholdere.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å utføre begere

med anordninger slik at det øverste begeret i en stabel automatisk kommer i løsbart inngrep med understøttelsdsbeholderen når denne presses over det øverste begeret i stabelen.

Beholderen eller begeret ifølge oppfinnelsen er av den art som omfatter en bunnvegg og periferiske, kontinuerlige sidevegger, som strekker seg oppover og utover fra bunnveggen og som avsluttes i en øvre, åpen endekant, hvilken beholder tilnærmet har form som en rett avkortet kjegle, hvor sideveggene har et vinkelmessig stillingsforhold til aksen av beholderen slik at det diametrale spennet ved beholderens øvre kant er minst 2% ganger større enn diameteren ved bunnveggen, og begeret karakteriseres ved at sideveggen er utført med flere i ringform og i innbyrdes avstand anordnete, utoverrettete fremspring eller nubber som er anordnet i samme avstand over beholderens bunn, hvilke nubber er utført med skrå kamlignende flater både i retning mot bunnen og mot beholderens overkant, hvilke nubber er slik ettergivende i forhold til beholderens sidevegg for øvrig at ved innskyving av beholderen i en tilhørende støtte-holder vil nubbene presses innover samtidig som de omkring-liggende deler av sideveggen mellom tilgrensende nubber bøyes utover, hvorved det dannes minimumsdiametermål, som muliggjør at nubbene kan passere innenfor i en innvendig anslagsflate i den hule støtteholder, og at nubbene når de deretter returnerer til normal stilling under anslagsflaten i støtteholderen tilveiebringer underliggende elementer slik at beholderen fastholdes og ikke utilsiktet kan frigjøres fra støtteholderen.

Oppfinnelsen skal beskrives under henvisning til ved-lagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et sideriss av en utforming av et stablebart beger, som omfattes av oppfinnelsen. Fig. 2 er et sideriss av en annen utforming av et stablebart beger, som omfattes av oppfinnelsen. Fig. 3 er et sideriss av en omvendt stabel av stable-bare begere, idet alle har form lik den begerform som er vist på fig. 2 på tegningen. Fig. 4 er et forstørret delsnitt som viser stablingen av begere av den type som er vist på fig. 1. Fig. 5 er et forstørret delsnitt som viser stablingen av begere av den type som er vist på fig. 2. Fig. 6 er et forstørret delsnitt som ytterligere viser stablingen av begere av den type som er vist på fig. 1. Fig. 7 er et forstørret delriss, delvis i snitt av det beger som er vist på fig. 1, mens det er festet inne i en utforming av en understøttelsesholder. Fig. 8 er et delriss, delvis i snitt, av det beger som er vist på fig. 1, mens det er festet inne i en annen utforming av en understøttelsesholder. Fig. 9 er et sideriss, delvis i snitt av et beger som er vist på fig. 1, mens det er festet inne i ytterligere en annen utforming av en understøttelsesbeholder. Fig. 10 er et sideriss, delvis i snitt av et beger som er vist på. fig. 2, mens det er festet inne i enda en annen ut-

forming av en understøttelsesholder.

Fig. 11 er et delriss, delvis i snitt av det beger som er vist på fig. 2, mens det er festet inne i enda en annen utforming av en understøttelsesholder. Fig. 12 er et sideriss av en modifisert utforming av begeret i henhold til oppfinnelsens prinsipper. Fig. 13 er et delriss av enda en annen utforming av et beger ifølge oppfinnelsen. Fig. 14 er et delriss av ytterligere en annen utforming

av et beger ifølge oppfinnelsen.

Fig. 15 er et delriss av ytterligere en annen utformning av et beger ifølge oppfinnelsen, og Fig. 16 er et snitt av begeret som er vist på fig. 15, tatt etter linjen 16-16.

Av den forklaring som følger vil det fremgå klart at begeret i henhold til oppfinnelsen kan brukes sammen med flere ut-førelsesformer av holdere som nå er i salg.

