NO860496L - Beholder. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår beholdere for væsker, • gasser eller faste stoffer.

En type beholder som den foreliggende oppfinnelse angår er en beholder som har en topp som kan beveges, f. eks. nedover, for å kompensere for et hulrom som ellers ville bli stående igjen som et resultat av den delvise tømning av innholdet i beholderen. F.eks. kan beholderen være beregnet til å inneholde et pulverformet eller kornformet fast stoff slik som et vaskepulver. Et annet eksempel på en beholder av denne type er en vaeskebeholder som omfatter en sekk i et rør.

En væskebeholder med en sekk i et rør omfatter en fleksibel plastsekk som befinner seg inne i et stivt rør, idet sekken er tilknyttet en utløpsventil eller kran som rager gjennom veggen til røret nær bunnen av dette. Røret kan være laget av papp og bunnen av et plastmaterial. En slik anordning er kjent til bruk for øl, f.eks. i en mengde på 5 1. Over sekken er beholderen utstyrt med et forskyvbart element eller en endekapsel som opprinnelig danner en topp på beholderen, men som er anordnet inne i røret. Denne endekapsel kan forskyves langs lengdeaksen til røret, og kan særlig trykkes i retning mot bunnen til sekken slik at den forskyves mot denne. Endekapselen er utstyrt med midler for å sperres på bestemte steder i forhold til røret. På denne måte kan endekapselen trykkes nedover for å komprimere sekken for å kompensere for hulrom som dannes ved tapping av væske gjennom kranen. Dersom dette ikke skjer vil ølet eller en annen væske i sekken bli dovent på grunn av utslippet av gass (vanligvis karbondioksyd) i det dannede hulrom. Når væske tappes ut for å forbrukes beveges endekapselen nedover, slik at væsken i sekken så langt som mulig ikke befinner seg nær noe hulrom i sekken over væsken som gassen kan unnslippe til.

I den kjente beholder med en sekk i et rør er endekapselen hovedsakelig en anordning av tre deler, omfattende en første del i form av en skive som har en forholdsvist dyp omkrets flens som rager fra en side og er i ett med et nav. Denne første del er anordnet med glidepasning inne i røret for å forskyves i lengderetningen av dette. Den annen del av endekapselen er et tallerkenformet element utstyrt med et midtre boss, for anbringelse inne i navet til den første del, og utstyrt med slisser med innbyrdes avstand i omkretsretningen, ragende fra den ytre kant av elementet i en vesentlig avstand innover mot midten av elementet. Radien av denne annen del er litt større enn radien til den første del, slik at den annen del passer forholdsvist trangt inn i røret. Den tredje del av endekapselen er et håndtak utstyrt med et gjenget parti, for samvirke med et innvendig gjengeparti i bosset til den annen del. Når håndtaket og den tallerkenformede annen del er montert sammen er de anordnet på motsatte sider av den første del i anordningen. Når endekapselen er på plass inne i røret kan håndtaket dreies i en retning for å trekke den tallerkenformede annen del mot den første del, slik at den tallerkenformede del blir flatere slik at den trykker fastere mot veggen i rør-et. Dette medfører at hele endekapselen sperres mot veggen i røret. Dreining av håndtaket i den motsatte retning ppphever trykket mot det tallerkenformede element, slik at det går tilbake til sin opprinnelige tallerkenform og trykker svakere mot veggen i røret. Endekapselen kan deretter beveges i forhold til røret, mot bunnen av dette, for å kompensere for hulrom som oppstår når det tappes væske fra sekken. Etter denne bevegelse nedover av endekapselen kan håndtaket på nytt dreies for å sperre endekapselen mot veggen i røret. Som nevnt er endekapselen hovedsakelig en konstruksjon av tre deler, og er således en forholdsvist kostbar gjenstand å produsere, etter-som fremstillingen omfatter separate støpeoperasjoner for de tre delene. Det ville være fordelaktig å fremstille en endekapsel som har færre deler.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det kommet frem til en beholder som har en sidevegg eller vegger og endevegger, idet i det minste en endevegg er i form av en kapsel som omfatter et første parti, som under bruk rager hovedsakelig over hele den ene ende av beholderen innenfor sideveggen eller sideveggene, samt et annet parti som er anordnet rundt omkretsen av det første parti og samvirker med det første parti for å muliggjøre bevegelse av endekapselen mot den motsatte ende av beholderen men å hindre bevegelse av endekapselen bort fra denne motsatte endevegg i beholderen.