Skjønt hvilket som helst materiale kan anvendes, blir fortrinnsvis engangsbegeret i henhold til oppfinnelsen laget av plast, slik som slagfast polystyren.

Slike begere har betydelige fordeler overfor papirbegere som er blitt impregnert eller dekket med voks. Blant disse fordeler er det faktum at et plastbeger kan støpes som en sømløs, tynnvegget del uten lekasjevanskeligheter, som er velkjent på om-rådet.

Idet man nå viser til tegningen, og særlig til fig. 1, vil det sees at utformningen a^ begeret, betegnet C2 er forsynt med en bunnvegg 10, og en oppover og utover skrånende sidevegg 12 som strekker seg fra bunnveggen for å frembringe et beger som i alt vesentlig er utformet som en avkortet kjegle. Det vil sees at sideveggen 12 er forsatt fra begerets vertikale akse med en vinkel på omtrent 20°. Sideveggen 12 ender véd sin øvre kant i en åpen topp-del, idet et radielt forløpende leppeparti 14 er utformet i ett med sideveggen i dennes nærhet.Leppepartiet 14 kan ha forskjellige utformninger slik aom angitt i det tidligere nevnte svenske patentskrift nr. 303 433/ Det skal bemerkes at begeret C-^ er forsynt med første og andre aksialt adskilte gripeområder betegnet med henholdsvis 16 og 26, for å holdes inne i hule understøttelses-holdere av forskjellig utformning, slik som det vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse.

Engangsbegeret som er vist på fig. 2-3 på tegningen,

og betegnet med C 2 er i alt vesentlig lik engangsbegeret C-^ som vist ved anvendelsen av like henvisningstall med indeksen "a" anvendt for å betegne like deler. Begeret c2 er også forsynt med aksialt adskilte første og andre gripeområder 16a, 26a. I dette tilfelle er imidlertid det første gripeområde 16a aksialt adskilt oppover fra bunnveggen 10a på begeret for således å frembringe en konisk del ved den nedre ende av sideveggen 12a.

Det fremgår av fig. 7-11 at engangsbegeret C-^ er istand til å bli festet inne i og holdt av gripeelementer forbundet med un-delstøttelsesholderne betegnet med H^-H^, mens begeret C^, i tillegg til å være festet inne i slike holdere, også er istand til å bli mottatt og holdt inne i en holder betegnet med på fig. 11. Dette er på grunn av det koniske tilleggsareal 11 ved bunnveggen av begeret <c>2.

Holderne H-^-H,. er eksempler på forskjellige typer holdere som er i handelen. Holderne er i alt vesentlig like av utseende, men har forskjellige anordnede gripeelementer i forskjellige aksiale høyder i holderne, som blir bestemt av fabrikanten. For å lette for-ståelsen av de forskjellige holderutførelser vil det først bli gitt en forklaring på holderen H^, og deretter en sammenligning med holderne E^-Hjj rced denne.

Holderen H^ har en bunndel 40 og en hul begerunderstøt-telse 42. Den indre periferiske vegg 44 på begerunderstøttelsen 42 har et konisk munnincjsareal 46, som generelt er komplementært til sideveggens konisitet på begrene C-^, • Rakende radielt innover fra denne indre, periferiske vegg av begerunderstøttelsen er et gri-peelement 50, som er utformet som et integrerende fremspring. Som det best kan sees på fig. 7 er dette fremspring innrettet til å samvirke med det andre gripeområde betegnet med 26 på begeret C^-Holderne li^- U^ som er vist på fig. d-11 er i alt vesentlig lik holderen H^ som vist ved anvendelsen av like henvisningstall med indeksen "1", "m", "n" og "p" anvendt for å betegne like deler på holderne IL^H^/H^ og H^. Holderen 11^ er i stedet for å være utformet med et relativt stivt fremspring i den innvendige periferiske vegg av begerunderstøttelsen, forsynt med en åpning 43 i den innvendige, periferiske vegg 44 1 av begerunderstøttelsen 42 1 for å motta den ringformede, elastiske stropp 52. Stroppen 52 ligger på

et lavere nivå enn den fremspringende kant 50 i holderen H^, og der-for er det anordnet et parti av det første gripeområde 16 for samvirkning med denne for aksialt å holde begeret tilbake inne i denne holderen.