I det tilfellet at beholderen er en væskebeholder i form av en sekk i et rør er endekapselen i form av et forskyvbart element. Arrangementet er slik at under bruk bevirker en nedover rettet kraft mot endekapselen en hovedsakelig samtidig bevegelse nedover av det første og annet parti av endekapselen, for å komprimere sekken mot væsken som den inneholder, og bevegelse oppover av endekapselen på grunn av trykk inne i sekken bevirker hovedsakelig momentan sperring av det første og annet parti av endekapselen mot veggen i røret, for å hindre fortsatt bevegelse oppover.

Det annet parti kan være et ringformet eller delvis ringformet element som holdes i et hulrom avgrenset av det første parti og veggen til røret, og dette hulrom er tilstrekkelig til å inneholde det annet parti men ikke til å muliggjøre noen vesentlig bevegelse av det annet parti i forhold til det første parti.

Fortrinnsvis er det annet parti og hulrommet slik utformet at enhver første bevegelse av endekapselen oppover bevirker en rotasjonsbevegelse av det annet parti, som igjen medfører den hovedsakelig momentane sperring.

Alternativt kan det annet element være i form av en krave som ligger mellom det første parti og veggen i røret, idet kraven og det første parti har innbyrdes tilpassede flater med en skråretning i forhold til lengdeaksen til røret, slik at trykk som påvirker endekapselen oppover fra posen bevirker sperring mellom det første og annet parti av endekapselen og veggen i røret, mens et trykk nedover mot endekapselen vil frigjøre sperringen og muliggjøre bevegelse nedover av hele endekapselen .

En endekapsel i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan være en konstruksjon av to deler, hvilket innebærer støping av to separate plastdeler. Alternativt kan den være en enkelt plastdel, i hvilken det første og annet parti av endekapselen, i det minste når de fremstilles ved en støpeprosess, er i ett med hverandre.

Den foreliggende oppfinnelse angår dessuten en endekapsel for en beholder i henhold til oppfinnelsen, idet endekapselen er konstruert slik som forklart ovenfor.

Den foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for beholdere der endeveggen eller hver endevegg ikke er beregnet til å beveges for å kompensere for hulrom som dannes ved tømning av innholdet i beholderen. F.eks. kan en slik beholder være i form av et "fat" for lagring av f.eks. forskjellige typer øl under trykk, idet fatet har en eller begge endevegger konstruert på lignende måte som den ovenfor beskrevne endekapsel for en væskebeholder med en sekk i et rør. I dette tilfellet blir imidlertid endeveggen stående permanent i den stilling den monteres i.

Ved en annen utførelse er beholderen for lagring av faste stoffer slik som vaskepulver. I dette tilfelle kan en endekapsel i henhold til oppfinnelsen føres inn i en ende av et stift rør, og sperres permanent i en stilling, f.eks. for å danne en fast bunn eller topp for beholderen.

Utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen skal i det følgende beskrives ved hjelp av eksempler, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. IA til 1G viser en beholder som omfatter en første utførelsesform av en endekapsel i henhold til oppfinnelsen. Fig. 2A til 2D viser en annen utførelsesform av en endekapsel i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3A til 3D viser en tredje utførelsesform av en endekapsel i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4A og 4B viser et fat for øl, i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Fig. 5 viser et parti av en endekapsel i henhold til oppfinnelsen, til bruk sammen med en beholder for faste stoffer. Fig. IA til 1G viser en beholder med en sekk i et rør, av kjent utførelse (se fig. 1G) slik som beskrevet ovenfor, med unntak av en endekapsel 1 som befinner seg innenfor en sirkelsylindrisk vegg 3 til røret. Endekapselen 1 er en konstruksjon av plast i to deler, som omfatter en hoveddel 5 og en mindre del 7. Hoveddelen 5 er dannet av et hardt plastmaterial slik som polypropylen, polyetylen eller et styrenbasert plastmaterial. Den har generelt form som en flat tallerken, med en hovedsakelig sirkelformet bunn 9 og en omkretsflens eller sidevegg 11 som rager nær inntil sideveggen 3 i røret, i retning bort fra bunnen (ikke vist) av beholderen.