Holderne H^ 11^# vist på fig. 9,10 på tegningene, er henholdsvis utformet med en integrerende finger og ringformet gripe-element betegnet med 54 oy 56, som er lik det integrerende fremspring 5J i holderen H^, men det skal bemerkes at hvert av disse gripe-eLeraenter er utformet med en forskjellig aksial høyde i forhold til hvem nare 09 til det integrerende fremspring 50. Dette har nødvendig gjort anordningen av flere inngrepspartier i det første gripeområde 16 for å understøtte og holde begeret C, inne i hver av holderne.

Holderne H^ - H^ har omtrent samme aksiale høyde, men holderen H^, vist på fig. 11 på tegningene, har en noe større aksial høyde. Holderen H^ er også forsynt med en ringformet, elastisk stropp 53 som blir mottatt inne i en åpning 48p i den innvendige, periferiske vegg 44p i holderen på en lignende måte som holderen H2. Stroppen er konstruert for å komme til samvirkning med den koniske del 11 som strekker seg oppover fra bunnveggen i begeret c2•

Når det benyttes et konisk papirbeger, vil hver av holderne H^ - H^ komme i inngrep på forskjellige aksiale steder på begeret, men på grunn av papirets svakhet er det ingen sikkerhet for at begeret vil bli sikkert holdt mot velting eller tilfeldig løsning når begeret blir fylt med en drikk eller lignende. I mot-setning til dette vil engangsbegeret i henhold til oppfinnelsen i hvilken som helst av sine to grunnformer passe i flere hule under-støttelsesholdere, og på samme tid komme i inngrep med gripeele-mentene på holderne.

Gripe- eller inngrepspartiene på begrene C-^ og C2 har tidligere vært diskutert rent generelt som første og andre gripeområder 16, 26. Man viser nå mere spesielt til konstruksjonen av hvert av disse gripeområder, og det vil bemerkes at det første gripeområde 16 i begeret C^, slik som best sees på fig. 4, er for-

synt med flere inngrepspartier 18, som er innrettet til å samvirke med forskjellig plasserte gripeelementer på de ovenfor beskrevne holdere. Det er klart at inngrepspartiene avtar i diameter fra den åpne munning til bunnveggen. Bunnens tre inngrepspartier på hvert beger erforskjøvet fra beholderens sidevegg med en vinkel på 23°, og da sideveggen er forskjøivet 20° fra det vertikale akse av begeret, har hvert slikt inngrepsparti en motsatt konisitet på omtrent 3°

i forhold til begerets vertikale akse. Det øverste inngrepsparti i det første gripeområde 16 skråner på samme måte som sideveggen 12, men er forskjøvet bare 15° fra den vertikale akse av begeret for å gi underliggende støtte til sideveggen. Det første gripeområdes tre inngrepspartier 18 har hvert ved bunnen en ytre ringflate 20,

og en indre ringflate 22, som har en minste diameter mindre enn den største diameter av den ytre ringflate, slik at begrene kan stables, det ene inne i det andre, og videre forhindre sammenkiling mellom nabobegre ved å begrense den aksiale, teleskopiske bevegelse.

Selv om det fortrinnsvis er anordnet tre inngrepspartier 18 med motsatt konisitet ved bunnveggen 10 av begeret C^, er det klart at dette antall kan reduseres eller økes hvis så ønskes. Det vil også være klart at bare ett av de motsatt skrånende inngrepspartier 18 behøves for stabling, men i et slikt tilfelle, ville det . være nødvendig at dette spesielle inngrepsparti har en aksial høyde større enn den som de andre inngrepspartier har, og også enn de periferisk rakende adskilte fremspring eller nubber 23, som er til-dannet i det andre gripeområde 26 på begeret.

Stablingen av begeret C2 skjer på samme måte som med begeret ved dannelsen av indre og ytre ringflater på hvert av bunnens tre inngrepspartier som vil være klart ved anvendelsen av indeksen "a" for å betegne like deler på fig. 5 på tegningene.

Selv om stablemidlene, som er anordnet i hvert av begrene C^, C2 vil hindre sammenkiling mellom nabobegere ved å begrense graden av den teleskopiske forbindelse mellom disse, og likeledes adskille sideveggene på nabobegre en bestemt avstand fra hverandre,

er det en mulighet for at luft som er innestengt i nærheten av gri-peområdene på hvert av begrene, vil hindre uttrekking av et enkelt beger fra en stabel av begere. Dette er først og fremst på grunn av det faktum at et delvis vakuum blir dannet i dette område når begrene blir stablet på hverandre, selv om de hindres i å kile seg fast i hverandre. For å overvinne denne vanskelighet er det utformet kanaler både i det første og andre gripeområde av begrene for å

sikre innfjjrinjen av luft mellom disse, og således lette adskillelsen av et enkelt beger fra begerstabelen. I det første gripeområde lo har cisse kanaler form av periferisk adskilte spor 24 som er forskjøvet radialt innover fra innerveggen av de tre inngrepspartier IB ved bunnen. Det er fortrinnsvis tre sett slike spor adsjcilt 120° ira hverandre rundt periferien av begeret. Når begrene blir stablet, vil cisse spor tillate at luft blir innført over . omtrent hele sideveggen for å lette adskillelsen av et beger. For-bihdelsessteuet 2 5 mellom det øverste inngrepsparti 18 og sideveggen 12 på hvert beger, vil ikke støte .sammen med et lignende plassert parti på et stablet beger, selv ora dette øverste inngrepsparti skråner i alt vesentlig i samme retning som sideveggen, og er for-skjøvet bare 15° fra den vertikale akse av begeret sammenlignet med den 23° vinkel mellom sideveggen og begerets vertikale akse.

Det er viktig å merke seg at kanalene som er utformet

i begeret C-^ ikke reduserer i vesentlig grad gripeområdet av inn-

grepspartiet 18 på grunn av at de periferiske adskilte spor 24

er utformet i den innvendige periferiske vegg av begeret og for-styrrer bare et lite parti av hvert inngrepsparti på periferisk adskilte steder. Spesielt skal det legges merke til at hvert spor 24 fortrinnsvis har en bredde og høyde som omtrent er en halv aksial høyde av inngrepspartiet 18, og en dybde som på hvert sted er mindre enn den innovergående ringflate 22 på inngrepspartiet. Selv om det andre gripeområde 26 kunne utformes med et inngrepsparti eller partier lik det første gripeområde 16, er det funnet at det er ønskelig å utforme periferisk adskilte nubber eller fremspring 28, som radialt utover er bøyet ut fra planet av sideveggen for

slik å opprettholde den bestemte avstand mellom sideveggene på stablede begere, og også frembringe passasjer mellom nabofremspring for innføring av luft mellom disse. Disse fremspring er fortrinnsvis utformet som halvkuler for å frembringe maksimal støtputeeffekt mellom nabobegre, og gir også et effektivt inngrepsområde med gripe-elementet iholderen H^.