Som det best fremgår av fig. IA og 1C rager flensen 11 fra bunnen 9 av endekapselen først oppover og innover og deretter radialt utover slik at den avgrenser et kileformet rom mellom ytterflaten av flensen 11 og sideveggen 3 til beholderen. Flensen rager deretter oppover nær inntil sideveggen til røret.

Fig. IB viser endekapselen inne i beholderen, sett ovenfra, idet hoveddelen 5 av endekapselen omfatter et midtre parti som har et håndtak 13 som gjør det mulig å gripe endekapselen for å bevege denne i lengderetningen i forhold til røret, slik det skal beskrive si det følgende.

Inne i det nevnte, kileformede rom er en ring 15 av plastmaterial, som i fig. ID er vist som en rett strimmel av material. I tverrsnitt er materialet kileformet for å passe inn i det kileformede rom nevnt ovenfor. Som det best fremgår av fig. 1C har ringen 15 tverrsnitt som en rettvinklet trekant, med en forholdsvist kort side, slik at kileformen er meget langstrakt. Den kant av ringen 15 som danner hypotenu-sen i trekanten ligger mot skråflaten på flensen 11 til hoveddelen 5 av endekapselen, og den annen, forholdsvist lange kant er utstyrt med langsgående ribber 17, idet hver ribbe har oppover rettede slisser, slik som vist i fig. 1C.

Materialet i ringen 15 er et forholdsvist fleksibelt plastmaterial, slik at selv om ringen er fremstilt med rett form slik som vist i fig. ID, kan den lett bøyes til en splittet ring, for å monteres mellom hoveddelen 5 av endekapselen og veggen 3 til røret.

Det fremgår av fig. 1C at den splittede ring 15 holdes sperret i rommet som er tilpasset ringen 15, slik at ringen passer nøyaktig inn i rommet, og bevegelse av endekapselen i forhold til røret er bare mulig dersom ringen 15 også beveges.- Slik innbyrdes bevegelse er mulig dersom endekapselen påvirkes av en nedover rettet kraft via håndtaket 13. Forutsatt at det er et hulrom som det skal kompenseres for på grunn av delvis tømning av væske fra sekken via kranen, kan endekapselen 1 beveges nedover forholdsvist lett og driver med seg den splittede ringen 15, idet det er forholdsvist liten motstand mot bevegelse mellom de to delene av endekapselen 1 og veggen 3 i røret. Normalt vil endekapselen bli trykket nedover inntil den har kompensert for hele hulrommet som skyldes delvis tøm-ning av væske fra sekken. Når trykket mot endekapselen via håndtaket opphører, vil det virke et trykk oppover mot endekapselen fra innholdet i sekken. Dette trykk vil imidlertid være utilstrekkelig til å overvinne den forholdsvis store friksjon mellom endekapselen og veggen 3 i røret. Enhver tendens til bevegelse oppover av den splittede ring 15 motvirkes på grunn av anlegget av de spisse ribber 17 mot rørveggen. Hoveddelen 5 av endekapselen vil bevege seg litt oppover i forhold til den splittede ringen 15, slik som vist overdrevet i fig. 1F, men denne bevegelse oppover begrenses i høy grad av de skrå kontaktflatene (X og Y i fig. 1C) til de to delene av endekapselen, og det vil forstås at enhver liten bevegelse oppover vil trykke spissene av ribbene 17 til øket anlegg mot veggen 3 i røret. I praksis skjer en minimal eller neglisjerbar bevegelse oppover før endekapselen sperres i forhold til veggen 3 i røret.

Selv om det ikke er vist i fig. 1 kan endekapselen være utstyrt med forsterkningsribber, f.eks. ragende radialt fra midten av hoveddelen 5 til omkretsveggen 11 på kapselen.

Fig. 2A til 2D viser en annen utførelsesform i henhold til oppfinnelsen, med stor likhet med den først beskrevne utfør-elsesform. I dette tilfelle har imidlertid endekapselen 31 en hoveddel 33 som er utstyrt med et nedre parti som er fortannet på ytterflaten, slik som vist ved 35 i fig. 2A og 2D. Som det best fremgår av fig. 2D er det et kileformet rom mellom hoveddelen 33 av endekapselen 31 og veggen 37 i røret, men i dette rom er en splittet ring som har stjerneformet tverrsnitt, idet stjernen f.eks. har fire til åtte spisser. Dette medfører at tverrsnittet til ringen har ribber som er tilnærmet komplemen-tære til den fortannede kanten 35 på det nedre parti av endekapselen 33. Over den splittede ringen 39 er endekapselen svakt buet (konkavt mot ringen 35) for å danne den korte siden i det kileformede rommet som hovedsakelig har tverrsnitt som en rettvinklet trekant.

Trykk nedover mot endekapselen 33 medfører forholdsvist liten friksjon mellom endekapselen og veggen i røret når ringen 39 er i den stilling som er vist i fig. 2D. Trykk oppover mot endekapselen bevirker imidlertid at ringen 39 roterer slik at den søker å bevege seg nedover langs den fortannede kanten 35 og derved å trykkes mot veggen 37 i røret. Resultatet er at det er stor motstand mot bevegelse oppover av endekapselen i forhold til røret, fordi tennene på ringen 35 skjærer seg inn veggen 37 i røret, og ringen trykkes sammen mellom den skrå, fortannede kanten 35 og veggen i røret.

Ved en modifikasjon av denne utførelsesform av oppfinnelsen kan den fortannede flaten 35 utgjøre segmenter, slik som vist i fig. 2D. I henhold til en annen modifikasjon kan ringen 39 ha hovedsakelig rundt tverrsnitt, og den kan være dannet i ett med hoveddelen av endekapselen 33 på analog måte med det som er beskrevet ovenfor i forbindelse med den annen utførelses-form av oppfinnelsen.

Fig. 3A til 3D viser en beholder med en sekk i et rør, hovedsakelig slik som beskrevet ovenfor i forbindelse med den første utførelsesform av oppfinnelsen. Beholderen omfatter en endekapsel 121 unstyrt med forsterkningsribber 123. Et håndtak (ikke vist) kan også være anordnet. Endekapselen er hovedsakelig tallerkenformet, og har en sirkelformet omkrets-vegg 125, som når endekapselen er anbragt inne i beholderen har en ende ragende nedover mot den nedre ende av beholderen. Ytterdiameteren til endekapselen er slik at den passer trangt inn i veggen til røret i beholderen.

Ragende oppover fra den motsatte side av endekapselen 121 i forhold til omkretsveggen 125 er en sirkelformet flens 127. Denne flens befinner seg noe innenfor den ytre kant av endekapselen, slik at når endekapselen er anbragt inne i beholderen er det et ringformet rom mellom flensen og veggen til beholderen. I ett med endekapselen og ragende inn i dette ringformede rom er seksjoner eller segmenter 129, som hvert rager langs et parti av omkretsen til endekapselen. Det er fire slike seksjoner 129, som sammen dekker hele omkretsen, idet de innbyrdes avstander mellom naboseksjoner f.eks. er i størrelse på omtrent 1/2 mm.

Under særlig henvisning til fig. 3D vil det fremgår at seksjonen 129 har hovedsakelig trekantform og er forbundet med hoveddelen av endekapselen via et tynt materialparti 131. Materialet i endekapselen er slik at i dette punkt kan seksjonen 129 svinge om partiet 131. Graden av svingning er imidlertid begrenset, særlig i retning med urviserne slik delene er vist i fig. 3D, på grunn av anlegget mellom seksjonen 129 og skulderen 133 som er dannet mellom tallerken-delen av endekapselen og veggen 125. Avstanden mellom denne skulder og seksjonen 129 i hvilestillingøker fra et minimum på omtrent 1 mm nær partiet 131 til- et maksimum på omtrent 2,5 mm ved omkretskanten av skulderen 133.

Partiet 131 danner et hjørne av trekanttverrsnittet til seksjonen 129. Motsatt av dette hjørne er siden til seksjonen 129 fortannet. Seksjonen 129 kan f.eks. ha en fortannet kant på omtrent 5 mm (målt langs ytterkanten), en lengste side på omtrent 6 mm og den motsatte side på omtrent 5 mm. Endekapselen har en ytterdiameter på 180,5 mm, og det nevnte ringformede rom har en radial bredde på omtrent 4,7 mm.