Forskjellige utformninger av inngrepspartiet er mulig for innføringsbegeret av engangstypen i henhold til oppfinnelsen, idet noen eksempler er vist på fig. 12-16 på tegningene. I hvert av disse riss vil det sees at det ikke er noe aksialt adskilt første og andre gripeområde. Det må imidlertid forståes at dette kan anordnes hvis ønskelig. Begeret C^, vist på fig. 12 på tegningene, har de periferisk adskilte fremspring<som utelukkende blir brukt i det andre gripeområde av den foretrukne utformning av begeret. Det skal bemerkes at disse periferisk adskilte fremspring er arran-gert i rekker, idet fremspringene i en rekke ikke er på linje med dem i naborekken. På fig. 13 er begeret c^ vist forsynt med flere gripepartier som avtar i diameter fra den åpne munning til bunnveggen på samme måte som den foretrukne utformning av begeret, og i dette tilfelle er det anordnet flere aksialt rakende spor som skjærer disse gripepartier ved periferisk adskilte steder. Begeret C5, vist på fig. 15-16, er forsynt med periferiske bølgepartier som utgjør inngrepsinnretningene og kanalene i henhold til oppfinnelsen. Begeret Cg, vist på fig. 14, er konstruert i likhet med utførelsen i henhold til fig. 12, men i stedet for å være forsynt med halvkuleformede fremspring, har fremspringene en langstrakt rektangulær form.

Den foretrukne konstruksjon av begeret av engangstypen i heahold til oppfinnelsen er slik at bunnveggen minst er to og en halv gang mindre enn diameteren av begerets åpne munning. Skjønt dette vil redusere muligheten for at begeret vil være istand til å holde seg selv i oppreist stilling, vil det lette innføringen i understøttelsesholdere av den ovenfor nevnte type, som begeret i henhold til oppfinnelsen er konstruert til bruk med.

Av det foregående vil det nå være klart at begeret i henhold til oppfinnelsen såvel vil lette stablingen som adskillelsen av enkelte begere fra en stabel, og også tillater begrene å bli grepet og holdt inne i flere ulikt utformede understøttelsesholdere. Inngreps- og kantpartiene på hvert beger tjener også til å forster-ke disse, noe som også er innlysende. Begrene vil være sterkere og ikke være utsatt for lekasje, siden de er støpt i ett stykke fra et emne av termoplastisk materiale, som er vel kjent på om- . rådet.

Claims (1)

1. Sømløs, stablebar, tynnvegget beholder av plast beregnet til å føres inn i og holdes fast i en tilhørende hul støttehol-

   der, hvilken beholder omfatter en bunnvegg og periferiske, kontinuerlige sidevegger, som strekker seg oppover og utover fra bunnveggen og som avsluttes i en øvre, åpen endekant, hvilken beholder tilnærmet har form som en rettavkortet kjegle, hvor sideveggene har et vinkelmessig stillingsforhold i forhold til aksen av beholderen slik at det diametrale spennet ved beholderens øvre kant er minst 2^5 ganger større enn diameteren ved bunnveggen, karakterisert ved at sideveggen (12) er utført med flere i ringform og i innbyrdes avstand anordnede, utoverrettede fremspring eller nubber (28) som er anordnet i samme avstand over beholderens bunn (10), hvilke nubber (28) er utført med skrå kamlignende flater bå-de i retning mot bunnen og mot beholderens overkant, hvilke nubber (28) er slik ettergivende i forhold til beholderens sidevegg for-øvrig at ved innskyving av beholderen (C^) i en tilhørende støtte-holder (H^) vil nubbene (23) presses innover samtidig som de om-kringliggende deler av sideveggen (12) mellom tilgrensende nubber bøyes utover, hvorved det dannes minimumsdiametermål, som mulig-gjør at nubbene kan passere innenfor i en innvendig anslagsflate (50) i den hule støtteholder (Hj^), og at nubbene (28) når de deretter returnerer til normal stilling under anslagsflaten (50) i støtteholderen (H^) tilveiebringer underliggende elementer ( se fig. 7) slik at beholderen (C^) fastholdes og ikke utilsiktet kan frigjøres fra støtteholderen (H^).