Under bruk kan endekapselen 121 trykkes nedover mot sekken som befinner seg i røret. Under denne bevegelse drives seksjonen eller segmentet 129 inn i den del av den ringformede bunn som ligger over festepunktet 131. Dersom imidlertid kapselen trykkes oppover av sekken vil imidlertid seksjonen 129 svinge i retning med urviserne, slik den er vist i fig. 3D, og således komme i tett kontakt med rørveggen, slik at den hindrer fortsatt bevegelse oppover av endekapselen.

I de ovenfor beskrevne utførelsesformer kan selve røret være laget av papp og endekapselen av plast. Det kan imidlertid også benyttes andre materialer. F.eks. kan røret være laget av metall eller plast. Videre kan rørene ha hvilken som helst passende form, f.eks. sirkelformet, kvadratisk, rektangulært eller sekskantet.

Det vil forstås at i alle de ovenfor beskrevne utførelsesform-er vil trykk oppover mot endekapselen bevirke en momentan eller tilnærmet momentan og vesentligøket motstand mot beveg else. Det er ingen klaring som skal opptas før denne motstand mot bevegelse blir vesentlig, og det unngås således dannelse av et gassfylt rom over væsken i sekken.

Fig. 4A og 4B viser en annen beholder i henhold til oppfinnelsen, i form av etølfat 151, som kan ha en kapasitet på f.eks. 20, 30 eller 50 1. Fatet 151 har generelt sirkelsylindrisk form, med en sidevegg 153 laget f.eks. av papp som innvendig kan være foret med et passende, væske-impermeabelt og- mot-standsdyktig materiale, slik som et plastmateriale. I toppen og bunnen er røret som er dannet av sideveggen 153 lukket av et toppelement 155 og et bunnelement 157. Hvert element omfatter et tallerkenformet plastelement som har en fortykket omkretskant utformet med en ringformet, utover vendende utsparing 159. I utsparingen 159 er montert et rundtgående eller segmentformet sperreelement 161 som kan ha en lignende form som tilsvarende elementer av endekapslene i henhold til de ovenfor beskrevne utførelsesformer av oppfinnelsen.

De ovenfor nevnte, fortykkede omkretspartiet av toppelementet 155 og bunnelementet 157 er hvert utstyrt med et par ringformede flenser som rager fra den konkave flaten på elementet, for å avgrense en utsparing 165.

Fatet 153 med festeanordninger 167 og 169 på endene, i form av plastringer utformet slik som vist på tegningen, for anbringelse over endene av røret 153, for å holde lukkeelementene 155 og 157 på plass og å beskytte endene av røret. Festeelementene 167 og 169 er laget av plastmateriale, og omfatter et kanaltverrsnitt som passer over endene av røret 153, idet den indre vegg i kanalen er utstyrt med et innover avtrappet parti 171 beregnet til å føres inn i utsparingen 165 i enden av hvert av lukkeelementene 155 og 157. Festeelementene 167 og 169 er stiftet på plass ved hjelp av en rad stifter 172 som rager i omkretsretningen rundt i det minste en del av festeelementene og gjennom begge veggene til festeelementene og veggen til røret 153. Festeelementet 167 som er tilordnet det øvre lukkeelement 155 er utstyrt med baerehåndtak 173.

Det øvre lukkeelement 155 er utstyrt med en kran 175. Dette er standard utstyr for kjente fat, og muliggjør fylling og tømning av fatet og tilførsel av gass. For å montere fatet 151 og lukkeelementene 155 og 157 sammen, skyves lukkeelementene en passende lengde inn i hver sin ende av røret 153, for å sperres mot veggen i røret 153. Festeelementene 167 og 169 anbringes over endene til røret 153, slik at de innover av-trappede partier 171 kommer inn i de tilhørende utsparinger 165 i lukkeelementene. Festeelementene stiftes deretter fast, og fatet fylles f.eks. med øl ved hjelp av kranene 175. Trykket inne i fatet søker å drive lukkeelementene 155 og 157 ut av fatet, men dette hindres av den sperrende virkning til elementene 161 og av sammenkoblingen mellom lukkeelementene og festeelementene.

Det ovenfor beskrevne fat er en forholdsvis billig gjenstand å fremstille, og den er like enkel å bruke og håndtere som kjente ølfat. Den kan fremstilles for flere gangers bruk eller eventuelt for engangsbruk.

Fig. 5 viser en endekapsel 201 som kan benyttes i et sirkelsylindrisk rør 203 for å danne en beholder beregnet for faste stoffer slik som pulver eller kornformede stoffer, f.eks. vaskepulver. I dette tilfellet er endekapselen 201 generelt lik den som er beskrevet ovenfor i forbindelse med fig. 3A til 3D.

Den kan innføres i en ende av røret 203 og deretter trekkes tilbake til en stilling like under enden av røret 203, til en sperrestilling slik som vist til høyre i fig. 5 (til venstre er vist endekapselen i ikke sperret stilling). I sperrestil-lingen kan en ring 205 av plast eller et annet materiale, mer hovedsakelig L-formet tverrsnitt, innføres slik som vist i fig. 5, for å hindre oppover bevegelse av endekapselen. Ringen 205 kan stiftes eller nagles fast til røret 203. Resultatet er at endekapselen 201 hverken kan beveges oppover eller nedover, og den danner en permanent bunn eller topp i beholderen.

Claims (9)

1. Beholder som har en sidevegg eller -vegger og endevegger, idet i det minste en endevegg er i form av en kapsel som omfatter et første parti som under bruk rager hovedsakelig over hele den ene enden av beholderen innenfor sidevegge eller

-veggene, samt et annet parti som er anordnet rundt omkretsen av det første parti og samvirker med dette for å muliggjøre bevegelse av endekapselen mot den motsatte ende av beholderen men å hindre bevegelse av endekapselen bort fra den motsatte ende av beholderen.

2. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er en væskebeholder som omfatter en sekk i et rør.

3. Beholder som angitt i krav 1, karakterisert ved at den er en væskebeholder eller en beholder for faste stoffer, og at endekapselen er permanent festet til en ende av beholderen.

4. Beholder som angitt i krav 1-3, karakterisert ved at det annet parti er et ringformet eller delvis ringformet element som befinner seg i et rom avgrenset av det første parti i veggen til røret, idet rommet er tilstrekkelig til å oppta det annet parti men ikke til å tillate noen vesentlig bevegelse av det annet parti i forhold til det første parti.

5. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert ved at det annet parti og rommet er slik utformet at enhver første bevegelse av endekapselen mot en ende av beholderen bevirker en svingebevegelse av det annet parti, hvilket igjen medfører en hovedsakelig momentan sperring mellom endekapselen og veggen til beholderen.

6. Beholder som angitt i krav 4, karakterisert ved at det annet element er i form av en krave som ligger mellom det første parti og veggen til beholderen, idet kraven og det første parti har innbyrdes tilpassede flater som er skrådd i forhold til lengdeaksen til beholderen, slik at en kraft som påvirker endekapselen i en retning ut fra beholderen bevirker sperrende sammenkobling mellom det første og annet parti av endekapselen og veggen i røret, mens en kraft i den motsatte retning mot endekapselen bevirker at sperringen opphører og muliggjør bevegelse av endekapselen i denne retning.

7. Beholder som angitt i krav 1-6, karakterisert ved at det annet parti er i ett med det første parti.

8. Beholder som angitt i krav 7, karakterisert ved at det annet parti har hovedsakelig trekantet tverrsnitt, og er forbundet med det første parti i et hjørne, samt har en side motsatt av dette hjørne som er beregnet til kontakt med veggen i beholderen og har riflet eller fortannet form.

9. Endekapsel for beholder i henhold til krav 1-8, karakterisert ved at endekapselen har et første parti som under bruk rager hovedsakelig over hele den ene ende av beholderen innenfor veggen eller veggene til beholderen, samt et annet parti som er anordnet rundt omkretsen av det første parti og samvirker med dette for å muliggjøre bevegelse av endekapselen mot den motsatte ende av beholderen men å hindre bevegelse av endekapselen bort fra den motsatte ende av beholderen.